Urinlekkasje hos kvinner

Behandlingsprogram, Gynekologi generell

 

Urinlekkasje (urininkontinens) er ein tilstand der ein vert plaga av ufrivillig urinavgang. Ca. 25% av norske kvinner har slike plager i større og mindre grad. Dei vanlegaste behandlingsmetodane er blæretrening, trening av bekkenbotnen, medikamentell behandling eller operasjon.



Les meir om Inkontinens hos kvinner
Informasjon frå helsenorge.no

Inkontinens hos kvinner

Urinlekkasje (inkontinens) rammer mange kvinner. Mellom 28 og 36 prosent av kvinnene i Norge plages med urininlekkasje– eller ufrivillig vannlating.

​​​​​​Mellom 28 og 36 prosent av kvinnene i Norge plages med urininkontinens – eller ufrivillig vannlating. Trening av bekkenbunnsmuskulaturen hjelper for å forebygge inkontinens i forbindelse med graviditet, både før og etter fødsel.

Problemet rammer kvinner i alle aldre – både før og etter fødsel, med en generell økning med økende alder.

Inkontinens er i seg selv ikke farlig, men tilstanden kan føre til en rekke plager av fysisk og sosial art som kan få betydelige konsekvenser for selvfølelse, psyke, livskvalitet og livsutfoldelse. De vanligste formene for urininkontinens er:

  1. Stress-inkontinens: ufrivillig tap av urin under fysisk anstrengelse

  2. ”Urge” inkontinens: ufrivillig tap av urin assosiert med sterk vannlatingstrang.​​

Effe​​kten av bekkenbunnstrening

​I flere studier har man sett på effekten av bekkenbunnstrening for kvinner med inkontinens. 

Resultatene viser bekkenbunnstrening er mer effektivt enn ingen behandling, og effekten kan opprettholdes over tid. 

Bekkenbunnstrening er derfor et enkelt og billig virkemiddel for å behandle stressinkontinens.

Les meir om Inkontinens hos kvinner (helsenorge.no)

Innleiing

 

Urinlekkasje blir delt inn i tre typar:

Stressinkontinens eller lekkasje når du anstrenger deg

Lekkasje av urin ved auka trykk i buken som for eksempel når ein hostar eller hoppar. Denne typen er den vanlegaste hos yngre kvinner.

Urgeinkontinens eller hastverkslekkasje

Plutseleg og sterk vannlatingstrong som ofte fører til lekkasje. Denne typen er den vanlegaste hos eldre kvinner.

Blandingsinkontinens

Mange kvinner er plaga med både stress- og urgeinkontinens, ein blandingsinkontinens.


Tilvising og vurdering

 

Tilvisinga blir prioritert av lege som vurderer om du får tilbod om behandling ved sjukehuset eller ikkje. Du vil få tilsendt eit skjema for vatnlating / bleieveging som du må levere innan 3 veker for å få time. Det er eit mål at dei fleste pasientar med urinlekkasje skal starte behandling innan 3 månader etter at tilvisinga er tatt i mot ved sjukehuset. Legen vurderer om du treng raskare behandling.

 

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

1. Utgreiing

 

 Du vil få time hos uroterapeut / urosjukepleiar før du får time til gynekolog.

Utgreiing hos uroterapeut

Hos uroterapeuten blir det gjort undersøkingar som kartlegg blæra sin funksjon samt mengde urinlekkasje. Dette blir gjort med ulike testar. Undersøkinga tar ca. 30-60 min.

Vurdering hos gynekolog

Gynekologen vil spørje deg om plagane dine og det vil bli gjort ei gynekologisk undersøking. Gynekologen vil anbefale vidare behandling. Timen tar ca. 20-30 minutt. Det er lurt å ha med ei oppdatert liste over kva for medisinar du bruker.

Utgreiing hos uroterapeut og time til gynekolog kan vere på ulike dagar, eller du får time til begge same dag. Det vil stå i innkallingsbrevet kva som er planlagt for deg. Nokon vil også få tilbud om time til fysioterapeut same dag.

Aktivitet etter undersøking

Etter undersøkinga kan du vere i normal aktivitet, og du kan gå på jobb.

Vidare plan

Alt etter kva funn som blir gjort i utgreiinga, vil helsepersonell ta stilling til kva slags behandling som blir anbefalt vidare.

 

2. Behandling

 

Gynekologen vil ta stilling til kva slags behandling du skal ha. Etter overgangsalderen anbefaler ein alle med urinlekkasje å nytte lokale østrogen. Dette for å styrke slimhinna, førebygge blærebetennelse og dempe ei overaktiv blære. Overvektige blir anbefalt å gå ned i vekt. Medikamentell behandling kan ha effekt hos enkelte ved hastverkslekkasje og kan i så fall startast opp like etter at du har vore hos lege. Legen vil i så fall gje deg resept på dette.

Trening av bekkenbotnen vil ha effekt hos mange, spesielt dei som er plaga med lekkasje når dei anstrenger seg. Legen vil vurdere om du skal få time hos fysioterapeut som har spesialkompetanse på dette. Du kan starte med bekkenbotntrening med ein gong.

Blæretrening og andre tiltak for å betre toalettvanane kan hjelpe mange. Uroterapeuten vil snakke med deg om dette.

Ved lekkasje når du anstrenger deg, kan operasjon vere eit alternativ dersom trening eller andre tiltak ikkje har hatt ønska effekt. Den mest vanlege operasjonsmetoden ved slik lekkasje er TVT eller ulike variantar av den.

Enkelte pasientar må prøve ulike typar behandling før vi når målet. Andre behandlingar vi bruker er elektrostimulering, bulkamid, botox eller operasjon for blæreframfall.

Les meir om  Urinlekkasje - operasjon ved anstrengekseslekkasje


 

3. Oppfølging

 

 

Det er inga spesiell oppfølging etter behandling av urinlekkasje hos kvinner.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon
Oppmøte enten på Dagkirurgisk avdeling i 2. etasje eller på sengepost i 3. etasje på Kvinneklinikken. Det vil stå i innkallingsbrevet hvor du skal møte.

Ved spørsmål før innlegging:
Innleggelseskontoret på Kvinneklinikken - telefon 55 97 42 46

Ved spørsmål under eller etter innleggelse:
Dagkirurgisk avdeling - telefon 55 97 42 92 før kl. 15.00
Seksjon for generell gynekologi - telefon 55 97 42 21

Gynekologi generell
Telefon
55 97 42 25
Kvinneklinikken
Besøksadresse
Jonas Lies vei 72(Google maps)
5053 Bergen
Telefon
Ekspedisjon 55 97 42 00 | Telefaks 55 97 49 68

Praktisk informasjon

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Visittid

Den vanlege visittida på sjukehuset er mellom kl. 17.00 og 20.00.
​​​​På dei aller fleste avdelingane kan pasientar ta i mot besøk også utanom visittida. Av omsyn til andre pasientar, er det fint om de går ut av rommet, for eksempel til ei av daglegstovene.
 
Om pasienten ikkje er frisk nok til å forlate rommet, vil vi gjerne at de avtalar besøk utanom vanleg visittid med personalet på avdelinga.​