Gynekologi og gynekologisk kreft

Muskelknutar på livmora

Livmorknutar (myomer) er vanlegvis ufarlege og gir ofte få symptom. Hos nokon kan dei forårsake smertefulle eller store menstruasjonsblødingar. Det finst effektiv behandling for livmorknutar, og dei blir vanlegvis betre av seg sjølv etter overgangsalderen.

Informasjon frå helsenorge.no

Les meir om Livmorknuter

Livmorknuter

Livmorknuter er vanligvis ikke farlige og gir som oftest ingen symptomer. Hos noen kan de imidlertid forårsake smertefulle eller store menstruasjonsblødninger eller trykksymptomer i nedre del av magen.

Livmorknuter er kuler som vokser i veggen på livmoren. De er laget av en type muskelceller og bindevev. Knutene skaper vanligvis ikke problemer og er svært vanlige. Om lag åtte av ti kvinner har livmorknuter. De kan være små, omtrent på størrelse med et nålehode, men kan også vokse og bli store, noen ganger så stor som en ballong.

Vi vet ikke sikkert hvorfor kvinner får livmorknuter, men hormonene østrogen og progesteron synes å få dem til å vokse.

I overgangsalderen reduseres produksjonen av disse to hormonene i kroppen, og livmorknutene begynner å krympe. Det er imidlertid ikke slik at jo mer østrogen du har, jo mer vokser livmorknutene. For eksempel vokser ikke livmorknuter særlig mye i svangerskapet, selv om nivået av østrogen stiger.

Symptomer ved livmorknuter

De færreste med livmorknuter får symptomer, og ofte oppdages de under en rutineundersøkelse av underlivet. Noen livmorknuter kan imidlertid forårsake problemer, som for eksempel:

Les meir om Livmorknuter (helsenorge.no)

Ventetider

  • Ventetid for utgreiing
    16 veker
  • Ventetid for dagbehandling
    10 veker
  • Ventetid for innlegging
    16 veker

Innleiing

Mindre enn halvparten av alle kvinner med livmorknutar får symptom. Livmorknutar som sit spesielle stadar i livmorveggen eller som blir store, kan forårsake problem. Dette kan vere:

  • Store blødingar eller menstruasjonssmerter
  • Smerter eller trykkfølelse i magen
  • Må ofte på toalettet
  • Smerter under samleie
  • Problem med å bli gravid (sjeldan)
  • Spontanabortar

Tilvising og vurdering

Det er fastlegen eller din private gynekolog som tilviser deg til utgreiing ved mistanke om muskelknutar på livmora.

Utgreiing

Det er fleire faktorar som avgjer kor lang tid ein utgreiingsfase vil vere. Om du har store plagar, kan utgreiingsfasen bli kortare då du vil bli prioritert foran andre pasientar med mindre plagar. Om du må gjennom fleire forundersøkingar som eit ledd i di utgreiinga vil dette gjere at utgreiingsfasen blir lengre. Til tider kan det vere mange pasientar som ventar på same behandling, noko som også kan påverke ventetida.

Undersøkingar

Det er vanleg å få innkalling til ein undersøking på sjukehuset før eventuell behandling startar. Du vil då bli undersøkt av ein lege / gynekolog som utfører ei gynekologisk undersøking og tar vaginal ultralyd. Andre undersøkingar kan vere nødvendig i tillegg for å bestemme kva for behandling som vil vere best for deg.

Før du kjem til undersøking:

  • Tenk gjennom kva plagar du har og korleis dei hemmar deg i kvardagen.
  • Om du er plaga med vaginale blødingar er det fint om du kan telle antall bind du bruker til dagleg, og beskrive kor mykje du blør.
  • Om du har smerter, er det nyttig for oss å vite om du tar smertestillande og eventuelt kor mykje.
  • Ta gjerne med ein oversikt over dine faste medisinar og informér om eventuelle allergiar. 

Følgande undersøkingar kan vere ein del av utgreiinga:

Les meir om Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking

 

Gynekologisk undersøking er brukt ved utgreiing av gynekologiske tilstandar og sjukdommar.

Gynekologisk undersøking (GU)er gjort som eit ledd i diagnostisering av gynekologisk tilstandeller sjukdom. Legen vurdererbåde ytre ogindre kjønnsorgan for å sjå etter teikn til sjukdom. Nokre gongar må legen gjere ei utvida undersøking av deg, og det kan vere aktuelt medultralyd, røntgenog blodprøver for å utgreiemogeleg gynekologisk sjukdom og gi ei sikker diagnose.

  1. Før

    Det er inga førebuing til gynekologisk undersøking.

  2. Under

    Korleis undersøkinga blir utført vil variere ut fra årsaka til undersøkinga.

    Undersøkinga gjer i utgangspunktet ikkje vondt.Ved mykje luft i tarmenkanein likevel oppleveluftsmerteri samband med undersøkinga. Full urinblære kan også gi ubehag ved undersøkinga.

    Vanlegvis ligg du på ein benk med beinhaldar under undersøkinga,og dumå vereavkledd nedantil. For å få oversikt vil legenføre eit instrument inn i skjeden. Instrumentet blirpåførtglidemiddelfor ågjere undersøkinga meir skånsam. Avhengig av årsak tilundersøkingakan det samtidig vere nødvendigå ta celle-, vevs-, bakterie- eller virusprøvar.Som eit ledd i undersøkinga vil legenlegge eit pressover magen samtidig som han/houndersøkerskjeden med1-2 fingrar. Hensikta erå finne utom det er uvanlegoppfylling eller uvanlege smerter i magen og underlivet. Det kan ogsåvere aktuelt å undersøkeendetarmen. Dengynekologiske undersøkingablir vanlegvis avsluttamed vaginal ultralyd.

  3. Etter

    Dei aller fleste pasientar kan reise heim eller gå vidare til eventuelt andre avtalar ved sjukehuset etter undersøkinga. Inneliggande pasientar kan gå eller bli køyrt tilbaketil avdelinga rett etter undersøkinga.

    Gynekologendokumenterskriftleg kva undersøkingaviser.

    Resultat av undersøkinga

    I samband med undersøkinga vil du få informasjon frå legen om eventuelle funn. Konklusjon og prøvesvarvert så snart det er klart sendt til legen som tilvistetilundersøkinga, for eksempel fastlegen din.

    Ved akutte tilstandar vil det bli gitt eit foreløpig svar like etter undersøkinga.

Gå til Gynekologisk undersøking

Avdeling
Gynekologisk seksjon
Besøksadresse
Kvinneklinikken
Voss sjukehus
Les meir om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøking vert gjort for å stille diagnose, kartlegge utbreiinga av ein sjukdom eller for å vurdere effekt av ei behandling. Ultralyd slik den blir nytta her er ikkje skadeleg for kroppen. 

Ultralyder høgfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som eit ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen,blirnoko av lydenreflektert tilbake som ekko. Denne lyden vert fanga opp av eit lydhovudog lydbølgene omdanna til bilete i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Førebuingtil eiultralydundersøkingvarierer ut frå kva som skal undersøkast.

    • Vedundersøkingav mageregionen må duvere fastande dei sistefire timane før undersøkinga. Du skal heller ikkje tyggetyggegummi eller etepastillar. Er du avhengig av medisinar, skal du ta desse som vanleg med lite vatn.
    • Ved undersøking av urinblæra skal du drikke rikeleg i forkant og møtemed full urinblære.
    • For andre ultralydundersøkingar er det inga førebuing.

    Informasjon om førebuing til undersøkinga blir gitt i innkallinga du mottar i posten eller ved avdelinga når time blir avtalt.

  2. Under

    Vanlegvis ligg du på ein benk under undersøkinga. Det området av kroppen som skal undersøkast måvere avkledd.For å kunne lage bilete må det vere god kontakt mellom huda og lydhovudet.Det vert nytta ein gelé på huda, somkan kjennest litt kald med ein gong. Lydhovudet blir flytta fram og tilbakeover det aktuelle området medan ein tek ein serie av bilete.

    Undersøkinga gjer ikkje vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhovudet for å få betre innsyn. Det kanopplevastlitt ubehageleg, spesielt viss du har smerter eller er øm i området.

    I nokre få tilfelle er det aktuelt å gikontrast i blodåra di (mikro-gassbobler). Ein legg inn ei plastnål i olbogen eller handryggen. Nåla vert fjerna etter undersøkinga.

    Du vil på førehand bli spurt om eventuelle tidlegare reaksjonar på kontrast, om allergiar eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag.

    I andre tilfelle er det aktuelt å måle stivheit i organ for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkinga varer 3-5 min og har ingen biverknader.

    Undersøkinga varer frå10 til 30minutt, alt etterkva for eit område som skal sjekkast.

  3. Etter

    Inneliggande pasientar kan gåtilbake til avdelinga med det same.

    Andre pasientarkan reise heim etter undersøkinga.

    Ved ultralydundersøking derkontrastblir gitt intravenøst, vil vi be deg vente på avdelingaei lita stund etter at kontrastener sett inn.

    Resultatet av undersøkinga

    Biletablir granska av ein lege som lagar ei beskrivingav kva bileta viser.Beskrivingablir sendt legen som tilviste deg, normaltinnaneiveke. Bileta ogbeskrivingablir lagra i datasystemet vårt.

    Enkelte gongar kan ein få svar direkte etter undersøkinga, men som oftast får du svaret frå legen som tilviste deg.

    Pasientar som er innlagde på sjukehuset får som regel svar neste dag.

Gå til Ultralydundersøkelse

Avdeling
Radiologisk avdeling
Stad
Sentralblokka
Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

    • Pacemaker eller pacemakerledninger
    • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
    • Klips på blodkar i hodet
    • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
    • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
    • Tatoveringer
    • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
    • Nevrostimulator
    • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
    • Røykeplaster, smerteplaster

    Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

    Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

    Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

    MR av barn

    Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

    Barn til MR

    Children and MRI

    Klaustrofobi eller sterke smerter

    Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

    Gravid/ammende

    Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

    Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: MR-kontrast passerer, men effekt på barnet forventes ikke. Den generelle anbefalingen er at kvinnen stopper å amme (kaster melken) de neste 24 timer etter kontrastundersøkelse.

    Narkose

    MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

    Påkledning

    Klede med metall (til dømes BH, bukse med metallglidelås/naglar) må takast av før undersøkinga. Du vil få egna skjorte og/eller bukse.

    Mat, drikke og medisin

    Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

    Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen av våre MR‐maskiner kan du høre på musikk.

    Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

  3. Etter

    Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. I noen tilfeller vil vi be pasienten ta en blodprøve for å avklare pasientens nyrefunksjon.

Gå til MR-undersøking

Avdeling
Radiologisk avdeling, MR-seksjonen
Besøksadresse
Kysthospitalet i Hagevik
Sentralblokka
Voss sjukehus
Les meir om CT

CT

Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader

 

Behandling

Medisinar som behandling

Nokon gonger kan livmorknutar bli behandla med medisinar. Det er fornuftig å prøve ut ulike medisinar for å sjå om det kan hjelpe før operasjon blir eit alternativ. Om dine livmorknutar skal behandlast med medisin, er det ikkje nødvendig å vere innlagt på sjukehus. Du vil då bli fulgt opp av legen for å sjå om medisinane har ønska og tilstrekkeleg effekt. Dette er det legen som avgjer.

Operasjon som behandling

Dersom operasjon er den riktige behandlinga for deg, vil du bli kalt inn på nytt til operasjonsførebuingar. Du vil då få snakke med tilsette som er involvert i behandlinga du skal gjennom; det kan vere sjukepleiar, lege, anestesilege eller fysioterapeut. Her vil du skriftleg og munnleg informasjon om inngrepet, og du vil kunne stille spørsmål.

Det finst ulike typar operasjonar som kan hjelpe. Nokre operasjonar blir gjort som dagbehandling, og du kan reise heim same dag som operasjonen. Andre operasjonar krev innlegging og overnatting på sjukehus i 1-3 dagar etter operasjonen.

Ulike typar operasjonar

Ein operasjon der ein kun fjernar muskelknuten på livmora blir kalla ein myomektomi. Då beheld du livmora, og du kan framleis få barn. Ikkje alle livmorknutar (myomer) er eigna for denne operasjonen. Nokre gonger kan muskelknuta ligge slik at det ikkje er mogleg å fjerne berre muskelknuten. Dette kjem an på kor dei sit, kor mange dei er og kor store dei er. Det er legen som avgjer kva slags operasjon som er best for deg.

Det finst ulike operasjonsmetodar for å fjerne muskelknutar på livmora. Det er legen som avgjer kva slags operasjon som er best for deg:

  • Kikholskirurgi (laparoskopi)
  • Open kirurgi (laparotomi)
  • Reduksjon av livmorslimhinna (endometrieseksjon)
  • Embolisering


Det er viktig å vite at uansett kva type operasjon ein vel for å fjerne muskelknutar på livmora, så kan muskelknutane komme tilbake. 

Samval

Når du har blitt syk eller har eit helseproblem, er det ofte fleire ulike moglegheiter for både undersøkingar og behandling. Her finn du samvalsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valet.

Blodprøve

Nokon gonger er det nødvendig å ta ei ekstra blodprøve same dag som du skal opererast. Då møter du på laboratoriet i kjellaren på Kvinneklinikken før du møter på avdelinga. Du kan henvende deg i luka ved laboratoriet eller ring på ringeklokka ved luka.

Førebuingar før operasjonen

  • Du skal ikkje utføre intimbarbering 6 veker før operasjon. Dette for å unngå at du lagar små sår i huda som kan auke faren for infeksjon etter operasjonen.

  • Før du drar frå heimen, må du dusje (same morgon eller kvelden før) med vanleg såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men du må vere tørr i håret på operasjonsdagen for ikkje å fryse.

  • Ikkje ta på deg body lotion / hudkrem eller sminke etter du har dusja.

  • Fjern eventuell naglelakk, smykke, ringar og piercingar.

  • Ta med deg eventuelle faste medisinar. Legen vurderer om det er nokon av dei faste medisinane som du skal ta på operasjonsdagen. 
  • Du må faste før operasjon.

​Faste

Før operasjonen må du faste. Det inneber at du ikkje kan ete, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må vere tom for at ikkje mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følgjer instruksjonane om korleis du skal kome godt førebudd til sjukehuset. Dersom du ikkje følger reglar om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsetje operasjonen.

Du skal ikkje ete fast føde eller drikke mjølk i 6 timar før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te, kaffi utan mjølk/fløyte) inntil 2 timar før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timar før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisinar med eit glas vatn (maks. 150 ml).

Ved spesielle inngrep kan det vere andre rutinar som gjeld. Dette blir du orientert om på sjukehuset før operasjonen.


Operasjonsdagen

Når du kjem til sjukehuset for å bli operert, blir du møtt av ein sjukepleiar som klargjer deg til operasjon. Du får tildelt pasienttøy og ei seng å liggje i medan du ventar på å bli kjørt til operasjon. Sjukepleiaren vil fjerne kjønnshåra slik at det ikkje er hår på operasjonsområdet. Du vil også bli stilt nokre spørsmål for å kvalitetssikre at alle førebuingar er gjort riktig. Du vil bli kjørt i seng til operasjonsavdelinga. Avhengig av kva slags operasjon du skal gjennom vil du få narkose eller ryggbedøving (spinal anestesi) før operasjonen begynner.

Under operasjonen

Kikholsoperasjon (laparoskopi)

Ein fordel med kikholsoperasjon er at du vil komme deg mykje fortare etter operasjonen, enn om det blir gjort med open kirurgi. Operasjonen blir gjort med kikholsteknikk (laparoskopi). Eit laparoskop er eit tynt kamera som blir ført inn via ei lita opning i navlen. Instrumentar på storleik med ei lita fingerbreidde blir handtert via små snitt i huda. Dei indre organa blir undersøkt gjennom laparoskopet. Kirurgen opererer muskelknuten/-ane laus frå livmora og gjennom ei av dei små opninga i huda. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1-2 timar. Det er vanleg å reise heim same dag, eller dagen etter operasjonen.

Open kirurgi (laparostomi)

Ved open kirurgi blir det enten laga eit snitt nedst på magen («bikinisnitt») eller på langs frå under navlen og nedover. Det er legen som avgjer kva for snitt du får. Kirurgen som opererer deg løyser muskelknuten/-ane frå livmora, og fjernar han gjennom snittet på magen. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1-2 timar. Det er vanleg å bli på sjukehuset i om lag 3 dagar etter operasjonen.

Reduksjon av livmorslimhinna (endometriereseksjon)

Inngrepet blir utført via eit instrument som førast inn i livmora via skjeden, og så blir muskelknuten/-ane fjerna eller brent bort. Om ein berre fjernar ein muskelknute, vil du fortsatt ha menstruasjonar og ha moglegheita for å bli gravid. Om heile livmorslimhinna blir fjerna, er moglegheita for å bli gravid sterkt redusert. Operasjonen blir enten utført i full narkose eller med ryggbedøving, og inngrepet tar 5-15 minutt. Reduksjon av livmorslimhinna blir oftast utført som dagkirurgi. Det vil seie at du kan reise heim same dag som operasjonen.

Embolisering

Dette er eit inngrep som blir utført på Radiologisk avdeling. Små partiklar blir injisert i blodkar som forsyner muskelknuten/-ane i livmora, og lagar ein kunstig blodpropp. Knutane får ikkje blodtilførsel og vil krympe. Inngrepet blir utført med bedøving og smertestillande. Smertane kan variere i styrke i etterkant av inngrepet.

Etter operasjonen

Etter operasjonen blir du liggande på oppvakningsavdelinga i nokre timar. Ein lege vil informere deg om korleis operasjonen har gått. Når du er ferdig overvaka og narkosen eller ryggbedøvinga har gått ut, blir du enten flytta over til sengepost eller kan reise heim avhengig av kva slags operasjon du har gjennomgått. Du kan oppleve å vere svimmel og kvalm i starten, og du vil få tilbod om kvalmestillande. Du vil også få smertestillande jamnleg etter behov.

Det er viktig å komme seg raskt på beina igjen etter ein operasjon. Du bør ha følge første gang du skal opp av senga etter operasjonen. Dette kan sjukepleiarane hjelpe deg med.

Etter kikholsoperasjon og open kirurgi vil det bli lagt inn eit blærekateter og eventuelt eit dren under operasjonen. Dette blir som oftast fjerna same dag eller dagen etter.

Komplikasjonar

Alvorlege komplikasjonar er sjeldne, men det kan skje:

  • Bløding under eller etter inngrepet
  • Infeksjon i blæra, såret eller djupt i magen
  • Skade på urinleiar, blære eller tarm (sjeldan)
  • Nerveskadar som gir endra kjensle i hud (sjeldan)
  • Blodpropp (sjeldan)
  • Problem med bedøving (svært sjeldan)

 

Dagen etter operasjonen vil vi rutinemessig ta ein kontrollblodprøve for å sjekke hemoglobinnivået ditt.

Oppfølging

Kva for behandling du mottar, vil avgjere ditt behov for oppfølging. Ofte er det tilstrekkeleg å bli fulgt opp av fastlegen eller din private gynekolog. Andre gonger vil du få ei innkalling til time på sjukehuset for å bli sett på av ein spesialist. Legen som behandlar deg vil bestemme korleis du skal følgast opp etter avslutta behandling på sjukehuset.

I tida etter operasjonen er det viktig at du tilpassar aktivitet etter korleis kroppen fungerer. Her får du ei oversikt over atterhald og omsyn ein må ta etter dei ulike operasjonane.

Smerter

  • Du kan forvente smerter etter operasjonen. Kor sterke smerter er avhengig av kva slags operasjon du har hatt. Du vil få smertestillande jamnleg heile døgnet når du er på sjukehuset, og ein resept på smertestillande du kan bruke når du kjem heim.

  • Ved dagkirurgi, det vil seie du reiser heim same dag som operasjonen, er det vanlegvis lite smerter. Du må likevel ha smertestillande (Paracetamol, Naproxen eller Ibuprofen) i heimen, slik at du har smertestillande tilgjengeleg ved behov. Dette får du kjøpt reseptfritt på apoteket.

  • Ved open kirurgi blir det nokon gonger lagt inn eit epiduralkateter i ryggen som smertelindring etter operasjonen. Dette blir som regel fjerna dagen etter eller to dagar etter operasjonen.

  • Ved kikholsoperasjon kan det oppstå smerter i skulder og mellomgolvet grunna CO2-gassen som blir brukt til å «blåse» opp magen under operasjonen. Å vere i bevegelse hjelper mot luftsmerter.

  • Det er viktig at du gir beskjed om du får smerter som ikkje lar seg lindre av dei smertestillande du får. Det er individuelt kor sterke smerter ein har etter operasjon, og ein vil derfor ha individuelle behov for smertestillande.

     

Operasjonssår

Ved open kirurgi vil operasjonssåret enten bli sydd igjen med tråd som løyser seg opp av seg sjølv, eller såret vil bli stifta igjen.

  • Vi legg bandasje over såret som berre skal skiftast om det kjem blod gjennom. Dei fleste bandasjane som blir brukt, toler vatn og du kan dusje utan å måtte skifte bandasje etterpå. Bandasjen og eventeulle stiftar skal fjernast etter 10-12 dagar. Om det er brukt stiftar under operasjonen, skal du bestille time hos fastlegen din for å få fjerna desse.

  • Om du må hoste eller kaste opp dei første dagane etter operasjonen, er det viktig å halde handflata eller ei pute mot såret. Dette skåner såret fordi sårflatene blir pressa saman.

  • Du bør unngå fysisk trening av magemusklane og tunge løft i 4-6 veker etter operasjonen. Unngå å løfte tunge bæreposar, golvvask, snømåking, støvsuging og lignande. Det du klarer å løfte med strak arm, er greit.

  • Har du små barn og er avhengig av å løfte dei, tenk over kva musklar du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittande stilling med armmusklane. Bruk lårmusklane når du skal plukke opp noko frå golvet.

Ved kikholskirurgi vil operasjonen late etter seg fire små arr som er ca. 1-2 cm lange, der det eine er i navlen.

  • I navlen og i midtlinja over skambeinet blir det sett eit sting med tråd som løyser seg opp av seg sjølv. Dei minste sårflatene blir som oftast trekt saman med «strips», og det blir lagt ein beskyttande bandasje over.

  • Bandasjen skal ikkje skiftast, og om han ikkje har løyst seg etter ei veke kan du sjølv fjerne han. Bandasjane skal kun skiftast om det kjem blod gjennom eller dei har blitt våte etter dusjing eller lignande.

Bløding

  • Du kan få bløding frå skjeden dei første dagane. Dette er heilt normalt. Du skal då bruke bind og ikkje tampong.

  • Ved reduksjon av livmorslimhinna (endometrieseksjon) avtar blødinga i stor grad dei første døgna. Det er vanleg med utflod som kan vare i 4-6 veker. Utfloda er brunleg på farge og kan lukte litt. Unngå samleie og bruk av tampong i 4-6 veker etter inngrepet eller til utfloda er normal.

     

Dusj og hygiene

  • Du kan dusje etter eit døgn. Karbad og basseng bør du unngå til såra har grodd.
     

Røyk og snus

  • Dersom du røyker eller snuser, må du vere merksam på at det kan gjere deg uvel etter operasjonen på grunn av narkosen. Du bør derfor vente med å røyke eller snuse til du har komme heim.
     

Svar på prøvar

  • Det som blir fjerna under inngrepet blir sendt til mikroskopisk undersøking. Svaret er vanlegvis klart etter nokre veker. Du blir kontakta per telefon eller brev. Fastlegen og gynekologen ved lokalsjukehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet.
     

Kontroll

  • Som oftast er det ikkje nødvendig med kontroll etter du har fjerna livmora. Om det er nødvendig vil legen informere deg om dette før du reiser heim.


 Restitusjon og sjukmelding

  • Hugs at du som er nyoperert treng ro og kvile. Trening som aerobic og lignande bør du vente med i minst 6 veker, 8-12 veker ved open kirurgi.
  • Det er smerteterskelen som styrer kor fysisk aktiv du klarer å vere i tida etter operasjonen. Du skal ikkje gjere noko som gjer vondt.
  • Unngå samleie 8 veker etter kikholsoperasjon og open kirurgi, 4-6 veker etter reduksjon av livmorslimhinna.
  • Lengde på sjukmelding er avhengig av kva slags operasjon du har gjennomgått. Ved reduksjon av livmorslimhinna er det vanleg med 3-7 dagar sjukmelding; ved kikholsoperasjon 14 dagar etter operasjon; ved open kirurgi er det vanleg med rundt 4 veker sjukmelding avhengig av kor fysisk krevande arbeid du har. 

 

 

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Faresignal

Ved kikholsoperasjon eller open kirurgi, ta direkte kontakt med sjukehuset på avdelinga som opererte deg dersom:

  • Du har feber over 38 gradar
  • Operasjonssåret ser raudt og hovent ut.
  • Du har smerter som ikkje lar seg lindre av smertestillande medisin.
  • Du får smerter / hevelse i beina eller svært tung pust.
  • Bandasjen blir blødd gjennom fleire gonger om dagen.
     

Ved reduksjon av livmorslimhinna, ta kontakt med lege dersom:

  • Du får utflod kombinert med sterke smerter og feber over 38 grader.

 

 

 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Daglige rutiner på sengeposten

​Legevisitt skjer vanlegvis mellom kl. 09.00-12.00, og vi har vaktskifte mellom kl. 14.30 og 15.00.

Mattilbod

​På sengepost har vi bufféservering i spisesalen som vi deler med Seksjon for generell gynekologi:

Kl. 08.00-10.00 Frukost
Kl. 12.00-13.00 Lunsj
Kl. 16.00-17.00 Middag
Kl. 20.00-21.00 Kvelds 

Behandling hos oss kan og vere ikkje-operativ behandling. Døme på det er hormonbehandling, cellegift og strålebehandling. Strålebehandling blir gitt på Seksjon for stråleterapi ved Kreftavdelinga, etter du har vore gjennom ein utgreiing og har blitt undersøkt hos oss.  

Overnatting

​Seksjonen har eit godt samarbeid med Haukeland Hotell og fleire av pasientane som blir behandla hos oss bur der. Pårørande har også moglegheit til å overnatte på hotellet.

Sjå nettsida til Haukeland hotell

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
Sist oppdatert 21.09.2020
Fann du det du leita etter?