HELSENORGE
Velg språk
Barnekirurgen

Lyskebrokkoperasjon hos barn og unge. Barnekirurgen

Lyskebrokk hos barn er en medfødt utposing av bukhinnen gjennom lyskekanalen, som bukorganer (oftest tarm) kan gli ned i. Det vises som en kul i lysken, som hos gutter kan gå helt ned i pungen. Alle barn med lyskebrokk bør opereres, men hastegraden varierer.


Oftest er lyskebrokk ensidig, men ikke så sjeldent dobbeltsidig. Hos gutter med brokk, har kanalen hvor testikkel vandrer gjennom buken til pungen i fosterstadiet ikke blitt lukket. Brokket vises som en kul i lysken eller pungen når barnet gråter, presser for avføring, står oppreist, hoster eller presser ut magen. Hos gutter består innholdet i brokket som oftest av tynntarm. Lyskebrokk er ti ganger vanligere blant gutter enn hos jenter. 



Ventetider

Innledning

Foreldre oppdager gjerne brokket når barnet skriker. Når barnet roer seg, glir som regel brokkinnholdet tilbake av seg selv. Et brokk som ikke går tilbake av seg selv og som ikke uten vanskeligheter kan trykkes tilbake er inneklemt. 

Dette er en alvorlig tilstand og kan uten behandling medføre tarmslyng og i tillegg ødeleggelse av testikkel hos gutter eller eggstokken hos jenter. Lar det seg ikke trykke tilbake må det opereres akutt.  

Henvisning og vurdering

Fastlegen henviser barnet for vurdering av operasjon. 

Barn som innlegges for øyeblikkelig hjelp hvor brokket ikke lar seg trykke tilbake henvises direkte via fastlege eller legevakt.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Barnet bli innkalt til samtale og undersøkelse av en spesialist, og det vil bli bestemt om barnet skal opereres.

Alder og andre sykdommer avgjør om barnet blir innkalt til dagkirurgi eller innleggelse i forbindelse med operasjonen din. For barn og unge hvor det er planlagt innleggelse på sykehus, vil bli innkalt til forundersøkelse.

Barn som innlegges for øyeblikkelig hjelp hvor brokket ikke lar seg trykke tilbake, henvises direkte via fastlege eller legevakt.

Før

Viktig informasjon før operasjon i narkose av barn og unge

Operasjonen blir utført i narkose. Barnet må derfor være fastende. Operasjonen kan blir utsatt eller avlyst om barnet ikke er fastende. 

Denne lenken går til  viktig informasjon om faste og forberedelser av barn og unge som skal til operasjon i narkose. Her er også bildeserier tilrettelagt for barn.

Les mer om Barn og unge som skal til operasjon i narkose, Barnekirurgen

Barn og unge som skal til operasjon i narkose, Barnekirurgen



Du vil møte helsepersonell med utdanning innen anestesi, operasjon og overvåking. De skal passe på deg før under og etter operasjonen. Alle er opptatt av at du skal føle deg trygg hele tiden. Du må gjerne spørre de som skal passe på deg når det er noe du lurer på. 

Informasjon om hvordan selve operasjonen vil gjøres, får du og dine foreldre forklart av kirurgen som skal operere deg før og etter operasjonen.  

Alle under 18 år kan ha med en forelder, eller en voksen du kjenner godt når du skal til operasjon.



  1. Før

    I dagene før operasjonen

    Dersom du blir syk i dagene før operasjon, ber vi deg eller foreldrene dine ta kontakt med avdelingen. 

    En voksen må kjøpe bedøvelseskrem eller bedøvelsesplaster på apoteket, og ha det klart til den dagen du skal opereres. Dersom legen har anbefalt det, kjøp også smertestillende medisin som ligger klar hjemme. Det er som regel reseptfrie smertestillende som blir brukt.

    Gi beskjed til oss på sykehuset dersom du bruker blodfortynnende medisiner. Noen ganger skal disse medisinene ikke brukes eller dosen skal endres før en operasjonen. Dette er det legen som vurderer. Dersom dette gjelder deg vil du og dine foreldre få informasjon av legen.


    Ta med til sykehuset
    Egne medisiner

    Dersom du bruker medisiner (reseptbelagte) og skal overnatte på sykehuset, ta dem med i original forpakning merket med ditt navn. Gi medisinene til den sykepleieren som tar imot deg. I tiden du er på sykehuset får du medisiner av oss. Du får medisinene igjen når du skal reise hjem.

    Du som bruker medisinsk utstyr som CPAP eller BIPAP må ta dette med på sykehuset.

    Det kan bli en del venting før og etter operasjon. Det kan derfor være lurt å pakke med seg noe som kan få tiden til å gå litt fortere – bok, leker, lydbøker, aktivitetsbøker, nettbrett, hodetelefoner. For mindre barn smokk og koseklut.


    Følg timeplanen for når du skal faste 
    Alle som skal opereres i narkose må faste. Faste betyr at du ikke kan spise og drikke i et gitt antall timer før operasjonen. Du har fått et klokkeslett for når du skal begynne å faste. 

    Barn og unge bør ikke faste unødvendig. Ny forskning viser at det er trygt å drikke klare væsker inntil 1 time før anestesi uten økt risiko. Fordel ved kortere fastetid er bedre trivsel, redusert kvalme, tørste og ubehag etterpå.

    Å være uten mat og drikke kan være litt slitsomt og en kan føle seg litt urolig. Men magen må være nesten helt tom når du skal ha narkose, og derfor må du følge reglene for faste. Dersom du ikke faster slik du har fått beskjed om, kan du risikere at operasjonen blir utsatt eller avlyst. 


    Slik faster barn og unge under 18 år før en operasjon i narkose 
    • Klare drikker som vann, saft, juice uten fruktkjøtt, kan du drikke inntil 1 time før operasjonen. I praksis betyr dette at du kan drikke klare drikker inntil det blir gitt beskjed om å komme til operasjonsstuen
    • Morsmelk/morsmelkerstatning kan barnet drikke fram til 4 timer før operasjonen.
    • Banan og yoghurt kan barn og unge spise fram til 4 timer før operasjonen.
    • Øvrig mat og kumelk kan barn og unge spise inntil 6 timer før operasjonen.
    • Barnet skal tilbys, men ikke presses til å drikke.
    • Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise drops/pastiller de siste 2 timene før en operasjon. 
    • Du skal ikke røyke eller bruke snus i 2 timer før operasjonen.

    Du vil få tydelig beskjed fra lege eller sykepleier dersom du skal følge andre fastetider enn oppgitt her.


    Slik dusjer/bader du kvelden før operasjonen

    Det er viktig å være ren før en operasjon. Når du dusjer/bader, vær spesielt nøye med å vaske navle, underliv, hender og føtter. 

    Når operasjonen må gjøres i forbindelse med akutt innleggelse

    Noen ganger må barn og unge må opereres i narkose i forbindelse med en akutt skade eller sykdom. Da vil helsepersonell se til at narkose og operasjonen blir utført på en trygg måte, selv om en ikke har rukket å gå gjennom alle forberedelser som er vanlig ved planlagte operasjoner.



  2. Under


    Operasjonsdagen

    Foreldrene dine, eller den voksne du har tatt med deg til sykehuset, får være hos deg denne dagen. På sykehuset vil helsepersonell ta imot dere. Det kan bli noe venting før det er din tur til å bli kjørt ned til operasjon. 

    Denne dagen skal bedøvelsesplaster eller krem legges på håndbakene eller angitt sted, slik personalet har informert om. Senere på dagen vil du få en venekanyle, der plasteret har sittet (som regel på håndryggen, albue eller foten).


    Det kan være at du får medisiner i forkant av operasjon

    Det kan være tabletter som du svelger, mikstur som du drikker, smeltetablett eller granulat som løses opp i munnen eller stikkpiller som settes i rumpen. Det er anestesilegen som vurderer hvilke medisiner som passer for deg i forhold til hvilken operasjons- og bedøvelse du skal ha.


    Bruker du medisiner som skal tas før operasjonen, vil du få beskjed om det. 

    Like før du kjøres til operasjonsavdelingen ber vi deg om å tisse på toalettet. Dersom du bruker bleie eller innlegg, vil vi registrere tidspunkt for siste våte bleie/innlegg. Skift på tørr bleie/innlegg/bind før turen går til operasjonsstuen. 


    Ta av deg før operasjonen
    • Du må fjerne kontaktlinser, neglelakk og falske negler 
    • Du må ta av ringer, armbånd, smykker, klokke og piercing
    • Mobiltelefon skal ikke følge med til operasjonsavdelingen
    Ha på deg før operasjonen
    • Sykehusklær
    • Truse 
    • Briller og høreapparat 


    På operasjonsstuen
    Barn over 6 måneder og opptil 18 år

    En anestesisykepleier vil ta imot deg og din forelder. De spør gjerne om navn, fødselsdato og en del andre opplysninger, og sammenligner det med det de har fått av informasjon om deg. 

    En forelder får være hos deg til du har sovnet. Når du sover blir forelder fulgt ut og må vente på et annet rom i nærheten, eller på avdelingen du skal til etter operasjonen.

    Anestesipersonalet setter venekanylen inn i blodåren før eller under operasjonen. Narkosen starter ved at du får medisiner gjennom venekanylen, eller ved at du puster narkosegass gjennom en maske. Narkosegass kan lukte litt rart, men det går fort over. Ved narkose sover du dypt og er smertefri under operasjonen. 

    På operasjonsstuen vil det være både kirurg, operasjonssykepleiere, anestesisykepleier og anestesilege. Alle har sine oppgaver under operasjonen og for å passe på deg. Her er også mange apparater som følger med blodtrykket, pulsen din, pusten din og hvordan hjerte ditt slår mens du sover i narkose.

    Stedet på kroppen som skal opereres blir vasket rent med en spritoppløsning. Den vasker vekk bakterier fra huden og reduserer faren for infeksjoner. Spritoppløsningen gir en gul farge på huden som forsvinner når du kan vaske det igjen. Du vil få teppe på de delene av kroppen som ikke skal opereres slik at du ikke skal bli kald under operasjonen. 

    Spedbarn under 6 måneder
    Når spedbarn under 6 måneder skal til operasjon i narkose, vil anestesipersonalet møte foreldrene i mottaksrommet og bære barnet inn til operasjon. Foreldre venter på avdelingen barnet blir flyttet til etter operasjonen. 



  3. Etter

    Når legen er ferdig å operere deg vil vi slutte å gi deg medisiner som gir narkosen. Du våkner inne på operasjonsstuen, men det er ikke sikkert du husker det senere. Vi vil passe på deg hele tiden fra du kommer inn på operasjonsavdelingen, til du våkner igjen. 

    Rett etter operasjonen hviler du i en seng på oppvåkningsavdelingen. Her kan en av foreldrene dine, eller den voksne som er med deg, være sammen med deg. Det er viktig at du får sove av deg narkosen Forelder bør derfor unngå å forstyrre seg så lenge som du sover. Tiden du overvåkes varierer ut fra operasjon som er utført. 

    Foreldre til spedbarn som bruker flaske og morsmelkerstatning kan med fordel ta det med til oppvåkningen.

    Gjør det vondt? 

    Det er vanlig å kjenne litt smerter etter operasjonen, og noen kan føle seg kvalm. Fortell sykepleieren hvordan du har det, gjerne med hjelp av en smerteskala. Du kan få medisiner som hjelper mot både smerter og kvalme, slik at du får det bedre. 

    Når kan du drikke og spise?

    Hvor lenge du må vente før du kan spise og drikke, er avhengig av hvilken type operasjon og hvilke medisiner du har fått. 

    Har du tisset etter operasjonen? 

    Etter noen typer operasjoner er vi opptatt av om du har tisset. Årsaken er at narkosen kan gjøre at du ikke kjenner deg tissetrengt. Da må vi følge med frem til du har tisset.

    Noen ganger tar vi bilde av urinblæren for å sjekke om den er full av urin. Da bruker vi en liten skanner. Når vi skanner blæren har vi først på litt kald blank gele under navlen din, så legger vi skanneren på magen din og tar bilde. 

    Barn som skal innlegges (Ikke dagkirurgi) 

    Barn og unge som legges inn (skal overnatte) på sykehuset kan oppholde seg på Leketerapien (link) i ventetiden før operasjonen. Leketerapien er åpen alle hverdager. Kanskje du også treffer en sykehusklovn eller to mens du er her. 

    Du som skal overnatte  på sykehuset vil bli overflyttet til sengepost når du har sovet ut og er våken etter narkosen. Hva som skjer videre på sengepost avhenger av hva du er operert for. Under innleggelsen vil en av dine foreldre få anledning til å overnatte sammen med deg og spise måltidene som blir servert.  


    Før hjemreise

    Før hjemreise vil legen snakke med dere om hva dere må passe på. Dere vil også få informasjon om medisiner du kan bruke hjemme dersom du får vondt. 

    Som hovedregel skal du ha spist, drukket, være tilstrekkelig smertelindret og ha tisset før dere reiser hjem. For mange vil det også være viktig å mestre øvelser gitt fra fysioterapeut.

    Det blir også ordnet med bekreftelse ut fra behov; fravær skole, rett til skoleskyss, gymfritak/tilrettelagt gym og andre erklæringer, pleiepenger, samt informert om eventuelt oppfølging videre. 



    Bildeserier og filmer du kan se før du skal til operasjon

    Informasjonen er delt inn i emner slik at du ikke trenger å fortelle alt på en gang. De egner seg også for foreldre å se sammen med barn som skal til operasjon i narkose. 


    • Bedøvelseskrem bildeserie



    Begge filmene er laget ved Oslo univeristetssykehus.




Gå til Barn og unge som skal til operasjon i narkose

Avdeling
Barnekirurgen
Sted
Marie Joys' hus


Under

I narkose åpnes huden i lysken og brokksekken blir fjernet. Svakheten i bukhinnen sys slik at brokket ikke kommer tilbake. Såret blir sydd med sting som forsvinner av seg selv og dekkes med gjennomsiktig plaster (tegaderm). Operasjonen varer ca. en time, inkludert tiden det tar å gi narkose.

Etter

Etter operasjonen blir barnet kjørt til overvåkningsavdelingen og etter hvert overført til sengeposten. Dere får dra hjem så fort barnet er klar for det. Barn over ett år reiser hjem operasjonsdagen. Kontroll  er vanligvis ikke nødvendig. 

Hevelse vil trekke seg tilbake i løpet av 3 uker. 


Smertestillende
Det er forventet lite smerter etter operasjonen. Det anbefales å gi paracetamol fast operasjonsdagen og neste dag. Deretter ved behov. Dersom det ikke er tilstrekkelig med paracetamol kan ibuprofen gis i tillegg. Følg anvisning som legen har gitt.


Aktivitet

Små barn regulerer sin egen aktivitet, de kan leke og bevege seg fritt etter operasjonen. Større barn skal ikke drive fysisk aktivitet i 2-3 uker etter operasjonen. Dette gjelder gym, fysisk aktivitet utenom skoletiden, inkl. svømming. Dere får med bekreftelse til skolen om gymfritak.

Hygiene

Les mer om stell av operasjonssår og hvordan du skal unngå infeksjon i såret.

Les mer om Operasjonssår - barn og unge.

Operasjonssår - barn og unge.

Informasjon om hvordan du utfører sårskift av et rent operasjonsår når du kommer hjem fra sykehuset. Gjelder ikke for deg som har kjent infeksjon i såret. 


Operasjonsår er sensitivt for skade og infeksjon de første 8-10 dagene.


  • Operasjonsår hos barn og unge er hos de fleste sydd med tråd som løser seg opp av seg selv. I noen tilfeller er det sydd med sting eller brukt agraffer (stifter).
  • Agraffer (stifter) skal fjernes etter 10 til 14 dager. Dette utføres primært hos fastlegen din.
  • I ansiktet fjernes sting etter 5-7 dager. Dette utføres primært hos fastlegen din.
  • Det er vanlig at det i tillegg til sting eller agraffer er satt sårstrips. Sårstripsene skal sitte på til de faller av selv.
  • Nye bandasjer får du kjøpt på apotek. 

  1. Før

    Dersom bandasjen er ren og såret gror fint trengs ikke sårskift. Vent med bandasjeskift inntil 24 timer etter operasjonen. Forsterk eventuelt bandasjen ved å legge en ny på toppen dersom det har blødd gjennom. 

    Dersom bandasjen det første døgnet blir gjennomtrukket av avføring, kontakt sykehuset. Bandasje skal skiftes om det siver sårvæske og blod gjennom, den blir skitten, våt eller løsner.

  2. Under

    Bandasjeskift 

    Vask hendene før og etter bandasjeskift. Ikke ta direkte i såret med hendene.
     
    Det er normalt ikke behov for å rense såret hver gang du skifter bandasje. Du skal derfor ikke gjøre dette rutinemessig, kun ved mye fukt og sårvæske eller mye stivnet blod. Utføreres slik: 
    • Bruk  sterilt saltvann og rene kompresser til å vaske forsiktig. 
    • 48 timer etter operasjonen kan vanlig lunkent springvann brukes til å rense for blod og sårvæske.
    • Start med å vaske fra såret og ut til vanlig hud. Dette for ikke å dra bakterier inn i såret. 
     
    Du kan dusje 48 timer etter operasjonen. Da dusjer du med bandasjen på. Ta av den våte bandasjen etter utført dusj. 

    • Når du løsner bandasjen kan det være en fordel å strekke huden med en finger eller to for å unngå drag i operasjonsåret, og dra av plasteret på langs av såret. 
    • Har du dusjet – la såret lufttørke før du legger på ny bandasje.
    • Vær oppmerksom på forandringer som kan være tegn på begynnende infeksjon: økende smerte/følsomhet i såret, rødme, hevelse, puss eller blødning, lokal varme, såret åpner seg, feber eller nedsatt allmenntilstand. Oppstår en eller flere av disse tilstandene må du kontakte sykehuset .
    • Er operasjonsåret over et ledd – kne, ankel eller albue er det er stor fordel om du bøyer leddet før ny bandasje legges på. 

    Hvor lenge skal du bruke bandasje?
    Operasjonsåret skal være dekket av bandasje i minimum 48 timer og frem til det er tørt. En tørr bandasje kan med fordel ligge på operasjonsåret i 7 dager. For deg som har agraffer/stifter eller sting som skal fjernes, vil mange foretrekke å ha bandasje på til de er fjernet da de lett kan hekte seg i klær. 

    Noen operasjonsår vil være dekket med en vanntett gjennomsiktig bandasje (Tegaderm). La denne ligge på i 7 dager før den fjernes. Byttes om den løsner. Tegaderm skal ikke byttes rutinemessig etter dusj. 

    Bading etter operasjon
    Det anbefales at du unngår badekar og bading de første 14 dager til såret er grodd og eventuelle sting/agraffer er fjernet. 




  3. Etter

    Sting som løser seg opp av seg selv

    For deg som har sting som løser seg opp av seg selv, vil noen oppleve at det sitter igjen en blank tråd med knute som noen ganger ikke faller av naturlig. Dersom den fremdeles sitter på etter 2 uker kan du gjøre følgende: 

    • Trekk (lett napping) i tråden ved hjelp av en pinsett, se om den løsner av seg selv.
    • Dersom den ikke løsner; trekk tråden forsiktig opp ved hjelp av en pinsett, bruk en ren saks som du legger ned mot huden. Press saken lett mot huden før du klipper tråden. Tråden vil da trekke seg inn under huden og løse seg opp der. 
    Anbefalinger og råd for at såret skal gro godt 
    Normalt kosthold (mat og drikke) er viktig for at såret skal gro. Frukt, grønnsaker, meieri- og kornprodukter, kjøtt og fisk tilfører kroppen vitaminer, mineraler, fett og protein som er viktig for tilheling av sår. For deg som har diabetes er det viktig å ha et så stabilt blodsukker som mulig. 
    Røyk og snus reduserer blod- og oksygen tilførsel til såret, og er en av de største grunnene til infeksjon og dårlig sårtilheling. 

    Råd for penere arr 
    For å få et jevnere og mindre synlig arr, kan du dekke arret på langs med arrteip eller papirteip (for eksempel Micropore) etter bandasjen er av og sårstripsene har falt av. Skiftes 1-3 ganger i uken eller dersom den løsner. For best effekt bør arrene teipes i 3-6 måneder. 
    Arr vil bleknes med tiden, men dette vil ta tid. Det er viktig å beskytte arret mot soling i tiden hvor arret er rosa. Bruk derfor høy solfaktor, arrteip på arret eller dekk til med klær når du er ute i solen.   
    Fuktighetsgivende krem gir fuktighet og kan bidra til et glattere og penere arr.

     




Vær oppmerksom

Det er normalt å oppleve smerter i såret de første dagene og at såret ser fuktig ut. Økende smerter og lekkasje fra såret kan derimot være tegn på infeksjon. Oftest oppstår infeksjon mellom dag fem og ti etter operasjonen, men det er viktig å observere tegn til infeksjon i 30 dager etter operasjonen.

Det er som regel avtalt før utreise om du skal ta kontakt med sykehus eller fastlege ved tegn på infeksjon.

Gå til Operasjonssår - barn og unge



Kontroll

Det er vanligvis ikke nødvendig med kontroll


Vær oppmerksom

Kontakt sykehuset dersom du får noen av disse plagene:

  • Blødning fra såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Sykdomsfølelse
  • Feber


Kontaktinformasjon

Buss

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Glasblokkene, KK, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

Bybane

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Flybuss

 

Parkering Haukeland

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.

 

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor blant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

​Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset​

Gåver og donasjonar

​Behandlinga av pasientar er sjølvsagt fullt statleg fiansiert, men på førespurnad har Barne- og ungdomsklinikken oppretta ein konto for gåver og donasjonar frå privatpersonar, foreiningar, bedrifter og andre.

Pengane vil bli brukt til å gjere sjukehusopphaldet meir triveleg for pasientar og pårørande ved avdelinga, i form av trivselstiltak som for eksempel konsertar, turar, leikar og utstyr til barna.

Les meir om gåver og donasjonar

Måltider på Barnekirurgen

​Vi har buffetservering på avdelinga og der kan barnet og ein føresett forsyne seg med mat og drikke. Dette gjeld også for barn som kjem for mottak, dagen før eventuell operasjon.

Serveringstider
Frukost:   kl. 08.00 - 09.30
Lunsj:      kl. 12.00 - 13.00
Middag:  kl. 16.00 - 17.00
Kveld:     kl. 19.00 - 20.30

Kald drikke finn du i buffeten heile døgnet. Vi har isbitmaskin.

Parkeringsutgifter

​For innleggingsdagaen og utskrivingsdagen kan ein søke om å få refundert utgiftene. Bruk då søknadsskjema "Reiseregningsskjema" til Helseforetakenes senter for pasientreiser. Skjema finn du ved luka til postsekretæren. Utgiftene for dagane mellom inn- og utskrivingsdagen, vert ikkje refunderte.

Dersom ein forventar at opphaldet vil vare ei veke eller meir, kan ein be personalet om skjema for å få parkeringskort til redusert pris.

Smitteførebygging

​Mange sjuke barn, og særleg dei for tidleg fødde barna, har nedsett immunforsvar og er dermed meir utsett for å få infeksjonar enn friske barn. Av denne grunn er det viktig å førebygge infeksjonar så godt som mogleg gjennom god handhygiene og ryddige rom.

Det er viktig at du gir beskjed dersom barnet ditt har vore i kontakt med andre som har eller har hatt vasskoppar dei siste 3 vekene før innlegginga. 

Sosiale medier

For å beskytte barn og personale er det strenge reglar for fotografering på Barne- og ungdomsklinikken. Dersom du ønskjer å leggje ut bilete der andre personar er med, må du spørje først. Tenk gjennom kva du legg ut på internett og hugs at det blir verande der også når barnet veks opp. 

For meir informasjon og gode råd om sosiale media viser vi til Datatilsynets brosjyre «I beste mening» (pdf), sjå også Barneombodets nettsider

Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Øyeblikkeleg hjelp-tilvising til BUK (for tilvisere)

​Barn og ungdom t.o.m. 15 år (Innlegging for Diabetes, Epilepsi og IBD går opp til 18 år ved BUK) med mistanke om medisinsk tilstand som treng øyeblikkeleg hjelp, skal tilvisast Barne- og ungdomsklinikken.

Før innlegging er det mogleg å konferere med Pediatrisk bakvakt:
Ring 55975000 og be om å få snakke med bakvakt på Barne- og ungdomsklinikken.

Barn/ungdom som kan køyre i drosje eller privatbil, skal meldast direkte til resepsjonen på BUK:
Ring 55973393

Barn/ungdom som treng ambulanse, skal meldast via AMK.
Ring 113

Dersom lege eller ambulanse ønsker direkte kontakt med nokon i mottaket for å gi oppdateringar undervegs  ring 55971410. 

Sist oppdatert 27.02.2023
Fann du det du leita etter?