HELSENORGE
Seksjon for fostermedisin og ultralyd

Graviditet - fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk inneber å stille ein diagnose på foster før det er fødd. Vi kan bruke ultralydundersøkingar, genetiske undersøkingar av celler i fostervatn eller frå morkaka, og blodprøvar av mor.

Før

Dersom du skal til fostervatnprøve eller morkakeprøve (invasiv prøve), er det fint om du tar med deg eit skriftleg prøvesvar på blodtypen din om du har eit notat på dette (for eksempel helsekort frå tidlegare svangerskap eller svar på blodprøva frå dette svangerskapet).

Under

Prøvane og undersøkinga blir utført på fostermedisinsk avdeling av leger og jordmødrer. 

Metodar utan inngrep (ikkje-invasive metodar)

Ikkje-invasive metoder har ingen risiko for mor eller foster. Det er viktig å forstå at disse metodane bare gjer eit risikoestimat. Det vil seie at ein negativ test (lav risiko for sjukdom) ikkje gjer garanti for at fosteret er friskt. Ein positiv test (auka risiko for sykdom) krev stadfesting med invasiv diagnostikk.

  • Tidleg ultralyd med måling av nakkeoppklaring: Blir utført mellom veke 11 og 14. Alle fostera har då ein liten væskebrem under huda i nakken som kallast for nakketranslusens eller nakkeoppklaring. Har oppklaringa auka, er det auka risiko for kromosomsjukdom hos fosteret, for eksempel Down's syndrom (trisomi 21). Auka hevelse kan ein også sjå ved andre tilstandar som for eksempel hjartefeil, men fosteret kan også vere heilt friskt.
Les meir om Tidleg ultralyd med nakketranslusensmaling

Tidleg ultralyd med nakketranslusensmaling

Tidleg ultralyd med måling av nakkeoppklaring blir utført mellom veke 11 og 14 i svangerskapet. Alle foster har då ein liten væskebrem under huda i nakken som kallast for nakkeoppklaring eller nakketranslusen. Er oppklaringa i nakken auka, er det auka risiko for kromosomsjukdom hos fosteret, til dømes Downs syndrom (trisomi 21). Auka hevelse kan også sjåast ved andre tilstandar som til dømes hjartefeil, men fosteret kan også vere heilt friskt.

Tidleg ultralyd og NIPT

Tilbud om tidlig UL og NIPT til alle gravide over 35 år er på plass i Helse Vest fra 15. oktober 2021.
Undersøkelsene vil i starten foregå ved Haukeland universitetssjukehus og Stavanger universitetssykehus.

Les meir på helsenorge.no: Informasjon om fosterdiagnostikk

Om undersøkinga

Alle gravide har tilbod om tidleg ultralyd frå den offentlege helsetenesta etter den nye bioteknologilova frå 2020. Tidleg ultralyd inneber alltid måling av fosterets størrelse for å sjå om fosteret har vakse som forventa og vi kan estimere svangerskapslengde. Vi gjør undersøkingar av kropp og organutvikling og kan bekrefte antall fostre. I tillegg gjør vi ei måling av nakkeoppklaringa. Økt nakkeoppklaring førekjem ofte hos fostre som har kromosomforandring, for eksempel Downs syndrom. Nokon gonger oppdager vi alvorlege avvik hos fosteret eller avvik som kan auke risiko for at fosteret har ein sjudom som ein kan få videre utgreiing for.

  1. Før

    Det er ingen spesielle førebuingar før sjølve undersøkinga.

  2. Under

    Du blir innkalt til ultralyd i veke 11-14 etter siste menstruasjon.

    Alle som skal ha tidleg ultralyd må levere signert informert samtykke og må også bekrefte at dei har hatt rettleiing om tidleg ultralyd og fosterdiagnostikk.

    Undersøkinga blir vanlegvis utført med ultralyd på magen (abdominalt), men nokon gonger er det betre oversikt med ultralyd frå skjeden (vaginalt). Undersøkinga gjer vanlegvis ikkje vondt, men iblant krevst eit visst trykk på magen som ikkje er farleg for fosteret.

  3. Etter

    Svar på ultralyd får du som regel med ein gong. Dersom tildleg ultralyd er tatt saman med blodprøve kan det ta opptil to veker før du før svar.

    Denne undersøkinga gir ingen diagnose, men ein risikoberekning. Kun morkake- eller fostervatnsprøve gjer sikker diagnose på kromosomavvik.

    Dersom undersøkinga viser auka risiko, vil ein diskutere moglegheiter for morkake- eller fostervatnsprøve.

Ver merksam

Det er ingen biverknadar ved denne undersøkinga. Det finst ingen data som viser at ultralyd skadar fosteret. Det er heller ikkje auka abortrisiko etter undersøkinga.

Gå til Tidleg ultralyd med nakketranslusensmaling

Blodprøvar av mor: NIPT-test (ikkje invasiv prenatal test) er ei blodprøve som kan analysere arvestoffet til fosteret (DNA) for kromosom forandringar, DNS frå fosteret finnast i små mengder i mor sitt blod. Testen blir vanlegvis utført frå svangerskapsveke 10. Alle som skal ha NIPT-test må levere signert samtykke og må også bekrefte at dei har hatt rettleiing om tidleg ultralyd og fosterdiagnostikk. Tidlegare blei blodprøven duotest brukt. Denne er ikkje brukt lenger i Norge.

Les mer om NIPT

NIPT

NIPT - Non invasive prenatal test, undersøker DNA fra fosteret i en blodprøve fra den gravide. For den gravide er det en vanlig blodprøve. Undersøkelsen blir gjort rundt 12. svangerskapsuke.

Sannsynligheten for at fosteret/ barnet har en trisomi - eks Down syndrom - øker litt med alderen til den gravide. Når vi undersøker DNA fra fosteret i mors blod (NIPT), kan vi oppdage trisomien. For den som ikke ønsker å vite om en trisomi hos fosteret, er det ikke noe poeng å få gjort denne undersøkelsen.

I Norge er undersøkelse av DNA fra fosteret i en blodprøve fra den gravide (NIPT) et tilbud i det offentlige helsevesenet for alle gravide som fyller 35 år før forventet fødsel (termin), og til alle gravide med spesifikke indikasjoner. Undersøkelsen er tillatt for alle gravide.

  1. Før

    Det er ingen forberedelse før undersøkelsen. Du kan ta eventuelle medisiner som vanlig.

  2. Under

    I Norge blir undersøkelse av DNA fra fosteret i blodprøve fra den gravide/ NIPT gjort sammen med en ultralydundersøkelse.

    Du får gjort begge undersøkelsene samme dag.

    Ultralydundersøkelsen er en vanlig ultralydundersøkelse, vanligvis med ultralydhodet på huden på maven. Undersøkelsen gjør ikke vondt, utover stikket for blodprøven.Ultralydundersøkelsen varer noen minutter.

    Blodprøven tar samme tid som andre blodprøver.

  3. Etter

    Du kan reise hjem med en gang etterpå.

    Når får jeg svaret?

    Ultralydundersøkelsen får du vanligvis svar på med en gang. NIPT-en får du svar på etter omlag ti arbeidsdager.

    Kan jeg stole på svaret?

    Et negativt svar sier at man ikke fant noen trisomi, alt var normalt. Dette er et veldig sikkert svar.Et positivt svar sier at det er økt sannsynlighet for en trisomi, slik som Down syndrom. Vi vil tilby en oppfølgerundersøkelse hvis du får dette svaret.

    Hva er oppfølgerundersøkelsen?

    Oppfølgerundersøkelsen er en morkakeprøve eller fostervannsprøve, vanligvis en morkakeprøve. Disse undersøkelsene gir et sikkert svar.

Gå til NIPT

Oppmøte
2. etasje, Kvinneklinikken. Du kjem lettast til oss ved å gå gjennom eigen inngang på kortsida av KK-bygget. Opningstid kl. 08.00-15.30.

Metodar med inngrep (invasive metodar)

Kva slags analysar som blir utført på materialet kjem an på årsaka til at du blir tilvist, og ein total risikovurdering.

Morkakeprøve

Utførast etter fullgåtte 11 svangerskapsveker med ultralydrettleia tilgong gjennom mors mage eller skjeda.

Les meir om Graviditet - morkakeprøve

Graviditet - morkakeprøve

Ved ei morkakeprøve tar vi celler frå morkaka for å sjå om fosteret har ein kromosomforandring eller genetisk sjukdom. Kvinner som har høg risiko for å få eit foster med kromosomforandring eller annan spesifikk alvorleg sjukdom, kan få tilbod om morkakeprøve. 

  1. Før

    Undersøkinga blir utført frå svangeskapsveke 11.

    Ta med prøvesvar på din blodtype om du har eit skriftleg notat på dette. Det kan vere frå eit helsekort frå tidlegare svangerskap eller svar på blodprøva fra dette svangerskapet.
    Om du nyttar blodfortynnande medisinar, bør du ikkje ta desse det siste døgnet før morkakeprøva. Det er viktig at du informerer legen som har skrevet ut medisinane, i tilfelle du ikkje bør ha opphald i behandlinga med blodfortynnande medisinar.

    Du vil først få genetisk rettleiing ved en avdeling for medisinsk genetikk. Mange er utgreia for moglegheita for alvorleg sjukdom hos fosteret (til dømes alvorleg arveleg sjukdom) før svangerskapet og vil derfor kjenne til metoden. Om det er ultralydfunn som er grunna til morkakeprøva, er det vanlegvis lege ved fostermedisinsk avdeling som gjer informasjon.

  2. Under

    Før morkakeprøve utfører vi ein ultralydundersøking for å finne ut kor stort fosteret er, og kva slags metode som er mest eigna. Kva metode som blir valt, er avhengig av korleis morkaka er plassert. Det blir ikkje gjort full ultralydundersøking av fosteret.

    Morkakeprøven kan utførast på to ulike måtar:

    Gjennom magen (transabdominalt)

    Om ein går gjennom magen fører vi ein nål inn i morkaka under ultralydrettleiing og syg ut vev frå denne.

    Gjennom skjeda (transcervicalt)

    Om ein går gjennom skjeda, fører vi eit tynt kateter under ultralydrettleiing via skjeda og inn i morkaka der ein syg ut vev.

    Prøvetakinga kan gjere litt vondt. Smerta blir opplevd forskjellig vis, for dei fleste er det omtrent som ved ein vanleg blodprøve.

  3. Etter

    Du skal vente i 15 minutt før du forlet sjukehuset etter undersøkinga.

    Veka etter undersøkinga skal du ta det litt meir med ro enn vanleg. Om du har tungt fysisk arbeid, vil det kunne vere behov for sjukemelding i nokre dagar.

    Morkakecellene blir undersøkt i laboratorium for medisinsk genetikk. Tida det tar å få svar på prøvane, kjem an på kva som skal undersøkjast. Vanlegvis tek det minst ei veke. Enkelte spesielle undersøkingar kan ta opptil fleire veker.

Ver merksam

Om lag 0,5% av dei som tar morkakeprøve vil spontanabortere på grunn av sjølve prøvetakinga. Spontanaborten kjem vanlegvis i løpet av veka etter prøven er tatt.

Gå til Graviditet - morkakeprøve

Fostervatnsprøve

Utførast etter fullgåtte 15 svangerskapsveker med ultralydrettleia innstikk gjennom mor si mage.

Les meir om Fostervatnsprøve

Fostervatnsprøve

Fostervatnet inneheld celler frå fosteret som kan analyserast ved genetisk laboratorium. Analysane kan gi svar på om fosteret har ein kromosomsjukdom som for eksempel Down's syndrom. Nokon gonger er det også aktuelt å undersøke for andre sjukdommar hos fosteret.

Dei som har auka risiko for å få eit foster med kromosomsjukdom eller annan alvorleg sjukdom har tilbod om fostervatnsprøve. For å få utført fostervatnsprøve må ein ha tilvsing frå eigen lege eller frå ei avdeling for medisinsk genetikk.

  1. Før

    Før undersøkinga vil du få informasjon og rettleiing ved seksjon for fostermedisin og ultralyd, og ved behov kan ein tilvise vidare til avdeling for medisinsk genetikk.

  2. Under

    Først gjer vi ei orienterande ultralydundersøking for å finne storleiken på fosteret, og for å finne ut kor det passar best å føre inn nåla. Det blir ikkje gjort ei full ultralydundersøking av fosteret.

    Under ultralydrettleiing fører vi ei tynn nål inn i fostervatnshola og syg ut ca. 15 ml fostervatn. Undersøkinga blir utført frå 15 vekers svangerskap og seinare.

    Prøvetakinga kan gjere litt vondt, omtrent som ei vanleg blodprøve.

  3. Etter

    Vi ber deg vente ca. 15 minutt før du forlet sjukehuset. Den nærmaste veka skal du ta det litt meir med ro enn vanleg. Dersom du har fysisk tungt arbeid, kan det vere behov for sjukemelding nokon dagar.

    Cellene må dyrkast i laboratoriet. Kor tid kvar enkelt får det endelege svaret, vil vere avhengig kor fort cellene vil gro. Vanlegvis tar det to til fire veker før svaret føreligg. Eit brev med resultata frå prøva vil bli sendt heim til deg.

Ver merksam

0,5 til 1 % av dei som tar fostervatnsprøvene vil få spontanabort på grunn av sjølve prøvetakinga. Denne kjem vanlegvis i dagane / veka etter prøva er tatt.

Gå til Fostervatnsprøve

Invasive metodar kan medføre ein viss risiko for mor eller foster (spontanabort, for tidleg vatnavgang eller for tidleg fødsel).

Svangerskapslengde blir vurdert av legen som tar prøven, basert på måling av fosterets størrelse den dagen prøven skal bli tatt.

Etter

Ved invasive metodar vil avdelinga for medisinsk genetikk analysere prøvane. Resultata blir formidla av den som bestemte, saman med deg, at invasiv test skulle nyttast, eller den som utførte testen. Legen som tar prøven informerer deg om korleis resultata blir formidla til deg, din lege eller jordmor. 

Kontaktinformasjon

Buss

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
 
​​​​​​På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider
 
  • Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen
  • Line 12 har avgang frå Bystasjonen
  • Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
​Busstoppa rundt Haukeland:

  • Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
  • Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Glasblokkene, KK, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
  • Ibsensgate - arbeidsruter

Bybane

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Flybuss

Parkering Haukeland

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss/bane det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.

 

Praktisk informasjon

Sjølvbetent innsjekk og betaling

Fleire og fleire avdelingar på sjukehuset får nå ny digital løysing for korleis du som pasient registrerer deg og betalar. Denne avdelinga har nå tatt i bruk denne nye løysinga. 

Du registrerer at du er komen til sjukehuset enten via tekstmeldinga du får frå oss eller på ein sjølvbeteningsautomat. Om du skal ta blodprøve kan du også registrere dette sjølv i dei avdelingane kor det er utplassert automater. Du kan framleis få hjelp i resepsjonen om du ønskjer det.


Skal du betale etter timen vil du få ei tekstmelding med betalingsinformasjon. Du kan velje å betale med Vipps eller få tilsendt faktura, gebyrfritt/utan ekstra kostnader for deg. Du kan òg betale med kort på ein sjølvbeteningsautomat eller i resepsjonen.

Les meir om innsjekk og betaling

Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Fann du det du leita etter?