Traumelidelser

Behandlingsprogram,

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en eller flere svært belastende hendelser.

Les meir om Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Informasjon frå helsenorge.no

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en tilstand hvor man kan få "flashbacks" og sterke minner om noe traumatisk som har skjedd. Noen kan også få hodepine, svimmelhet, kvalme og høy puls.

Du kan også få PTSD om du har vært vitne til en traumatisk hendelse eller om du var involvert på annen måte. 

Det er normalt å føle seg redd eller engstelig etter at noe traumatisk har skjedd. Selv om følelsene vekker uro vil de vanligvis gå over etter noen uker. Men opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer over tid og hindrer deg i vanlige gjøremål kan du ha posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men du kan for eksempel få PTSD dersom noen nær deg plutselig dør, du blir overfalt, utsatt for langvarig mobbing eller involvert i en trafikkulykke.

De fleste med PTSD får symptomer rett etter at å ha vært gjennom en opprivende hendelse. Men hos noen kommer ikke symptomene før etter måneder eller år.

Symptomer på posttraumatisk stresslidelse

Hvis du har PTSD kan du oppleve å få sterke minner om den traumatiske hendelsen. Du kan ha "flashbacks", der du opplever at du gjennomlever hendelsen på nytt, eller du kan ha mareritt om det som skjedde. Noen mennesker forsøker å la være å snakke om eller tenke på det som skjedde, og unngår personer eller steder som minner dem om hendelsen.

PTSD kan også få deg til å føle deg oppspilt, anspent eller nervøs, eller du kan bli irritabel og sint. Noen isolerer seg og får lav selvfølelse. Forstyrrelsen kan være en belastning for forholdet til familie og venner.

Noen har også fysiske symptomer. Du kan føle deg svimmel, kvalm eller ha hodepine, eller ha en følelse av at hjertet slår veldig fort eller hardt.

Søvnvansker og nedsatt konsentrasjon er også vanlige symptomer.

Mange av disse følelsene er normale etter en skremmende hendelse. Men hvis du har PTSD, vil symptomene ofte bli verre med tiden, og påvirke funksjonsevnen din.

Det kan være vanskelig å snakke om den traumatiske hendelsen, men det er viktig å åpne seg for terapeuten/legen om dette. Leger kan feilaktig tro at PTSD skyldes noe annet, som for eksempel depresjon. Tilstanden kan også opptre samtidig med angst, pille- og alkoholmisbruk.

Les meir om Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) (helsenorge.no)

Innleiing

Mange mennesker opplever traumatiske hendelser i løpet av livet. Det er normalt å oppleve reaksjoner i en avgrenset periode etter slike erfaringer. I de fleste tilfellene vil plagene gradvis avta av seg selv uten at det er behov for behandling. Risiko for å utvikle behandlingstrengende plager avhenger av livsfase, alvorlighet og antall hendelser. Om plagene varer over tid kan det være behov for behandling i spesialisthelsetjenesten.

Tilvising og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning.

Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finnes også andre helsepersonell som kan henvise.

Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten, eller om det er andre aktuelle behandlingsinstanser (kommunehelsetjenesten, privatpraktiserende behandler el.l.).

Dersom du har rett på utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten vil denne vanligvis starte innen 12 uker etter mottatt henvisning.

1. Utgreiing

Alle pasienter som kommer til utredning i spesialisthelsetjenesten gjennomfører en generell kartlegging av psykisk helse. Formålet med dette er å få en best mulig forståelse for den enkeltes situasjon og behov, for å kunne gi best mulig hjelp. Dette innebærer samtale om livet ditt nå og tidligere, du blir intervjuet om din psykiske helse, og du kan bli bedt om å fylle ut ulike spørreskjema for å få mer detaljert oversikt over dine symptomer.

Dersom den generelle kartleggingen tyder på at du har en traumelidelse kan det være aktuelt å gjennomføre flere intervjuer og spørreskjema som omhandler dette mer spesifikt.

 

 

2. Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig. Det finnes mange ulike behandlingstilnærminger.

Behandlingen for PTSD og kompleks PTSD tilpasses den enkelte pasients tilstand og forutsetninger. Før en påbegynner behandling med siktemål å bearbeide traumatiske opplevelser er det viktig at du er i stand til å håndtere det ubehaget dette nødvendigvis medfører. Derfor vil en innledningsvis i behandling ofte fokusere på det en kaller stabilisering. Behovet for stabilisering vil variere fra person til person, og for noen kan det være aktuelt å starte raskt med bearbeidende behandling.

Det finnes flere virksomme behandlingstilnærminger for bearbeiding av traumatiske minner. Disse varierer i hvilken grad de vektlegger kroppslige reaksjoner, følelsesmessige og/eller tankemessige forhold.

Medikamentell behandling

Ulike medikamenter kan være aktuelle for å bistå i å dempe symptomer knyttet til traumelidelsen (depresjon, angst/uro, søvnplager mm). Dersom det er aktuelt med medikamentell behandling vurderes det individuelt hva som er riktig behandling i hvert enkelt tilfelle, eventuelt i samarbeid med fastlege.

3. Oppfølging

Behovet for oppfølging etter avsluttet behandling vil variere, og vurderes alltid individuelt i samråd med behandler. For mange vil det være tilstrekkelig å ha mulighet for oppfølging hos fastlege ved behov. I noen tilfeller bør den kommunale psykiatriske tjenesten overta oppfølgingen dersom det er behov for en lengre utfasing av behandlingen.

Det er uansett viktig at du bruker det du har lært i behandling også etter at behandlingskontakten er avsluttet. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være et naturlig tema i slutten av en terapi.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Eksterne kurs

  • Måndag 12.11.
    Nasjonal traume- og teamsamling 2018St. Olavs hospital

    Stiftelsen BEST, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi og Nasjonalt Traumeregister inviterer igjen i fellesskap til det årlige nettverksmøtet. Denne gang i Trondheim på St. Olavs hospital. Påmeldingsfrist 12. oktober.

Kontakt

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.