Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Helse Bergen
  • Telefonfeil er rettet - alt fungerer som normalt.
    Telenor har nå fikset feilen i mobilnettet, og alle telefonlinjer inn til sykehuset fungerer som normalt.

Behandling, Dekompresjon av nervus medianus

Karpaltunellsyndrom ved Voss/HUS

Karpaltunnelsyndrom gir nummenhet eller bortdovning (parestesier) i hand og fingrar, ofte saman med smerter og redusert kraft. Det skuldast at medianusnerven som går saman med bøyesenene til fingrane i ein felles tunnel kjem i klem.

Karpaltunnelsyndrom blir kjenneteikna av nomenheit eller smerter i handleddet og i tre fingrar. Det finst behandlingar som kan hjelpe og som forhindrar kronisk skade.

Les meir på helsenorge.no

Klem og trange forhold for medianusnerven kan oppstå som følge av hevelse og betennelse i området eller sekundært som følge av f. eks. handleddsbrudd eller gjentatte overbelastninger, ofte yrkesrelaterte. Nokon gonger oppstår tilstanden under svangerskap. Plagene forsvinn da ofte ved endt svangerskap, men kan komme igjen seinare. Diabetes og ei rekke andre autoimmune sykdommer er forbunde med høgare risiko for karpaltunnelsyndrom.

Tilvising og vurdering

Du blir henvist til spesialist i ortopedisk kirurgi med erfaring innen handkirurgi fra fastlege eller anna spesialist.

Ved mindre alvorlige tilfeller blir det forsøkt konservative tiltak for å unngå operasjon. Det kan bety bruk av avlastande nattskinne (ortose) og kortisoninjeksjon.

Karpaltunnelsyndrom kan behandlast operativt med dekompresjon av medianusnerven. 9 av 10 angir at dei har hatt nytte av eit slikt inngrep.

Før

Først blir det avklart om, og eventuelt kor stor skade det er på dei ulike nervane i underarmen. Diagnose blir stilt gjennom grundig klinisk undersøkelse og vurdering av din sykehistorie. Ved usikker diagnose kan ein elektronevrografisk undersøking gjennomførast.

Under

Operasjonen blir vanlegvis gjort i lokalbedøvelse og tek omkring 10-20 minutter.

Det blir lagt eit bua snitt i handflata. Deretter blir karpalsenebåndet spalta i heile sin utstrekning. Medianusnerven blir inspisert og eventuelle sammenvoksingar blir fjerna for å sikre at nerva spring fritt. Deretter blir huda lukka og det blir lagt på bandasjemateriale med lett kompresjon.

Kliniske studiar

1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.

Sjå fleire kliniske studiar

Etter

Inngrepet blir gjort dagkirurgisk og du kan reise heim same dag. Armen skal haldast høgt det første døgnet og det blir oppfordra til å bevege på fingrane.

Kompresjonsbandasjen kan fjernast etter 48 timer. Resterande bandasjemateriell og sting kan fjernast 12-14 dager etter inngrepet.

Du skal ikkje utsette handa for tung belastning dei første 6 veker etter inngrepet. Eventuell sjukmelding skal avtalast med legen.

Symptoma ved karpaltunnelsyndrom avtek vanligvis raskt etter operasjonen, avhengig av kor stor nerveskaden var før inngrepet.

Ver merksam

Det er relativt få kjente komplikasjoner etter inngrepet, men infeksjonar kan forekomme. Kontakt lege ved aukande heving, smerter, om det blir raudt eller siv frå såret.

Det er vanleg å oppleve ubehag ved bruk av handa i ein periode etter inngrepet. Det hyppigaste er raud og overfølsom hud i handflata. Dette kan minne om ein sårinfeksjon, men er ikkje det.

Redusert styrke i handa og stive eller smertefulle ledd kan også forekomme. Dette avtek vanlegvis over ein periode på 3-6 månader etter inngrepet. Dersom dette vedvarer bør du ta kontakt med lege.

Kontakt

Voss sjukehus Medisinsk, kirurgisk og gynekologisk poliklinikk Voss
Ventetid: Ikke oppdatert

Ventetid: Ikke oppdatert

Kontakt Medisinsk, kirurgisk og gynekologisk poliklinikk Voss

Oppmøtestad

Kirurgisk poliklinikk ligg på oppsida av sjukehuset ved akuttmottak, der kan du gå rett inn frå gateplan. Går du inn hovedinngangen i 1. et, ligg poliklinkken i 3. et. Følg skilting og raud/svart stripe i golvet.

Medisinsk poliklinikk i ligg i 1. et, der du går inn hovedinngangen. Sjå også informasjon i innkallingsbrevet om kor du skal møte.


Gynekologisk poliklinikk ligg på oppsida av sjukehuset (vis a vis legevakt/poliklinikk), sjå eige skilt.
 
Ein kan ikkje lenger betale med kort på poliklinikken. Etter konsultasjonen får du tilsendt link på telefonen med tilbod om å betale med Vipps eller faktura.
Dersom du vil betale kontant, kan du få utført det i resepsjonen i 1.et/hovedinngang, i åpningstida.

Voss sjukehus

Sjukehusvegen 16

5704 Voss

Finn fram

Transport

Reisetid til Voss frå:

  • Bergen med bil, ca. 1 t 30 min.
  • Flesland med bil, ca. 1 t 45 min.
  • Stavanger med bil, ca 6 t 30 min.
  • Oslo med bil, ca 6t 30min

​​Kjem du frå Hardanger eller Sogn, er buss ein alternativ reisemåte:

Det går buss frå sentrum til sjukehuset. Rute 965 stoggar ved sjukehuset og Rute 964 stoggar i Ringheimsvegen, nokre minutt gåtid frå sjukehuset. For nærare informasjon om rutetider, sjå Skyss sin ruteplanleggar  for rutene 964 Ringebuss Skjerpe/Sivlevegen og 965 Sentrumsringen. 

​​Det er parkeringsavgift på sjukehusområdet måndag – fredag mellom kl 09.00-17.00.

Prisar 

Kr 15 ,- pr. time og kr 40,- pr. døgn. Langtidsparkering inntil 7 døgn er mogleg. 
Du kan betale med kort, kontant eller mobil.

Sjukehuset har ikkje tilbod om lading av el-bilar for pasientar. Ladestasjonar finn ein i sentrum og ved Tinghuset, i parkeringshuset Vossapark og i Strandavegen .  

​​Voss Taxi
Telefon ​56 51 13 40​

Bergensbanen ved Voss sentrum, og det går hyppig tog mellom Voss og Bergen. 

Reisetid til Voss frå: 

  • Bergen med tog, ca 1t og 20 min​
  • Oslo med tog, ca. 5 t 30 min.

Informasjon om togtider finn du på Vy sine nettsider​

Ventetid

Ikke oppdatert ventetid for utredning

Ikke oppdatert ventetid for dagbehandling

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

Kontakt personalet dersom du kjem utanom visittid eller vedkommande pasient er isolert. Nokre viktige hugsereglar:

  • Ta ikkje med potteplantar til pasientar.
  • Unngå å sitje på sengekanten, bruk stol.
  • Vær nøye med hygiene, vi tilrår vask av hendene etter besøk hjå inneliggjande pasientar.

​​​Generell besøkstid
​15.00 - 16.00 og 18.00 - 19.00

Intensivavdeling
​Vend dykk i vaktrommet for avtale om besøk​

Føde-/barselavdelinga
​
Gje mor, partnar og dei nyfødde borna ro

Dei aller fyrste dagane med den nyfødde er det viktig at familien får mest mogleg ro og kvile. Dette for å bli godt kjend med kvarandre samt at mor skal får nok ro og tid til å kome godt i gang med amminga. Me anbefalar også at den fyrste tida heime vert avgrensa til dei aller nærmaste.
Partner/ ledsager / den eine nærmaste pårørande er velkomen til barselavdelinga på dagtid mellom 09 og 20. Dersom mor ligg på rom saman med ei anna barselkvinne er det fint at dei vert einige seg i mellom i forhold til besøk slik at det også vert rom for ro og kvile.

For andre besøkande tillet me kun besøk av den nyfødde sine sysken mellom 17.00-18.30.

Her finn du litt informasjon om kven du vil møte, og litt om kva reglar som gjeld for deg som pasient når du er innlagt på sjukehus.

​​Pasientar som blir innlagt for øyeblikkeleg hjelp har ikkje moglegheit til å planlegge sjukehusopphaldet. Men dersom du mottar innkalling på førehand, kan det vere greit å førebu seg litt.

Personalet har namneskilt med tittel, slik at du skal kunne sjå kva yrkesgruppe kvar enkelt tilhøyrer. Du kan sjølvsagt også spørje vedkomande direkte viss du er i tvil om kven du møter. Her er ei liste over dei yrkesgruppene du vanlegvis vil møte på sjukehuset:
​​​

  • Lege ​og sjukepleiar har hovudansvaret for deg når du er innlagt på sjukehus​
  • ​Bioingeniør kjem til avdelinga kvar morgon for å ta blodprøvar eller andre prøvar
  • Radiograf førebur og utfører CT-, MR- og røntgenundersøkingar av deg på Radiologisk avdeling.
  • Fysioterapeut hjelper deg med å førebygge funksjonsvanskar som følge av for eksempel operasjonar. Kan også hjelpe deg med å få tilbake tapt bevegelsesevne, eller til å lære deg å leve vidare med endra funksjonsnivå.
  • Ergoterapeut hjelper deg med å fungere best mogleg i dagleglivet etter skade og sjukdom, og legg til rette praktisk hjelp.
  • Sosionom gir deg informasjon om forskjellige hjelpetiltak og kan formidle kontakt med aktuelle instansar, for eksempel helse- og sosialetaten eller pasientombodet.
  • Klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å leggje om kosthaldet dersom nødvendig.
  • ​Studentar og spesialistkandidatar. Voss sjukehus er ein del av Haukeland universitetssjukehus, som årleg utdannar eit par tusen helsearbeidarar. Det betyr at studentar og spesialistkandidatar av og til er med i samband med undersøkingar, pleie og behandling under opphaldet. Dette ber vi deg vere merksam på og ha forståing for.

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.