Patologi

Avdelingens generelle utdanningsplan tar utgangspunkt i «Spesialistutdanning for leger». Helsedirektoratets nye regler som trådte i kraft mars 2019, og som er bygget på prinsippet at LIS-utdanning er et offentlig anliggende. Den er beregnet for kandidater som følger de nye reglene og skisserer et opplegg for spesialistutdanning gjennomført på 5 år. 

Mer informasjon finnes her: Helsedirektoratet/Spesialistutdanning for patologi

Målsettingen for avdelingens utdanningsvirksomhet er å tilfredsstille læringsmålene i patologi, både de spesielle for vår spesialitet og felles læringsmål for alle spesialiteter. Dokumentasjon, attestering av læringsaktiviteter og godkjenning av læringsmål skal gjøres fortløpende i kompetanseportalen. 

Vi ønsker å gi kandidaten en god faglig bakgrunn for å utøve faget på en forsvarlig måte som godkjent spesialist, og at vedkommende får en bred diagnostisk erfaring innen vanlige problemstillinger i faget. Erfaringen tilegnes via deltagelse i den daglige rutinen med makrobeskjæring, biopsier, cytologi, molekylærpatologi og obduksjon.

Obduksjonsvirksomheten omfatter også rettspatologi og obduksjon av fostre/barn. Kandidaten skal dessuten få erfaring med, og ha kjennskap til mer spesielle diagnostiske problemer som f. eks. non-neoplastisk nyrediagnostikk, samt delta i arbeid innenfor kvalitetssikring, kunnskapshåndtering, etiske problemstillinger og forskning.

Avdelingen ved Haukeland universitetssjukehus har et stort og omfattende diagnostisk materiale. Avdelingen inngår i Laboratorieklinikken (LK) og består av fire seksjoner. 

Seksjon for biopsi mottar årlig ca. 50 000 vevsprøver til undersøkelse. Innenfor seksjon for biopsi har avdelingen egne spesialfunksjoner som oral, nevro og nyrediagnostikk samt elektronmikroskopi. 

Seksjon for cytologi mottar årlig ca. 55 000 prøver. Hoveddelen av prøvene er cervixcytologiske screeningprøver i forbindelse med Livmorhalsprogrammet.  Teknikkene som benyttes er væskebasert cytologi og molekylærgenetiske analyser av HPV. Resten av prøvematerialet er serøse væsker og punksjonscytologiske prøver. 

Seksjon for autopsi utfører rundt 300 medisinske obduksjoner per år inkludert foster/perinatale obduksjoner. 

UiB har ansvar for den rettsmedisinske virksomheten. 

Avdelingen har tett samarbeid med Seksjon for kreftgenomikk (SKG), som utfører molekylærpatologiske undersøkelser. 

Avdelingen mottar frysesnitt i tidsrommet 08-22 i ukedagene, med egen vaktordning. 

For øyeblikket er det ansatt 30 overleger fordelt på 27,3 årsverk, og 12 LIS. Som universitetssykehus har avdelingen stor og bred forskningsvirksomhet med en rekke ansatte på universitet. 

Avdelingen har delt lederansvar for LIS. Assisterende avdelingssjef har personal ansvar, og en overlege har ansvaret for spesialistutdanningen – både planlegging og gjennomføring (utdanningsansvarlig overlege). Det foreligger et tett samarbeid med jevnlige møter mellom utdanningsansvarlig overlege og ass. avdelingssjef.

Saker som angår LIS sin utdanning, blir tatt opp i avdelingens utdanningsutvalg. Bekymringsmeldinger på enkeltindividnivå, som f. eks. brudd på lover og vanlige etiske normer og regler, er ikke en sak for utdanningsutvalget, og slike bekymringer skal rettes direkte til personalansvarlig. Bekymringsmeldinger om faglig egnethet skal heller ikke rettes til utdanningsutvalget, men rettes til veileder. 

Utdanningsutvalget pr. 1/10-2022 består av ulike representanter fra avdelingen. Leder for utdanningsutvalget er utdanningsansvarlig overlege. I tillegg er avdelingens ledelse representert, samt representant for LIS, veiledere, faggruppekoordinator og seksjonsoverlege for biopsi. 

LIS har minst 7 månedlige undervisningstimer som blir dekket av følgende aktiviteter: 

• ​Halvdagseminar en gang i måneden (4 timer)
• Onsdagsmøter 45 min per uke (4 t per måned)
• Patologisk fagforum (1 t per måned)
• Diagnostiske lunsjmøter 30 min hver annen uke
• Gruppeundervisning (2-4 timer per år)

Undervisningen anses som en del av arbeidsdagen og er obligatorisk for alle LIS (også konstituerte overleger, som fortsatt er i spesialistutdanning). Konstituerte overleger som deltar på seminar får halv rutine på seminardagen. Tidspunkt for  halvdagsseminarene er kl. 12.30-16.00 andre torsdag i måneden på M101.

Det faglige innholdet i halvdagseminarene blir bestemt av faggruppene som er ansvarlige for undervisningen, og det foreligger følgende fordeling av fagansvar:

1. ​Januar: Hud/oral
2. Februar: Lunge/ ØNH
3. Mars: Lymfom/Hematopatologi/cytologi
4. April: Gastro
5. Mai: Uro/Ikke neoplastisk nyre 
6. Juni: Gynekologi
7. September: Obduksjon inkludert rettsmedisin/perinatal/ hjerte
8. Oktober: Mamma/endokrinologi
9. November: Felles kompetansemål (FKM)-gruppeveiledning
10. Desember: Molpat/bein/bløtvev/sarkom/ nevro
    

Det er ønskelig med et rulleringssystem, der forskjellige emner/læringsmål, blant annet de man skal ha kjennskap til gjennom internundervisningen blir gjennomgått i løpet av en 5 års periode. Seminarene bør inkludere diskusjoner omkring kasuistikker og felles refleksjon omkring disse (gruppeveiledning). Faglitteratur anbefales sendt til LIS på forhånd.​

Hver faggruppe må bli enige om hvem som har ansvar for halvdagsseminaret, evt. hvordan man skal samarbeide med andre faggrupper som man er blitt satt opp med. Det er koordinator som har et overordnet ansvar for gjennomføringen, men det forventes at alle leger i faggruppen bidrar. Det er opp til faggruppene å bestemme hvordan man fordeler arbeidsoppgavene. LIS skal delta aktivt og oppfordres til å bruke seminarene til å få gjennomført FKM f. eks LM23, 32, 33 og 34.

Utdanningsansvarlig overlege er ansvarlig for gjennomføringen av halvdagseminaret i november som omhandler FKM, og her vil fokus være på gruppeveiledning. Følgende temaene inngår i gruppeveiledningen:

1. ​Å lære av egne feil og håndtere disse
   
2. Forskningsforståelse 1
3. Forskningsforståelse 2
4. Kommunikasjon 1
5. Kommunikasjon 2
6. Diagnostiske usikkerhet
7. Prioritering og kost/nytte-vurderinger 

Utdanningsansvarlig er ansvarlig for rullering av tema, men i hovedtrekk tenkes tema for halvdagseminaret å være forskning og forskningsforståelse med fokus på LM13, og kommunikasjon med fokus på LM19, 20 og 21. I løpet av våren vil det foregå en gruppeveiledningstime som enten vil dekke punktene 1, 6 eller 7.​

Forslag til innhold:

• ​Dekke felt LIS skal ha kunnskap om
• Diskusjon av kasus rundt flerhodet mikroskop 
• Makrobeskjæring/maler
• LIS kan presentere viktige artikler relatert til denne faggruppen (FKM: LM 23, 32 og 33)
  
• LIS kan presentere kasus relatert til denne faggruppen (FKM: LM 23, 32 og 33)
  
• Presentasjon av frysesnitt/CITO
  
• Kahoot/quiz
• Gjennomgang av kurssnitt

Avdelingens ukentlige onsdagsmøter (kl. 08.15-09.00) bør tilrettelegges slik at alle LIS får utbytte av møtene. På hvert møte skal minst en LIS demonstrere et kasus etter rulleringssystem LIS selv administrerer. Likeledes bør LIS som har brukt fordypningstiden sin på biopsidiagnostikk, bli oppfordret til å presentere kasus på onsdagsmøtene.​ ​

Ca. 1/3-1/2 av alle Patologiske fagforum-møter i løpet av et år bør dreie seg om virksomhet som skjer på vår avdeling, og LIS bør inviteres til å presentere emner de har hatt fokus på i fordypningstiden sin. Forumet bør være en instans der LIS kan presentere emner som felles kompetansemål krever. 

Diagnostiske møter blir administrert av LIS selv og foregår annenhver fredag kl. 12.30-13.00. Disse møtene er tenkt som «lavterskelmøter» der LIS seg imellom viser og diskuterer kasus de finner egnet til dette møtet. Om LIS ønsker det kan de invitere med seg andre leger på avdelingen til møtene. 

Utdanningsutvalget vil fra 2023 arrangere gruppearbeid/gruppeveiledning en til to ganger årlig, der fokus vil være på gjennomføring av felles kompetansemål som er spesielt egnet for gruppearbeid, som f. eks kommunikasjon. Utdanningsansvarlig overlege er ansvarlig for gjennomføringen. Det vil spesielt fokuseres på kommunikative og etiske problemstillinger som patologer vil møte i sin virksomhet, og en vil gjennom gruppearbeid diskutere løsninger og tilnærmelser til slike problemstillinger. 

LIS skal sammen med sin veileder bli enige om hva fordypningstiden skal brukes til. Man må være oppmerksom på gjennomføring av felles læringsmål med krav om gjennomføring av prosjekt-/forbedringsoppgaven som anbefales utført i fordypningstiden. Denne oppgaven bør utføres ca.tredje år i spesialiteten etter at LIS har gjennomført regionalt kurs i regi av RegUt (se punkt 7 for videre info om oppgaven). Etter diskusjon med ass. avdelingssjef og arbeidslisteskriver for LIS kan det vurderes mulighet for å konsentrere fordypningstiden over en kortere periode for bedre flyt og kontinuitet for gjennomføring av prosjektet. Det forventes at LIS enten i forbindelse med internundervisning, patologisk fagforum eller onsdagens diagnostikkmøter, kommuniserer/formidler kunnskap oppnådd gjennom fordypningstiden. Konferer FKM, LM-21 og 22. Fordypningstiden kan også benyttes til ferdigstilling av obduksjoner eller biopsidiagnostikk, gitt at veileder og LIS finner dette hensiktsmessig.

Veiledere skal i henhold til retningslinjer fra Helsedirektoratet: 

• Sørge for kompetanseutvikling og kompetanse-vurdere LIS 
• Gi tilbakemeldinger og bidra til refleksjon hos LIS
• Holde kontakt med supervisører og andre aktuelle, for å monitorere faglig utvikling og vurdering av læringsmål
• Sørge for rammer for progresjon og vurdere LIS sin kompetanse opp mot LIS en sin selvinnsikt i forhold til egen kompetanse.
  

Veileder skal ha 10 veiledersamtaler med kandidaten årlig. Veileder inviterer sin kandidat til første møte innen tre uker etter første arbeidsdag. Etter dette forventes det at LIS tar initiativ til samtalene. Begge har ansvar for å finne tid til videre samtaler, som anbefales å være på ca. 45 minutters varighet. LIS skal skrive referat fra samtalene som vedlegges i kompetanseportalen. 

Det er obligatorisk for alle veiledere å gå på veiledningskurs i regi av Helse Bergen. En bemerker veiledernes vanskelige dobbeltrolle og viktige funksjon ved å veilede, tilrettelegge og støtte kandidaten, samtidig som veileder skal vurdere om LIS er «egnet» til faget. Veileder har plikt å rapportere til leder ved bekymring om kandidaten sitt utdanningsforløp. Det anbefales at denne dobbeltrollen blir tatt opp på en av de første veiledersamtalene. Veileder skal bistå med planlegging av fordypningstid (se under punkt 4). For ytterligere informasjon, se Retningslinje veiledere for LIS [Lenke til intern EK: Retningslinje veiledere for LIS]

For ytterligere retningslinjer for veiledere og informasjon fra Helsedirektoratet, se Veiledning og supervisjon - Helsedirektoratet. 

Veilederne skal regelmessig oppmuntre til, og bidra med planlegging og gjennomføring av FKM, se punkt 7. Dette gjelder spesielt prosjektoppgaven. Se tips fra Helsedirektoratet til gjennomføring av aktiviteter: 

Helsedirektoratet/Spesialistutdanning for leger

Det er utdanningsansvarlig overlege, i samråd med assisterende avdelingssjef, som velger ut veiledere. Som hovedregel vil faggruppekoordinatorer i de største faggruppene som gastro, uro, gyn, hud og cytologi ikke bli spurt om å være veiledere, da avdelingen vil prøve å fordele oppgavene som omhandler spesialiseringen over flest mulige overleger. Veileder skal være spesialist i faget og skal ha hovedstilling på sykehuset. Kandidaten skal ha veileder frem til i hele utdanningstiden – til spesialistgodkjenning foreligger. 

Overleger og alle andre som arbeider sammen med LIS i den daglige driften er supervisører, dvs. overleger i makro, overleger som ser biopsier og cytologi sammen med LIS, bioingeniører og prosektorer. Erfarne LIS kan også være supervisører (konferer gjennomføring av LM 20). En supervisør skal veilede, observere LIS og gi konstruktive tilbakemeldinger på konkrete arbeidssituasjoner. 

Forslag til arbeidsmåte for supervisører som har biopsiuke/obduksjonsuke med LIS: 

• På starten av uken planlegge arbeid som skal utføres sammen. 
• Hvilke forventninger har LIS – hva ønsker LIS å lære denne uken?
• Hva vil supervisør gjøre om på dersom det som planlegges ikke går etter forventningene? 
• Gi tilbakemeldinger på arbeid utført. Hva syntes LIS selv? Sammen reflektere over arbeid utført, f.eks i slutten av uken. 

Supervisører (både overleger, erfarne LIS og teknikere) som har makroarbeid med LIS skal hjelpe med tolkningen av makroprosedyren og den praktiske håndteringen av beskjæringen. Overlegen i makrorutinen er første instans til å spørre ved usikkerhet om håndteringen av et funn, men også overleger fra faggruppene kan ringes og bes om hjelp. 

Avdelingen har en fadderordning der LIS med erfaring på en uformell måte hjelper nyansatte LIS  på avdelingen. Fadderordningen skal bidra med informasjons- og erfaringsdeling. Fadder vil vise og ta med LIS til pauser, lunsj og møter. Fadder vil også presentere LIS for faggruppekoordinator i faggruppen LIS tilhører, samt vise forskjellige type ordninger som f. eks utdeling av biopsier. Fadder skal være en ressurs som ny LIS skal kunne stille spørsmål til, eller fadder henviser videre hvis det er spørsmål fadder ikke kan svare på. Avdelingen vil tilstrebe at ny LIS de to første ukene deler makrovaskuke med sin fadder. En oversikt over fadderordning finnes i Utdanningsutvalget, veileder og fadderordning. 

Alle læringsmål, både de 74 felles for alle spesialiteter, og de 186 som er tilknyttet spesialiseringen i patologi må være godkjent før man kan søke Helsedirektoratet om å bli spesialist. Unntak er de som har gjennomført den «gamle turnusordningen» og som ikke har vært LIS1. Disse er fritatt del 1 av de 
felles læringsmålene. De 40 felles læringsmålene i del 1 gjennomføres under LIS1 perioden og skal være godkjent før man kan starte som LIS 2 eller LIS3. 

For sluttgodkjenning av læringsmål i kompetanseportalen, må LIS benytte seg av kommentarfeltet for å synligjøre hvem som har godkjent at de spesifikke læringsmålene er utført. Eksempel kan det skrives: «Overlege X har godkjent at kompetansemål Y ble innfridd under halvdagseminaret 010120».

Felles læringsmål eller felles kompetansemoduler (FKM) omhandler læringsmål som dekker grunnleggende kompetanser det anses nødvendig at alle leger har for å fungere optimalt i legerollen, men vi deler erfaring med andre avdelinger at noen av LM i stor grad er lagt opp mot kliniske fag og dårlig egnet i få gjennomført for et paraklinisk fag som patologi. 

Utdanningsutvalget har følgende forslag til aktiviteter tilrettelagt vår spesialitet: Felles Kompetansemål (FKM) - Læringsmål tilpasset spesialitet patologi [Lenke til intern EK: Felles kompetansemål (FKM) - Læringsmål tilpasset spesialitet patologi]

Det er ass. avdelingssjef som signerer til slutt læringsmålene i FKM. Det er anbefalt at de ikke signeres ut før mot slutten av spesialiseringsperioden, fordi en del av målene er tenkt skal oppnås gjennom daglige gjøremål og drift som eks diagnostisk arbeid. Siden våre forslag til læringsaktiviteter kan avvike fra aktivitetene i kompetanseportalen må dokumentasjon av oppnådd aktivitet forklares i kommentarfeltet. 

Rundt tredje året av spesialiseringen anbefales at LIS gjennomfører kvalitets-/forbedringsprosjektet (se også under punkt 4). Prosjektgjennomføring er obligatorisk for LIS, og prosjektet skal presenteres i egnet fagmiljø (eksempel kvalitetsråd, seksjon- og fagmøter eller konferanser). Skriftlig rapport fra prosjektet legges ved i kompetanseportalen. LIS og veileder oppfordres i første omgang å planlegge et forbedringsprosjekt de ønsker å gjennomføre. Hvis LIS ønsker, skal avdelingen med undervisningsansvarlig være behjelpelig med forslag til prosjekt. Prosjektoppgaver kan tilbys fra 
overlegekolleger i de ulike faggruppene, og fra de vitenskapelig ansatte ved avdelingen.

Forslag til oppgaver: 

• ​testing av nye immunmarkører
• oppjustering av protokoller og maler, forbedring av kunnskapsflyt
• tilegne seg spesielle metoder/kunnskap som relativt få behersker (eks uttak av ledningssystemet under obduksjon) 
• hvordan man kan få til bedre prøveflyt gjennom avdelingen
• bidrag til forskningsprosjekter 
  

Prosjektet skal være forankret i ledelsen. Når LIS har forslag til prosjekt sendes det til utdanningsansvarlig overlege som presenterer det for utdanningsutvalget. Det er avdeling i samråd med utdanningsansvarlig overlege, LIS og veileder som må finne riktig ambisjonsnivå for å gjennomføre forbedringsprosjektet (se under punkt 4). 

Generelle læringsmål

Læringsmålene PAT 001 tom PAT 008 skal signeres av veileder. Det forventes at LIS kan dokumentere å ha sett et variert utvalg av minst 5000 biopsier. LIS registrerer i kompetanseportalen hver gang de har sett 500 biopsier, og det utføres en samlet signatur når 5000 er oppnådd. 

Læringsmålene PAT 009-186 omhandler mer spesifikke læringsmål og skal signeres/attesteres av kursholder, veileder eller koordinatorene i faggruppene. Læringsaktivitetene foreslått av Helsedirektoratet og som er skissert i kompetanseportalen er ikke obligatoriske. Faggruppene oppfordres til, og kan selv sette opp alternative læringsaktiviteter tilpasset den kliniske hverdagen på vår avdeling.

Det er faggruppene gjennom koordinator som bestemmer om læringsmålene er innfridde og godkjenner disse. Det er anbefalt at det før alle læringsmål innen en faggruppe signeres utføres en liten prøve, se under punkt 9. Dette kan f. eks. være i form av at LIS får presentert et par kasus og muntlig gjør rede for den diagnostiske utredningen, eller at LIS alene ferdigstiller noen prøver og disse i ettertid kontrolleres av overlege/koordinator i den respektive faggruppen. 

Utdanningsutvalget anbefaler at man som hovedregel er i samme faggruppe 2. og 3. kvartal, og i forskjellige faggrupper 1. og 4. kvartal. Å være i flere faggrupper samtidig anbefales kun mot slutten av spesialiteten, da dette har vist seg krevende.

Hovedhensikten med rulleringssystemet er å lette arbeidet for LIS, ved å bedre oversikten over læringsmål man behersker, og de man må jobbe videre med. For mer detaljert oversikt over 
rulleringssystem i løpet av spesialiseringsperioden, se under punkt 12, detaljert utdanningsplan.

LIS har et spesielt ansvar for å lære seg akrobeskjæringsteknikk i den faggruppen vedkommende tilhører, og først og fremst beskjære disse preparatene, men i sine makroøkter skal kandidaten også beskjære preparater fra andre organer han/hun behersker, alt etter behov. Særlig i opplæringsfasen 
oppfordres det til at LIS også ser snitt fra preparater vedkommende har beskåret og er med å besvare disse prøvene:

Sarkom/Bein/Rettsmed/Neuro er små faggrupper som LIS tar del i helst siste halvdel av utdanningen i kvartal der de har «kapasitet» til dette (eksempel en faggruppe i ila kvartal to, der nesten alle læringsmål er ferdigstilte. Perinatal anbefales i kvartalet etter obduksjonskvartalet. 

De konstituerte overlegene og erfarne LIS (4 el 5 år i spesialiserings forløpet) inngår i en egen frysesnittordning der de sammen med overlege med frysesnittvakt er med på å se og besvare frysesnitt. 

Hovedansvaret for LIS-utdanningen ligger hos kandidaten selv. Det forventes at LIS tar kontakt med faggruppekoordinator(er) i faggruppen(e) vedkommende skal tilknyttes 1-2 uker før kvartalet starter, bl.a. for å planlegge supervisører LIS skal være tilknyttet. Faggruppekoordinatorene setter opp liste over hvem LIS ser biopsier med de ulike ukene. Det forventes at LIS ser biopsier/prøver sammen med overlege på listen hver arbeidsdag. Det oppfordres til at LIS deler biopsiukene med så mange av overlegene i faggruppen som mulig. I kvartal der LIS er i sammenslåtte faggrupper (Gruppene 9,10,11 og 12), må koordinatorene samarbeide om gjennomføring av supervisjon. Faggruppekoordinatorene skal ellers foreslå litteratur, informere om interne faggruppemøter og møtevirksomhet med klinikere (MDT møter og liknende møter). Det er fra 2020 forventet at hver faggruppe har samlet kasus (snittkasse) som kandidaten kan låne og bruke aktivt i læringen. Snittkassene vil ila 2023 bli digitalisert. 

Utdanningsutvalget ser det som viktig at LIS ser CITO prøver. LIS med erfaring som har formiddagsøkt med makrobeskjæring, skal ta kontakt med ansvarlig for fordelingsbordet for å få sett CITO prøver. Ansvarlig overlege som LIS ser biopsier med om ettermiddagen, har ansvar for å tilrettelegge for at LIS også får besvart disse prøvene.

LIS, kursvirksomhet og forskning

Vi oppfordrer LIS til å delta på kurs og kongresser. Likevel, første år i utdanningen anbefaler vi som hovedregel at LIS ikke deltar på utdanningskurs. Årsaken til dette er at det erfaringsmessig er vanskelig å tilegne seg kunnskap fra kurs uten noe modning i faget. Evt. deltakelse i utenlandske kurs og kongresser anbefales som hovedregel i siste halvdel av utdanningen. For langtidsplanlegging av kurs, se  Spesialisthelsetjenesten/Kurs for LIS.

Dersom det må prioriteres mellom LIS som skal delta på kurs, er regelen slik at de med korteste tid til ferdig spesialisering prioriteres. Videre prioritering blir LIS som har erfaring eller snart får erfaring i emnet. 

Etter gjennomført kurs/kongresser forventes det at LIS videreformidler sin kunnskap i internundervisningen eller ved Patologisk fagforum (se læringsmål vedrørende kommunikasjon).

Forskning er en av sykehusets hovedoppgaver. I løpet av spesialistutdanningen må LIS ha fått innføring i og kjenne til hva forskning og fagutvikling innebærer. LIS skal vite hvordan man vurderer og evaluerer en vitenskapelig artikkel og skal gjennomføre et avgrenset og selvstendig prosjektarbeid\forbedringsprosjekt (se under punkt 7. Generelle retningslinjer vedrørende utdanningsplan for LIS). I forbindelse med halvdagseminarer med FKM som tema skal LIS bli introdusert til forskjellige forskningsprosjekt på avdelingen.

Etter periodevis avslutning i en faggruppe, vanligvis hvert eller annethvert kvartal, skal det som hovedregel gjennomføres et evalueringsmøte. LIS har ansvar for å ta initiativ til, og å organisere møtet. LIS bestiller møterom og må på forhånd skriftlig ha sendt forespørsel til koordinator om hvilke(t) læringsmål vedkommende ønsker godkjent. Koordinator innhenter opplysninger fra supervisører i faggruppen, forbereder og leder møtet. Koordinator bestemmer hvilke supervisører​ som eventuelt også er med på evalueringsmøtet. Veileder skal være med på evalueringsmøtet. Det foreslås at LIS deltar i siste halvdel av evalueringsmøtet. Om det er saker LIS syntes har vært vanskelig i faggruppen, skal dette også tas opp. Det vurderes sannsynlig at slike utfordringer har vært diskutert under veiledersamtalene, og veileder oppfordres i slike situasjoner å delta aktivt i samtalen. Om LIS av diverse årsaker ikke finner det hensiktsmessig med evaluering (f.eks. grunnet sykdom, arbeid som konstituert etc.) skal dette diskuteres med koordinator. Det er f.eks. naturlig å ta stilling til om det er ønskelig med helt nytt kvartal i faggruppen. LIS skal dokumentere dette i kommentarfeltet i kompetanseportalen.

• ​LIS går gjennom kompetanseportalen sammen med veileder og registrerer læringsaktiviteter dette kvartalet. Hva vil du få registrert av læringsmål som er innfridd? Delmål? Hva ønskes signert av koordinator? Noe som ikke har fungert så bra, som faggruppen kan forbedre?
• LIS informerer faggruppekoordinator og sender til koordinator læringsmål/aktiviteter som ønskes signert i kompetanseportalen. 
• Sammen blir de enige om en dato/tid for evalueringsmøte. LIS bestiller møtelokale. Veileder skal informeres og inviteres med. Møtet skal minimum bestå av LIS og faggruppekoordinator. Frist for å ta initiativ opp mot koordinator i faggruppen man nylig har vært i, er måneden etter aktuelle kvartal.
• Koordinator bestemmer hvem andre i faggruppen (supervisører) han/hun trenger å rådføre seg med for å kunne signere, ev. hvem han/hun vil ha med på evalueringsmøte. Faggruppen må før evalueringsmøte ha snakket sammen og møte forberedt. 
• Veileder rådes til å være med, og skal blant annet bistå/støtte LIS å ta opp saker LIS syntes har vært vanskelig dette kvartalet. Hva kan faggruppen gjøre for å bedre spesialistopplæringen? 
• På evalueringsmøtet (anbefalt tid ca 30 min.):
• Hvordan har det fungert dette kvartalet?
• Hva kan koordinator signere på?
• Hva gjenstår når det gjelder å få utfylt læringsaktiviteter/mål i faggruppen?
• Hva kan man registrere som delmål og delvis oppnådde mål?
• Hvordan går makrobeskjæringen?
• Konstruktive tilbakemeldinger til LIS.
• Konstruktive tilbakemeldinger til faggruppen, gjerne med støtte av veileder.
• Annet?
• Koordinator styrer evalueringsmøtet og må bestemme om han/hun vil ha et formøte med sine supervisører før møtet med LIS. Om faggruppen allerede har snakket sammen på forhånd, er ikke dette nødvendig.
• LIS skal skrive referat som vedlegges i Kompetanseportalen. Det skal komme klart fram hva LIS trenger å jobbe videre med for å få flere av målene innfridd i faggruppen vedkommende har vært i dette kvartalet.
  

Ved bekymring om faglig progresjon. Veileder eller faggruppekoordinator tar kontakt med utdanningsansvarlig overlege. Om de finner det hensiktsmessig, innkalles kandidaten til et møte for å diskutere bekymringen, og hva man kan gjøre for å oppnå bedre progresjon. Det anbefales at man før møtet gir en skriftlig redegjørelse for bekymringen. Om bekymringen fortsetter i ytterligere kvartal, skal utdanningsansvarlig kontakte personalansvarlig leder. Bekymring om egnethet som patolog. Som hovedregel anbefales det at den som er bekymret, informerer LIS sin veileder. Om veileder er enig i bekymringen, innkalles administrativ leder for LIS, utdanningsansvarlig overlege og kandidaten selv til et møte. Om det er veileder som er bekymret for egnethet, tas det kontakt med utdanningsansvarlig overlege, og de drøfter sammen om det skal innkalles til møte. Vurdering om egnethet i faget bør være spesielt i fokus første utdanningsår. I slutten av utdanningstiden skal det være dyptgående argumenter for å vurdere kandidaten som uegnet. 

Om LIS ikke følger vanlige normer, lover og regler for normal adferd i jobbsammenheng, skal leder kontaktes direkte. Dette gjelder også ved mistanke om direkte misbruk av signeringsrett.

LIS kan oppnå signeringsrett før alle læringsmål er innfridd. I Unilab 700 er det ikke mulig å gi kandidaten signeringsrett kun for spesifikke organsystemer. Avdelingen har innført en prøveordning bygget på tillit, der LIS har anledning å signere spesifikke prøver/obduksjoner som det er blitt enighet om ved evalueringsmøtene. Dette evalueres kontinuerlig i utdanningsutvalget. 

For LIS i ny ordning

Etter evalueringsmøtene og etter at koordinator har signert læringsmål, kan LIS signere ut biopsiprøver definert av læringsmål som er signert. Første og andre år i spesialistutdanningen anbefales likevel co-signering på alle prøver. Supervisør og kandidat kan bli enige om at LIS ferdigstiller biopsier alene og at supervisør går gjennom disse prøvene før signering. For voksenobduksjoner og cytologi gjøres en forløpende vurdering vedr. signeringsrett sammen med seksjonsoverlege i autopsi og cytologi. Som tommelfingerregel bør LIS søke om B status for obduksjoner etter ca. 70-75 obduksjoner (inkludert voksen, barn og rettslige obduksjoner). 

I løpet av tredje år bør LIS ha oppnådd kompetanse å signere ut enkle prøver innenfor hud, gastro, urologi og gynekologi selv. 

Det skal dokumenteres i kommentarfeltet i kompetanseportalen (læringsmål antall biopsier) hvilke prøver det er enighet at LIS signerer ut på egenhånd. LIS bør ta opp dette med veileder, supervisør, eller koordinator i veiledningssamtaler eller ved gjennomgang av biopsier. Det oppfordres at dette dokumenteres i kommentarfeltet. ​

For LIS i gammel ordning

I vår avdeling er det kun erfarne LIS som er i gammel ordning av spesialistutdanningen. Når ca 2500 biopsier er signert, oppfordres LIS å søke B-status. For obduksjoner og cytologi gjelder samme regel som beskrevet for LIS i ny ordning. 

Både for LIS i ny og gammel ordning

Første gang det er aktuelt å få B-status, må veileder sende forespørsel om dette til Avdelingssjef. 

Konsultasjonspreparater skal ikke besvares av LIS alene eller konstituerte overleger. Første gang diagnostiserte maligne sykdommer skal ikke besvares av LIS alene med unntak av basalcellekarsinomer.

Det tilstrebes at kandidaten følger underliggende plan. Likevel må den ses på som veiledende, da det må tas hensyn til hendelser som f. eks. graviditet, sykdom og andre permisjoner, samt avdelingens drift, andre behov i LIS-gruppen, og ellers individuelle tilpasningsbehov. 

Første året: Fokuseres det på å bli trygg i makrobeskjæring og gradvis opparbeide seg erfaring i biopsidiagnostikk. Kandidaten skal lære seg teknikken med å diktere makrobeskrivelse og skrive mikrobeskrivelse, og vedkommende skal få innføring i tekniske prosedyrer.

Innføring i makrobeskjæring: Etter ca. 1-2 dager med observasjon og innføring i makromanualer skal kandidaten selv prøve å beskjære det som oppfattes som enkle prøver (hud, appendix, galleblære, placenta, lipom og liknende). Man tilstreber at kandidaten har samme beskjæringsøkter som sin «fadder», første og andre uken, og at fadderen har lav terskel til å besvare spørsmål og være behjelpelig under beskjæringsprosessen. De neste ukene beskjærer LIS enkle prøver innen sin faggruppe og øker gradvis til flere typer preparat. Ved problemer/usikkerhet oppfordres kandidaten å ta kontakt med overlege som beskjærer samtidig, evt. erfaren LIS. 

Det bør rulleres i 4 følgende faggrupper; hud, gastro, urologi, gynekologi. Om det foreligger enighet blant LIS, supervisører og veiledere (f eks start midt i et kvartal) kan LIS være i en faggruppe ila to perioder. Bemerker at LIS lærer seg beskjæring av makropreparater i den faggruppen vedkommende tilhører, med unntak av perioden for deltagelse i hudgruppen, da LIS beskjærer mamma/endokrinologi preparater. I løpet av første året bør kandidaten beherske beskjæring av de fleste preparater.

1. Kvartal:

Introduksjon i biopsidiagnostikk
Fokus på generell diagnostisk patologikompetanse:
Tilstreber tilhørighet i gastro-faggruppe. Om dette ikke lar seg gjøre anbefales gyn eller hud som alternativ faggruppe, evt med opplæring i mammabeskjæring. Veiledende anbefales ca. 5 biopsier daglig. Allerede i 1. kvartal har LIS stor nytte av å se mikro på preparater de har gjort makroskopisk undersøkelse av.

2. - 4. Kvartal:

Opplæring i makrobeskjæring, fortsettelse i biopsidiagnostikk
Tilhørighet i to-tre av faggruppene der det skal være to rulleringer (med unntak av obduksjoner, se generelle retningslinjer). 

Gradvis økning i daglig antall biopsier for mikroskopidiagnostikk (veiledende ca 5-10 biopsier daglig). Det er viktig i denne fasen å se på større operasjonspreparater, spesielt viktig å se de preparatene som LIS selv har utført makroundersøkelse på.

Andre året:

Fortsetter å fokusere på makrobeskjæring og biopsidiagnostikk. Innføring i obduksjon (se under). Andre året anbefales det å øke antall biopsier man besvarer til ca 10-12 daglig. 

Ett (mulig to) kvartal: 

Første bolk i obduksjonsvirksomhet. Seksjonsoverlegen er ansvarlig for en 3 ukers undervisningsbolk, der kandidaten gradvis i løpet av disse tre ukene blir i stand til å utføre obduksjon på egenhånd. Resten av kvartalet skal LIS kunne tilkalle og få hjelp av prosektor om kandidaten finner det nødvendig og/eller ønskelig. LIS oppfordres til å sette opp diagnoseforslag og formulere konklusjon sammen med prosektor. Ved ledig kapasitet må LIS sammen med veileder legge en plan på hvordan tiden best kan nyttes. Ta kontakt med en av rettsmedisinerne om mulighet for å få utført rettsmedisinske obduksjoner. 

Det må også vurderes om kandidaten skal få et kvartal med innføring i perinatal etter avsluttet periode med obduksjon. Dette kan også gjøres i løpet av tredje året. 

Ett kvartal (andre eller tredje året):

Perinatal. Opplæring i fosterobduksjoner. Denne opplæring foregår i samarbeid med mer erfaren LIS og/eller overlege med særskilt kompetanse i barnepatologi/fosterobduksjon. Etter hvert vil legen selv kunne utføre de mindre kompliserte fosterobduksjonene på egen hånd. Innføring i mikroskopisk undersøkelse av placenta og kjennskap til diagnoseformuleringer. 

Lunge/ØNH. LIS må tilstrebe å få dekket læringsmålene i denne faggruppen. Anbefaler prøve på slutten av kvartalet.

Mamma/endokrinologi. LIS skal allerede ha lært seg teknikken med beskjæring av disse preparatene. Det tilstrebes å få dekket læringsmålene. Anbefaler prøve på slutten av kvartalet.

Tredje og fjerde året:

Fortsetter å fokusere på biopsidiagnostikk. Ferdigstilling av læringsmålene i de store faggruppene. Tredje året anbefales det å øke antall biopsier man besvarer. Øving å diagnostisere og signere ut enkle biopsier selvstendig. 

Videre rullering innenfor hud, gastro, uro, gynekologi evt mamma/endokrinologi. Ferdigstilling av disse faggruppene. LIS må tilstrebe å få dekket læringsmålene til disse emnene disse kvartalene. Fokus på CITO besvarelse. Det må legges opp til økende grad av selvstendig diagnostikk, f.eks at LIS 

ferdigstiller prøver selv og ansvarlige overlege ser gjennom i ettertid. Det bør tilstrebes prøve på slutten av det siste kvartalet i faggruppen.

I løpet av tredje året bør også forbedringsoppgaven skrives og ferdigstilles. 

Cytologitjeneste og ferdigstilling av læringsmål relatert til dette. 

To kvartal:

Vaginal og cervixcytologi: Preparering, farging, screening av cytologiske prøver. Gjennomføring: De første 6-8 uker gjennomgår LIS avdelingens preparat-samling systematisk under veiledning i cytologilaboratoriet. På slutten av perioden screener spesialistkandidaten det obligatoriske antall gyn-cytologiske prøver. Videre deltar LIS i rutinediagnostikk sammen med overlege med cytologirutine. 

Annen cytologi: Exfoliativ cytologi (urin, luftveier, væsker, endometrium). Diagnostikk, preparering, farging. 

Punksjonscytologi: (mamma, thyreoidea, spyttkjertler, lymfeknuter, lever).

To kvartal: 

Krevende kvartal i form av at LIS må fokusere på flere faggrupper samtidig, Lymfom / Hemato, Ikke-neoplastisk nyre. LIS må se gjennom kompetansekravene og ha tett kontakt med koordinatorer. Om B-status foreligger, øke biopsitall ved ledig kapasitet for å oppnå 5000 biopsier. 

I tillegg skal det i løpet av 3. ev 4. år legges til rette for at kandidaten skal ta mol.pat fordypning i et kvartal. Teoretisk og praktisk innføring i molekylærpatologi. Molekylære analyser. Diagnostikk av neoplasier.

Femte året:

På tampen av utdanningstiden må mye tid fokuseres på kompetanseportalen og å få signert læringsmål og aktiviteter. 
Mot slutten av femte året oppfordres LIS å gå gjennom kompetanseportalen. Foreligger det «hull» som ikke er dekket? LIS må se gjennom kompetansekravene og ha tett kontakt med koordinatorer/utdanningsansvarlig. LIS på femte året vil bli prioritert i forbindelse med faggrupperulleringen, men det forventes at LIS kan beherske å være i flere faggrupper i samme kvartal og at LIS er i stand til selvstendig diagnostikk av enkle prøver. 

Ett kvartal:

Sarkom/bein og bløtvev.
Om ikke ferdig med obduksjoner, vurdere rettsmedisinske obduksjoner.