Intubasjon kan gjøres på flere måter, men generelt sett gjøres det etter at pasienten har fått narkose (eller etter at pasienten har blitt bevistløs på grunn av alvorlig sykdom). Man bruker et laryngoskop (et instrument for å kunne se stemmespalten til pasienten). Deretter føres det et pusterør ned gjennom stemmespalten og ned i pasientens luftrør. Ofte har dette pusterøret (tuben) en liten ballong som blåses opp, for å hindre at det skal renne f.eks. spytt slim o.l. fra svelget og ned i luftrøret. Når pusterøret er på plass, kan man ventilere pasienten. Når pasienten er i generell narkose kan man gi narkosegasser i luften som pasienten puster for å holde vedkommende i narkose (generell anestesi).

Etter narkosen (eller når pasienten har blitt frisk nok), fjerner man tuben når man er sikker på at han/ hun er våken nok til dette (dvs. at man kan puste selv og har fått tilbake beskyttende reflekser som bl.a. hosting.).  Det er fult mulig å være helt våken (uten bedøvelsesmedisiner) og ha et pusterør i luftrøret, uten at det er veldig ubehagelig.

Andre måter å gjøre intubasjon på er f.eks. at man gjøre fiberoptisk intubasjon eller man kan bruke videolaryngoskop. Det finnes andre måter å sikre luftveiene på f.eks. såkalt larynksmaske og intubasjonslarynksmaske.