Psykoselidelser hos barn og ungdom

Behandlingsprogram, Psykisk helsevern for barn og unge

Psykose er en form for forvirringstilstand som ofte forstyrrer evnen til å tenke og oppfatte hva som er virkelig. For å kunne gi god behandling er det viktig å få nok opplysninger om hvordan psykosen har påvirket den enkelte ungdommen. Behandlingen vil oftest vare flere måneder og består av samtaler for å få hjelp til å forstå sykdommen og til å fungere bedre i hverdagen. Medisiner vil også kunne hjelpe mot psykosen.

Innleiing

Ved psykose er det vanlig å høre ting, oftest stemmer, som andre ikke kan høre. Noen kan også se eller lukte ting som andre ikke kan eller kjenne berøring på huden uten at noe er der. Slike opplevelser kalles hallusinasjoner. Det er også vanlig å bli veldig mistenksom og tro at andre mennesker er farlige og kan komme til å gjøre en noe vondt. Da er det ikke rart om en blir veldig redd. Dessuten kan mange oppleve at de ikke helt kjenner seg selv igjen. Ofte blir det vanskelig å tenke klart, det kan være som om tankene bare stopper helt opp. Noen kan få store problemer med å sove eller i det hel tatt å fungere vanlig i hverdagen.

Les mer om sykdommen på Helse Norge

Når vi skal gi hjelp til de som har psykose, jobber vi flere sammen som har forskjellige oppgaver. En kan ha samtalene med den enkelte ungdommen, en med foreldrene og en kan ha ansvaret for medisinene (legen). Av og til har vi møter hvor alle samles slik at vi er sikre på at vi har en felles plan for hjelpen.

Tilvising og vurdering

De som kan henvise til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) er:

Lege, psykolog, helsesøster, Barne- og familietjeneste, PPT og barnevern.

Alle henvisninger skal være vurdert og underskrevet av lege, psykolog eller barnevernsleder, og det skal brukes et eget henvisningsskjema som sendes til lokal allmennpoliklinikk.

BUP vil så avgjøre om du har rett på behandling i BUP (på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for barn og unge") eller om det er annen behandling som er rett. Dersom du har rett på utredning/behandling i BUP, vil du senest få komme til i løpet av BUP to uker.

Vanligvis blir man henvist til poliklinikk, altså at du bare kommer til timer i BUP, men hvis du er blitt veldig dårlig, kan det hende du må innlegges direkte (øyeblikkelig hjelp). Det bør i så fall skje gjennom fastlege eller via legevakten.

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Viktig ved henvisning for psykose er:

  • Anamnese på aktuelle symptomer/atferdsendringer og prodromalsymptomer
  • Somatisk og mental status, rusmiddelbruk, utvikling i skole, hjem og fritid
  • Eventuelle belastende livshendelser, omsorgsituasjon, tidligere tiltak

Psykotiske symptomer omfatter vrangforestillinger (deriblant forfølgelsesideer),
hallusinasjoner (for hørsel, syn, lukt, smak eller berøring), opplevelse av tankepåvirkning,
tankeavbrudd/-innskytelser (med neologismer, usammenhengende eller irrelevant tale),
følelsesavflating, katatoni (som eksitasjon, negativisme, mutisme eller stupor).

Psykoser kan debutere akutt med dramatiske atferdsendringer, eller gradvis med utvikling av
merkelige ideer og rar oppførsel. Psykoser kan forutgås av en prodromalfase over flere
måneder med redusert interesse for skole, arbeid, sosiale aktiviteter, utseende og hygiene, i
kombinasjon med generell angst, lett depresjon og forvirring.

1. Utgreiing

Det er viktig for oss å få vite mer om hvem du er, hvordan livet ditt har vært, hvordan familien din er, hvordan du har det på skolen, hva du liker og hva du ikke liker å gjøre. Vi trenger også å få vite en god del om de vanskene du har. For å få vite alt dette, pleier vi å ha noen samtaler med den enkelte ungdommen, men også foreldre og kanskje lærere. Vi bruker også spørreskjemaer hvor du skal krysse av eller svare på spørsmål. Dessuten gjør vi legeundersøkelse med blodprøver og MR av hjernen. For å undersøke mer om hvordan hjernen din fungerer, må du gjøre noen tester som vi kaller nevropsykologisk undersøkelse.

Les meir om Nevropsykologisk undersøkelse, barn

Nevropsykologisk undersøkelse, barn

Ei nevropsykologisk undersøking går ut på å finne ut korleis hjernen din arbeider. Det gjer vi gjennom å snakke saman og løyse ulike oppgåver.

Når du kjem til oss, vil vi først prate litt med deg og dine føresette om korleis du har det, og om kva ting du synest du får bra til og kva som er vanskeleg. Ofte spør vi også om å få snakke med læraren din eller kanskje ein annan vaksen som kjenner deg godt.

Dei aller fleste barn som kjem til oss tar også nokre testar. Då jobbar du saman med ein vaksen som forklarar deg kva du skal gjere. Testane kan likne litt på ting som du gjer på skulen. Testane seier oss for eksempel noko om korleis du lærer, hugsar og konsentrerer deg, snakkar og forstår språk, kor godt hendene dine klarar å gjere ting og korelis du er saman med andre. 

  1. Før

    • Ta med ferdig utfylte skjema om de fikk tilsendt slike på førehand.
    • Møt utkvilt til testinga, og unngå medisinendringar dagane i forvegen.
    • Ta med briller og høyreapparat om du bruker det. 
    • Det kan vere lurt å ha med matpakke og drikke, eller pengar til å kjøpe mat då testinga tar nokre timar.
    • Hugs å skru av mobilen under testinga.

  2. Under

    Første gong du kjem til oss, snakkar vi om kvifor du er hos oss og kva undersøkinga går ut på. Vi spør mange spørsmål om korleis du var då du var liten og korleis du har det nå. Det er vanleg at både du og dine føresette er med når vi snakkar. Det kan også vere at vi ønskjer å snakke med andre som kjenner deg godt, for eksempel vaksne på skulen, hos PPT eller BUP, men då spør vi dine føresette om lov til å gjere det først. Les gjerne brosjyren Rettigheter i psykisk helsevern for deg under 16 år.

    Etter at vi har snakka ei stund, får du gå og jobbe med oppgåver saman med ein vaksen. Oppgåvene kan vere munnlege, skriftlege eller praktiske. Ingen av dei gjer vondt, men du kan kanskje bli trøytt etterpå.

  3. Etter

    Etter at undersøkinga er ferdig, avtalar vi eit møte med dine føresette. På dette møtet snakkar vi om korleis du løyste oppgåvene og korleis vi kan bruke resultata for å hjelpe deg med ting som er vanskelege. Dei eldste barna er som regel sjølv med på dette møtet. Av og til har vi også møter saman med skulen din, PPT eller BUP. Vi snakkar då om du for eksempel treng meir hjelp på skulen eller om det er nødvendig med fleire undersøkingar. Til slutt skriv vi eit brev til den som har vist deg til oss og til fastlegen din om kva vi har funne og kva vi har avtalt vidare. 

Ver merksam

I utgangspunktet har helsepersonell teieplikt, men det er nokre unnatak der vi har meldeplikt. Det handlar i hovudsak om tilfelle ved bekymring for barns omsorgssituasjon eller sikkerheit.

Gå til Nevropsykologisk undersøkelse, barn

2. Behandling

Varighet behandling 2-3 år

Ut fra alt vi har fått vite om deg under utredningen, vil vi lage en behandlingsplan. Planen lager vi sammen med deg og (oftest) foreldrene dine eller de voksne som har ansvaret for deg. Den skal vise de forskjellige formene for hjelp som vi mener du vil ha nytte av og gjøre at du får det bedre og helst blir helt frisk. For at behandlingen skal bli vellykket, er det veldig viktig at du og de voksne rundt deg er aktive i behandlingen.

Behandlingsmetoder:

  • Samtalebehandling for å jobbe med vanskelige tanker og opplevelser (kognitiv atferdsterapi). Målet med denne behandlingen er at du skal få bedre kontroll over de vanskelige tankene og opplevelsene slik at de blir mindre plagsomme og du vil fungere bedre i dagliglivet.
  • Medikamentell behandling skal dempe eller fjerne de vanskelige tankene og opplevelsene (hallusinasjonene).
  • Samtaler med foreldrene dine og andre voksne som du har mye med å gjøre. Målet med samtalene er at de skal få lære mer om sykdommen din slik at de bedre kan forstå deg og hvordan du har det. Da vil de kunne snakke med deg på en enda bedre måte enn før og hjelpe deg til å løse forskjellige problemer som oppstår i hverdagen. Da vil de også kunne hjelpe deg til å klare å gjøre det som er akkurat passe for deg.
  • Samtaler med lærerne dine. Det er for at de også skal forstå deg bedre og kunne gi deg akkurat passe oppgaver slik at du får mest mulig ut av skolearbeidet.
  • Samtaler med fastlegen og andre som kan hjelpe: De trenger også hjelp til å forstå hvordan du har det og få vite hva slags behandling vi holder på med i BUP. Det er viktig at alle som skal hjelpe deg, er på lag.
Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuelt for deg.

Psykoseforløp hos ungdom i alderen 12-25 år

Les meir om kliniske studier

3. Oppfølging

Psykose er oftest en sykdom som varer i flere år i tillegg til at det kan være fare for tilbakefall også i lang tid etter at man har blitt frisk. Derfor er det viktig med god og langvarig oppfølging også etter at en er ferdig i BUP. Da kan det være nyttig å få laget det vi kaller en individuell plan som sier hva de forskjellige som skal hjelpe, skal gjøre videre. Det er også nyttig at de som skal hjelpe, sammen med deg og foreldrene dine lager det vi kaller en ansvarsgruppe. Vi skal sørge for at slik plan lages og at en person (koordinator) i kommunen får et spesielt ansvar for å følge deg opp.

Mens du er i BUP, vil vi starte et samarbeid med de andre hjelperne i kommunen, slik som skolen, helsesøster, fastlege, psykiatritjenesten, barne- og familietjenesten, pedagogisk psykologisk tjeneste og andre.

Når du har blitt 18 år, pleier vi å avslutte behandlingen, men hvis du fortsatt trenger mer hjelp enn det du kan få i kommunen, kan det være aktuelt at du blir henvist for videre hjelp til Psykisk helsevern for voksne.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontakt

Psykisk helsevern for barn og unge (PBU)
Kontaktinformasjon
Hvis du lurer på om du kan ha en psykose, kan du ta kontakt med fastlegen din eller TOPS (Tidlig Oppdagelse av Psykose) som har tlf nr 5595 8585.
Telefon
55975000 | Vakttelefon (kveld / natt) 55975752
Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.