HELSENORGE
Gynekologi og gynekologisk kreft

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft (cancer cervix) på eit tidleg stadium gir ofte ingen symptom, og blir som regel oppdaga når det blir tatt rutinemessig celleprøve frå livmorhalsen. Hos mange blir sjukdommen oppdaga tidleg, og i slike tilfelle er det gode moglegheiter for å bli frisk. Livmorhalskreft heng ofte saman med infeksjon med HPV-viruset. Livmorhalskreft blir primært behandla med operasjon, strålebehandling eller cellegift.

Innleiing

Mistanke om livmorhalskreft oppstår ved følgande symptom:

  • Blødingsforstyrringar
  • Bløding etter samleie
  • Underlivssmerter og / eller blodig utflod
  • Synlege suspekte forandringar på livmorhalsen

Legen tilviser deg først til utgreiing. Årsaka til dette er at du har eit eller fleire av symptoma, eller at det er utført undersøkingar som gir mistanke om at det kan vere ein kreftsjukdom.

Tilvising og vurdering

Når fastlegen har grunn til mistanke om kreft skal du bli tilvist direkte til eit pakkeforløp for kreft. Eit pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som beskriv organiseringa av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørande, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørgjer for å setje opp timane du skal ha i utgreiinga.

Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Helsepersonell

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Utgreiing

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.

Kva undersøkingar som blir gjort vil variere, og vere avhengig av kva undersøkingar som er utført før du kjem til vidare utgreiing. Det blir ofte tatt blodprøver og røntgenundersøkingar som ledd i utgreiinga. Svar på vevsprøve vil gje endeleg diagnose.

Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil det som oftast kunne avklarast om du har kreft eller ikkje. Avgjerd om diagnose blir tatt. Har du ikkje kreft, blir pakkeforløpet avslutta.

Pasientinformasjon - Utgreiing ved mistanke om livmorhalskreft (helsedirektoratet.no).

Undersøkingar som kan vere ein del av di utgreiing

Les meir om Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking

 

Gynekologisk undersøking (GU) er ei undersøking av underlivet hos kvinner. Det blir brukt ved utgreiing av gynekologiske lidingar. Legen vurderer både ytre og indre kjønnsorgan.

  1. Før

    Du må vere avkledd nedantil like før undersøkinga. Du kan ikkje ta livmorhalsprøve/ celleprøve dersom du har menstruasjon.

  2. Under

    Vanlegvis ligg du på ein benk med beina opp, hvilande i ein beinhaldar. For å få oversikt vil legen føre eit instrument inn i skjeden. Instrumentet blir påført glidemiddel for å gjere undersøkinga meir skånsam.

    Avhengig av årsak til undersøkinga kan det samtidig vere nødvendig å ta celle-, vevs-, bakterie- eller virusprøvar. Som eit ledd i undersøkinga vil legen legge eit press over magen samtidig som han/ho undersøker skjeden med 1-2 fingrar. Det kan også vere aktuelt å undersøke endetarmen. Den gynekologiske undersøkinga blir vanlegvis avslutta med vaginal ultralyd.

    I nokre tilfeller må gynekologen gjere ein generell undersøking, og vil ta både røntgen og blodprøvar.

    Undersøkinga gjer i utgangspunktet ikkje vondt. Ved mykje luft i tarmen kan ein likevel oppleve luftsmerter i samband med undersøkinga. Full urinblære kan også gi ubehag ved undersøkinga.

  3. Etter

    Når undersøkinga er ferdig kan du reise heim. Gynekologen dokumenter skriftleg kva undersøkinga viser.

    Resultat av undersøkinga

    I samband med undersøkinga vil du få informasjon frå legen om eventuelle funn. Konklusjon og prøvesvar vert så snart det er klart sendt til legen som tilviste til undersøkinga, for eksempel fastlegen din.

    Ved akutte tilstandar vil det bli gitt eit foreløpig svar like etter undersøkinga.

Gå til Gynekologisk undersøking

Les meir om
Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader
Les meir om MR-undersøking

MR-undersøking

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR‐teknikk.

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR‐undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3‐dimensjonal fremstilling av anatomien. MR‐undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

    • Pacemaker eller pacemakerledninger
    • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
    • Klips på blodkar i hodet
    • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (f.eks stent, plater, proteser, shunt, graft,hjerteklaffer, coiler eller lign.)
    • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
    • Tatoveringer
    • Infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
    • Nevrostimulator
    • Arm‐, ben‐ eller leddproteser
    • Røykeplaster, smerteplaster

    Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. Vi trenger også å vite om du er gravid (se nedenfor).

    Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR‐rommet

    Metallgjenstander som f.eks. briller, kulepenner, nøkler, hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde magnetisk metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank‐ og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

    MR av barn

    Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

    Barn til MR

    Children and MRI

    Klaustrofobi eller sterke smerter

    Det er viktig å ligge helt stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR‐maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig.

    Gravid/ammende

    Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

    Bruk av kontrast og overgang til morsmelk: Små mengder MR-kontrast passerer til morsmelk, men effekt på barnet forventes ikke. Ved de fleste undersøkelser kan man fortsette ammingen som normalt. Ved MR undersøkelse av lever kan man i noen tilfeller anbefale å kassere brystmelk i 24 timer som et føre var-prinsipp.

    Narkose

    MR‐undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MRundersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose. Gjerne link til barneprosedyrer

    Påkledning

    Klede med metall (til dømes BH, bukse med metallglidelås/naglar) må takast av før undersøkinga. Du vil få egna skjorte og/eller bukse.

    Mat, drikke og medisin

    Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet som du får fra oss.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes.

    Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. Det er også mulig å ha med en følgeperson inn i MR-rommet. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid. Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du og eventuell følgeperson får ørepropper/hørselvern av oss som demper støyen. I alle MR-maskiner på Haukeland kan du se TV / Youtube eller høre på musikk / radio mens du tar bildene.

    Undersøkelsen er ikke forbundet med smerte, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Hvis du skal ha kontrastvæske, får du et stikk i armen som ved en blodprøve.

  3. Etter

    Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Radiologisk avdeling. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Ver merksam

Pasienter som har fått beroligende medikamenter kan ikke kjøre bil hjem selv. Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om selv ikke å kjøre bil hjem. Denne type medisin kan gi lette forbigående synsforstyrrelser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. I noen tilfeller vil vi be pasienten ta en blodprøve for å avklare pasientens nyrefunksjon.

Gå til MR-undersøking

I enkelte tilfelle vil det også vere nødvendig å gjere ein PET-CT-undersøking, ei bildeundersøking med sporstoff.

I tillegg blir det gjort ei kartlegging av anna sjukdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel vere undersøking av hjarte/lungefunksjon.

For nokre kvinnar vil undersøkingane avkrefte mistanke om kreft.


​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekt dine individuelle behov for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Les meir på helsenorge.no:

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​





Behandling

Om du har kreft, planleggjast no kva behandling som er best for deg. Avgjerda om di behandling blir tatt i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.

Du har rett til å vere med å bestemme og vi avgjer saman med deg. Dette kallast samval. Om det finnast fleir moglegheiter, får du informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Då kan du vurdere desse opp mot kvarandre, ut frå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
  1. Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokon av desse?

For pasientar med livmorhalskreft vil som regel behandlinga vere operasjon, cellegift eller strålebehandling åleine eller i kombinasjon.

Kva slags behandling du skal ha, blir bestemt av kva stadium sjukdommen er i og kor stor svulsten er. I nokre få tilfelle blir det tilbydd operasjon, men som oftast får du tilbod om stråling og cellegift samtidig.

Cellegift blir gitt til nokre pasientar når svulsten er stor, og der vi trur han kan reduserast med cellegift - for så å bli fjerna ved operasjon.

Behandling med kirurgi

Kva type kirurgi som blir valt er avhengig av kva sjukdommens stadium, og om du har ønske om barn eller ikkje:

  • Konisering
  • Fjerning av livmor og livmorhalsen (enkel hysterektomi)
  • Fjerning av livmor, livmorhalsen og støttevev omkring, samt øvre del av skjeden (radikal hysterektomi)
  • Fertilitetsbevarande operasjon - fjerning av livmorhals med bevaring av livmor
  • Fjerning av lymfeknutar i bekkenet
Les meir om Fjerning av livmortapp (konisering) ved Voss/HUS

Fjerning av livmortapp (konisering) ved Voss/HUS

 

 

Konisering vil seie at vi fjernar den ytre delen av livmorhalsen (livmortappen). Dette blir gjort når det er registrert middels eller store celleforandringar. Disse celleforandringane sit oftast ytterst på livmortappen. Når du har fjerna denne ytre delen av livmorhalsen regnar vi med at du er ferdigbehandla for celleforandringer. Du skal likevel ha jevnlege kontrollar i etterkant.

Dersom vevsprøvar fra livmorhalsen din bekreftar mistanke om celleforandringar, anbefalar vi ein mindre operasjon for fjerning av livmortappen.

  1. Før

    Det er viktig at du fjernar alt metall som smykker, ringar, klokker, piercing før inngrepet fordi operasjonen blir gjort med straumførande instrument (diatermi). .

    Inngrepet blir som regel gjort i lokalbedøving. Dersom inngrepet blir utført i narkose må du faste før behandlingen. Du vil få beskjed før operasjonen. Generelle reglar for faste:

    Faste

    Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.

    De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker:: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Du kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før, og pusse tenner og skylje munnen når som helst.

    Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Skal stoppast 2 timer førDersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk. Strengare regler kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om.

  2. Under

    Konisering er ein skånsom behandling. Ein kjegleforma bit ytterst på livmortappen blir fjerna med ei lita elektrisk varmeslynge. Siden det vanlegvis ikkje er nødvendig å sy, vil det være ein viss risiko for blødning.

  3. Etter

    Etter inngrepet blir det av og til lagt inn ein spesiell tampong i skjeden. Denne fjernar du sjølv samme kveld etter avtale med lege.

    Nokon får menstruasjonslignande smerter etter konisering. Det går ca. 3 veker før såret på livmorhalsen har grodd, og i denne perioden må du regne med utflod med blod. Før såret er grodd eller så lenge du blør fraråder vi samleie, tampongbruk og store fysiske utfordringar. Sjukmelding kan være aktuelt i ein dag.

    Som regel har dette inngrepet liten betydning for seinere svangerskap. Biten som er skåren bort blir sendt til undersøking. Både du og henvisande lege får informasjon om prøvesvar.

    Etter konisering skal du ta celleprøve, inklusive virusprøve hos fastlegen din etter 6 måneder og etter 12 måneder. Dersom celleprøvane er normale skal du ta ny celleprøve kvart 3. år hos fastlegen din i minimum 10 år.

    Hvis det er tvil om at celleforandringane er fullstendig fjerna blir du kalla inn til kontroll seks månader etter koniseringen.

Ver merksam

Hvis du skulle begynne å blø tek du kontakt med avdelingen som behandla deg. Blødningsfaren er størst dei fyrste dagene etter operasjonen. Du må også ta kontakt med avdelinga ved aukande smerter og/eller feber.

Gå til Fjerning av livmortapp (konisering)

Les meir om Gynekologisk kreft, open kirurgi

Gynekologisk kreft, open kirurgi

Gynekologisk kreft vil seie at det er kreft i eggstokk, eggleiar, bukhinne, livmor eller livmorhals. Ved open operasjon blir det lagt enten eit midtlinjesnitt eller eit bikinisnitt. Ved kreftsjukdom vil det ofte vere nødvendig å legge eit midtlinjesnitt.

  1. Før

    Førebuingar til operasjon

    Dersom du skal opererast med dagkirurgi, må du komme fastande frå midnatt.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.

    De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker:: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Du kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før, og pusse tenner og skylje munnen når som helst.

    Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Skal stoppast 2 timer førDersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk. Strengare regler kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om.

    • Du må dusja same dag som operasjonen.
    • Naglelakk og alle smykkar, ringar (også giftering), piercing og armbandsur må vere tatt av
    • Blir du lagt inn på sengepost dagen før, blir førebuingane gjort på sjukehuset.

  2. Under

    For mange pasientar medfører den kirurgiske behandlinga eit operasjonssår på magen. Snittet blir vanlegvis lagt nedover magen, men i nokre tilfelle blir det lagt bikinisnitt, det vil seie på tvers over hårlinja.

    Operasjonen blir som regel utført i full narkose.

  3. Etter

    Når operasjonen er ferdig, skal du ligge ei stund på overvaking. Nokon pasientar kjem opp på sengepost allereie same kveld, andre ligg til overvaking over natta eller eventuelt lenger. Dagen etter inngrepet får du informasjon om kva som er funne og gjort under operasjonen. Dei fleste reiser heim etter 3-5 dagar.

    Smerter

    Dei fleste pasientane får innlagt epiduralkateter for kontinuerleg smertelindring dei første 1-3 dagane etter operasjonen. Ellers blir det brukt ein fast grunndose med Paracet og eventuelt andre tilleggsmedisinar etter behov. På heimreisetidspunkt er det som oftast tilstrekkeleg med reseptfrie, smertestillande medikament.

    Hoste / brekningar

    Om du må hoste eller kaste opp dei første dagane etter operasjonen, er det viktig å halde handflata eller ing pute mot såret. Dette vil skåne såret fordi sårflatene pressast saman.

    Førebygging av brokk

    Du vil få praktisk rettleiing i korleis du skal reise deg opp frå senga. Prøv å belaste bukmuskulaturen minst mogleg. Stå opp frå sida.

    Førebygging av blodpropp

    Du vil få ein sprøyte med blodfortynnande medikament dagleg for å unngå blodpropp. Denne behandlinga skal du ha i 2-6 veker etter operasjonen. Det er vanleg å få opplæring i å sette sprøytane sjølv, eventuelt med hjelp frå ein pårørande eller heimesjukepleie. Dersom du ikkje har smerter eller andre plager, kan du vere i vanleg fysisk aktivitet etter operasjonen med nokon unntak (sjå under).

    Sår øvst i skjeden

    Dersom heile livmora er fjerna, vil det vere eit sår øvst i skjeden. Det er vanleg å blø litt frå skjeden nokon dagar etterpå, og ca. ei veke etter operasjonen kan dette auke på då skorpane øvst i skjeden løyser seg. Dersom blødinga blir kraftigare enn ein menstruasjon, bør du kontakte ditt lokalsjukehus. Unngå karbad, svømmebasseng so lenge du har bløding / siving frå skjeden. Du bør unngå samleie i 4 veker etter operasjonen.

    Operasjonssår

    Det er vanleg at det ytre, synlege såret blir stifta saman med metallstiftar, såkalte agraffar. Agraffane blir fjerna ca. 14 dagar etter operasjonsdagen hos fastlegen din. Du avtaler sjølv time hos fastlegen. Bandasjane blir fjerna dagen etter operasjonen. Dersom såret er tørt er det ikkje nødvendig å legge på ny bandasje.

    Mat og drikke

    Under og etter operasjonen blir det gitt intravenøs væske via venekanylar. Du kan drikke og ete allereie på operasjonsdagen, så lenge du ikkje kjenner deg kvalm. Det kan vere lurt å starte med lett kost som rista loff, havresuppe og lignande.

    Trening / løfting

    Du bør unngå fysisk trening av magemusklane og tunge løft i 4-6 veker etter operasjonen. Unngå for eksempel tunge løft av bæreposer eller ved, golvvask, snømåking, støvsuging og lignande. Det du klarer å løfte på strak arm, er greit.

    Om du har små barn og er avhengig av å løfte dei, tenk over kva slags musklar du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittande stilling ved hjelp av armmusklane. Bruk lårmusklane når du må hente noko frå golvet.

    Såre slimhinner

    Nokon opplever at slimhinnene i underliv og urinrøyr blir tørre og såre dersom eggstokkane er fjerna (gjeld kvinner før overgangsalder). Glidemiddel til bruk ved samleie kan kjøpast reseptfritt på apoteket. Ved tørr skjede kan ein kjøpe resept- og hormonfrie produkt på apoteket. Alternativt kan du spørre legen om moglegheita for hormonbehandling.

    Svar på prøvar

    Det som blir fjerna under inngrepet, blir sendt til mikroskopisk undersøking. Svaret føreligg vanlegvis etter nokon veker. Du blir kontakta per telefon eller brev. Fastlegen og gynekologen ved lokalsjukehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet. Det blir også gitt informasjon om du skal ha tilleggsbehandling som cellegiftbehandling og / eller strålebehandlin.

    Sjukmelding

    Du får sjukmelding ved heimreise. Lengda på sjukmeldinga er avhengig av storleiken på inngrepet og forventa rekonvalesenstid. Fastlegen din ordnar med forlenging ved behov.

Ver merksam

Ta kontakt med sjukehuset dersom du innan to veker får / opplever:

  • Tiltakande magesmerter
  • Feber over 38 gradar
  • Rikeleg væske frå såret
  • Andre uforklarlege smerter eller ubehag
  • Uvanleg bløding frå skjeden, store mengder

Gå til Gynekologisk kreft, open kirurgi

Oppmøte

Ved spørsmål før innlegging:Innleggingskontoret på Kvinneklinikken - telefon 55 97 42 46

Ved spørsmål under eller etter innlegging:Seksjon for gynekologisk kreft - telefon 55 97 42 90

Livmorhalskreft som ikkje er i eit tidleg stadium behandlast med strålebehandling. Dette blir då som regel gitt i kombinasjon med cellegift. Når du får cellegift saman med strålebehandling, aukar effekten av strålebehandlinga. Strålebehandlinga blir vanlegvis gitt først som «vanleg utvendig stråling», deretter gir ein gjerne 4 dosar med innvendig stråling, brachyterapi.

Les mer om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en vurdering. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må vi starte behandlingen for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når vi skal planlegge, starte og avslutte den videre behandlingen. Du får informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  1. Før

    Før kuren starter må du ta blodprøver, dette gjøres oftest samme dag eller dagen før. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

    Vi anbefaler at du spiser et lett måltid før cellegiftbehandlingen.

  2. Under

    Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i urinblæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler skal svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av én cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

    En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som blir gitt fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men oftest kan kurene gis på poliklinikker.

  3. Etter

    I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter blir utskilt gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig de tre første døgnene etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

    • Kast bind og bleier i en egen plastpose

    • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

    • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom

    Ved å følge disse forholdsreglene, kan du trygt være sammen med andre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør imidlertid unngå nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

    Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks eller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få på resept eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring. Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

    Økt risiko for infeksjoner

    De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og avhenger av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

    Alle bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

    Kvalme og brekninger

    Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som anbefalt av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte.

    Slapphet

    Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

    Håravfall

    Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

    Smerter

    Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

    Skade på slimhinner

    Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Det kan også forekomme sår i magesekk og i tynntarmens slimhinner. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

    Påvirkning av kjønnskjertler

    Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

    Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: jo yngre, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

    Skade på nerver

    Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker eller måneder etter avsluttet behandling. I noen tilfeller vil man måtte stoppe eller endre på cellegiftsbehandlingen for å unngå varige plager.

Vær oppmerksom

Når du er under cellegiftbehandling er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegiftbehandling

Les mer om Strålebehandling

Strålebehandling

Strålebehandling bruker vi både ved helbredende og lindrende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling blir gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

  1. Før

    Stråleterapiavdelinga er ansvarleg for planlegging, gjennomføring og oppfølging av pasientar som får strålebehandling ved Haukeland.

    Sjå deira informasjonskriv om ulike formar for stråleterapi

    All strålebehandling er individuelt tilpasset den enkelte pasient. For at vi skal kunne planlegge og gjennomføre behandlingen, krever det at vi har et godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Vi vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles, hvor høy stråledose vi skal gis og antall behandlinger.

    Vi starter vanligvis med å ta CT-bilder av den delen av kroppen din som vi skal behandle. CT-bildene blir brukt til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan). Noen skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrastmiddel satt inn i en blodåre) ved CT-undersøkelsen. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din, og ofte tatoverer vi også på små hjelpemerker. Dette gjør vi for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen blir utført på stråleterapiavdelingen.

  2. Under

    Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen. Du får grundig informasjon om behandlingen når du kommer til første behandling, og da får du også utlevert en oversikt over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

    Behandlingen blir vanligvis gitt daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier på poliklinikken.

    Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som blir behandlet og størrelsen på strålefeltet. Vi gir deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger du kan forvente, samt tiltak mot disse.

Gå til Strålebehandling

Oppmøte

Stråleterapiseksjonen gir saman med avdelinga ved Stavanger Universitetssjukehus eit strålebehandlingstilbod til pasientane i Helse Vest (Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane). 

Spørsmål i samband med oppstart av behandling: tlf. 55 97 20 10 måndag - fredag 07:30-15:30

Lindrande behandling

Ved langt komen kreft der sjukdommen ikkje kan lækjast finst det no ei rekkje moglegheiter til både livsforlengande behandling og god symptomførebyggjing og symptomlindring.

Mange pasientar kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange døyr av heilt andre årsakar.

Les meir om Lindrande behandling

Lindrande behandling

Mange pasientar med livstruande sjukdom har behov for lindrande behandling. Dette kan vere ulike typar medikament, samtalar og praktisk bistand frå ulike helsearbeidarar.

Målet med lindrande behandling (palliasjon eller palliativ behandling) er å gjere livet best mogleg, både for deg og dine pårørande, i alle fasar av ein alvorleg sjukdom. Hovudfokuset er å førebygge og lindre symptom som smerte, kvalme og depresjon, og gi hjelp ved åndelege/eksistensielle utfordringar og andre vanskar som alvorleg sjukdom kan føre med seg.

Lindrande behandling skal vere eit tilbod til alle som treng det, uavhengig av diagnose, prognose og bustad. Den enkelte helsearbeidaren kan gi god hjelp, men ofte vil personar med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørande best mogleg behandling og oppfølging. Eit godt samarbeid mellom helsearbeidarane ved sjukehuset og i kommunen er sentralt.

Pasientar med behov for lindrande behandling kan vere svært forskjellige. I ein tidleg fase kan nokre vere fullt arbeidsføre trass i ein sjukdom som ikkje kan kurerast. I ein seinare fase kan ein vere sterkt hjelpetrengande. Ofte er det pasientar med kreft, men også pasientar med alvorleg hjarte- og karsjukdom, kroniske lungesjukdommar og nevrologiske sjukdommar kan ha behov for lindrande behandling.

I dag utgjer kreftpasientar den største delen av dei som får spesialisert lindrande behandling. Moderne kreftbehandling gjer at fleire pasientar lever lenger med sjukdommen. Nesten alle kreftpasientar treng kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsame symptom dei siste månadene i livet. I tillegg vil pasientar som lever med kreft som ein kronisk sjukdom, ha behov for lindrande behandling og omsorg i delar av sjukdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere kor langvarig og kor mykje behandling vi skal gi for sjølve kreftsjukdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sjukdommen er vesentleg å ta omsyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for kva behandling du bør ha. Nokre gongar må vi starte ein behandling for å sjå korleis den verkar på pasienten og på kreftsjukdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte kreftbehandlinga, er vi avhengig av informasjon frå deg og dine pårørande, i tillegg til at du har ein god dialog med legen. Du skal få informasjon om kva som er hensikta med behandlinga du får tilbod om.

Tverrfagleg samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider for å gi deg og dine pårørande best mogleg behandling og oppfølging.

Legar og sjukepleiarar ved sjukehuset

Legar og sjukepleiarar har ansvaret for den medisinske behandlinga ved sjukehuset, inkludert lindrande behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovudansvaret når du er på sjukehuset.

Fastlegen og sjukepleiarar i kommunen

Fastlegen er ein sentral støttespelar når ein er alvorleg sjuk, og har ansvaret for oppfølginga når du er heime. Både du, pårørande og spesialisthelsetenesta bør halde kontakta med fastlegen gjennom heile sjukdomsforløpet. Du finn informasjon om fastlegeordninga på www.helfo.no

Sjukepleiarane i kommunen står for det meste av pleie og omsorg, både i heimetenesta og på sjukeheim. I lag med fastlegen koordinerer dei også kontakt med anna helsepersonell i kommunehelsetenesta.

Fysioterapeut

Alvorleg sjukdom kan føre med seg ulike utfordringar og plager. Fysioterapeuten kan mellom anna hjelpe med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og meistring av ein endra kvardag.

Ergoterapeut

Alvorleg sjukdom kan gi utfordringar i å meistre daglege aktivitetar. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpassing eller tilrettelegging for daglege aktivitetar, og formidling av hjelpemiddel.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan vere ei utfordring ved alvorleg sjukdom. Ein klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpassa kosthaldet til din situasjon.

Sosionom

Ein sosionom kan hjelpe deg og dine pårørande med dei sosiale konsekvensane av alvorleg sjukdom. Det handlar om å gi informasjon, råd og rettleiing, og gi hjelp med søknadar og anna papirarbeid.

Prest/diakon

Prestar og diakonar som jobbar i helsevesenet, har spesialkompetanse. Dei kan tilkallast viss du eller dine pårørande har behov for å snakke med nokon om det å ha ein alvorleg sjukdom. Det er alltid du/pårørande som bestemmer temaet for samtalen. Dette kan for eksempel vere åndelege eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlege eller familiære problem.

Sjukehusprest eller -diakon har lang erfaring i å snakke med menneske i sorg og krise. Det er også mogleg å bli satt i kontakt med representantar frå andre trus- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologar kan hjelpe den enkelte og familien deira til å meistre eller leve med ein alvorleg sjukdom. Dei kan og vere ei støtte for pasientar og pårørande når dei går gjennom store endringar eller krisar, eller kjenner seg usikre, engstelege eller nedstemde. Psykologiske tiltak kan ofte gi god lindring ved plager som mange pasientar opplever (t.d. kvalme, smerter, søvnproblem).

Palliativt team

Palliativt team er eit team av ulike helsearbeidarar som er spesialistar i lindrande behandling. Teamet har medlemmer fra nokre eller alle yrkesgruppene som er nemnde over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også heime hos deg eller på den lokale sjukeheimen. I lag med kommunehelsetenesta, deg og dine pårørande legg teamet ein plan for vidare behandling og oppfølging.

I ein del sjukehus har det palliative teamet ansvar for ei eiga sengeavdeling for lindrande behandling, ei lindrande eining. Sjukeheimar kan og ha ei lindrande eining, eller berre ein eller eit par senger øyremerkte for pasientar som treng lindrande behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling

Det finst nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling i alle delar av landet, i dei aller fleste helseføretak og kommunar. Ressurssjukepleiarane arbeider på sjukehus, i heimesjukepleie eller i sjukeheim. Det fins og nettverk av fysioterapeutar og ergoterapeutar i fleire fylke.

Ressurspersonane i nettverka har kompetanse og særleg interesse for lindrande behandling. Dei kan vere til hjelp for deg og dine pårørande ved å gi råd og informasjon om tilgjengelege tilbod og om tilrettelegging i heimen. Dei kan og vere ein samtalepartnar samt gi råd og rettleiing i høve til biverknader av behandling og lindring av symptom som til dømes smerter. Ein ressursperson kan og vere koordinator for individuell plan.

Individuell plan

Dersom du har behov for tenester frå ulike tenesteytarar i sjukehus og kommune, har du rett på ein individuell plan med oversikt over dei ulike tenestene med kontaktpersonar. Den individuelle planen skal utformast saman med deg og dine pårørande og bør og innehalde dykkar ønske og mål for pleie og behandling. Helsepersonell både på sjukehus og kommune kan ta initiativ til å opprette ein individuell plan saman med deg, eller du sjølv kan spørje etter ein slik plan.

  1. Før

    Du vil ofte, både ved innlegging og poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressursar og eventuelle plager du har. Dette kan gi ei god oversikt over symptoma dine, og vere eit godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Første gong, og ofte seinare, er det mange som synest det er ein fordel å ha med ein pårørande til timen eller innlegginga.

    Kartlegging av plager

    Det er avgjerande at du som pasient angir eigne plager (symptom) når vi skal planlegge og vurdere kva som er god behandling for deg.

    Alle pasientar med behov for lindrande behandling bør få opplæring i korleis ein kan bidra til å kartlegge eigne symptom. Som regel kan ein bruke eit spørjeskjema som hjelpemiddel. Kva symptom ein har, og i kva grad, varierer veldig utifrå sjukdommen, kva fase ein er i og frå pasient til pasient. Grundig kartlegging både før og etter at behandlinga startar, og gjentatte gongar undervegs, er derfor viktig.

  2. Under

    Første gong du kjem til ein poliklinikk eller sengepost, får du samtale både med sjukepleiar og lege, og legen undersøker deg.

    Vidare utgreiing og behandling er avhengig av problemstillingane og plagene du har. Plager og symptom som kan oppstå og trenge betre lindring, er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvanskar, forstopping, tung pust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mogleg behandling. Dine pårørande får også tilbod om samtale.

    Medisinar kan ofte dempe symptoma. For kreftpasientar kan det også vere aktuelt med strålebehandling eller cellegift. I enkelte tilfelle kan kirurgiske inngrep vere aktuelt.

    Nokre pasientar har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlinga kan bli gitt som dagbehandling på poliklinikk. Dagbehandlinga kan foregå på einerom med både seng og stol for pasienten. Vi vurderer også om det er behov for innlegging på sjukehus.

  3. Etter

    Sjukehuset samarbeider tett med kommunehelsetenesta. Før du reiser, tar vi kontakt med kommunen dersom vi ser det er nødvendig. Ofte blir det laga ein behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersonar, telefonnummer og medikament du skal ta, skal vere oppdatert. Nokre gongar kan ein individuell plan vere til god hjelp. Denne inneheld kontaktinformasjon, i tillegg til oversikt over dine eigne og pårørande sine ønske og behov.

    Kontrollar og oppfølging

    Kontrollar ved sjukehuset og hos fastlegen blir avtalt etter behov. Sjølv om du har faste kontrollar ved sjukehuset, er det viktig å fortsatt ha avtalar med fastlegen slik at de har jamleg kontakt.

    Dersom du er svært svekka, og det er vanskeleg å komme til fastlegen når du er heime, kan fastlegen komme til deg. Du kan og få oppfølging av ressurssjukepleiar i kommunen; eller kreftkoordinator, dersom du har ein kreftsjukdom. Etter avtale med fastlegen kan også sjukepleiar og lege frå sjukehuset komme heim til deg. Dette blir vurdert i kvart enkelt tilfelle.

    Mange pasientar som får lindrande behandling, kan ha nytte av eit opphald i sjukeheim, anten på vanleg korttidsavdeling, eller på ei spesialisert eining for lindrande behandling. Målsettinga kan vere rehabilitering og trening, justering av symptomlindrande behandling eller tilrettelegging i heimen før heimreise.

    Kommunen, Kreftforeningen eller andre organisasjonar kan ha ulike tilbod til pasientar eller pårørande, inkludert tilbod til barn og unge som pårørande. Tilsette i Kreftforeningen kan og komme og gi informasjon i skole og barnehage.

    Heimetid

    Mange pasientar som får lindrande behandling, ønsker å vere mest mogleg heime. For å få det til er det viktig med eit godt samarbeid mellom sjukehus, kommunehelsetenesta, pårørande og pasienten sjølv. Svært mange helsearbeidarar har god kunnskap om og god erfaring frå å ha omsorg for alvorleg sjuke pasientar som bur i eigen heim.

    Pårørande kan få fri frå jobben og få utbetalt pleiepengar frå NAV for å pleie ein slektning i heimen. Denne ordninga kan nyttast i til saman 60 dagar, som kan fordelast over tid og mellom fleire pårørande.

    Når døden nærmar seg

    Når døden nærmar seg, oppstår det ofte usikkerheit og spørsmål hos pårørande. Helsepersonell kan vere ei god støtte i denne fasen. Forløpet ved dødsfall er forskjellig frå person til person. Likevel er det nokre teikn som kan tyde på at døden nærmar seg:

    • Redusert behov for mat og drikke
    • Forandringar i pusten
    • Endra bevisstheit og sosial tilbaketrekking frå livet
    • Sengeliggande med auka søvnbehov
    • Døsigheit

    Også i livets siste fase kan ein oppnå god lindring hos dei aller fleste, på sjukehus, på sjukeheim eller i eigen heim.

    Heimedød

    Mange pasientar ønsker å dø i eiga kommune, og ein del i eigen heim. Det er viktig at eit slikt ønske blir formidla til pårørande og til helsepersonell. I svært mange tilfelle er det mogleg å få til. Eit nært samarbeid med pasienten og pårørande blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enklaste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Ordet sorg blir mest brukt i samband med at nokon døyr, men både pasient og pårørande kan også sørge over tap av funksjonar, sosialt liv og felles aktivitetar. Mens den pårørande skal miste éitt menneske, skal den sjuke miste alle, og denne sorga begynner før tapet.

    Både før og etter dødsfall sørger menneske svært forskjellig. Nokre gret mykje, andre gret lite eller ikkje i det heile. Nokre etterlatte søker ro og åleinetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finst ingen mal for kva som er riktig sorg.

    Når eit familiemedlem døyr, er det vanleg å kjenne seg tom og einsam, og det kan vere krevjande å ha overskot til å kome i gong med meiningsfulle aktivitetar, vere sosial, knytte nye kontaktar, og bygge opp eit liv utan den som er død. Det er ikkje uvanleg å "sjå" og "høyre" den som er død. Jobb eller andre aktivitetar kan for mange gi nødvendig kvile frå dei tunge tankane. Å sjå i album, snakke om den avdøde, le og gråte i lag, er måtar ein kan bearbeide tapet på.

    Naboar og vener har stor betydning for mange, nokre ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og ven er det viktig å tøre å ta kontakt, bidra praktisk og spørje korleis det går, men la den sørgjande bestemme kva de skal snakke om. Viss ein etterlatt ikkje opplev betring etter eit halvt til eitt år, kan det vere grunn til å oppsøke fastlegen sin og få tilvising til profesjonell hjelp. Tilbod om sorggrupper finst mange stader og ein kan søke opp informasjon på internett eller ta kontakt med for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg treng trygge vaksne som ser dei, tar vare på dei, snakkar med dei og som prøver å oppretthalde kvardagslivet i størst mogleg grad. Barnehage og sole bør koplast inn slik at barna også får oppfølging der. På same måte som vaksne, bør barn få tilbod om å sjå den døde og delta på eventuell minnestund og gravferd. Kreftforeningen kan også bistå med informasjon om eventuelle sorggrupper for barn og unge.

Gå til Lindrande behandling

Oppmøte

Legar og sjukepleiarar har ansvaret for den medisinske behandlinga ved sjukehuset, inkludert lindrande behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper som palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovudansvaret når du er på sjukehuset.  

Oppfølging

Etter behandlinga er det vanleg å bli fulgt opp med kontrollar:

  • Første 2 år: Kontroll kvar 3. månad
  • Fra 3. til og med 5. år: Kontroll kvar 6. månad
  • Etter 5 år: Kontroll årleg

Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom

Det finst ei rekkje tilbod som kan vere til hjelp for å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenkje rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og begynnelsen av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med so god livskvalitet som mogleg.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Daglige rutiner på sengeposten

​Legevisitt skjer vanlegvis mellom kl. 09.00-12.00, og vi har vaktskifte mellom kl. 14.30 og 15.00.

Mattilbod

​På sengepost har vi bufféservering i spisesalen som vi deler med Seksjon for generell gynekologi:

Kl. 08.00-10.00 Frukost
Kl. 12.00-13.00 Lunsj
Kl. 16.00-17.00 Middag
Kl. 20.00-21.00 Kvelds 

Behandling hos oss kan og vere ikkje-operativ behandling. Døme på det er hormonbehandling, cellegift og strålebehandling. Strålebehandling blir gitt på Seksjon for stråleterapi ved Kreftavdelinga, etter du har vore gjennom ein utgreiing og har blitt undersøkt hos oss.  

Overnatting

​Seksjonen har eit godt samarbeid med Haukeland Hotell og fleire av pasientane som blir behandla hos oss bur der. Pårørande har også moglegheit til å overnatte på hotellet.

Sjå nettsida til Haukeland hotell

Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Fann du det du leita etter?