Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak

Habiliteringstenesta for barn og ungdom

Spisevansker er ofte av sammensatt karakter og i de fleste tilfeller er det behov for en tverrfaglig tilnærming. Behandlingen vil variere noe avhengig av hvilken type spisevansker som er mest fremtredende, om barnet viser vegring, munn- og svelgmotoriske vansker eller har et snevert kosthold. Avvikende spiseutvikling er vanligere hos barn med alvorlig sykdom og er særlig utbredt ved enkelte diagnoser.

Innledning

Spisevansker hos barn kjennetegnes ved problemer med å spise eller drikke tilstrekkelig for å dekke sitt næringsbehov. Vanskene kan også komme til uttrykk ved at barnet har et svært anstrengt forhold til spising og måltider, uten at det gir mangelfull ernæring. Noen ganger er det en kjent årsak til vanskene, i andre tilfeller er det vanskelig å påvise noen sikker årsak. Stress og bekymring hos foreldre er vanlig, og ofte normale reaksjoner på spisevanskene. Det er viktig at disse reaksjonene fanges opp da de kan opprettholde og i noen tilfeller forsterke vanskene hos barnet.

Vanskene kan kategoriseres på følgende måter;

  • Vansker relatert til mengde: dårlig appetitt, manglende interesse for eller avvisning av mat, som medfører at barnet ikke klarer å spise/drikke tilstrekkelige mengder. Det blir gjerne beskrevet som småspisthet og spisevegring.
  • Vansker relatert til konsistens: problemer med å innta mat/drikke med konsistens som barn på samme alder vanligvis mestrer, for eksempel mat som krever munnmotorisk bearbeiding og må tygges. Det blir omtalt som umoden munnmotorikk, oralmotoriske vansker og dysfagi.
  • Vansker relatert til kostholdets sammensetning: avvisning av all mat utenfor et snevert og begrenset utvalg, ekstrem og vedvarende kresenhet, og preferanse for sære smaker. Det blir omtalt som selektivt kosthold, ekstrem kresenhet og særspising.

Det er ikke uvanlig at barn med alvorlige spisevansker har utfordringer innen alle disse tre kategoriene samtidig.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Før utredning og behandling for spisevanskene, er det viktig at foreldre er forberedt på spørsmål om barnets spiseutvikling og ernæringssituasjon helt fra nyfødtperioden frem til undersøkelsen. En grundig vurdering av barnets spiseutvikling og sykdomshistorie vil være utgangspunktet for utredning. Foreldrene kan bli bedt om å gjennomføre kostregistrering (skrive ned alt barnet spiser og drikker i fire dager) og gjøre videoopptak fra måltider hjemme og i barnehage/skole.

2. Under

Som grunnlag for tiltak vil barnet bli undersøkt av barnelege. Videre vil måltidsobservasjoner, kartlegging av ernæringsmessige forhold og evt. vurdering av munnmotorikk og svelgfunksjon være nødvendig før behandlingen starter. På bakgrunn av denne kartleggingen gis det veiledning basert på videoopptak fra måltider og råd om spise- og ernæringsfremmende tiltak tilpasset det enkelte barn og barnets familie.

Hos noen barn er det aktuelt med tilleggsundersøkelser som blodprøver, som for eksempel pH–registrering for å utelukke gastroøsofageal refluks, eller svelgfilming (videofluoroskopi) for å utelukke svelgevansker.

Noen ganger er det nødvendig å starte opp med medisinsk behandling, for eksempel behandling av refluks fra magesekken eller obstipasjon, før det er mulig å få et barn til å spise en større mengde eller mer variert mat. Dersom et barn har forsinket spiseutvikling, vil det være nødvendig med tiltak i et utviklingsperspektiv. Tilpasning av matens konsistens i forhold til barnets munnmotoriske funksjon kan være vesentlig.

For noen barn vil nesesonde eller gastrostomi (magesonde), være nødvendig. Ved anleggelse av nesesonde eller gastrostomi er det viktig at det utarbeides en god oppfølgingsplan som ivaretar god ernæring og trygg administrering av dette. Dette kan være et kortvarig hjelpemiddel for noen, mens det for andre vil være nødvendig over lang tid.

Det vil alltid være behov for veiledning til barnets foreldre, barnehage eller skole, og andre nære omsorgspersoner som har ansvar for måltider med barnet. Spise- og ernæringsteamet vil samarbeide med fagpersoner som arbeider med barnet til daglig for å sikre best mulig oppfølging og kontinuitet.

Gjør det vondt?

Selve behandlingen i spise- og ernæringsteamet medfører ikke smerter og ubehag. Noen ganger kan det være behov for blodprøver og andre medisinske undersøkelser for å avklare barnets helsetilstand.

Hvor lenge varer behandlingen?

Spise- og ernæringsteamet vurderer barn både ved polikliniske konsultasjoner (1-2 timer), som dagpasienter (opptil 5 timer) og ved dagopphold (3-4 dagers varighet).

Spisevansker har mange former. Noen vansker er avgrensede, andre er resultatet av et komplekst samspill mellom motoriske, sosiale og ernæringsmessige faktorer. Noen vansker er forbigående, mens andre kan vare ved over tid, i enkelte tilfeller gjennom hele livet. Vanskene kan ha vært utløst av en kjent årsak og vare ved selv om den opprinnelige årsaken er ferdigbehandlet. Det er vanskelig å si noe generelt om behandlingens varighet.

3. Etter

Spise- og ernæringsteamet legger vekt på å samarbeide med lokale fagpersoner. Teamet kan ha kontakt med lokale fagpersoner både før og under behandlingsoppholdet. Ved oppsummeringsmøtet deltar ofte lokale fagpersoner fra barnehage/skole og helsepersonell, og vi benytter også videooverførte samarbeidsmøter. Dette gir rom for felles drøfting med fagpersoner og foreldre tilstede, og bidrar til at vi kan enes om planer for videre behandling og oppfølging.

Som regel overføres barnet og familien til det lokale hjelpeapparatet etter at utredningen er avsluttet og det er utarbeidet et forslag til videre tiltak og oppfølging.

Kontakt

Oppmøte
Vi held til i Barne- og ungdomssjukehuset i Haukelandsbakken 15. Alle pasientar som skal til HABU må registrere oppmøte i hovudresepsjonen i etasje 1. Hovudresepsjonen er open måndag-fredag kl. 07.30-19.00 og fredag kl. 07.30-15.30.
Habiliteringstenesta for barn og ungdom
Telefon
55 97 83 35
mandag - fredag 08.00-15.30
E-post

Buss

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
​​​​​​Skyss har eit eige linjekart for Haukeland (PDF) der du kan finne ut kva for bussar som går forbi sjukehuset. På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider.

​Busstoppa rundt Haukeland:

Nord for sjukehuset, sør for Haukeland​, Ibsensgate og Haukelandsveien.

Bybane

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er Kronstad bybanestopp. Det tar om lag ti minutt å gå frå stoppen til sjukehuset. Rutetabellar finn du på Skyss.no.

Flybuss

Informasjon om flybussen i jula 2017

​Flybussen mellom Flesland og Haukeland universitetssjukehus går som normalt (sjå tekst under) til og med 22. desember, men er innstilt i jul og romjul. Oppstart etter nyttår blir 2. januar 2018.

Det går flybuss frå Bergen Lufthavn Flesland til Haukeland Hotel/Pasienthotellet kvar time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 alle kvardagar, med avgang fem over kvar heile time. 

Du nyttar vanleg flybuss frå Flesland til Bystasjonen. På Bystasjonen byttar du over til ein minibuss godt merka med flybuss-logo. Denne bussen køyrer deg til Haukeland hotell. 

Frå Haukeland hotell/Pasienthotellet går det minibuss fem over kvar heile time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 for å ta med reisande som skal til flyplassen. Bussen kjører til Bystasjonen, der er det overgang til den ordinære flybussen. Turen frå Haukeland til Flesland tar totalt 45 minutt.

Siste avgang frå Haukeland hotell er klokka 15.05.

Klokka 09.50 og klokka 13.50 startar flybussen ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka. Bussen står då ei kort stund på dei reserverte plassane til helsebussane (rett ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka) for av- og påstiging før han køyrer vidare til Haukeland hotell for avgang fem over. 

Flybussen har både barnesete, rullestolplass og heis. Om du treng ekstra hjelp til å bytte frå minibussen til flybussen, får du det av sjåføren. 

Parkering Barne- og ungdomssjukehuset

​Det er innkøyring til Barne- og ungdomssjukehuset frå Haukelandsbakken, nord for Sentralblokka. Det er tre handikap-parkeringsplassar ved Barne- og ungdomssjukehuset.

Andre besøkande parkerer på parkeringsdekket i Sentralblokka. Her er det også fleire handikap-parkeringsplassar.

Meir informasjon om parkering på Haukeland universitetssjukehus 

Ein kan gå mellom Sentralblokka og Barne- og ungdomssjukehuset innandørs via tunnelsystemet.

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.