Karpaltunellsyndrom ved Voss/HUS

Medisinsk, kirurgisk og gynekologisk polikllinikk Voss

Karpaltunnelsyndrom skuldast at medianusnerven som går saman med bøyesenene til fingrane i ein felles tunnel kjem i klem. Dette gir nummenhet eller bortdovning (parestesier) i hand og fingrar, ofte saman med smerter og redusert kraft.

 

Les meir om Karpaltunnelsyndrom
Informasjon frå helsenorge.no

Karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelsyndrom kjennetegnes av nummenhet eller smerter i håndleddet og i tre fingre. Det finnes behandlinger som kan hjelpe og som forhindrer kronisk skade.

Karpaltunnelen er en smal åpning mellom knoklene inne i håndleddet. Nerven som gir informasjon mellom hjernen og hånden, går gjennom denne åpningen. Ved karpaltunnelsyndrom, også kalt canalis carpi-syndrom, blir mellomrommet av ulike årsaker trangere, og nerven kommer i klem.

Noen medisinske tilstander, som for eksempel revmatoid artritt (leddgikt) kan føre til karpaltunnelsyndrom. Det finnes imidlertid noen risikofaktorer for å utvikle karpaltunnelsyndrom, som for eksempel:

  • Kjønn. Sykdommen rammer oftere kvinner.
  • Graviditet. Noen kvinner får karpaltunnelsyndrom i svangerskapet, men blir ofte helt friske etter fødselen.
  • Alder. Sykdomsrisikoen øker etter fylte 30 år.
  • Overvekt.
  • Arbeid. Risikoen øker dersom du har en jobb som innebærer mye bøying og vridning av håndleddet, eller bruk av vibrerende verktøy.

Symptomer på karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelsyndrom kan gi følgende symptomer:

  • smerter
  • prikking eller nummenhet fra håndleddet og ut i tommel, pekefinger og langemann
  • smerter og stramninger i muskulaturen i hele armen
  • pinsettgrepet kan svekkes
  • du kan ha lett for å glippe ting du holder i hånden

Smertene kan bli verre når du repeterer en bevegelse mange ganger, eller når hånden holdes i én spesiell stilling. Å riste hånden kan hjelpe.

Karpaltunnelsyndrom kan ramme begge hendene, og den hånden du bruker mest rammes ofte hardest.

Les meir om Karpaltunnelsyndrom (helsenorge.no)

Innleiing

Klem og trange forhold for medianusnerven kan oppstå som følge av hevelse og betennelse i området eller sekundært som følge av f. eks. handleddsbrudd eller gjentatte overbelastninger, ofte yrkesrelaterte.

Nokon gonger oppstår tilstanden under svangerskap. Plagene forsvinn da ofte ved endt svangerskap, men kan komme igjen seinare.

Diabetes og ei rekke andre autoimmune sykdommer er forbunde med høgare risiko for karpaltunnelsyndrom.
Karpaltunnelsyndrom kan vanlegvis legast, med mindre nerveskaden er stor. 9 av 10 angir at dei har hatt nytte av eit slikt inngrep.

Tilvising og vurdering

Du blir henvist til spesialist i ortopedisk kirurgi med erfaring innen handkirurgi fra fastlege eller anna spesialist.

Karpaltunnelsyndrom (Carpal Tunnel Syndrome, CTS) kan behandlast operativt med dekompresjon av medianusnerven.

Ved mindre alvorlige tilfeller blir det forsøkt konservative tiltak for å unngå operasjon. Det kan bety bruk av avlastande nattskinne (ortose) og kortisoninjeksjon.

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Før

Først blir det avklart om, og eventuelt kor stor skade det er på dei ulike nervane i underarmen.

Diagnose blir stilt gjennom grundig klinisk undersøkelse og vurdering av din sykehistorie. Ved usikker diagnose kan ein elektronevrografisk undersøking gjennomførast.

Under

Operasjonen blir vanlegvis gjort i lokalbedøvelse og tek omkring 10-20 minutter.

Det blir lagt eit bua snitt i handflata. Deretter blir karpalsenebåndet spalta i heile sin utstrekning. Medianusnerven blir inspisert og eventuelle sammenvoksingar blir fjerna for å sikre at nerva spring fritt.

Deretter blir huda lukka og det blir lagt på bandasjemateriale med lett kompresjon.

Etter

Inngrepet blir gjort dagkirurgisk og du kan reise heim same dag. Armen skal haldast høgt det første døgnet og det blir oppfordra til å bevege på fingrane.

Kompresjonsbandasjen kan fjernast etter 48 timer. Resterande bandasjemateriell og sting kan fjernast 12-14 dager etter inngrepet.

Du skal ikkje utsette handa for tung belastning dei første 6 veker etter inngrepet. Eventuell sjukmelding skal avtalast med legen.

Symptoma ved karpaltunnelsyndrom avtek vanligvis raskt etter operasjonen, avhengig av kor stor nerveskaden var før inngrepet.

Ver merksam

Det er relativt få kjente komplikasjoner etter inngrepet, men infeksjonar kan forekomme. Kontakt lege ved aukande heving, smerter, om det blir raudt eller siv frå såret.

Det er vanleg å oppleve ubehag ved bruk av handa i ein periode etter inngrepet. Det hyppigaste er raud og overfølsom hud i handflata. Dette kan minne om ein sårinfeksjon, men er ikkje det.

Redusert styrke i handa og stive eller smertefulle ledd kan også forekomme. Dette avtek vanlegvis over ein periode på 3-6 månader etter inngrepet. Dersom dette vedvarer bør du ta kontakt med lege.

Kontaktinformasjon

Medisinsk, kirurgisk og gynekologisk poliklinikk Voss
Telefon
56 53 35 00
Generell kirurgi: 56 53 36 71
Beinkirurgi: 56 53 36 72
Fedmebeh.: 56 53 39 20
Medisinsk: 56 53 39 21
Gynekologisk: 56 53 35 90
måndag - fredag 08.00-15.30
For avbestilling av time same dag: 56 53 35 00
Voss sjukehus
Besøksadresse
Sjukehusvegen 16(Kart)
5704 Voss
Telefon
56 53 35 00

Bil

Reisetid til Voss frå:

  • Bergen med bil, ca. 1 t 30 min.
  • Flesland med bil, ca. 1 t 45 min.
  • Stavanger med bil, ca 6 t 30 min.
  • Oslo med bil, ca 6t 30min

Buss

​​Kjem du frå Hardanger eller Sogn, er buss ein alternativ reisemåte:

Det går buss frå sentrum til sjukehuset. Rute 965 stoggar ved sjukehuset og Rute 964 stoggar i Ringheimsvegen, nokre minutt gåtid frå sjukehuset. For nærare informasjon om rutetider, sjå Skyss sin ruteplanleggar  for rutene 964 Ringebuss Skjerpe/Sivlevegen og 965 Sentrumsringen. 

Parkering på sjukehusområdet

​​Det er parkeringsavgift på sjukehusområdet måndag – fredag mellom kl 09.00-17.00.

Prisar 

Kr 15 ,- pr. time og kr 40,- pr. døgn. Langtidsparkering inntil 7 døgn er mogleg. 
Du kan betale med kort, kontant eller mobil.

Sjukehuset har ikkje tilbod om lading av el-bilar for pasientar. Ladestasjonar finn ein i sentrum og ved Tinghuset, i parkeringshuset Vossapark og i Strandavegen .  

Taxi

​​Voss Taxi
Telefon ​56 51 13 40​

Tog

​Voss ligg ved Bergensbanen og det går hyppig tog mellom Voss og Bergen. 

Reisetid til Voss frå: 

  • Oslo med tog, ca. 5 t 30 min.
  • Bergen med tog, ca 1t og 20min

Informasjon om togtider finn du på NSB sine nettsider.

Praktisk informasjon

Besøkande ved Voss sjukehus

Kontakt personalet dersom du kjem utanom visittid eller vedkommande pasient er isolert. Nokre viktige hugsereglar:

  • Ta ikkje med potteplantar til pasientar.
  • Unngå å sitje på sengekanten, bruk stol.
  • Vær nøye med hygiene, vi tilrår vask av hendene etter besøk hjå inneliggjande pasientar.

Besøkstider ved Voss sjukehus

​​​Generell besøkstid
​15:00 - 16:00 og 18:00 - 19:00

Intensivavdeling
​Vend dykk i vaktrommet for avtale om besøk​

Føde-/barselavdelinga
Fast kviletid mellom kl. 12.00 - 15.00 - ingen visitt i dette tidsrommet.
Pappa og ev. syskjen kan koma på visitt heile dagen fram til kl. 20.00​, utanom i kviletida

Andre besøkande:
kl. 15.00 - 16.00
kl. 18.00 - 19.30

Kven møter du på sjukehuset

Her finn du litt informasjon om kven du vil møte, og litt om kva reglar som gjeld for deg som pasient når du er innlagt på sjukehus.

​​Pasientar som blir innlagt for øyeblikkeleg hjelp har ikkje moglegheit til å planlegge sjukehusopphaldet. Men dersom du mottar innkalling på førehand, kan det vere greit å førebu seg litt.

Personalet har namneskilt med tittel, slik at du skal kunne sjå kva yrkesgruppe kvar enkelt tilhøyrer. Du kan sjølvsagt også spørje vedkomande direkte viss du er i tvil om kven du møter. Her er ei liste over dei yrkesgruppene du vanlegvis vil møte på sjukehuset:
​​​

  • Lege ​og sjukepleiar har hovudansvaret for deg når du er innlagt på sjukehus​
  • ​Bioingeniør kjem til avdelinga kvar morgon for å ta blodprøvar eller andre prøvar
  • Radiograf førebur og utfører CT-, MR- og røntgenundersøkingar av deg på Radiologisk avdeling.
  • Fysioterapeut hjelper deg med å førebygge funksjonsvanskar som følge av for eksempel operasjonar. Kan også hjelpe deg med å få tilbake tapt bevegelsesevne, eller til å lære deg å leve vidare med endra funksjonsnivå.
  • Ergoterapeut hjelper deg med å fungere best mogleg i dagleglivet etter skade og sjukdom, og legg til rette praktisk hjelp.
  • Sosionom gir deg informasjon om forskjellige hjelpetiltak og kan formidle kontakt med aktuelle instansar, for eksempel helse- og sosialetaten eller pasientombodet.
  • Klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å leggje om kosthaldet dersom nødvendig.
  • ​Studentar og spesialistkandidatar. Voss sjukehus er ein del av Haukeland universitetssjukehus, som årleg utdannar eit par tusen helsearbeidarar. Det betyr at studentar og spesialistkandidatar av og til er med i samband med undersøkingar, pleie og behandling under opphaldet. Dette ber vi deg vere merksam på og ha forståing for.

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
Fann du det du leita etter?