Triggerfinger ved Voss/HUS

Medisinsk, kirurgisk og gynekologisk polikllinikk Voss

Triggerfinger er ein inflammasjon (irritasjon) rundt ein eller fleire av fingranes bøyesener. Inflammasjonen kan hindre sena i å gli og gir smerter.

Les meir om Triggerfinger
Informasjon frå helsenorge.no

Triggerfinger

Triggerfinger gjør at fingeren din henger seg opp i bøyd stilling, så det ser ut som fingeren er i avtrekkerposisjon.

Årsak og behandling

Triggerfinger skyldes en irritasjon og opphovning av bøyesenen til en av fingrene, noe som medfører at senen "henger seg opp" i bøyd stilling. Når du har triggerfinger klarer du ikke å rette ut fingeren av deg selv, men du kan bruke den andre hånden til å rette ut fingeren.

Årsaken til at noen får triggerfinger er ukjent. Tilstanden er ganske vanlig, særlig blant eldre. Langfingeren og ringfingeren er oftest rammet. Den vanligste behandlingen av triggerfinger er innsprøytning av kortison, en betennelsesdempende medisin. Dette sprøytes inn rundt senehevelsen. Behandlingen kan gjentas inntil tre ganger, men noen uker/måneders mellomrom.

Dersom annen behandling ikke fungerer kan det være nødvendig med operasjon.

Les meir om Triggerfinger (helsenorge.no)

Innleiing

Triggerfinger kan forekomme ved ei plutselig eller einsidig belastning, men også ved diabetes eller reumatiske sjukdommar. Iblant er årsaken ukjent. Triggerfinger kan også observerast hos nyfødte barn. Inflammasjonen gjer at sena blir fortjukka slik at det blir for trangt inni senekanalen. Typiske symptom er at fingeren låser seg i bøygd stilling, at det «knepper» når fingeren bli bøygd og strekt ut, og at det oppstår smerter i fingeren eller i handflata ved fingeren.

Tilvising og vurdering

Fastlegen kan henvise til utredning i spesialisthelsetjenesten.

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Før

Diagnosen blir stilt ut fra din sjukehistorie og legens kliniske undersøkelse.

Under

Anti-inflammatoriske legemidler har vanlegvis liten effekt og trening gir ofte forverring. Injisering av kortison i senekanalen kan ha effekt, nokon ganger berre midlertidig.

Operasjon

Ein operasjon er enkel og hjelper ofte. Ved operasjon blir senekanalen delt slik at senene får større plass. Dette kan lette smertene. Operasjon blir gjort i lokalbedøving, medan blodtilførselen blir stengt av ved hjelp av ein mansjett rundt overarmen. Operasjonen tek ca.10 minuttar. Ein mjuk bandasje blir lagt på, og kan tas av etter 2–3 dagar. Etter det kan du ha eit plaster på. Fingrane er frie utanfor bandasjen, og du skal bøye og strekke fingrane fullt ut frå dagen etter operasjonen.

Etter

Det er vanleg at fingrane hovnar opp etter ein operasjon i handa. For å motvirke dette bør du:


• Halde handa over hjertehøgde når du ikkje brukar den og strekk ut skuldera. Ha handa på pute om natta.
• Bruke handa så mykje som bandasjen tillet, men unngå tunge løft.

Smerte i operasjonsområdet kan forekomme i nokon dager. Ved behov kan du ta reseptfrie smertestillande (kjøp gjerne for eksempel Paracet og Ibux i forkant av operasjonen).

Sykmeldingens lengde avheng av type yrke. Vanleg sjukmeldingstid er 2 veker. Om du har eit manuelt lett arbeid kan du jobbe allereie nokon dager etter operasjonen.

Kontroll

Kontroll skjer hos fastlegen din ca. 2 veker etter operasjonen – da blir stinga fjerna. Etter dette treng du ikkje bandasje. Du kan vaske handa som vanleg. Hold huda rein og tørr og smør gjerne med en fuktighetsbevarende krem. Masser arret dagleg for å gjere det mjukt. Har du diabetes kan du ha ekstra behov for oppfølging fra ergoterapeut for å trene opp handfunksjonen. Ved plager etter 6–8 veker må du bestille kontroll ved poliklinikken.

Ver merksam

Du bør kontakte sykehuset om bandasjen kjennes for trang, om du får feber, har langvarige smerter eller om hevelsen ikkje går tilbake.

Kontaktinformasjon

Medisinsk, kirurgisk og gynekologisk poliklinikk Voss
Telefon
56 53 35 00
Generell kirurgi: 56 53 36 71
Beinkirurgi: 56 53 36 72
Fedmebeh.: 56 53 39 20
Medisinsk: 56 53 39 21
Gynekologisk: 56 53 35 90
måndag - fredag 08.00-15.30
For avbestilling av time same dag: 56 53 35 00
Voss sjukehus
Besøksadresse
Sjukehusvegen 16(Kart)
5704 Voss
Telefon
56 53 35 00

Bil

Reisetid til Voss frå:

  • Bergen med bil, ca. 1 t 30 min.
  • Flesland med bil, ca. 1 t 45 min.
  • Stavanger med bil, ca 6 t 30 min.
  • Oslo med bil, ca 6t 30min

Buss

​​Kjem du frå Hardanger eller Sogn, er buss ein alternativ reisemåte:

Det går buss frå sentrum til sjukehuset. Rute 965 stoggar ved sjukehuset og Rute 964 stoggar i Ringheimsvegen, nokre minutt gåtid frå sjukehuset. For nærare informasjon om rutetider, sjå Skyss sin ruteplanleggar  for rutene 964 Ringebuss Skjerpe/Sivlevegen og 965 Sentrumsringen. 

Parkering på sjukehusområdet

​​Det er parkeringsavgift på sjukehusområdet måndag – fredag mellom kl 09.00-17.00.

Prisar 

Kr 15 ,- pr. time og kr 40,- pr. døgn. Langtidsparkering inntil 7 døgn er mogleg. 
Du kan betale med kort, kontant eller mobil.

Sjukehuset har ikkje tilbod om lading av el-bilar for pasientar. Ladestasjonar finn ein i sentrum og ved Tinghuset, i parkeringshuset Vossapark og i Strandavegen .  

Taxi

​​Voss Taxi
Telefon ​56 51 13 40​

Tog

​Voss ligg ved Bergensbanen og det går hyppig tog mellom Voss og Bergen. 

Reisetid til Voss frå: 

  • Oslo med tog, ca. 5 t 30 min.
  • Bergen med tog, ca 1t og 20min

Informasjon om togtider finn du på NSB sine nettsider.

Praktisk informasjon

Besøkande ved Voss sjukehus

Kontakt personalet dersom du kjem utanom visittid eller vedkommande pasient er isolert. Nokre viktige hugsereglar:

  • Ta ikkje med potteplantar til pasientar.
  • Unngå å sitje på sengekanten, bruk stol.
  • Vær nøye med hygiene, vi tilrår vask av hendene etter besøk hjå inneliggjande pasientar.

Besøkstider ved Voss sjukehus

​​​Generell besøkstid
​15:00 - 16:00 og 18:00 - 19:00

Intensivavdeling
​Vend dykk i vaktrommet for avtale om besøk​

Føde-/barselavdelinga
Fast kviletid mellom kl. 12.00 - 15.00 - ingen visitt i dette tidsrommet.
Pappa og ev. syskjen kan koma på visitt heile dagen fram til kl. 20.00​, utanom i kviletida

Andre besøkande:
kl. 15.00 - 16.00
kl. 18.00 - 19.30

Kven møter du på sjukehuset

Her finn du litt informasjon om kven du vil møte, og litt om kva reglar som gjeld for deg som pasient når du er innlagt på sjukehus.

​​Pasientar som blir innlagt for øyeblikkeleg hjelp har ikkje moglegheit til å planlegge sjukehusopphaldet. Men dersom du mottar innkalling på førehand, kan det vere greit å førebu seg litt.

Personalet har namneskilt med tittel, slik at du skal kunne sjå kva yrkesgruppe kvar enkelt tilhøyrer. Du kan sjølvsagt også spørje vedkomande direkte viss du er i tvil om kven du møter. Her er ei liste over dei yrkesgruppene du vanlegvis vil møte på sjukehuset:
​​​

  • Lege ​og sjukepleiar har hovudansvaret for deg når du er innlagt på sjukehus​
  • ​Bioingeniør kjem til avdelinga kvar morgon for å ta blodprøvar eller andre prøvar
  • Radiograf førebur og utfører CT-, MR- og røntgenundersøkingar av deg på Radiologisk avdeling.
  • Fysioterapeut hjelper deg med å førebygge funksjonsvanskar som følge av for eksempel operasjonar. Kan også hjelpe deg med å få tilbake tapt bevegelsesevne, eller til å lære deg å leve vidare med endra funksjonsnivå.
  • Ergoterapeut hjelper deg med å fungere best mogleg i dagleglivet etter skade og sjukdom, og legg til rette praktisk hjelp.
  • Sosionom gir deg informasjon om forskjellige hjelpetiltak og kan formidle kontakt med aktuelle instansar, for eksempel helse- og sosialetaten eller pasientombodet.
  • Klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å leggje om kosthaldet dersom nødvendig.
  • ​Studentar og spesialistkandidatar. Voss sjukehus er ein del av Haukeland universitetssjukehus, som årleg utdannar eit par tusen helsearbeidarar. Det betyr at studentar og spesialistkandidatar av og til er med i samband med undersøkingar, pleie og behandling under opphaldet. Dette ber vi deg vere merksam på og ha forståing for.
Fann du det du leita etter?