OCD-teamet i Bergen

Tvangslidingar hos vaksne

Er du ramma av tvangslidingar (OCD) inneber det at du er plaga av tilbakevendande ubehagelege tanker og/eller tvangshandlingar. Det finst to dokumenterte verksame behandlingsmetodar, og førstevalet er ulike variantar av metoden eksponering med responsprevensjon (ERP).

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Tvangslidelse (OCD)

Tvangslidelse (OCD)

Tvangslidelse kjennetegnes av tilbakevendende ubehagelige og uønskede tanker og/eller tvangshandlinger. Tvangslidelser kan behandles.

​De som har en tvangslidelse (OCD, obsessive-compulsive disorder) forstår på den ene siden at tankene ikke er rasjonelle og at tvangshandlingene er overdrevne eller unødvendige. Likevel er tvilen og ubehaget så stort at de ikke våger å stole på det de egentlig vet er riktig.

Tvangstankene og -handlingene opptrer så ofte og så intenst at det i vesentlig grad går utover hverdagen, og for mange opptar dette mange timer hver dag. Ofte innebærer dette også betydelig belastning for pårørende.

Tvangstanker

​De vanligste tvangstankene omhandler redsel for

  • å bli smittet eller smitte andre med en farlig sykdom
  • at en har glemt noe viktig og at dette kan forårsake eksempelvis brann eller innbrudd
  • at andre ulykker kan inntreffe

Andre kan plages av tanker med seksuelt innhold eller tanker som oppleves blasfemisk, samt tanker om å utføre handlinger som kan skade noen de er glad i.

Tankene er ikke lystbetonte, og det er ikke noe man ønsker å gjøre. Når tankene dukker opp, medfører dette intenst ubehag og redsel for at det kan være en reell risiko forbundet med å få slike tanker.

Les mer om Tvangslidelse (OCD) (helsenorge.no)

Ventetider

Innledning

Resultata er svært gode og 60-70 % av dei som får kvalitetssikra ERP-behandling vert betydeleg betre undervegs i behandlinga. Det er også vist at mange kan oppnå betring gjennom medikamentell behandling.
Det er anslått at rundt 0,2-1 % av befolkninga har ei tvangsliding. Tvangsliding rammar ofte tidleg i livet og ubehandla blir ho ofte kronisk (Frå Nasjonal implementering av behandling for tvangsliding).

Tvangsliding (OCD) kan framstå på mange ulike måtar. Felles er at ein slit med påtrengande og hyppig tilbakevendande tankar som gjev betydeleg angst og ubehag (tvangstankar) og som ein freistar å kontrollere eller bli kvitt ved å utføre mentale eller fysiske ritualer (kompulsjonar/tvangshandlingar).

I perioden 2011–2016 vart det gjennomført eit nasjonalt prosjekt der det vart oppretta spesialiserte behandlingsteam (OCD-team) i norske helseføretak. Dette vart gjort for å sikre at alle OCD-pasientar skal ha tilgang på dokumentert verksam og kvalitetssikra behandling av sitt lokale distriktspsykiatriske senter (DPS). Utgreiing og behandling ved OCD-team er spesialisert og tidsavgrensa.

Les meir om tvangslidingar på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetenesta treng du tilvising. Fastlegen er den som oftast tilviser til utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta, men anna helsepersonell kan også tilvise. Spesialisthelsetenesta vil då på bakgrunn av prioriteringsrettleiaren "Psykisk helsevern for vaksne" avgjere om du har krav på behandling.

Terskelen for å tilvise til eit OCD-team skal vere lav. Dersom pasienten vurderast å ha rett til nødvendig helsehjelp og det er mistanke om tvangsliding (OCD), så er dette tilstrekkeleg. Etter ei slik vurdering ved lokalt DPS eller BUP, blir det sendt ein sekundærtilvising til OCD-teamet.

Kvifor sekundærtilvising?

Utgreiing og behandling ved OCD-teamet er avgrensa til OCD og føregår i eit avgrensa tidsrom. Mange som er ramma av tvangsliding (OCD) har også tilleggslidingar og behov for oppfølging utover det OCD-teamet tilbyr. Tilvisingar skal derfor vere sekundærtilvisingar der saka er open ved det DPS som tilviste. Dette garanterer at pasienten får heilskapleg og spesialisert hjelp.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Tilvising sendast til lokalt DPS og bør innehelde ei kort beskriving av dei aktuelle tvangstankane og tvangshandlingane, og omfanget av problema. Vi tilrår også at det i tilvisinga bes om at pasienten sekundærtilvisast til OCD-team for utgreiing og eventuell behandling av tvangsliding (OCD).

Utredning

Før du startar i behandling for tvangslidingar må du gjennom ei grundig utgreiing. Under utgreiinga blir situasjonen din og eventuelle andre lidingar kartlagt, med føremål å skreddarsy behandlinga for deg som pasient.

Utgreiinga består av:

  • Relevante testar og intervju (på fagspråk kalla strukturerte diagnostiske intervju)
  • Relevante skjema som du skal fylle ut sjølv (sjølvrapporteringsskjema)
  • Informasjon om sjukdomshistoria di (anamnese)
  • Observasjonar frå behandlarar (kliniske observasjonar)

Når eit OCD-team mottar ei tilvising vil det først bli gjeve tilbod om pre-screeningssamtale. Denne har som føremål å finne ut om plagene og problema best kan forklarast og beskrivast som ei tvangsliding. Omfanget av problema blir også vurdert. Målet med samtalen er å avklare om pasienten har tvangsliding (OCD) og om pasienten ønskjer tilbod om behandling. Ein pre-screeningssamtale tek vanlegvis 20-40 minutt.

Dersom det vert vurdert at pasienten har ei tvangsliding (OCD) og vedkommande ønskjer behandling frå teamet, vert det gjennomført ei grundig utgreiing. Denne består vanlegvis av 1-2 møte, kvart på ca. 60-120 minutt.

Behandling

I all behandling er det viktig at du saman med behandlar vert einig om mål for behandlinga.

Behandlingsmetodar for OCD

Det finst to dokumenterte verksame behandlingsmetodar;

  • Ulike variantar av eksponering med responsprevensjon (ERP)
  • Medikamentell behandling

Skal behandlinga hjelpe, må den gjerast på riktig måte og bli gjeve i rett dosering. Det inneber at det må leggjast til rette slik at behandlinga kan vere hovudfokus i den perioden behandlinga varer. Det blir gjennomført rutinemessig evaluering av kvar behandlingsløype for å sikre at behandlinga vert tilbydd med nødvendig kvalitet. Dette gjer vi gjennom intervju og spørjeskjema.

Skal behandlinga verke må ein som pasient ha teke eit val om å bli kvitt lidinga og saman med behandlar jobbe mot dette målet. Det er også avgjerande at det ligg til rette for behandlinga i pasientens kvardag, slik at ein følger opp heimeoppgåver som ein vert einige om saman med behandlarane.

Det er vanleg å vere ambivalent og grue seg i forkant av behandlinga og dette kan du ta opp under pre-screening og utgreiinga. Behandlarar vil ofte formidle at det kan vere betre å vente til ein har bestemt seg og forholda ligg til rette, framfor å gå i gang med ei behandling som er ikkje er fullverdig. Dette for å førebygge behandlingsløyper som gjennomførast «halvhjerta», og der ein opplever begrensa betring og får mindre tru på behandling og eigne moglegheiter for betring.

Behandlinga er svært effektiv og 60–70 % som gjennomfører ERP-behandling opplever betydeleg betring. Omfattande forsking viser at behandlinga kan gjevast i ulike format, for eksempel over 10-15 behandlingssesjonar eller som intensivbehandling i firedagarsformatet. Det er avgjerande for resultatet at behandlinga blir tilbydd med høg kompetanse og skreddarsydd for den enkelte pasient.

På grunn av kort behandlingstid, høgare grad av symptombetring, mindre biverknadar og lågare risiko for tilbakefall etter avslutta behandling, anbefaler vi ERP som førsteval, sjølv om denne behandlinga er kompetanse- og ressurskrevjande (Frå Behandling av tvangslidelser: Plan for nasjonal implementering av dokumentert verksam behandling).

Store deler av behandlinga vil som regel verte gjennomført på stader der lidinga til dagleg utspelar seg. Dette inneber at det ofte vert gjennomført trening andre stader enn på behandlar sitt kontor. Det inneber også at behandling for ei tvangsliding må bli gjeve av det lokale DPS, i området der pasienten bur. Derfor har implementering av nasjonale OCD-team vore viktig for å sikre eit godt behandlingstilbod over heile landet. I Hordaland tilbyr OCD-teamet i Bergen behandling for pasientar.

Ved OCD-teamet i Bergen er firedagersformatet vårt førsteval, då denne behandlinga har vist svært gode resultat. Dei gode resultata er publisert i ei rekkje studiar og har vakt internasjonal oppsikt.

 Dei gode resultata er publisert i ein rekke studier og har vakt internasjonal oppsikt.

Oppfølging

På slutten av behandlinga vil ein utarbeide ein meir detaljert plan for vidare trening for å sikre at endringane ein har oppnådd vert ein del av kvardagslivet.

Det er avgjerande at ein er villig til å trene systematisk og nytte dei tilnærmingane ein har lært i behandling. Det er også vanleg at det gjennomførast ein oppfølgingssamtale 3-12 månader etter endt behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
Fann du det du leita etter?