Det kan bli nødvendig å greie ut hofteleddet med spesialiserte biletundersøkingar i forkant av ein operasjon. Det er viktig å halde oppe aktivitetar som gir ei akseptabel grad av ubehag i hofta. I forkant av operasjonen treng ein ikkje å trene/tøye spesielt, heller ikkje avgrense all kvardagsaktivitet.
Vidare blir det gjort ei vurdering om kvalifikasjonar for operasjon når det gjeld mellom anna hjarte-/lungekapasitet, allergiar, spesielle forhold i nakke og luftvegar, vurdering av problem ved tidlegare operasjonar/bedøvingar. Sjukehusa har ulike rutinar på når dette blir utført, i forhold til operasjonstidspunktet.
Moderate smerter, låsning eller svikt situasjoner er vanlige symptomer på tilstander det går an å behandle med hofteartroskopi. Mindre skader kan utbedres og ugunstig utforming (anatomi) av hofteleddet kan til en viss grad forbedres med hofteartroskopiske teknikker.
Tilstander som settes i forbindelse med hofteartroseutvikling («slitasjegikt») kan noen ganger utbedres slik at det gir håp om utsettelse av artrosesykdommen, men det mangler langtidsdokumentasjon på at dette virkelig skjer.
Korttidsresultater viser lindring av plager som et regelmessig fenomen, og dette tas foreløpig til inntekt for at inngrepene kan gi langvarig effekt også.
Noen ganger er hofteartroskopi del av en større kirurgisk behandling hvor andre ledd bevarende inngrep utføres i etterkant, eller hvor hofteartroskopi fungerer som et supplement til større behandling omkring leddet.