Livsstilsendring ved fedme hos barn og unge

Da må man bli bevisst hvilke livsstilsvaner man har, og jobbe for å lage nye vaner. Dette kan være strevsomt, og det er derfor viktig å gjøre det på en måte man kan klare å holde over tid.

Livsstilsbehandling skal hjelpe familien til å gjennomføre de endringene som trengs for å få til hensiktsmessig vekst (vektutvikling) hos barnet/ungdommen, og for å stabilisere denne. Livsstilsbehandling består i hovedtrekk å redusere inntak av kalorier, og å opprettholde eller øke nivået av fysisk aktivitet. Sammen med behandler finner dere ut hvordan du og din familie kan få dette til på en god måte.

Målet med behandlingen er bedre helse, normalisering av vekt og økt kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet. For barn og unge i vekst er målet å begrense vektøkning eller å holde vekten stabil. For ungdom/unge voksne er målet vektreduksjon.

Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at familien er motivert og klar for endring av sine levevaner.

I behandling av barn og unge med fedme er det nødvendig å engasjere familien og omgivelsene som barnet lever i. I praksis vil det ofte bety at også foreldre/foresatte og søsken endrer litt på sine matvaner, og beveger seg litt mer. Skole, barnehage, venner, besteforeldre og fritidsarenaer er eksempler på viktige arenaer der barn og unge tilbringer mye tid, og ofte er nødvendig å involvere i behandlingen. 

Foreldre/foresatte har en sentral rolle for å legge til rette for at barnet skal kunne spise sunt. Mange foreldre/foresatte opplever grensesetting rundt måltid, porsjonsstørrelser og kosemat som en stor utfordring. Da er det viktig å huske på at det er god omsorg å sette grenser for barnet, også på dette området.

• https://www.kostverktoyet.no/familie/starthjelp/Foreldrerollen
• https://www.kostverktoyet.no/kosthold/porsjonsstørrelse/Metthetsregulering

Selvmonitorering

Før familien går i gang med å endre vaner kan det være lurt å få oversikt over hvilke vaner man har. Ved å kartlegge matinntak, aktivitetsnivå, søvn og vekt får man oversikt over hvilke vaner som bør endres, og hvilke som kan beholdes. Dette kan for eksempel gjøres ved å skrive ned alt man spiser og drikker i løpet av en periode på 4 dager (3 hverdager og 1 helgedag).

Når familien har denne oversikten vil det være lettere å sette seg konkrete mål.

Det er også viktig å veie seg regelmessig (1 gang pr uke). Vektutviklingen kan si noe om de endringen familien gjør har effekt.

Konkrete mål

Det er viktig å sette seg konkrete mål for endringer en skal gjøre. Et eksempel kan være at man skal begynne å spise frokost hver dag, og deretter planlegge hva man skal spise til dette måltidet.

Ved å gjøre målet så konkret er det lettere å gjennomføre fordi man vet nøyaktig hva som skal gjøres, og det er enkelt å se om man har gjennomført. 

Stimuluskontroll

Det er viktig å forstå hvilke «clues» som kan utløse overspising eller utskeielser. Med «clues» menes ting man ser, hører eller lukter i løpet av dagen som virker fristende, og gjør at man får lyst på noe godt. Dette kan bety forskjellige ting for forskjellige mennesker. Det kan være reklame, duften av nybakte boller på bakeriet, snopehyllen på butikken, en chipsskål på bordet eller en boks nugatti som står lett synlig når man åpner skapet.

Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Det kan derfor være lurt å fjerne disse fristelsene i størst mulig grad. Foreldre kan her vært til stor hjelp for barna f.eks. ved å sørge for at det ikke finnes kjeks, søtsaker eller annet snacks i kjøkkenskapene.

Redusert kaloriinntak

Fedme hos barn og unge reguleres også gjennom å redusere kaloriinntaket. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempel lavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, lav glykemisk indeks. Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (over 2 år).

Strenge dietter kan også være vanskelig å følge over tid, noe som kan gi ny vektøkning. For de fleste vil det beste være å ta utgangspunkt i eget kosthold, og så gjøre endringer ut i fra det. Dette kan gjøres ved at man bytter ut matvarer med høyt innhold av fett og/eller sukker med matvarer som har lavere innhold. F.eks. dersom man til vanlig bruker seterrømme kan man bytte til drømmelett. Dersom man har gjort en kartlegging av kostholdet sitt som nevnt tidligere, vil det være lettere å se hvilke matvarer som trenger å byttes ut. Vår spiseatferd er i aller høyeste grad også en vaneatferd. Hvis matmengden overskrider litt den mengden som vil holde vekten stabil, vil vekten på sikt økes. Kunnskap over riktige mengder og gode spisevaner er viktig for å kunne justere sine egne matvaner. Slik kunnskap er samlet på nettsiden https://www.kostverktoyet.no.  

• For barn og ungdom anbefaler vi å følge Helsedirektoratets kostholdsanbefalinger. https://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/kostrad/
• På kostverktøyet er det dagsmenyer tilpasset ulike aldersgrupper man kan bruke:

Kostplaner

Hva er en passe porsjon

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

For barn og unge er økt fysisk aktivitet ikke en vei for å redusere fedme, men mer for å sikre en varig reduksjon av fedme. Det anbefales minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert, og intensiteten både moderat og høy, noe som betyr at man skal kjenne at man får raskere pust enn vanlig.

Barn i forskolealder er som regel aktive og her er det generelt viktigst å unngå for mye passivitet, f. eks stillesitting med skjermbrett. Eldre barn har glede av organisert idrett i større grad. De sosiale ringvirkningene av slik aktivitet er også viktige.

Fysisk aktivitet trenger ikke alltid å bety trening. Det kan også være å gå/sykle til skolen, fritidsaktiviteter eller venner, gå rundt skolen i friminuttene, ta trappen istedenfor heisen, leker som tikken o.s.v. Denne formen for aktivitet kalles hverdagsaktivitet, og har mye å si for helsen.

Les mer om hverdagsaktivitet på helsenorge.no

Redusere sittestilling

Det er også viktig å forsøke å redusere tiden man sitter helt stille. Helsemyndighetene har kommet med anbefalinger til barn og unge om å redusere tiden i ro i løpet av dagen. All bevegelse er positiv.

Mange bruker en stor del av dagen i ro, for eksempel med å se på tv, videospill, nettbrett, pc-bruk, annen «skjermtid», lesing eller motorisert transport. Tiden som benyttes i ro foran ulike skjermer øker med stigende alder. Faste rammer er enkelt å forholde seg til for både foreldre, barn og ungdom. Å tidsbegrense daglig skjermaktivitet kan være en riktig løsning.

Hvordan komme i gang med fysisk aktivitet

Det viktigste når man skal komme i gang med fysisk aktivitet er å velge en aktivitet man liker. Da øker sjansen for at man trives og fortsetter å være fysisk aktiv.

Mange har begrensninger med tanke på hva kroppen tåler av aktivitet. Det anbefales at man gjør det en får til. Etter hvert som kroppen tåler mer aktivitet, og man blir i bedre form er det viktig å øke aktivitetsnivået. Kanskje kan man etterhvert drive med det en har hatt lyst til lenge? Foreldre/foresatte har viktige roller for å legge til rette for at barnet kan være aktiv. Både barn og unge trenger som oftest støtte fra foreldre/foresatte for å lykkes med å komme i gang med aktivitet.

Mange kommuner har opprettet frisklivssentraler, der man kan få råd og veiledning. Frisklivssentralen kan for eksempel tilby samtaler, trening og matkurs. Snakk med fastlegen om det finnes et slikt tilbud i kommunen eller gå inn på kommunens hjemmeside. Sjekk også ut hva som finnes i nærmiljøet av idrettslag, pasientorganisasjoner og treningsgrupper.

For ungdom som har gått ned i vekt er dette også viktig. Vi vet at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

Det kan derfor være lurt å legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon. Dette innebærer å planlegge måltider, treninger og hvilke utskeielser man skal velge. Det vil fortsatt være viktig med støtte fra familie og venner. Det er også anbefalt at man fortsetter med kontroller hos helsesykepleier eller fastlege.

Det som kjennetegner de som klarer å få til varig vektreduksjon er at de spiser regelmessig, får 1 time fysisk aktivitet hver dag, regelmessig oppfølging og sosial støtte samt at de har egenkontroll ved at de veier seg regelmessig. (Forskning med utgangspunkt i voksne)

Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og man bør forberede seg på at det kan bli vanskelig i perioder. Husk at det er vanlig å oppleve tilbakefall. Målet bør derfor ikke være å aldri ha tilbakefall, men heller å komme seg tilbake i de gode rutinene så fort som mulig. 

Dersom man får tilbakefall en ikke klarer å snu, eller nye problemer kan man henvises til sykehuset på nytt.