Habilitering ved kommunikasjons- og språkvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelse

Habiliteringstenesta for barn og ungdom

Når et barn med funksjonsnedsettelse ikke utvikler språk og kommunikasjon slik det er forventet og det vekker bekymring hos foresatte, fastlegen eller andre som kjenner barnet godt fra for eksempel barnehage eller skole, kan barnet henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

SJEKKLISTE VED HENVISNING - HABILITERING FOR BARN OG UNGE

Formålet med en sjekkliste er å bidra til at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at tjenestene kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten». Sjekklisten nevner forhold som er av særlig viktighet for effektivt å planlegge utredning og videre oppfølging.

Det forventes at det er gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisning og at informasjon om denne utredningen følger henvisningen.

  • Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og eventuelt telefonnummer.
  • Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt.
  • Navn, telefonnummer og korrekt adresse til foresatte.
  • Angivelse av hvem som har foreldreansvar
  • Søsken, halvsøsken og andre i familiens omsorg. Angi navn, kjønn og alder.
  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet.
  • Aktuelle problemstillinger.
  • Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
  • Legemidler som er i bruk.
  • Sentrale instanser (helsestasjon/skolehelsetjeneste, fysio-/ergoterapitjeneste, barnehage, skole, avlastning, PPT, BUP, barneverntjenesten), med navn på kontaktperson og telefonnummer.
    Legg ved aktuelle rapporter fra de aktuelle instansene.
  • Er det opprettet kommunal koordinator? I så fall; oppgi navn og tlf.nr.
  • Er det opprettet ansvarsgruppe?
  • Er det utarbeidet individuell plan? I så fall oppgi navn og tlf.nr. til koordinator.
  • Er det aktuelt med arbeid knyttet til Helse- og omsorgstjenesteloven Kap. 9 (Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning)? Er i så fall overordnet faglig ansvarlig kjent med at det er sendt henvisning?
  • Hvis pasienten henvises av annen lege en fastlege; oppgi fastlegens navn, adresse og telefonnummer.
    Navn og kontaktinformasjon til medhenviser (hvis ikke lege er den som skal stå for løpende kontakt med habiliteringstjenesten).

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder


Sjå våre tilvisingsrutinar og skjema

1. Før

Før du kommer til avtale om utredning i HABU bør du tenke gjennom, og gjerne notere, det du synes er aktuelt om barnets eller ungdommens utvikling og funksjon når det gjelder:

  • språk og uttrykksformer, slik som mimikk og gester
  • lek og samhandling med andre barn og voksne
  • bevegelse/motorikk og dagliglivets aktiviteter – som for eksempel spising
  • tidligere sykdommer

Barnets eller ungdommens hørsel bør være undersøkt av spesialist før utredning i HABU.

Det er ønskelig at to voksne følger til avtalen. Dersom det er andre enn foresatte som følger barnet eller ungdommen, må dette være personer som kjenner ham eller henne godt.

Dersom barnet eller ungdommen har hjelpemidler i jevnlig bruk så ta dem med til avtalen i HABU. Dette kan være hjelpemidler for forflytning, kommunikasjon eller annet.

2. Under

Når dere kommer til HABU, vil dere bli tatt imot og gitt informasjon om hva som skal skje og hvem dere vil møte. Som regel vil dere møte fagpersoner med ulik bakgrunn, for eksempel lege, psykolog, ergoterapeut, vernepleier og sosionom.

Utredningen kan være satt sammen av samtaler, tester, observasjoner og undersøkelser av barnet eller ungdommen.

I løpet av utredningen kan det komme fram behov for å gjennomføre undersøkelser ved andre avdelinger i sykehuset. HABU vil da sørge for en videre henvisning.

Les mer om Kommunikasjonstiltak, barn - alternative og supplerende

Kommunikasjonstiltak, barn - alternative og supplerende

En ASK utredning må være basert på en grunnutredning og vil forutsette videre oppfølging. ASK utredningen består av tre trinn:

  1. En grunnutredning som omfatter utredning av somatiske forhold, motorikk, kognisjon og miljøfaktorer.
  2. Basert på det som fremkommer etter grunnutredningen vil det bli undersøkt hvilke alternative kommunikasjonsformer som egner seg for barnet (manuelle tegn, grafiske symboler og / eller materielle tegn). Ved bruk av grafisk kommunikasjon utredes hvilke betjeningsmuligheter, oppsett og kompleksitet, og symbolsystem som egner seg for barnet. Det gis også råd om bruk og implementering i barnets hverdag.
  3. Barn språk og kommunikasjon er i kontinuerlig utvikling. Det vil derfor være behov for justeringer og videreutvikling av ASK‐ tiltakene, noe som forutsetter nye utredninger med jevne mellomrom.
 
  1. Før

    Det vil være viktig å ha tenkt gjennom barnets utvikling og milepæler i språk og taleutvikling før møtet med teamet fra OUS. Til undersøkelsen må barnets kommunikasjonshjelpemidler medbringes, sammen med kopi av fagrapporter fra tidligere undersøkelser. Barn som er avhengige av individuelt tilpasset arbeidsstol bør medbringe denne, om mulig.

    Dersom det er mottatt et kartleggingsskjema må dette returneres i god til før oppholdet.

  2. Under

    Barnet og foreldrene, eventuelt assistent/pedagog fra barnets barnehage/skole vil samarbeide med fagpersoner fra teamet. Barnet undersøkes tverrfaglig, gjennom samtaler med foresatte og fagpersoner som kjenner barnet, strukturerte observasjoner og testing. Det vil bli tatt hensyn til barnets døgnrytme, dagsform og allmenntilstand.

    ASK‐utredninger innebærer ikke smertefulle prosedyrer. Undersøkelsene vil ofte være barnevennlige i form av lek eller oppgaver som ligner på skoleaktiviteter.

    Undersøkelsene skjer både ved polikliniske konsultasjoner og innleggelser, eller opphold som dagpasient dersom man bor i nærhet til sykehuset. Varighet vil være en til to uker avhengig av problemstilling for utredningen.

    Kan bruk av ASK‐hjelpemidler bremse eller stoppe barnets utvikling av talespråk?

    Nei, tvert imot vet vi at erfaring med å kommunisere ved hjelp av ASK‐hjelpemidler fremmer såvel barnets språkforstålse som evne til å kommunisere generelt. Barn som har motoriske og nevrologiske forutsetninger for å utvikle tale, vil kunne komme raskere i gang med dette nå utviklingen stimuleres ved hjelp av ASK‐tiltak.


  3. Etter

    Det gis en tilbakemelding straks utredningen er gjennomført. Deretter utarbeides det skriftlige rapporter som sendes til hjemmet, henvisende instans og andre instanser som har behov for disse, i samråd og etter samtykke fra barnets foresatte/foreldre.

Les mer om Kommunikasjonstiltak, barn - alternative og supplerende

Avdeling
Habiliteringstenesta for barn og ungdom
Sted
Barne- og ungdomssjukehuset
Oppmøte
Vi held til i Barne- og ungdomssjukehuset i Haukelandsbakken 15. Alle pasientar som skal til HABU må registrere oppmøte i hovudresepsjonen i etasje 1. Hovudresepsjonen er open måndag-fredag kl. 07.30-19.00 og fredag kl. 07.30-15.30.


3. Etter

Foresatte vil få informasjon om resultatene fra utredningen. Barn og unge har også rett til tilpasset informasjon om egen helsetilstand.

Det er kommunen/bydelen du bor i som har ansvar for videre tiltak og tilrettelegging. I tillegg kan det være behov for oppfølging fra HABU i kortere eller lengre perioder. Behovet for oppfølging vil bli vurdert i samråd med foresatte og de som har ansvar for tilbudet i kommunen/bydelen.

Det blir utarbeidet en rapport som oppsummerer utredningen. Dersom det er aktuelt med videre oppfølging i HABU, vil dette komme fram i rapporten. Rapporten blir sendt til dere som foresatte og til den som har henvist.

Kontakt

Oppmøte
Vi held til i Barne- og ungdomssjukehuset i Haukelandsbakken 15. Alle pasientar som skal til HABU må registrere oppmøte i hovudresepsjonen i etasje 1. Hovudresepsjonen er open måndag-fredag kl. 07.30-19.00 og fredag kl. 07.30-15.30.
Habiliteringstenesta for barn og ungdom
Telefon
55978335
mandag - fredag 08.00-15.30
E-post
Barne- og ungdomssjukehuset
Besøksadresse
Haukelandsbakken 15(Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55975000

Buss

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
​​​​​​Skyss har eit eige linjekart for Haukeland (PDF) der du kan finne ut kva for bussar som går forbi sjukehuset. På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider.

​Busstoppa rundt Haukeland:

Nord for sjukehuset, sør for Haukeland​, Ibsensgate og Haukelandsveien.

Bybane

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er Kronstad bybanestopp. Det tar om lag ti minutt å gå frå stoppen til sjukehuset. 

Flybuss

Det går flybuss frå Bergen Lufthavn Flesland til Haukeland Hotel/Pasienthotellet kvar time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 alle kvardagar, med avgang fem over kvar heile time. 

Du nyttar vanleg flybuss frå Flesland til Bystasjonen. På Bystasjonen byttar du over til ein minibuss godt merka med flybuss-logo. Denne bussen køyrer deg til Haukeland hotell. 

Frå Haukeland hotell/Pasienthotellet går det minibuss fem over kvar heile time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 for å ta med reisande som skal til flyplassen. Bussen kjører til Bystasjonen, der er det overgang til den ordinære flybussen. Turen frå Haukeland til Flesland tar totalt 45 minutt.

Siste avgang frå Haukeland hotell er klokka 15.05.

Klokka 09.50 og klokka 13.50 startar flybussen ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka. Bussen står då ei kort stund på dei reserverte plassane til helsebussane (rett ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka) for av- og påstiging før han køyrer vidare til Haukeland hotell for avgang fem over. 

Flybussen har både barnesete, rullestolplass og heis. Om du treng ekstra hjelp til å bytte frå minibussen til flybussen, får du det av sjåføren. 

Parkering Barne- og ungdomssjukehuset

​Det er innkøyring til Barne- og ungdomssjukehuset frå Haukelandsbakken, nord for Sentralblokka. Det er tre handikap-parkeringsplassar ved Barne- og ungdomssjukehuset.

Andre besøkande parkerer på parkeringsdekket i Sentralblokka. Her er det også fleire handikap-parkeringsplassar.

Meir informasjon om parkering på Haukeland universitetssjukehus 

Ein kan gå mellom Sentralblokka og Barne- og ungdomssjukehuset innandørs via tunnelsystemet.

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.