Vanlegvis ligg du på ein benk under undersøkinga. Magen må vere avkledd.
For å kunne lage bilder må det vere god kontakt mellom huda og lydhovudet. Det blir nytta ein gélé på huda som kan kjennast litt kald i starten. Lydhovudet blir flytta fram og tilbake over magen mens ein tar ein serie av bilder. Undersøkinga gjer ikkje ikke vondt.
Ultralyd på medisinsk grunnlag / i kompliserte svangerskap
Føremålet med ultralydundersøking på medisinsk grunnlag er å avklare den kliniske situasjonen eller å overvake eit risikosvangerskap. Dei fleste slike undersøkingar skjer på Gynekologisk poliklinikk (dei tre første månadene av svangerskapet) eller ved Poliklinikk for gravide.
Nokre gangar er det behov for meir avansert diagnostikk. I slike tilfelle blir kvinna tilvist til Seksjon for fostermedisin og ultralyd. I svangerskap der fosteret er sjukt eller det er auka risiko for at dette kan skje, må kvinna følgjast tett opp med hyppige kontrollar og avansert overvaking. Av og til er det også aktuelt å behandle fosteret inne i mors liv.
Prenatal diagnostikk
Prenatal diagnostikk er lovregulert i «Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi» av 5. desember 2003.
Føremålet med undersøkinga av foster og den gravide er å få informasjon om fosterets genetiske egenskap, påvise eller utelukka sjukdom eller utviklingsavvik hos fosteret.
Tilvising til prenatal diagnostikk skal som regel sendast til oss på Seksjon for fostermedisin og ultralyd, men kan sendast direkte til Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin dersom det er mistanke om arvelege tilstander.
Indikasjonar for prenatal diagnostikk
- Kvinna er over 38 år
- Foreldre som tidlegare har fått eit barn med kromosomsjukdom
- Foreldre som tidlegare har fått eit barn med alvorleg misdannelse/syndrom
- Foreldre som tidlegare har fått eit barn med alvorleg arveleg sjukdom som det er mogleg å diagnostisere i fosterlivet
- Foreldre som tidlegare har fått eit barn med alvorleg X-bundet recessiv sjukdom
- Ein av foreldra er bærarar av ein kromosomanomali eller alvorleg arveleg sjukdom
- Inntak av eit legemiddel som kan vere skadeleg for fosteret
- I spesielle tilfelle kor kvinna eller paret er i ein vanskeleg livssituasjon, og der dei meinar dei ikkje vil klare ansvaret for eit funksjonshemma barn
- Når ultralydundersøkinga har vist tegn på kromosomavvik eller utviklingsfeil hos fosteret
I svangerskapsveke 11 veker til 13 veker og 6 dagar, kan vi bruka ein kombinasjon av ultralyd med måling av fosteret sitt væskesjikt under huda i nakkeregionen (Nuchal translucency. NT) og analyse av ein blodprøve, til å gi ein risikovurdering av fosteret med omsyn til kromosomavvik. Ved sterk mistanke om kromosomavvik kan det vere aktuelt å gå vidare til invasiv diagnostikk.
Invasive prosedyrer hos gravide
Kva slags prosedyrar og analysar vi brukar i svangerskapet, er avhengig av indikasjonen.
Invasive inngrep kan vere aktuelt ved for eksempel sterk mistanke om kromosomavvik, mistanke om infeksjon eller anemi (lav blodprosent) hos fosteret.
- Fostervannsprøve (amniocentese) utfører legen via ultralyd: Blir gjort etter 15 svangerskapveker. Med innstikk via mors mage inn til fostersekken, blir det tatt ut 15 ml fostervatn. Abortrisiko knytta til inngrepet ligg mellom 0,5-1%.
- Morkakeprøve (Chorion villus sampling, CVS): Blir utført ultralydveiledet. Morkakeprøven taes enten via mors mage eller via livmorhalsen. Dette gjerast etter fullgåtte 10 vekers svangerskap. Abortrisiko er 0,5-1%.
- Navlesnorsprøve (chordocentese): Blodprøve frå fosterets taes på samme måte som amniocentese. Med samme teknikk kan ein og gje blodoverføring til fosteret.
- Ved svært mykje fostervatn kan det i nokre få tilfeller vere aktuelt å tappe ut fostervatn. Ein brukar då same teknikk som ved amniocentese (sjå over).
Gynekologisk ultralydundersøking
Dei fleste kvinner med gynekologiske problem blir vurdert ved gynekologisk poliklinikk eller hos ein privatpraktiserande gynekolog.
Ein gynekologisk ultralydundersøking foregår vanlegvis med ein ultralyd-probe plassert i skjeden. Men undersøkinga kan i nokre tilfelle bli gjort med ultralyd via buken / magen og ein sjeldan gang, via endetarmen.
Nokre gonger er det behov for meir avansert ultralydundersøking eller ultralydveileda prøvetaking eller tapping. Då blir kvinna tilvist til Seksjon for fostermedisin og ultralyd.
Invasive gynekologiske prosedyrer
Ved Seksjon for fostermedisin og ultralyd kan vi som eit ledd i utreiing og behandling, ta vevsprøve av svulstar, tappe små symptomgivande cyster, samt abcessar (pussansamlingar) i bekkenet.
Ved infertilitet kan vi undersøke om eggledarane er open.