HELSENORGE
Seksjon for fostermedisin og ultralyd

Ultralydundersøking i svangerskapet

Alle gravide i Norge skal ha tilbod om rutineultralyd i svangerskapsveke 17-19. Undersøkinga blir gjort for å fastsetje termin, sjå om det er fleire enn eitt foster, sjå kor morkaka ligg, samt å gjere ei undersøking av utviklinga og anatomien til fosteret.

Innledning

Tidleg ultralyd og NIPT

Oppstart av tilbod om tidleg ultralyd og NIPT (Non-invasive prenatal test) til alle gravide over 35 år i Noreg er venta å vere på plass i løpet av hausten 2021. Inntil vidare gjeld gamle retningslinjer, det vil seie tilbod om tidleg ultralyd gjeld gravide over 38 år.

Les meir på helsenorge.no: Informasjon om fosterdiagnostikk

Kva er ultralyd?

Ultralyd er høgfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som eit ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellege vev i kroppen, blir noko av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanga opp av eit lydhovud og lydbølgene omdanna til bilder i ultralydmaskinen.

Rutineultralyden blir utført av spesialutdanna jordmor ved Seksjon for fostermedisin og ultralyd. Du får innkalling til avtale om rutineultralyd etter at vi har fått ei tilvising frå fastlegen, jordmor eller gynekolog.

Før

Registrering av opplysningar til fødejournal

Nødvendige opplysningar om deg, partner, om svangerskapet og eventuelle tidlegare svangerskap må vere registrert i fødejournalen i forkant av fødselen.

Vi ønskjer at du fyller ut Innskrivningsskjema fødejournal på helsenorge.no i god tid før du skal på rutineultralyd i veke 18.  Du må logge deg inn på helsenorge.no for å kunne lagre og sende inn skjemaet. Det vil bli lagra ein kopi i Innboks på din profil på helsenorge.no. Dersom det skjer endringar før fødselen må du fylle ut og sende inn skjemaet på ny.

Dersom du ikkje kan sende skjemaet digitalt, kan du skrive det ut frå denne sida og levere det til sjukehuset når du kjem på ultralyd.

Vi ønskjer i tillegg at du alltid tar med deg ditt helsekort for gravide.

Om du har vore til ei ultralydundersøking hos spesialist tidlegare i svangerskapet, er det fint om du tar med deg eventuelle bilder eller anna dokumentasjon.

Ultralydundersøkinga krev ingen førebuing av deg, men vi anbefalar at både du og din partner leser Helsedirektoratets brosjyre før undersøkinga:



Under

Vanlegvis ligg du på ein benk under undersøkinga. Magen må vere avkledd.

For å kunne lage bilder må det vere god kontakt mellom huda og lydhovudet. Det blir nytta ein gélé på huda som kan kjennast litt kald i starten. Lydhovudet blir flytta fram og tilbake over magen mens ein tar ein serie av bilder. Undersøkinga gjer ikkje ikke vondt.

Ultralyd på medisinsk grunnlag / i kompliserte svangerskap

Føremålet med ultralydundersøking på medisinsk grunnlag er å avklare den kliniske situasjonen eller å overvake eit risikosvangerskap. Dei fleste slike undersøkingar skjer på Gynekologisk poliklinikk (dei tre første månadene av svangerskapet) eller ved Poliklinikk for gravide.

Nokre gangar er det behov for meir avansert diagnostikk. I slike tilfelle blir kvinna tilvist til Seksjon for fostermedisin og ultralyd. I svangerskap der fosteret er sjukt eller det er auka risiko for at dette kan skje, må kvinna følgjast tett opp med hyppige kontrollar og avansert overvaking. Av og til er det også aktuelt å behandle fosteret inne i mors liv.

Prenatal diagnostikk

Prenatal diagnostikk er lovregulert i «Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi» av 5. desember 2003.

Føremålet med undersøkinga av foster og den gravide er å få informasjon om fosterets genetiske egenskap, påvise eller utelukka sjukdom eller utviklingsavvik hos fosteret.

Tilvising til prenatal diagnostikk skal som regel sendast til oss på Seksjon for fostermedisin og ultralyd, men kan sendast direkte til Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin dersom det er mistanke om arvelege tilstander.

Indikasjonar for prenatal diagnostikk

  • Kvinna er over 38 år
  • Foreldre som tidlegare har fått eit barn med kromosomsjukdom
  • Foreldre som tidlegare har fått eit barn med alvorleg misdannelse/syndrom
  • Foreldre som tidlegare har fått eit barn med alvorleg arveleg sjukdom som det er mogleg å diagnostisere i fosterlivet
  • Foreldre som tidlegare har fått eit barn med alvorleg X-bundet recessiv sjukdom
  • Ein av foreldra er bærarar av ein kromosomanomali eller alvorleg arveleg sjukdom
  • Inntak av eit legemiddel som kan vere skadeleg for fosteret
  • I spesielle tilfelle kor kvinna eller paret er i ein vanskeleg livssituasjon, og der dei meinar dei ikkje vil klare ansvaret for eit funksjonshemma barn
  • Når ultralydundersøkinga har vist tegn på kromosomavvik eller utviklingsfeil hos fosteret

I svangerskapsveke 11 veker til 13 veker og 6 dagar, kan vi bruka ein kombinasjon av ultralyd med måling av fosteret sitt væskesjikt under huda i nakkeregionen (Nuchal translucency. NT) og analyse av ein blodprøve, til å gi ein risikovurdering av fosteret med omsyn til kromosomavvik. Ved sterk mistanke om kromosomavvik kan det vere aktuelt å gå vidare til invasiv diagnostikk.

Invasive prosedyrer hos gravide

Kva slags prosedyrar og analysar vi brukar i svangerskapet, er avhengig av indikasjonen.

Invasive inngrep kan vere aktuelt ved for eksempel sterk mistanke om kromosomavvik, mistanke om infeksjon eller anemi (lav blodprosent) hos fosteret.

  • Fostervannsprøve (amniocentese) utfører legen via ultralyd: Blir gjort etter 15 svangerskapveker. Med innstikk via mors mage inn til fostersekken, blir det tatt ut 15 ml fostervatn. Abortrisiko knytta til inngrepet ligg mellom 0,5-1%.
  • Morkakeprøve (Chorion villus sampling, CVS): Blir utført ultralydveiledet. Morkakeprøven taes enten via mors mage eller via livmorhalsen. Dette gjerast etter fullgåtte 10 vekers svangerskap. Abortrisiko er 0,5-1%.
  • Navlesnorsprøve (chordocentese): Blodprøve frå fosterets taes på samme måte som amniocentese. Med samme teknikk kan ein og gje blodoverføring til fosteret.
  • Ved svært mykje fostervatn kan det i nokre få tilfeller vere aktuelt å tappe ut fostervatn. Ein brukar då same teknikk som ved amniocentese (sjå over).

Gynekologisk ultralydundersøking

Dei fleste kvinner med gynekologiske problem blir vurdert ved gynekologisk poliklinikk eller hos ein privatpraktiserande gynekolog.

Ein gynekologisk ultralydundersøking foregår vanlegvis med ein ultralyd-probe plassert i skjeden. Men undersøkinga kan i nokre tilfelle bli gjort med ultralyd via buken / magen og ein sjeldan gang, via endetarmen.

Nokre gonger er det behov for meir avansert ultralydundersøking eller ultralydveileda prøvetaking eller tapping. Då blir kvinna tilvist til Seksjon for fostermedisin og ultralyd.

Invasive gynekologiske prosedyrer

Ved Seksjon for fostermedisin og ultralyd kan vi som eit ledd i utreiing og behandling, ta vevsprøve av svulstar, tappe små symptomgivande cyster, samt abcessar (pussansamlingar) i bekkenet.

Ved infertilitet kan vi undersøke om eggledarane er open.

Etter

Etter undersøkelsen kan du dra hjem.

Kontaktinformasjon

Buss

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Glasblokkene, KK, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

Bybane

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Flybuss

Parkering Haukeland

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.

 

Praktisk informasjon

Sjølvbetent innsjekk og betaling

Fleire og fleire avdelingar på sjukehuset får nå ny digital løysing for korleis du som pasient registrerer deg og betalar. Denne avdelinga har nå tatt i bruk denne nye løysinga. 

Du registrerer at du er komen til sjukehuset enten via tekstmeldinga du får frå oss eller på ein sjølvbeteningsautomat. Om du skal ta blodprøve kan du også registrere dette sjølv i dei avdelingane kor det er utplassert automater. Du kan framleis få hjelp i resepsjonen om du ønskjer det.


Skal du betale etter timen vil du få ei tekstmelding med betalingsinformasjon. Du kan velje å betale med Vipps eller få tilsendt faktura, gebyrfritt/utan ekstra kostnader for deg. Du kan òg betale med kort på ein sjølvbeteningsautomat eller i resepsjonen.

Les meir om innsjekk og betaling

Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Fann du det du leita etter?