Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Personlighetsforstyrrelser, voksne
Mange kan leve ei godt liv med ein personlegdomsforstyrring, men for nokon blir det vanskeleg å leve eit vanlig liv. Konsekvensane av personlegdomsforstyrringa kan bli svært plagsame, både for personen sjølv og for omgivnaden og er i stor grad avhengig av alvorsgraden.
Tilvising og vurdering
Ønsker du utgreiing for personlegdomsforstyrring kan fastlegen tilvise deg til psykiatrisk poliklinikk, ruspoliklinikk eller avtalespesialist. Går du allereie til utgreiing eller behandling ved ein poliklinikk, kan du også spørje psykologen din om dette.
Fastlegen kan tilvise pasientar til spesialisthelsetenesta for utgreiing av personlegdomsforstyrring, men ein kan også bli tilvist av privatpraktiserande psykologar eller psykiatrar, legevakt eller andre avdelingar i spesialisthelsetenesta.
Tilvisinga bør innehalde:
Beskriving av tidlegare psykisk helse
Tidlegare utgreiing og behandling
Aktuelle symptom og situasjon her og no
Informasjon om korleis ein fungerer
Informasjon om rusbruk
Omsorg for barn
Blodprøver for å utelukke somatiske tilstandar
Før
Utgreiing av personlegdomsforstyrring går føre seg gjennom spørjeskjema og intervju med ein fagperson. Ein psykologspesialist eller ein psykiater skal delta i vurderinga. Delar av utgreiinga er lik for dei fleste, medan andre delar vert tilpassa den enkelte.
Spesialiserte intervju
Gullstandarden for utgreiing av personlegdomsforstyrring er ved bruk av intervjuet SCID-5-PF. Her blir ulike personlegdomstrekk og åtferdsmønster kartlagt. Etter intervjuet skal du få informasjon om resultatet og du kan saman med intervjuar ta stilling til kva personlegdomstrekk som skapar mest problem for deg.
Andre undersøkingar
For å utelukke at problema dine skuldast fysiske sjukdomar eller andre psykiske lidingar, kan det vere nødvendig å gjennomføre ein del blodprøvar og andre undersøkingar.
Utgreiinga inneheld også vurdering av sjølvmordsrisiko og valdsrisiko, og kartlegging av omsorg for barn. Det er ynskeleg, men ikkje absolutt nødvendig at behandlarar får snakke med dine næraste som kjenner deg best for å innhente informasjon i utgreiingsfasen.
Utgreiing av personlegdomsforstyrring går føre seg gjennom spørjeskjema og intervju med ein fagperson. Ein psykologspesialist eller ein psykiater skal delta i vurderinga. Delar av utgreiinga er lik for dei fleste, medan andre delar vert tilpassa den enkelte.
Spesialiserte intervju
Gullstandarden for utgreiing av personlegdomsforstyrring er ved bruk av intervjuet SCID-5-PF. Her blir ulike personlegdomstrekk og åtferdsmønster kartlagt. Etter intervjuet skal du få informasjon om resultatet og du kan saman med intervjuar ta stilling til kva personlegdomstrekk som skapar mest problem for deg.
Andre undersøkingar
For å utelukke at problema dine skuldast fysiske sjukdomar eller andre psykiske lidingar, kan det vere nødvendig å gjennomføre ein del blodprøvar og andre undersøkingar.
Utgreiinga inneheld også vurdering av sjølvmordsrisiko og valdsrisiko, og kartlegging av omsorg for barn. Det er ynskeleg, men ikkje absolutt nødvendig at behandlarar får snakke med dine næraste som kjenner deg best for å innhente informasjon i utgreiingsfasen.
Under
Behandling for personlegdomsforstyrringar består av ulike former for samtaleterapi over lengre tid. Ein kombinasjon av individualsamtalar og gruppebehandling kan vere aktuelt. Behandlinga bør vere tilrettelagd for den typen personlegdomsvanskar du strevar med. Ved moderat til alvorleg personlegdomsforstyrring er det ofte behov for spesialiserte behandlingsprogram.
Også andre hjelpetiltak kan vere aktuelle, som til dømes hjelp med økonomi og bustad. Av og til må slike tiltak komme tidleg for å kunne konsentrere seg om samtalebehandlinga. Hjelp til arbeid også vere aktuelt.
Mål for behandling
Målet med behandlinga er å redusere plagene dine samt auke livskvaliteten din og hjelpe deg å fungere i kvardagen.
Behandlinga vektlegg å styrke din sjølvtillit og tillit til andre. Det vil gjere deg i betre stand til å fungere saman med andre.
Samtalebehandling
Samtalebehandling kan gå føre seg individuelt, i gruppe eller ein kombinasjon av desse. I terapien får du støtte til å utforske og forstå samanhengen mellom hendingar, kjensler og åtferd.
Spesialisert behandling
Dersom du har moderat eller alvorleg personlegdomsforstyrring, kan det vere aktuelt med spesialisert behandling over 1-3 år.
I Noreg finst følgande spesialiserte behandlingsprogram:
Dialektisk åtferdsterapi (DBT)
Mentaliseringsbasert terapi (MBT)
Skjematerapi (ST)
STEPPS/STAIRWAYS.
Felles for desse tilnærmingane er at:
Dei er godt strukturert og føreseielege
Består ofte av ein kombinasjon av gruppekurs, samtale- og gruppebehandling.
Du blir oppmuntra til å ta kontroll over eige liv
Terapeuten er aktiv, bekreftande og hjelper deg til å forstå samanheng mellom kjensler, hendingar og åtferd
Terapeutane arbeider i team der dei får rettleiing og kan drøfte sine behandlingar
Ved milde til moderate personlegdomsforstyrringar kan individuell behandling etter ein «generalistmodell» vere aktuelt. Generalistmodell er også strukturert og føreseieleg, men litt mindre omfattande enn dei spesialiserte behandlingsprogramma.
Legemidlar
Legemidlar har liten verdi for behandling av sjølve personlegdomsforstyrringa. Dersom du har psykiske tilleggsvanskar som til dømes mykje angst, depresjon, ADHD eller psykose, kan legemidlar av og til vere nyttig i kombinasjon med samtalebehandlinga.
Informasjon til pårørande
Det kan vere vanskeleg å vere pårørande til menneske med personlegdomsforstyrringar. Ein kan til dømes oppleve å bli misforstått, bli trua, avvist eller kome i konfliktar. Det er viktig at du tar vare på deg sjølv og di eiga helse. Det kan vere nyttig også for pårørande å snakke med nokon dei kan stole på, eller søke profesjonell hjelp.
Det kan ta lang tid, opptil mange månadar, før effekten av samtalebehandlinga blir synleg i det ytre livet. Det er derfor viktig at pårørande støttar og viser tolmod. Behandling av personlegdomsforstyrring er ingen «quick fix».
Prognose
Lidinga kan endre seg over tid. Gamle mytar som «ein gong personlegdomsforstyrring – alltid personlegdomsforstyrring» heng dessverre framleis igjen hos mange. Langtidsundersøkingar viser at omtrent ni av ti blir kvitt diagnosen etter 10 år. For menneske med personlegdomsforstyrringar, som for oss alle, vil kriser eller andre belastande livshendingar ofte framheve problematiske personlegdomstrekk som kan skape vanskar for oss sjølv og i relasjonar til andre.
Tidleg diagnose, oppdatert kunnskap og tilrettelagt behandling gjev raskare betring. Spesielt gjeld dette ferdigheiter til å regulere kjensler og forståinga av deg sjølv og andre. Motsett vil sein diagnostikk, mytar og stigmatisering ofte forverre prognosen, gje auka lidingstrykk og medføre avbrotet utdanning, langvarige sjukemeldingar, tidleg uførleik og vanskelege familieforhold.
Behandling for personlegdomsforstyrringar består av ulike former for samtaleterapi over lengre tid. Ein kombinasjon av individualsamtalar og gruppebehandling kan vere aktuelt. Behandlinga bør vere tilrettelagd for den typen personlegdomsvanskar du strevar med. Ved moderat til alvorleg personlegdomsforstyrring er det ofte behov for spesialiserte behandlingsprogram.
Også andre hjelpetiltak kan vere aktuelle, som til dømes hjelp med økonomi og bustad. Av og til må slike tiltak komme tidleg for å kunne konsentrere seg om samtalebehandlinga. Hjelp til arbeid også vere aktuelt.
Mål for behandling
Målet med behandlinga er å redusere plagene dine samt auke livskvaliteten din og hjelpe deg å fungere i kvardagen.
Behandlinga vektlegg å styrke din sjølvtillit og tillit til andre. Det vil gjere deg i betre stand til å fungere saman med andre.
Samtalebehandling
Samtalebehandling kan gå føre seg individuelt, i gruppe eller ein kombinasjon av desse. I terapien får du støtte til å utforske og forstå samanhengen mellom hendingar, kjensler og åtferd.
Spesialisert behandling
Dersom du har moderat eller alvorleg personlegdomsforstyrring, kan det vere aktuelt med spesialisert behandling over 1-3 år.
I Noreg finst følgande spesialiserte behandlingsprogram:
Dialektisk åtferdsterapi (DBT)
Mentaliseringsbasert terapi (MBT)
Skjematerapi (ST)
STEPPS/STAIRWAYS.
Felles for desse tilnærmingane er at:
Dei er godt strukturert og føreseielege
Består ofte av ein kombinasjon av gruppekurs, samtale- og gruppebehandling.
Du blir oppmuntra til å ta kontroll over eige liv
Terapeuten er aktiv, bekreftande og hjelper deg til å forstå samanheng mellom kjensler, hendingar og åtferd
Terapeutane arbeider i team der dei får rettleiing og kan drøfte sine behandlingar
Ved milde til moderate personlegdomsforstyrringar kan individuell behandling etter ein «generalistmodell» vere aktuelt. Generalistmodell er også strukturert og føreseieleg, men litt mindre omfattande enn dei spesialiserte behandlingsprogramma.
Legemidlar
Legemidlar har liten verdi for behandling av sjølve personlegdomsforstyrringa. Dersom du har psykiske tilleggsvanskar som til dømes mykje angst, depresjon, ADHD eller psykose, kan legemidlar av og til vere nyttig i kombinasjon med samtalebehandlinga.
Informasjon til pårørande
Det kan vere vanskeleg å vere pårørande til menneske med personlegdomsforstyrringar. Ein kan til dømes oppleve å bli misforstått, bli trua, avvist eller kome i konfliktar. Det er viktig at du tar vare på deg sjølv og di eiga helse. Det kan vere nyttig også for pårørande å snakke med nokon dei kan stole på, eller søke profesjonell hjelp.
Det kan ta lang tid, opptil mange månadar, før effekten av samtalebehandlinga blir synleg i det ytre livet. Det er derfor viktig at pårørande støttar og viser tolmod. Behandling av personlegdomsforstyrring er ingen «quick fix».
Prognose
Lidinga kan endre seg over tid. Gamle mytar som «ein gong personlegdomsforstyrring – alltid personlegdomsforstyrring» heng dessverre framleis igjen hos mange. Langtidsundersøkingar viser at omtrent ni av ti blir kvitt diagnosen etter 10 år. For menneske med personlegdomsforstyrringar, som for oss alle, vil kriser eller andre belastande livshendingar ofte framheve problematiske personlegdomstrekk som kan skape vanskar for oss sjølv og i relasjonar til andre.
Tidleg diagnose, oppdatert kunnskap og tilrettelagt behandling gjev raskare betring. Spesielt gjeld dette ferdigheiter til å regulere kjensler og forståinga av deg sjølv og andre. Motsett vil sein diagnostikk, mytar og stigmatisering ofte forverre prognosen, gje auka lidingstrykk og medføre avbrotet utdanning, langvarige sjukemeldingar, tidleg uførleik og vanskelege familieforhold.
Etter
Dersom du har behov for langvarige og koordinerte tenester, har du rett til å få utarbeida ein individuell plan og ein kriseplan. Når du blir skriven ut frå spesialisthelsetenesta, blir behandlingsansvaret overført til fastlegen, nokon gonger i samarbeid med andre delar av helsetenesta. Da skal det finnast ein konkret plan for kven som overtek behandlingsansvaret.
Dersom du har behov for langvarige og koordinerte tenester, har du rett til å få utarbeida ein individuell plan og ein kriseplan. Når du blir skriven ut frå spesialisthelsetenesta, blir behandlingsansvaret overført til fastlegen, nokon gonger i samarbeid med andre delar av helsetenesta. Da skal det finnast ein konkret plan for kven som overtek behandlingsansvaret.
Du blir henvist til spesialisthelsetjenesten via fastlegen. Behandlingen vil vanligvis foregår på ditt lokale Distriktspsykiatriske senter (DPS) . Når du har startet i utredning/behandling, tar du ved behov kontakt med din faste behandler, via ekspedisjon i det DPS'et du tilhører.
Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
Busstoppa rundt Haukeland:
Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
Ibsensgate - arbeidsruter
Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset.
Ein kan gå mellom Sentralblokka og Glasblokkene innandørs via tunnelsystemet.
Praktisk informasjon
I Glasblokkene 5-8 er det ein hovudresepsjon i 1. etasje som betener alle pasientar, pårørande og besøkande til Glasblokkene. Hovudresepsjonen er betent alle dagar frå kl. 07.00 - 21.00. Helg og heilagdager er resepsjonen betent frå 07.30 - 21.00. Her kan du få hjelp til innsjekk, å finne fram, bestille tolk, transport og mykje meir.
I tillegg til hovudresepsjonen er det ein ekspedisjon i tilknyting til mottaket i U1. Denne har ope alle kvardagar kl. 07.00 - 22.30, og frå 08.00 til 22.30 i helg/heilagdagar
Resepsjonen i blokk 1-4 er gjort om til base for vektarar frå hospitaldrift, og er bemanna med vektar 24/7. Her er vektar tilgjengeleg for pasientar og besøkande for enklare førespurnadar og spørsmål.
I innkallingsbrevet ditt står det kor du skal møte på sjukehuset. Dei aller fleste får også ein SMS for ankomstregistrering same dag som timen er. Du kan velge å velge å sjekke inn via SMS på mobilen, eller på sjølvbetjeningsautomat i Glasblokkene.
Dei pasientene som treng eller ønsker det, får hjelp hjelp i resepsjonen.
Når pasienten har sjekka inn, enten via mobil eller på automat, får du SMS med referansekode som viser kva ventesone de tilhører. Du vil alltid få ein SMS for innkalling til rom/sted.
Når timen er over og oppgjøret tatt, får pasientene mulighet til å betale egenandel mm. via Vipps, eller å få tilsendt regning i posten eller nettbanken.
I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.
Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.
Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.
Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.
Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.
Du treng ikkje å sitte utanfor behandlingsrommet å vente. Både vaksne og barn kan vente både ute og inne. I inngangsetasjen er det leikerom, lounge, kafé og fleire opphaldsareal. Det er også eit stort leikerom til venstre for den store trappa i U1.
Ventesonene nær behandlingromma er godt merka. Du vil få SMS om å gå til ventesona når det nærmar seg timen.
Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.
Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet. For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.
Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.
