Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Kognitiv terapi
Grunntanken i kognitiv terapi er at tankar, følelsar, og handlingar påverkar kvarandre. I denne behandlingsmetoden ser du og terapeuten nærare på innhaldet i tankane og testar ut nye måtar å tenke om problemet på og korleis møte det. Forsking har dokumentert at kognitiv terapi har hjelpt mange til å få kontroll over problema sine.
Kognitiv terapi er ein behandlingsmetode der vi legg vekt på å jobbe med tankane dine, derav nemninga kognisjon, som betyr tenking. Identifisering av negative automatiske tankar knytt til konkrete situasjonar er sentralt, og vi forsøker å få deg til å sjå samanhengen mellom tankar, følelsar og handling. Forståing for korleis du tenker omkring og førestiller deg ei hending, blir viktig, og korleis den negative tenkinga kan utløyse vonde følelsar, som igjen kan påverke handlinga på ein negativ måte.
Å oppleve ein situasjon der noko gjekk galt, blir hos mange forklart med tanken om at «Eg er dum». Det blir også kalla negativ sjølvattribusjon, og i kognitiv terapi vil du prøve å finne alternative tankar som kan erstatte dei negative.
Slik kan du få hjelp til å handle meir konstruktivt for deg sjølv. Det handlar om å få hjelp til å finne alternative måtar å tenke, føle og handle på, ettersom vi saman ser nærare på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjer.
Det er ulike kognitive metodar som har tilhøyrsle innan denne tilnærminga; kognitiv åtferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.
Kognitiv åtferdsterapi er også ofte kalla berre kognitiv terapi. I kognitiv åtferdsterapi legg vi også vekt på å hjelpe deg til å finne ein god balanse mellom nødvendige gjeremål og aktivitetar som kan gi ei auka oppleving av meistring og tilfredsstilling. Vi legg vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobbar vi med å forberede deg på å kunne bruke metodane og verktøyet vi har jobba med i terapien, som hjelp til sjølvhjelp etter avslutta behandling.
Metakognitiv terapi er nyare kognitive tilnærmingar, der ein ikkje først og fremst legg vekt på å endre innhaldet i tankane, men å sjå på korleis du forheld deg til tankane, og korleis du tenker om tankane (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterande enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innhaldet i tankane og kva som er irrasjonelt). I staden for å legge vekt på å endre tankeinnhald, er målet å avgrense tida du bruker på grubling over bekymringstankar. Det sentrale er å øve opp til ei metakognitiv haldning og at du blir bevisst di eiga tenking og forheld deg til den. Det er sentralt korleis du tenker om og forheld deg til dei indre så vel som ytre opplevingane dine. For eksempel er deprimerte ofte meir bekymra og grublar meir enn ein som ikkje er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling og la dei negative tankane komme, men utan å la dei ta for stor plass.
Aksept- og forpliktingsterapi (ACT) er ei anna nyare retning i kognitiv terapi som blant anna i mykje større grad vektlegg mindfulness. Tanke- og kjenslemessig smerte blir sett på som ein uunngåeleg del av livet og som oftast normale psykologiske reaksjonar på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevingar, tankar eller følelsar fører berre til endå meir smerte. ACT dreier seg ikkje om å motarbeide skremmande, sinte, angstfylte eller triste tankar, eller dei følelsane som blir sett i gang. Når du gir slepp på tanke- og kjenslekontrollen, kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i noverande augeblink. Aksept handlar om å kunne leve med noko. Å vere meir open for å kunne leve eit meir meiningsfullt liv, styrt av dei indre verdiane dine.
I den kliniske kvardagen er det vanleg å bruke element frå ulike former for kognitiv terapi, og det blir dessutan lagt stadig meir vekt på å jobbe med emosjonsretta intervensjonar innan denne tilnærminga.
Eksponeringsterapi er ei anna retning innan kognitiv terapi. Den er godt vitskapeleg dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordna ideen ved denne terapiforma er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikkar og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle åtferdsmønster. Ved hjelp og rettleiing frå ein kompetent behandlar lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil då gradvis bli redusert. Denne behandlingsforma kan vere krevjande, men gir god effekt.
Det er eit krav om at spesialisthelsetenesta skal bruke evidensbaserte metodar, det vil seie behandlingsmetodar som har dokumentert effekt.
Før
Før behandlinga kan det vere lurt å tenke gjennom kva du ønsker med behandlinga, og kva målet ditt er.
Om du klarer å gjere nokre små endringar i positiv retning i ventetida, er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noko anna behandlaren din anbefaler.
Før behandlinga kan det vere lurt å tenke gjennom kva du ønsker med behandlinga, og kva målet ditt er.
Om du klarer å gjere nokre små endringar i positiv retning i ventetida, er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noko anna behandlaren din anbefaler.
Under
Ein god relasjon til behandlar er viktig for å få god hjelp, og du må saman med behandlar bli einig om måla for behandlinga di.
I kognitiv terapi er det veldig vanleg å få heimeoppgåver mellom behandlingstimane. Arbeidstimane dine mellom behandlingstimane blir sett på som ein viktig faktor av mange for betring. Psykoedukasjon og innsikt i korleis plagene dine heng saman, er også eit viktig element som gjer det lettare å kunne endre tanke- og åtferdsmønsteret ditt.
Psykoedukasjon vil vere ein naturleg del av behandlinga av ulike diagnosar.
Ein god relasjon til behandlar er viktig for å få god hjelp, og du må saman med behandlar bli einig om måla for behandlinga di.
I kognitiv terapi er det veldig vanleg å få heimeoppgåver mellom behandlingstimane. Arbeidstimane dine mellom behandlingstimane blir sett på som ein viktig faktor av mange for betring. Psykoedukasjon og innsikt i korleis plagene dine heng saman, er også eit viktig element som gjer det lettare å kunne endre tanke- og åtferdsmønsteret ditt.
Psykoedukasjon vil vere ein naturleg del av behandlinga av ulike diagnosar.
Etter
Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlinga. Strategiar for å hindre tilbakefall vil vere eit tema mot slutten av behandlinga.
Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlinga. Strategiar for å hindre tilbakefall vil vere eit tema mot slutten av behandlinga.
Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
Busstoppa rundt Haukeland:
Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
Ibsensgate - arbeidsruter
Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset.
Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offentleg transport. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland.
For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.
Parkering for pasientar og pårørande i Sandviken er den store parkeringsplassen foran sjukehusbygningane.
Prisar Kl. 08.00-17.00 Kr 15,- per påbegynte 20 minutt. Maks kr 250,- per døgn Kl. 17.00-21.00 Kr 10,- per påbegynte 30 minutt Kl. 21.00-08.00 Kr 5,- per påbegynte time. Maks kr 40,- per natt
Dr. Martens Besøkande til avdelingar som held til i bygget Dr. Martens kan få parkeringsoblat for den tida de skal besøke nokon. Ta kontakt med tilsette på avdelinga de skal besøke for å få dette.
Det er ein eigen ambulanseinngang med innkøyring frå Jonas Lies vei (vegen mellom Glasblokkene og Sentralblokka). Pasientar som kjem til mottaket for barn og unge til Glasblokkene med bil i akutte situasjonar, kan nytte denne inngangen. Ambulanseinngangen skal berre nyttas for avstiging. Bil må parkerast i parkeringsområdet innanfor.
Ein kan gå mellom Sentralblokka og Glasblokkene innandørs via tunnelsystemet.
Praktisk informasjon
I innkallingsbrevet ditt står det kor du skal møte på sjukehuset. Dei aller fleste får også ein SMS for ankomstregistrering same dag som timen er. Du kan velge å velge å sjekke inn via SMS på mobilen, eller på sjølvbetjeningsautomat i Glasblokkene.
Dei pasientene som treng eller ønsker det, får hjelp hjelp i resepsjonen.
Når pasienten har sjekka inn, enten via mobil eller på automat, får du SMS med referansekode som viser kva ventesone de tilhører. Du vil alltid få ein SMS for innkalling til rom/sted.
Når timen er over og oppgjøret tatt, får pasientene mulighet til å betale egenandel mm. via Vipps, eller å få tilsendt regning i posten eller nettbanken.
I Glasblokkene 5-8 er det ein hovudresepsjon i 1. etasje som betener alle pasientar, pårørande og besøkande til Glasblokkene. Hovudresepsjonen er betent alle dagar frå kl. 07.00 - 21.00. Helg og heilagdager er resepsjonen betent frå 07.30 - 21.00. Her kan du få hjelp til innsjekk, å finne fram, bestille tolk, transport og mykje meir.
I tillegg til hovudresepsjonen er det ein ekspedisjon i tilknyting til mottaket i U1. Denne har ope alle kvardagar kl. 07.00 - 22.30, og frå 08.00 til 22.30 i helg/heilagdagar
Resepsjonen i blokk 1-4 er gjort om til base for vektarar frå hospitaldrift, og er bemanna med vektar 24/7. Her er vektar tilgjengeleg for pasientar og besøkande for enklare førespurnadar og spørsmål.
I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma er alltid ope, og er opne for alle.
Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.
Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.
Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:
Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.
I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.
Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.
Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.
Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.
Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.
Du treng ikkje å sitte utanfor behandlingsrommet å vente. Både vaksne og barn kan vente både ute og inne. I inngangsetasjen er det leikerom, lounge, kafé og fleire opphaldsareal. Det er også eit stort leikerom til venstre for den store trappa i U1.
Ventesonene nær behandlingromma er godt merka. Du vil få SMS om å gå til ventesona når det nærmar seg timen.
Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.
Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet. For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.
Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.
