Livmorhalskreft

Behandlingsprogram, Gynekologisk kreft

Livmorhalskreft er kreft som går ut frå slimhinna i livmorhalsen. Årleg blir det diagnostisert om lag 300 nye tilfelle av livmorhalskreft i Noreg.

Les meir om Livmorhalskreft
Informasjon frå helsenorge.no

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve fra livmorhalsen.

Symptomer på livmorhalskreft

Symptomene på livmorhalskreft kan variere fra kvinne til kvinne og avhenger av hvor langt sykdommen har kommet. Symptomer kan være

  • blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
  • blodig, illeluktende utflod
  • uregelmessig menstruasjon
  • blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
  • smerter, spesielt i korsryggen

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Les meir om Livmorhalskreft (helsenorge.no)

Innleiing

At ei kvinne har hatt langvarig infeksjon med Humant Papilloma Virus (HPV) er ein risikofaktor for å utvikle livmorhalskreft, men ikkje alle kvinner med HPV vil utvikle forstadium til kreft eller kreft i livmorhalsen. Sjukdommen har også genetiske og immunologiske årsaker.

Kjende risikofaktorar for utvikling av kreft i livmorhalsen er seksuell åtferd som aukar risikoen for genital infeksjon (mange partnarar), og røyking.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om livmorhalskreft (pdf)

Tilvising og vurdering

Lege eller gynekolog tilviser deg til utgreiing. Årsaka til dette er at du enten har synleg tumor på livmorhalsen eller at det er føretatt undersøkingar, som biopsiar (vevsprøvar), som bekreftar diagnosen.

Legen eller gynekologen din vil informere deg om kva funn / symptom du har som gir mistanke om kreft.

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Pasienten skal tilvisast til utgreiing i Pakkeforløp for livmorhalskreft når det er:

  • Påvist / mistenkt livmorhalskreft i vevsprøve frå livmorhals
  • Klinisk sterk mistanke om livmorhalskreft, det vil seie synleg svulst på livmorhalsen


Pakkeforløp for livmorhalskreft

1. Utgreiing

I Noreg blir alle kvinner mellom 25 og 69 år anbefalt å ta rutinemessig celleprøve frå livmorhalsen kvart tredje år. Ved bløding, eller blodig utflod som gir kreftmistanke, synleg tumor eller celleprøvar som viser store celleforandringar, kan fastlege tilvise deg til sjukehuset for vidare utgreiing.

Kor lang tid tar normalt utgreiingsfasen?

Pasientar med livmorhalskreft vil som oftast kunne starte behandling innan 36 kalenderdagar frå sjukehuset har mottatt tilvisinga. For nokon vil det på grunn av medisinske forhold ta lenger tid. Legen din skal informere deg om kva du kan forvente, og gi meir informasjon om ditt forløp.

Kva skjer under utgreiinga?

For å stille diagnose ved livmorhalskreft blir det gjort ei gynekologisk undersøking eventuelt med vevsprøve (biopsi). Dette blir gjort enten med ein lett narkose eller ryggbedøving (spinal-eller epidural anestesi). Det er vanleg å kikke inn i urinblæra (cystoscopi) ved undersøkinga. Kvinner som er til utgreiing for kreft i livmorhalsen, må i tillegg ta blodprøvar og ulike røntgenundersøkingar.

Følgande undersøkingar kan vere ein del av din utgreiing:

Les meir om  Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking

 

Gynekologisk undersøking er brukt ved utgreiing av gynekologiske tilstandar og sjukdommar.

 

Gynekologisk undersøking (GU) er gjort som eit ledd i diagnostisering av gynekologisk tilstand eller sjukdom. Legen vurderer både ytre og indre kjønnsorgan for å sjå etter teikn til sjukdom. Nokre gongar må legen gjere ei utvida undersøking av deg, og det kan vere aktuelt med ultralyd, røntgen og blodprøver for å utgreie mogeleg gynekologisk sjukdom og gi ei sikker diagnose.

1. Før

 

 Det er inga førebuing til gynekologisk undersøking.

2. Under

 

Korleis undersøkinga blir utført vil variere ut fra årsaka til undersøkinga.

Undersøkinga gjer i utgangspunktet ikkje vondt. Ved mykje luft i tarmen kan ein likevel oppleve luftsmerter i samband med undersøkinga. Full urinblære kan også gi ubehag ved undersøkinga.

Vanlegvis ligg du på ein benk med beinhaldar under undersøkinga, og du må vere avkledd nedantil. For å få oversikt vil legen føre eit instrument inn i skjeden. Instrumentet blir påført glidemiddel for å gjere undersøkinga meir skånsam. Avhengig av årsak til undersøkinga kan det samtidig vere nødvendig å ta celle-, vevs-, bakterie- eller virusprøvar. Som eit ledd i undersøkinga vil legen legge eit press over magen samtidig som han/ho undersøker skjeden med 1-2 fingrar. Hensikta er å finne ut om det er uvanleg oppfylling eller uvanlege smerter i magen og underlivet. Det kan også vere aktuelt å undersøke endetarmen. Den gynekologiske undersøkinga blir vanlegvis avslutta med vaginal ultralyd.

 

3. Etter

 

Dei aller fleste pasientar kan reise heim eller gå vidare til eventuelt andre avtalar ved sjukehuset etter undersøkinga. Inneliggande pasientar kan gå eller bli køyrt tilbake til avdelinga rett etter undersøkinga. 

Gynekologen dokumenter skriftleg kva undersøkinga viser. 

Resultat av undersøkinga

I samband med undersøkinga vil du få informasjon frå legen om eventuelle funn. Konklusjon og prøvesvar vert så snart det er klart sendt til legen som tilviste til undersøkinga, for eksempel fastlegen din.

Ved akutte tilstandar vil det bli gitt eit foreløpig svar like etter undersøkinga.

 

Les mer om  Gynekologisk undersøking i narkose

Gynekologisk undersøking i narkose

Gynekologisk undersøkelse i narkose blir brukt ved utredning av gynekologiske lidelser, og til å måle effekt av behandling mens den pågår.

Noen ganger er det nødvendig å gjøre en gynekologisk undersøkelse i narkose for å kartlegge sykdomstilstanden din. Da tar vi de nødvendige prøvene fra livmoren din før behandlingen starter.

1. Før

Forberedelser hjemme før undersøkelsen

Du må faste fra klokken 24.00 kvelden før undersøkelsen. Det betyr at du ikke kan spise, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi eller spise drops. Du kan drikke vann inntil klokken 06.00 selve undersøkelsesdagen.

Stell deg som vanlig om morgenen den dagen du skal til undersøkelse. Ikke bruk bodylotion, ansiktskrem, sminke, kontaktlinser, eller ha på deg neglelakk, smykker / piercing / ringer eller klokke denne dagen.

 

 

2. Under

Når du ankommer sykehuset den dagen du skal til undersøkelse, vil du bli møtt av en sykepleier som klargjør deg. Du vil få utdelt pasienttøy, og en seng eller lenestol mens du venter. Sykepleier vil stille deg noen spørsmål for å kvalitetssikre at alle forberedelser er gjort riktig.

Det kan bli en del venting før du blir kjørt til operasjonsstuen hvor undersøkelsen blir utført.
 
Du vil bli kjørt til undersøkelsen i seng. Når du ankommer operasjonsstuen vil du bli tatt i mot av operasjons- og anestesisykepleiere som skal være med deg under operasjonen. Du vil bli lagt på et operasjonsbord og kjørt inn på operasjonsstuen. Der vil du bli videre klargjort og lagt i narkose før undersøkelsen begynner.

Undersøkelsen blir utført i gynekologisk leie. Det vil si på samme måte som når du er til undersøkelse hos gynekolog. Ved mistanke om livmorhalskreft vil legen også se inn i urinblæren din med et cystoscop (et tynt rør med kamera). Legen gjør en grundig gynekologisk undersøkelse, og tar eventuelle prøver samtidig.

Etter undersøkelsen vil du bli liggende på oppvåkningsavdelingen i ca 1-2 timer til du er helt våken fra narkosen. Du vil få drikke og etter hvert mat. Du bør ha følge første gang du skal opp av sengen etter narkosen.

3. Etter

Det er som oftest ikke nødvendig med sykemelding etter denne undersøkelsen, og det er vanlig å reise hjem samme dag som undersøkelsen blir utført. Dersom det blir vurdert at du skal opereres, eller få noe videre behandling, vil du få beskjed om dette før du reiser hjem eller motta en innkalling i posten.

Vær oppmerksom

De første 14 dagene etter undersøkelsen bør du kontakte sykehuset dersom:

  • Du har feber over 38 grader som ikke går over i løpet av to dager
  • Du har sterke magesmerter
  • Blødning eller utflod utover vanlig menstruasjon
Oppmøte

Ved spørsmål før innleggelse:
Innleggelseskontoret ved Kvinneklinikken - telefon 55 97 42 46

Denne behandlingen utføres ved Seksjon for gynekologisk kreft og ved Seksjon for generell gynekologi.
Hvis du har spørsmål under og etter innleggelsen skal du ringe til den avdelingen som har behandlet deg.

Ved spørsmål under eller etter innleggelse:
Seksjon for gynekologisk kreft - telefon 55 97 42 90 eller
Seksjon for generell gynekologi - telefon 55 97 42 21

Kvinneklinikken
Besøksadresse
Jonas Lies vei 72 (Google maps)
5053 Bergen
Telefon
Ekspedisjon 55 97 42 00 | Telefaks 55 97 49 68
Gynekologi generell
Telefon
55 97 42 25
Les meir om  CT-undersøkelse
Les meir om  MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

  • Pacemaker eller pacemakerledninger
  • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
  • Klips på blodkar i hodet
  • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
  • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
  • Tatoveringer
  • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
  • Nevrostimulator
  • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
  • Røykeplaster, smerteplaster

Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

MR av barn

Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

Barn til MR

Children and MRI

Klaustrofobi eller sterke smerter

Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

Gravid/ammende

Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: MR-kontrast passerer, men effekt på barnet forventes ikke. Den generelle anbefalingen er at kvinnen stopper å amme (kaster melken) de neste 24 timer etter kontrastundersøkelse.

Narkose

MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

Påkledning

Klede med metall (til dømes BH, bukse med metallglidelås/naglar) må takast av før undersøkinga. Du vil få egna skjorte og/eller bukse. 

Mat, drikke og medisin

Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

2. Under

Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen av våre MR‐maskiner kan du høre på musikk.

Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

3. Etter

Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. Pasienter med sterkt nedsatt nyrefunksjon må følges opp med blodprøve når det er gitt MR‐kontrastvæske. Det tas derfor også før undersøkelsen særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen.

Besøksadresse
Kysthospitalet i Hagevik
Sentralblokka
Voss Sjukehus
Radiologisk avdeling
Telefon
55 97 24 00
Telefaks 55 97 51 40
Mammografisenteret 55 97 40 00
Seksjon for barn 55 97 52 20 (kl. 08-14.30)
Kysthospitalet 56 56 59 40
måndag - fredag 08.00-15.00
MR-undersøking

2. Behandling

Kva slags behandling du skal ha, blir bestemt av kva stadium sjukdommen er i og kva tumortype som føreligg. Om sjukdommen er i eit tidlig stadium, får du tilbod om operasjon. Ved større svulstar eller meir omfattande sjukdom, er ofte strålebehandling kombinert med cellegifttilbodet.

Hos pasientar med systemsjukdom blir det ofte gitt cellegift aleine etterfulgt av strålebehandling.

Behandling for livmorhalskreft kan vere:

Les meir om  Gynekologisk kreft, kikholskirurgi

Gynekologisk kreft, kikholskirurgi

Ved kikholskirurgi får du nokre små snitt på magen. Dette er inngangsportane for dei instrumenta vi bruker. Ein gjer så operasjonen og fjernar livmor, eggstokkar og eventuelt lymfeknutar i bekkenet. Det som skal fjernast, blir tatt ut via skjeden din. Fordelen med kikholskirurgi samanlikna med vanleg operasjon, er at du får mindre arr på magen, mindre smerter, kortare sjukemeldingstid, mindre risiko for samanveksingar og kortare liggetid på sjukehus etter operasjonen.

1. Før

Før operasjonen blir du kalla inn til ei forundersøking. Dette er for at du skal få tilstrekkeleg informasjon, og for at vi skal kunne planlegge inngrepet som skal gjerast. Vi gjer ei generell undersøking av hjarte og lunger, samt ein gynekologisk undersøking med ultralyd. I forbindelse med denne undersøkinga får du også snakke med ein anestesilege. Du vil få beskjed om nødvendige førebuingar.

Det er viktig at du har med deg ei oppdatert liste over dei medisinane du bruker til denne forundersøkinga.

Før operasjonen må du vere fastande. Det betyr at du ikkje kan ete noko etter midnatt kvelden før operasjonen. Du kan drikke litt vatn inntil 2 timar før operasjonen. Ved forundersøkinga vil du få beskjed om korleis du skal gjere det med medisinane før operasjonen.

På sjukehuset blir du tatt imot av sjukepleiar og lagt i ei seng som er klargjort for operasjon. Du får beroligande tablettar før du blir køyrde til operasjon.

Alle smykkar, naglelakk, ringar, armbandsur og piercing skal vere tatt av, også giftering.

2. Under

Inngrepet blir utført i full narkose. Det blir laga eit snitt i navlen, og bukhola blir fylt med gass for å få betre oversikt. Laparoskopet, som er eit tynt røyr eller ein slags kikkert med videotilknytting, blir ført inn gjennom snittet i navlen. Via ein TV-skjerm kan ein inspisere bukhola, livmora, eggstokkane og eggleiarar.

Når ein skal operere, treng ein fleire hjelpeinstrument, og ein lagar derfor fleire snitt nedanfor og til sida for navlen. Dersom livmor skal fjernast, blir dette nokon gonger gjort via skjeden.

Iblant kan det vere vanskeleg å gjennomføre via laparoskop. Det vil då, eventuelt i same narkose, bli bytta over til vanleg operasjon, laparotomi. Du må då rekne med å vere på sjukehuset nokon fleire dagar. Moglegheita for å endre operasjonsmetode under operasjonen, vil vi avklare med deg på førehand, før operasjonen startar.

3. Etter

Du vil vere til overvaking i nokon timar etter operasjonen. Du kan drikke og eventuelt ete på operasjonsdagen, avhengig om du kjenner deg kvalm. Før heimreise vil du få informasjon om kva som blei funne og kva som blei gjort under operasjonen. Ofte reiser ein heim dagen etter operasjonen, men i blant kan det bli nødvendig å ligge på avdelinga lenger. Litt bløding frå skjeden er vanleg.

Dei første dagane kan du kjenne deg oppblåst i magen og eventuelt ha vondt i skuldrane. Dette er irritasjon frå gassen som blei satt inn i bukhola under operasjonen. Kan som oftast lindrast med reseptfrie, smertestillande medikament.

Dersom livmora er fjerna, må du på grunn av operasjonssåret unngå karbad, svømmebasseng og bruk av tampong dei første 2-4 vekene. Du bør unngå samleie i 8 veker etter operasjonen. Dersom du ikkje har smerter eller andre plagar, kan du vere i vanleg fysisk aktivitet etter operasjonen.

Såra på magen blir vanlegvis sydd med sjølvoppløyseleg tråd, i enkelte tilfelle blir såra lukka med metallstiftar (agraffar). Om det er brukt agraffar, kan desse fjernast etter 3-7 dagar hos fastlegen din. Bandasjane skiftast om dei blir våte eller gjennomtrukne av blod.

Dersom noko er fjerna under inngrepet, blir det sendt til mikroskopisk undersøking. Svara føreligg vanlegvis etter nokon veker. Du vil bli kontakta per telefon eller brev, og fastlegen din får kopi av svaret og brev om inngrepet.

Du får sjukemelding ved heimreise. Lengda på sjukemeldinga er avhengig av storleiken på inngrepet, og forventa tid du treng å komme deg på etter operasjonen. Sjukemeldinga kan bli forlenga av fastlegen din ved behov.

Ver merksam

Ta kontakt med sjukehuset dersom du innan 14 dagar får:

  • Tiltakande magesmertar
  • Feber over 38 gradar
  • Andre uforklarlege smerter eller ubehag
  • Det oppstår uvanleg bløding frå skjeden, store mengder
Oppmøte

Ved spørsmål før innlegging:
Innleggingskontoret på Kvinneklinikken - telefon 55 97 42 46

Ved spørsmål under eller etter innlegging:
Seksjon for gynekologisk kreft - telefon 55 97 42 90

Kvinneklinikken
Besøksadresse
Jonas Lies vei 72 (Google maps)
5053 Bergen
Telefon
Ekspedisjon 55 97 42 00 | Telefaks 55 97 49 68
Gynekologisk kreft
Telefon
55 97 42 90
Les meir om  Gynekologisk kreft, open kirurgi

Gynekologisk kreft, open kirurgi

Ved open operasjon blir det lagt enten eit midtlinjesnitt eller eit bikinisnitt. Ved kreftsjukdom vil det ofte vere nødvendig å legge eit midtlinjesnitt. Dette blir vurdert i kvart enkelt tilfelle.

1. Før

Førebuingar til operasjon

Du må komme fastande (frå midnatt) og nydusja til avdelinga. Her blir du tatt imot av sjukepleiar og lagt i ei seng som er klargjort for operasjon. Anestesilege vil gi deg beroligande medisinar.

Alle smykkar, naglelakk, ringar, armbandsur og piercing må vere tatt av, også giftering.

2. Under

For mange pasientar medfører den kirurgiske behandlinga eit operasjonssår på magen. Snittet blir vanlegvis lagt nedover magen, men i nokon tilfelle blir det lagt bikinisnitt, det vil seie på tvers over kjønnshåra.

Operasjonen blir som regel utført i full narkose.

3. Etter

Når operasjonen er ferdig, skal du ligge ei stund på overvaking. Nokon pasientar kjem opp på sengepost allereie same kveld, andre ligg til overvaking over natta eller eventuelt lenger. Dagen etter inngrepet får du informasjon om kva som er funne og gjort under operasjonen. Dei fleste reiser heim etter 3-5 dagar.

Smerter

Dei fleste pasientane får innlagt epiduralkateter for kontinuerleg smertelindring dei første 1-3 dagane etter operasjonen. Ellers blir det brukt ein fast grunndose med Paracet og eventuelt andre tilleggsmedisinar etter behov. På heimreisetidspunkt er det som oftast tilstrekkeleg med reseptfrie, smertestillande medikament.

Hoste / brekningar

Om du må hoste eller kaste opp dei første dagane etter operasjonen, er det viktig å halde handflata eller ing pute mot såret. Dette vil skåne såret fordi sårflatene pressast saman.

Førebygging av brokk

Du vil få praktisk rettleiing i korleis du skal reise deg opp frå senga. Prøv å belaste bukmuskulaturen minst mogleg. Stå opp frå sida.

Førebygging av blodpropp

Du vil få ein sprøyte med blodfortynnande medikament dagleg for å unngå blodpropp. Denne behandlinga skal du ha i 2-6 veker etter operasjonen. Det er vanleg å få opplæring i å sette sprøytane sjølv, eventuelt med hjelp frå ein pårørande eller heimesjukepleie. Dersom du ikkje har smerter eller andre plager, kan du vere i vanleg fysisk aktivitet etter operasjonen med nokon unntak (sjå under).

Sår øvst i skjeden

Dersom heile livmora er fjerna, vil det vere eit sår øvst i skjeden. Det er vanleg å blø litt frå skjeden nokon dagar etterpå, og ca. ei veke etter operasjonen kan dette auke på då skorpane øvst i skjeden løyser seg. Dersom blødinga blir kraftigare enn ein menstruasjon, bør du kontakte ditt lokalsjukehus. Unngå karbad, svømmebasseng so lenge du har bløding / siving frå skjeden. Du bør unngå samleie i 4 veker etter operasjonen.

Operasjonssår

Det er vanleg at det ytre, synlege såret blir stifta saman med metallstiftar, såkalte agraffar. Agraffane blir fjerna ca. 14 dagar etter operasjonsdagen hos fastlegen din. Du avtaler sjølv time hos fastlegen. Bandasjane blir fjerna dagen etter operasjonen. Dersom såret er tørt er det ikkje nødvendig å legge på ny bandasje.

Mat og drikke

Under og etter operasjonen blir det gitt intravenøs væske via venekanylar. Du kan drikke og ete allereie på operasjonsdagen, så lenge du ikkje kjenner deg kvalm. Det kan vere lurt å starte med lett kost som rista loff, havresuppe og lignande.

Trening / løfting

Du bør unngå fysisk trening av magemusklane og tunge løft i 4-6 veker etter operasjonen. Unngå for eksempel tunge løft av bæreposer eller ved, golvvask, snømåking, støvsuging og lignande. Det du klarer å løfte på strak arm, er greit.

Om du har små barn og er avhengig av å løfte dei, tenk over kva slags musklar du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittande stilling ved hjelp av armmusklane. Bruk lårmusklane når du må hente noko frå golvet.

Såre slimhinner

Nokon opplever at slimhinnene i underliv og urinrøyr blir tørre og såre dersom eggstokkane er fjerna (gjeld kvinner før overgangsalder). Glidemiddel til bruk ved samleie kan kjøpast reseptfritt på apoteket. Ved tørr skjede kan ein kjøpe resept- og hormonfrie produkt på apoteket. Alternativt kan du spørre legen om moglegheita for hormonbehandling.

Svar på prøvar

Det som blir fjerna under inngrepet, blir sendt til mikroskopisk undersøking. Svaret føreligg vanlegvis etter nokon veker. Du blir kontakta per telefon eller brev. Fastlegen og gynekologen ved lokalsjukehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet. Det blir også gitt informasjon om du skal ha tilleggsbehandling som cellegiftbehandling og / eller strålebehandlin.

Sjukmelding

Du får sjukmelding ved heimreise. Lengda på sjukmeldinga er avhengig av storleiken på inngrepet og forventa rekonvalesenstid. Fastlegen din ordnar med forlenging ved behov.

Ver merksam

Ta kontakt med sjukehuset dersom du innan to veker får / opplever:

  • Tiltakande magesmerter
  • Feber over 38 gradar
  • Rikeleg væske frå såret
  • Andre uforklarlege smerter eller ubehag
  • Uvanleg bløding frå skjeden, store mengder
Oppmøte

Ved spørsmål før innlegging:
Innleggingskontoret på Kvinneklinikken - telefon 55 97 42 46

Ved spørsmål under eller etter innlegging:
Seksjon for gynekologisk kreft - telefon 55 97 42 90

Kvinneklinikken
Besøksadresse
Jonas Lies vei 72 (Google maps)
5053 Bergen
Telefon
Ekspedisjon 55 97 42 00 | Telefaks 55 97 49 68
Gynekologisk kreft
Telefon
55 97 42 90



Strålebehandling og cellegiftbehandling

Har svulsten vekse utanfor sjølve livmorhalsen, er strålebehandling - ofte i kombinasjon med cellegift, den vanlegaste behandlingsformen. Cellegift, i kombinasjon med strålebehandling, aukar effekten av strålebehandlinga.

Valg av behandling og etterbehandling blir bestemt ut i frå kva type livmorhalskreft du har, og kor omfattande sjukdommen er. Ved tidleg sjukdom og ønske om å kunne få barn, kan ein i nokon tilfelle velge kirurgi som gjer dette mogleg. Dette blir diskutert individuelt.Dersom dette blir aktuelt, vil behandlinga bli gjennomført ved Radiumhospitalet i Oslo.

Kor lang tid tar normalt behandlinga?

Dette kjem an på kva for krefttype ein har, lengda på behandlinga blir bestemt ut i frå kva stadium sjukdommen er på - og kor stor svulsten er.

3. Oppfølging

Kontrollar etter behandling

  • Dei første 2 åra: Kontroll kvar 3. månad
  • Frå 3. til og med 5. året: Kontroll kvar 6. månad
  • Etter 5 år: Kontroll årleg

Kva slags undersøkingar som blir gjort, er avhengig av sjukdom og kva slags behandling du har fått. Lungerøntgen (røntgen thorax) blir tatt kvart år.

Komplikasjonar etter behandling for livmorhalskreft

Seineffekter kan variere frå person til person. Her finn du ei oversikt over moglege seineffekter etter behandling for livmorhalskreft:

Lymfødem

For pasientar som har fått fjerna lymfeknutane i bekkenet kan lymfødem bli eit problem.
Lymfødem er hevelsar og væskeansamlingar som oppstår fordi drenasjen frå lymfane reduserast. Dette kan oppstå når lymfeknuter blir operert bort, eller når det blir gitt strålebehandling på område der lymfeknutar er samla. Lymfødem er ei kronisk liding og kan gi store funksjonsendringar.

Teikn på lymfødem:

  • diffust ubehag
  • tyngdefølelse
  • bevegelsesproblem
  • sprengsmerter
  • hevelse, hudproblem og infeksjonar


Dersom du mistenker at du har lymfødem, kan du be legen din tilvise deg til fysioterapeut med spesialkompetanse på dette. Behandlinga er gratis dersom fysioterapeuten har driftstilskot.

Målet med denne behandlinga vil vere å redusere hevelse, lindre plagar, betre funksjonen og førebygge komplikasjonar. Behandlinga vil bestå av lymfedrenasje, bandasjering, øvingar og tilpassing av kompresjonsstrømpar.

Råd ved lymfødem

  • unngå for høg varme og kulde – ikkje gå i badstue
  • unngå solbrentheit
  • unngå skadar – bruk hanskar og andre hjelpemiddel ved arbeid
  • unngå insektstikk – bruk middel mot insektar
  • Ikkje gå barbeint ved ødem i beina
  • rens alle typar sår og riftar godt
  • oppsøk lege ved bakteriell infeksjon (feber, raudleg hud, frostrier)
  • bruk lite salt i maten
  • plassér arm eller ben høgt om natta
  • unngå hard massasje
  • unngå injeksjonar, akupunktur eller måling av blodtrykk på den sida du har ødemet


 

Trøyttleik og utmatting (fatigue)

Du kan oppleve å vere trøytt og sliten i ein lang periode etter kreftbehandling, spesielt dersom du har mottatt cellegiftbehandling. Dette er ein seineffekt som kan skuldast sjølve sjukdommen eller behandlinga. Du kan også ha lite energi og ha vanskeleg for å konsentrere deg.

Trøyttleik kan lindrast, slik at han ikkje dominerer kvardagen så mykje. Det finst råd som kan skape ei betring. Desse råda blir basert på forsking og på pasientar og helsepersonell sine erfaringar.

Les meir om fatigue på helsenorge.no

Psykiske reaksjonar

Frå tidspunktet diagnosen stillast, og vidare fram i sjukdomsforløpet, opplever mange pasientar ein følelsesmessig «berg-og-dal-bane». Du kan oppleve mellom anna:

  • von og angst
  • glede og tristheit
  • ro og uro
  • glad og lettet etter behandling
  • forvirring og frykt for livet framover - og for tilbakefall


Kan hende reagerer du heilt annleis enn du hadde forventa. Nokon opplever å kunne starte opp igjen med kvardagane og ha det godt i ein lengre periode, for så plutseleg å gjenoppleve dei same tankane og følelsane som ein hadde under sjukdomsforløpet.

Nerveskade (polyneuropati)

Nerveskadar er små skadar på nervar. Dette kan også oppstå under cellegiftbehandling. Dasse skadane kan opplevast som prikking, brenning, mangel på følelsese i fingrar og tær. Lett berøring kan utløyse smerte. Symptoma kan kome gradvis under behandling, men forsvinn ofte etter avslutta behandling. Det er oftast fingrar og tær som blir påverka men det kan også gjelde heile handa og foten.

Området rundt munn, hals, strupehovud og stemmeband kan også påverkast, spesielt ved kulde og kald vind. Symptoma kjem gradvis under pågåande behandling og forsvinn ofte etter avslutta behandling. For nokon kan det bli skadar som ein må leve med. Høyr med din behandlande lege om dette gjeld deg.

Det finst lite forsking på dette området. Så langt veit vi at medisinar som primært blir gitt for behandling av epilepsi og depresjon også kan hjelpe mot nervesmertar. Nokon kan også ha effekt av magnesium og kalsium i forbindelse med cellegiftbehandlinga.

Kunstig overgangsalder

Unge kvinner, som har gjennomgått strålebehandling mot bekkenet eller har operert bort eggstokkane, vil komme i kunstig overgangsalder (klimateriet). Kroppen produserer ikkje lengre dei kvinnelege hormonane. Ved ein slik kunstig framkalt overgangsalder vil dei vanlegaste symptoma som heitetokter og tørrheit i skjeden ha ein tendens til å utvikle seg raskare og meir intenst enn ved naturleg overgangsalder. Legen vil kunne gi råd om eventuell bruk av østrogenar eller andre tiltak for å motverke plagane

Heitetokter

Ei heitetokt er ein plutseleg varmefølelse som kan vare alt frå nokon sekund til fleire minutt. Nattlege heitetokter er vanlege og kan vere så ubehagelege at dei fører til søvnforstyrringar. Hyppigheiten av heitetoktene kan variere.

Redusert hormonproduksjon er antatt å vere årsaka til heitetokter.

Korleis blir heitetokter behandla?
Det er viktig å diskutere med lege hva man skal gjøre med disse plagene, og hvilke medisiner du kan få. Østrogentilskudd er den mest effektive behandlingen, men det kan være medisinske grunner som fraråder bruk av det, særlig de tilfellene hvor østrogen har betydning for utvikling av kreft.

Råd som kan redusere plagane

  • Bruk lett tøy som kan tas av og på etter behov.
  • Pass på å få nok søvn og kvile. Ta vare på deg sjølv og dine behov.
  • Drikk mykje vatn, og unngå mykje kaffe, alkohol og sterkt krydra mat.
  • Bruk tynt sengetøy i naturmateriale som absorberer sveitte betre enn kunststoff.
  • Unngå bruk av feit bodylotion eller olje. Det kan gi eni følelse av at huda ikkje pustar.

Fertilitet

Kreftsjukdommen i seg sjølv eller behandlinga, kan gi skadar på eggstokkar slik at produksjonen av kjønnshormon og / eller fruktbarheita blir redusert eller stoppar. Reduserte nivå av kjønnshormon kan gi plagar i form av redusert energinivå og seksuallyst, og hos kvinner tørrheit og sårheit i underlivet.

Kreftbehandling kan gjere det vanskeleg å få barn, sjølv om nye teknikkar har gjort sjansane betre. Både cellegift og stråling kan føre til reduksjon av antall umodne eggceller, og kvinner kan allereie i 30 årsalder oppleve problem med å få barn sjølv om dei fortsatt har regelmessig menstruasjon. Kvinner behandla i ung alder bør derfor planlegge å få barn tidleg.

Stråling mot livmor kan også gi problem med graviditet. Dersom livmorveggen er skada, kan det vere vanskelegare for embryoet å feste seg. Svangerskap etter underlivskreft er meir risikofylte og kvinnene må derfor følgast nøye gjennom svangerskapet.

Det er viktig at kvinner som startar med cellegift som kan gjere dei infertile, får opplysningar om moglegheita til å fryse ned eggstokkvev før behandlingsstart. Å få tilbakeført eggstokkvev etter avslutta behandling, blei første gong gjennomført hausten 2011 ved Oslo universitetssykehus. Det er også fødd barn i Noreg etter tilbakeføring av eggstokkvev.

Unge kvinner med sviktande funksjon av eggstokkane kan få medisinar for å erstatte mangelen på østrogen. Behandlinga bør startast hos gynekolog.

 


Urinveisproblem

Slimhinna i urinblæra kan bli irritert av strålebehandling mot bekkenet. Dette medfører plager som kan minne om urinveisinfeksjon - hyppig vatnlating, svie, smerter og småblødingar. Då er det viktig å drikke mykje vatn, gjerne to liter om dagen. Du bør også kontakte fastlegen din.

I enkelte tilfelle kan plagane med å late vatnet hos kvinner bli så store at det kan bli aktuelt med urinavleiing (urostomi). Stråleskadar kan oppstå frå månader til år etter behandling, og dei kan bli varige.

Fjerning av livmor kan medføre problem med å tømme blæra. Dette skuldat at nervane til blæra kan vere skada. I dei fleste tilfelle vil blærefunksjonen normalisere seg, men for enkelte kan problemet vare lenger.

Opplever du å ha mykje blod i urinen skal du tilvisast vidare for utgreiing av blærekreft, sidan stråling mot urinblæra gir høgare risiko for utvikling av blærekreft som sekundærkreft.

Diaré

Diaré definerast som meir enn tre store og vatntynne avføringar kvar dag. Normal avføringsfrekvens reknast frå tre gongar per veke til tre gongar per dag. Det er viktig å skilje mellom diaré og laus mage (som kan vere plagsomt i seg sjølv, men som er mindre alvorleg enn diaré).

Årsaka til diaré kan vere mange. Medikamentar (for eksempel antibiotika), cellegift, strålebehandling mot mage- og bekkenpartiet, om du er følsam for visse typar mat, kirurgiske inngrep i tarmkanalen, infeksjonar (spesielt i tarmen) og psykisk stress kan kvar for seg eller i kombinasjon gi diaré.

Langvarig diaré kan føre til feil- og underernæring. Kroppen blir også tappa for vitaminar, mineralar og væske. Om du har langvarig diaré og går ned i vekt bør du ta kontakt med lege.

Forstopping

Mange kreftpasientar slit med forstopping av ulike årsaker. Normal avføringsfrekvens er mellom tre gongar per dag til tre gongar per veke. Nokon medisinar, særleg smertestillande, kan gi forstopping.

Problemet kan også oppstå på grunn av komplikasjonar i forbindelse med sjukdommen eller behandlinga, eller rett og slett fordi du får i deg for lite fiber og for lite væske. Lite fysisk aktivitet er ofte ein medverkande årsak. Forstopping kan også skuldast at du eter mindre enn du pleier å gjere.

Nedsett muskelkraft og bevegelegheit

Høgdosert strålebehandling mot underlivet kan for nokon gi smerter nederst i ryggen eller hofteregionen. Årsaka til dette kan vere at beinvevet i vektbærande delar av bekkenbeinet og korsryggen er svekka.

Ved slike smerter er det viktig med ei god kartlegging av smerter og omfanget. Du kan gjere mykje sjølv. Regelmessig fysisk aktivitet er ein viktig del av rehabiliteringa etter kreft. Du bør spørre legen din om det er noko spesielt du bør tenkje på når du skal være i aktivitet, og det kan det vere lurt å snakke med nokon som har erfaring med trening og kreft.

Seksualitet

Seksualitet er ein integrert del av oss som menneske. Seksualitet er ikkje det same som samleie eller evna til å få orgasme, det er mykje meir. Det er energien som driv oss mot å søke kjærleik, varme og nærleik. Kreft og kreftbehandling kan påverke seksualiteten.

Ved kreft er det ikkje uvanleg at seksuell interesse og aktivitet avtar inntil behandlinga er gjennomført og kreftane har kome tilbake. Då kan seksuallivet kome tilbake i same spor som før sjukdommen. Dersom kreft rammar kjønnsorgan, eller organ som styrer produksjonen av kjønnshormon, kan endringane i seksuallivet bli varige.

Dette gjeld også for ein del medisinar, spesielt dei medikamenta som blir gitt for å slå ut kroppens eigen produksjon av kjønnshormon. I slike tilfelle kan det vere behov for å søke rådgiving og hjelp i helsevesenet og / eller hos sexologar.

Dei mest vanlege seineffektane

  • Nedsett lyst – både fysisk og psykisk
  • Nedsett eller manglande evne til å få orgasme, eller smerter ved orgasme
  • Nedsett eller manglande evne til ereksjon
  • Nedsett eller manglande evne til at kjønnsleppar / klitoris svulmar opp, samt nedsett evne til at skjedeveggen produserer væske i forbindelse med seksuell lyst. Dette kan føre til smerter ved samleie.
  • Ved operasjon i bekkenet, som ved kreft i livmorhalsen, endetarmen, prostata eller i blæra, vil det vere størst risiko for direkte negative, fysiske verknadar på seksualiteten. Konsekvensane kan vere smerter, nedsett følelse i kjønnet med påfølgande nedsett funksjon. Dette kan kome av at nervar i bekkenet blir kutta over under operasjonen.


Seksualitet etter strålebehandling

Det er vanleg med sår og tørr skjede etter strålebehandling mot bekkenet. Det kan lett bli arrdanning i skjeden (fibrose) og han kan bli kortare (atrofi), noko som kan førebyggast med bruk av dilator.

Dilator
Ein dilator er ein dildo, og anbefalast å bruke for å halde skjeden sunn og mjuk, og for å redusere faren for arrdanning i skjeden etter strålebehandling. Å bruke ein dilator kan bidra til å redusere ubehag under oppfølgingsundersøkingar, seinare behandling og samleie. Det finst ulike typar dilatorar, og eit sett med dilatorar består av ulike storleikar slik at ein gradvis kan auke storleiken i løpet av behandlinga.

Dilator blir delt ut etter strålebehandling, og du kan få andre typar enn den som delast ut på stråleavdelinga om du skulle ønske det. Om du ønsker dette må du få tilvising frå ein gynekolog eller sexolog.

Om du bruker ein dilator etter strålebehandling, anbefaler ein at du begynner å bruke den 2 veker etter at du er ferdig med behandlinga. Du kan rådføre deg med legen din eller ein spesialsjukepleiar.

Øvingar
Etter strålebehandling mot bekkenområdet eller kjønnsorgana, er det viktig å kome i gong så raskt som mogleg med bekkenbunnsøvingar som aukar blodgjennomstrømninga. Dette vil bidra til reparasjon av det skadde området med påfølgande betring av ereksjonen.

Behandling med nokon typar cellegift kan gi forbigåande eller permanent skade i nervane (neuropati). Både på grunn av den direkte påverknaden av følelsessansen rundt kjønnsorgana og fordi stoffa ofte påverkar delar av nervesystemet som ikkje er viljestyrt (det autonome nervesystemet).

 

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon

Forløpskoordinator: Karen Rosnes Gissum, telefon 55 97 42 91

På Haukeland blir cellegiftbehandling som oftast gitt på Kvinneklinikken og Cytostatikapoliklinikken i 3. etasje på Kvinneklinikken.

Ved spørsmål før innlegging:
Innleggingskontoret ved Kvinneklinikken - telefon 55 97 42 46

Ved spørsmål under eller etter innlegging:
Seksjon for gynekologisk kreft - telefon 55 97 42 90

Gynekologisk kreft
Telefon
55 97 42 90
Kvinneklinikken
Besøksadresse
Jonas Lies vei 72(Google maps)
5053 Bergen
Telefon
Ekspedisjon 55 97 42 00 | Telefaks 55 97 49 68

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Visittid

Den vanlege visittida på sjukehuset er mellom kl. 17.00 og 20.00.
​​​​På dei aller fleste avdelingane kan pasientar ta i mot besøk også utanom visittida. Av omsyn til andre pasientar, er det fint om de går ut av rommet, for eksempel til ei av daglegstovene.
 
Om pasienten ikkje er frisk nok til å forlate rommet, vil vi gjerne at de avtalar besøk utanom vanleg visittid med personalet på avdelinga.​