Urinlekkasje hos kvinner, Voss

Behandlingsprogram, Kirurgisk avdeling Voss

 

Urinlekkasje (urininkontinens) er en tilstand hvor en plages av ufrivillig urinavgang. Ca. 25% av norske kvinner har slike plager i større og mindre grad. De vanligste behandlingsmetodene er blæretrening, bekkenbunnstrening, medikamentell behandling eller operasjon.

Les mer om Inkontinens hos kvinner
Informasjon fra helsenorge.no

Inkontinens hos kvinner

Urinlekkasje (inkontinens) rammer mange kvinner. Mellom 28 og 36 prosent av kvinnene i Norge plages med urininlekkasje– eller ufrivillig vannlating.

​​​​​​Mellom 28 og 36 prosent av kvinnene i Norge plages med urininkontinens – eller ufrivillig vannlating. Trening av bekkenbunnsmuskulaturen hjelper for å forebygge inkontinens i forbindelse med graviditet, både før og etter fødsel.

Problemet rammer kvinner i alle aldre – både før og etter fødsel, med en generell økning med økende alder.

Inkontinens er i seg selv ikke farlig, men tilstanden kan føre til en rekke plager av fysisk og sosial art som kan få betydelige konsekvenser for selvfølelse, psyke, livskvalitet og livsutfoldelse. De vanligste formene for urininkontinens er:

  1. Stress-inkontinens: ufrivillig tap av urin under fysisk anstrengelse

  2. ”Urge” inkontinens: ufrivillig tap av urin assosiert med sterk vannlatingstrang.​​

Effe​​kten av bekkenbunnstrening

​I flere studier har man sett på effekten av bekkenbunnstrening for kvinner med inkontinens. 

Resultatene viser bekkenbunnstrening er mer effektivt enn ingen behandling, og effekten kan opprettholdes over tid. 

Bekkenbunnstrening er derfor et enkelt og billig virkemiddel for å behandle stressinkontinens.

Les mer om Inkontinens hos kvinner (helsenorge.no)

Innledning

 

Urinlekkasje deles inn i 3 typer:

Stressinkontinens eller anstrengelseslekkasje

Lekkasje av urin ved økt buktrykk som for eksempel når en hoster eller hopper. Denne typen er den vanligste hos yngre kvinner.

Urgeinkontinens eller hastverkslekkasje

Plutselig og sterk vannlatingstrang som ofte fører til lekkasje. Denne typen er den vanligste hos eldre kvinner.

Blandingsinkontinens

Mange kvinner plages med både stress- og urgeinkontinens, en blandingsinkontinens.

 

Henvisning og vurdering

Henvisningen prioriteres av lege som vurderer om du får tilbud om behandling ved sykehuset eller ikke. Du vil få tilsendt et vannlatings- / bleieveiingsskjema som du må levere innen 3 uker for å få time. Det er et mål at de fleste pasienter med urinlekkasje skal starte behandling innen 3 måneder etter at henvisningen er mottatt ved sykehuset. Legen vurderer om du trenger raskere behandling.

1. Utredning


Vurdering hos gynekolog

Gynekologen vil spørre deg om plagene dine og det vil bli gjort en gynekologisk undersøkelse. Gynekologen vil anbefale videre behandling. Timen tar ca. 20-30 minutter. Det er lurt å ha med en oppdatert liste over hvilke medisiner du bruker.

Aktivitet etter undersøkelse

Etter undersøkelsen skal du innta normal aktivitet og du kan være i arbeid.

Videre plan

Avhengig av funn på utredning vil vi ta stilling til hva slags behandling som anbefales videre.


2. Behandling

Gynekologen vil ta stilling til hva slags behandling du skal ha. Etter overgangsalderen anbefales alle med urinlekkasje å bruke lokale østrogener. Dette for å styrke slimhinnen, forebygge blærebetennelser og dempe en overaktiv blære. Overvektige anbefales å gå ned i vekt. Medikamentell behandling kan ha effekt hos noen ved hastverklekkasje og kan i så fall startes opp rett etter at du har vært hos legen. Legen vil i så fall gi deg resept på dette.

Bekkenbunnstrening vil ha effekt hos mange, spesielt de som plages med anstrengelseslekkasje. Legen vil vurdere om du skal få time hos fysioterapeut som har spesialkompetanse på dette. Bekkenbunnstrening kan startes opp med en gang.

Blæretrening og andre tiltak for å bedre toalettvanene kan hjelpe mange.

Ved anstrengelseslekkasje kan operasjon være et alternativ dersom trening eller andre tiltak ikke har hatt ønsket effekt. Den mest vanlige operasjonsmetoden ved anstrengelseslekkasje er TVT, eller forskjellige varianter av den.

For noen må vi prøve ulike typer behandling før vi kommer til målet.

3. Oppfølging

Det er ingen spesiell oppfølging etter behandling av urinlekkasje hos kvinner.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon
Voss sjukehus, 4. etasje.

Praktisk informasjon

Besøkande ved Voss sjukehus

Kontakt personalet dersom du kjem utanom visittid eller vedkommande pasient er isolert. Nokre viktige hugsereglar:

  • Ta ikkje med potteplantar til pasientar.
  • Unngå å sitje på sengekanten, bruk stol.
  • Vær nøye med hygiene, vi tilrår vask av hendene etter besøk hjå inneliggjande pasientar.

Besøkstider ved Voss sjukehus

​​​Generell besøkstid
​15:00 - 16:00 og 18:00 - 19:00

Intensivavdeling
​Vend dykk i vaktrommet for avtale om besøk​

Føde-/barselavdelinga
Fast kviletid mellom kl. 12.00 - 15.00 - ingen visitt i dette tidsrommet.
Pappa og ev. syskjen kan koma på visitt heile dagen fram til kl. 20.00​, utanom i kviletida

Andre besøkande:
kl. 15.00 - 16.00
kl. 18.00 - 19.30

Kva bør du ta med deg til sjukehusopphaldet

Det er ikkje så mykje du treng å t a med deg til sjukehuset, men enkelte ting bør du ha med. Her er ei hugseliste som kan vere til nytte. 

  • Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få tilsvarande medisin frå apoteket.
  • Ta også med ei liste over all medisinen du bruker, ikkje berre den faste. Sovetablettar, smertestillande, avføringsmiddel og P-piller er òg viktig å informere om, det same gjeld alle former for alternativ behandling og kosttilskot.
  • Morgonkåpe eller romsleg treningsbukse med strikk i livet som kan regulerast. 
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske årsaker er det ikkje lov å gå barbeint på sjukehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemiddel som du er avhengig av, for eksempel stokk, krykker, rullator eller rullestol.
  • Litt pengar til kiosken, for eksempel aviser og vekeblad. Vi rår deg elles til å late pengar og verdisaker bli igjen heime.
  • På sjukehus er strenge krav til hygiene ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane våre. Det er derfor eit generelt forbod mot å ta med dyr inn i bygningar på sjukehusområdet

Kven møter du på sjukehuset

Her finn du litt informasjon om kven du vil møte, og litt om kva reglar som gjeld for deg som pasient når du er innlagt på sjukehus.

​​Pasientar som blir innlagt for øyeblikkeleg hjelp har ikkje moglegheit til å planlegge sjukehusopphaldet. Men dersom du mottar innkalling på førehand, kan det vere greit å førebu seg litt.

Personalet har namneskilt med tittel, slik at du skal kunne sjå kva yrkesgruppe kvar enkelt tilhøyrer. Du kan sjølvsagt også spørje vedkomande direkte viss du er i tvil om kven du møter. Her er ei liste over dei yrkesgruppene du vanlegvis vil møte på sjukehuset:
​​​

  • Lege ​og sjukepleiar har hovudansvaret for deg når du er innlagt på sjukehus​
  • ​Bioingeniør kjem til avdelinga kvar morgon for å ta blodprøvar eller andre prøvar
  • Radiograf førebur og utfører CT-, MR- og røntgenundersøkingar av deg på Radiologisk avdeling.
  • Fysioterapeut hjelper deg med å førebygge funksjonsvanskar som følge av for eksempel operasjonar. Kan også hjelpe deg med å få tilbake tapt bevegelsesevne, eller til å lære deg å leve vidare med endra funksjonsnivå.
  • Ergoterapeut hjelper deg med å fungere best mogleg i dagleglivet etter skade og sjukdom, og legg til rette praktisk hjelp.
  • Sosionom gir deg informasjon om forskjellige hjelpetiltak og kan formidle kontakt med aktuelle instansar, for eksempel helse- og sosialetaten eller pasientombodet.
  • Klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å leggje om kosthaldet dersom nødvendig.
  • ​Studentar og spesialistkandidatar. Voss sjukehus er ein del av Haukeland universitetssjukehus, som årleg utdannar eit par tusen helsearbeidarar. Det betyr at studentar og spesialistkandidatar av og til er med i samband med undersøkingar, pleie og behandling under opphaldet. Dette ber vi deg vere merksam på og ha forståing for.
  • Pasientvenner. På nokre avdelingar vil du møte pasientvenner frå Røde Kors.​​​

Telefon

​Det fins telefon ved kvar seng. Telekort kan du kjøpe i resepsjonen. Telefonane blir stengde for inngåande samtalar mellom kl. 21.00–07.00.
Mobiltelefon kan også brukast, men vis hensyn til medpasientar ved telefonbruk.

Visittid

Visittida hos oss er:
Kl. 15.00 – 16.00
Kl. 18.00 - 19.30

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.