Framfall av livmor

Behandlingsprogram, Gynekologi generell

Framfall av skjede og/eller livmor er en tilstand der deler av skjedeveggen eller livmortappen synker nedover i skjeden og kan komme delvis ut av vagina når en sitter lenge, har stått eller gått mye.

Les mer om Livmorframfall
Informasjon fra helsenorge.no

Livmorframfall

Framfall av skjede og/eller livmor er ein tilstand der delar av skjedeveggen eller livmortappen søkk nedover i skjeden og kan kome delvis ut av vagina når ein har sete, stått eller gått mykje.

​Ein har enno ikkje funne ei sikker årsak til at nokre kvinner får framfall, men ein meiner at alder og reduksjon i styrken i bindevevet er ein faktor.

Skader i bindevevet i samband med fødslar, kronisk hoste, tungt fysisk arbeid, forstopping og overvekt er andre faktorar som kan gi auka risiko for å utvikle framfall.

Ulike typar skjede- og livmorframfall:

  • Framfall av fremre skjedevegg og blærenedfall (cystocele)

  • Framfall av bakre skjedevegg, eventuelt med effekt på tarm (enterocele/rectocele)

  • Framfall av skjedetopp/ livmor (uterindescens)

  • Forlenging av livmorhals (cervixelongasjon)

  • Totalprolaps, der heile livmora kjem ut av skjeden

  • Kombinasjonar av desse

Symptom på skjede- og livmorframfall

​Framfall kjennast ofte som ein kul eller eit press i underlivet. Nokon får plager med å tøme seg for urin eller avføring, urinlekkasje og nokon får småblødingar. Desse er vanlegvis forårsaka av skrubbsår på den delen av skjedeveggen eller livmora som kjem utanfor skjeden. Desse blødingane skal alltid bli kontrollert av lege.

Les mer om Skjede- og livmorframfall (helsenorge.no)

Innledning

De vanligste symptomene er følelse av tyngde og/eller trykk i underlivet. Noen opplever at det er vanskelig å tømme blæren helt ved toalettbesøk.

Ulike typer framfall av skjede/livmor:

  • Fremre skjedevegg (blærefremfall/cystocele)
  • Bakre skjedevegg, eventuelt med effekt på tarm (rectocele/entorocele)
  • Livmor eller fremfall (decens av uterus/cervixelongasjon)
  • Framfall av skjedetopp/ livmor (uterindescens)
  • Totalprolaps, der hele livmoren kommer ut av skjeden
  • Kombinasjoner av disse

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen eller din private gynekolog som henviser deg til sykehuset for vurdering av dine plager og eventuelt operasjon.

Alle postmenopausale med framfall bør settes på østrogener, Ovesterin eller Vagifem da dette kan redusere fremfallet. Det kan også være nyttig å drive med regelmessig bekkenbunnsøvelser.


 

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Det er vanlig å få en innkalling til en undersøkelse på sykehuset før eventuelle behandlinger starter. På sykehuset vil du bli undersøkt av en lege som utfører en gynekologisk undersøkelse. Det kan være nødvendig med andre supplerende undersøkelser for å bestemme hvilken behandling som er best for deg.

Les meir om  Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking

 

Gynekologisk undersøking er brukt ved utgreiing av gynekologiske tilstandar og sjukdommar.

 

Gynekologisk undersøking (GU) er gjort som eit ledd i diagnostisering av gynekologisk tilstand eller sjukdom. Legen vurderer både ytre og indre kjønnsorgan for å sjå etter teikn til sjukdom. Nokre gongar må legen gjere ei utvida undersøking av deg, og det kan vere aktuelt med ultralyd, røntgen og blodprøver for å utgreie mogeleg gynekologisk sjukdom og gi ei sikker diagnose.

1. Før

 

 Det er inga førebuing til gynekologisk undersøking.

2. Under

 

Korleis undersøkinga blir utført vil variere ut fra årsaka til undersøkinga.

Undersøkinga gjer i utgangspunktet ikkje vondt. Ved mykje luft i tarmen kan ein likevel oppleve luftsmerter i samband med undersøkinga. Full urinblære kan også gi ubehag ved undersøkinga.

Vanlegvis ligg du på ein benk med beinhaldar under undersøkinga, og du må vere avkledd nedantil. For å få oversikt vil legen føre eit instrument inn i skjeden. Instrumentet blir påført glidemiddel for å gjere undersøkinga meir skånsam. Avhengig av årsak til undersøkinga kan det samtidig vere nødvendig å ta celle-, vevs-, bakterie- eller virusprøvar. Som eit ledd i undersøkinga vil legen legge eit press over magen samtidig som han/ho undersøker skjeden med 1-2 fingrar. Hensikta er å finne ut om det er uvanleg oppfylling eller uvanlege smerter i magen og underlivet. Det kan også vere aktuelt å undersøke endetarmen. Den gynekologiske undersøkinga blir vanlegvis avslutta med vaginal ultralyd.

 

3. Etter

 

Dei aller fleste pasientar kan reise heim eller gå vidare til eventuelt andre avtalar ved sjukehuset etter undersøkinga. Inneliggande pasientar kan gå eller bli køyrt tilbake til avdelinga rett etter undersøkinga. 

Gynekologen dokumenter skriftleg kva undersøkinga viser. 

Resultat av undersøkinga

I samband med undersøkinga vil du få informasjon frå legen om eventuelle funn. Konklusjon og prøvesvar vert så snart det er klart sendt til legen som tilviste til undersøkinga, for eksempel fastlegen din.

Ved akutte tilstandar vil det bli gitt eit foreløpig svar like etter undersøkinga.

 

 

Forberedelser hjemme

  • Tenk gjennom hva dine plager er, og hvordan de hemmer deg i din hverdag.
  • Ta gjerne med en oversikt over dine faste medisiner og eventuelle allergier.

Utredning før operasjon

Hvis operasjon er den riktige behandlingen for deg, vil du bli innkalt på nytt til operasjonsforberedelser. Da vil du få snakke med ulike yrkesgrupper som er relevant for din type operasjon. Dette kan være lege, sykepleier, anestesilege og fysioterapeut. Her vil du få muligheten til å stille spørsmål, og du vil få både skriftlig og muntlig informasjon om inngrepet. Denne dagen kan innebære en del venting. Ta gjerne med lesestoff eller lignende.
Når du har vært gjennom de ulike forberedelsene før operasjon, reiser du hjem og kommer tilbake den dagen du skal opereres.

2. Behandling

 

 Behandling er enten at du får tilpasset en pessarring, eller at det gjennomføres en operasjon.

Pessarring

En myk plastring som tilpasses hos gynekolog og som legges permanent inn i skjeden. Du kjenner ikke at ringen er der, og symptomene på framfall blir borte. Det er nødvendig med kontroll noen ganger i året for å være sikker på at ringen sitter slik den skal. Det anbefales at du bruker krem/stikkpiller for at slimhinnen i skjeden skal bli tykkere og ikke så lett gir gnagsår.


 Hvis pessarring er den riktige behandlingen for deg kan du bruke denne i mange år.

Operasjon som behandling

Hvis operasjon er rett behandling for deg, vil du bli innlagt på sykehus. På Kvinneklinikken har vi en dagkirurgisk enhet i 2. etasje og en sengepost i 3. etasje (Seksjon for generell gynekologi).

Det vil stå i innkallelsesbrevet hvilken avdeling du skal til. Etter operasjonen vil du enten kunne reise hjem etter et par timer (dagkirurgi), eller du overnatter i avdelingen til dagen etter.

 

Les mer om  Framfall av livmor, operasjon

Framfall av livmor, operasjon

Operasjonen blir som regel utført via skjeden.

Operasjonen blir gjennomført i narkose eller ved ryggbedøvelse (spinal eller epiduralanestesi). Operasjonen utføres gjennom skjeden. Avhengig av type framfall blir enten fremre skjedevegg strammet opp og blæren løftet tilbake til sin naturlige plass, bakre skjedevegg strammet opp og forsterket, eller livmortappen eller hele livmoren blir fjernet. Noen ganger forsterkes skjedeveggen med et nett laget av kunststoff.

1. Før

Forberedelser hjemme før operasjon

  • For å unngå å lage små sår i huden, skal du ikke utføre intimbarbering 2 uker før operasjon. Små sår i huden kan øke faren for infeksjon etter operasjonen. 
  • Du må dusje før du drar hjemmefra (samme morgen eller kvelden før) med vanlig såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men det er viktig at du er tørr i håret når du møter på operasjonsdagen for å ikke fryse. 
  • Ikke ta på deg bodylotion/hudkrem eller sminke etter du har dusjet.
  • Fjern eventuell neglelakk, smykker, ringer og piercinger.
  • Du skal faste dagen før operasjon. Det vil si ingen mat, drikke, røyk, snus drops eller tyggegummi etter kl. 24.00 dagen før operasjon. Du kan drikke vann fram til kl. 06.00, samt pusse tennene.
  • Ta med deg eventuelle faste medisiner. Anestesilege vurderer om det er noen av de faste medisinene som du skal ta på operasjonsdagen. Dette får du beskjed om dagen du er inne for operasjonsforberedelser. 
  • Kvelden før operasjon skal du tømme tarmen med et klyster.

Før operasjonen

Når du ankommer operasjonsdagen vil du bli møtt av en sykepleier som skal klargjøre deg til operasjon. Du vil få utdelt pasienttøy, som du skal kle på deg, og en seng du kan ligge i mens du venter på å bli kjørt til operasjon. Sykepleier vil benytte en maskin til å fjerne kjønnshårene, slik at det ikke er noen hår i operasjonsområdet. Videre vil vi også stille deg noen spørsmål for å kvalitetssikre at alle forberedelser er gjort riktig.

Det kan bli en del venting før du blir kjørt ned til operasjon. 

Du vil bli kjørt i seng til operasjonsavdelingen hvor du vil bli tatt imot av operasjons-, og anestesisykepleier som skal være med deg under operasjonen. Deretter blir du kjørt inn på operasjonsrommet og klargjort videre. Du vil få narkose eller ryggbedøvelse(spinal eller epiduralanestesi) før operasjonen begynner.

2. Under


 

Dette gjøres under inngrepet

  • Det legges inn et urinkateter i blæren din, og noen ganger legges det inn tamponger i skjeden. 
  • Fremre skjedevegg blir strammet opp og blæren blir løftet til sin naturlige plass.
  • Livmorhalsen eller hele livmoren blir fjernet.
  • Bakre skjedevegg blir strammet opp, og av og til blir musklene i bekkenbunnen trekt sammen for å styrke bakre skjedevegg.
  • I noen tilfelle blir skjedeveggen forsterket med et nett laget av kunststoff.


 

3. Etter

Etter operasjonen blir du kjørt i seng fra operasjonsrommet til oppvåkningsavdelingen der du blir overvåket til du er helt våken eller til spinalbedøvelsen har sluttet å virke. En lege informerer deg om hvordan inngrepet har gått etter at operasjonen er over. Når du er tilbake på sengeposten får du hjelp til å bevege deg mer.

Smerter: Det er normalt å ha smerter bak mot endetarmen, men dette gir seg vanligvis etter tre-fem dager.Du får smertestillende regelmessig  og ved behov. Det anbefales at du har Paracetamol smertestillende hjemme til bruk ved behov. Trenger du andre typer smertestillende i tillegg så får du med deg resept fra sykehuset når du skrives ut.

Urinkateter: Etter operasjonen kan det noen ganger være vanskelig å tisse. Urinkateteret vil derfor ligge inne inntil en dag etter operasjonen. Urinkateter og eventuelt tamponger som er lagt inn i skjeden fjernes. Når urinkateteret er fjernet, vil vi kontrollere at du tømmer blæren tilfredstillende. For å være sikker på at du får tømt blæren din skikkelig etter inngrepet vil du bli kontrollert med en blærescanner/ultralyd eller et engangs urinkateter etter operasjonen. Du får reise hjem når det går greit å tømme blæren som normalt. Som regel er dette samme dag, eller inntil to dager etter operasjonen.

Sting: Ved operasjonen er det brukt tråd som forsvinner av seg selv. Det vil derfor komme ut trådbiter i noen uker fremover.

Blødning: Småblødninger er vanlig de første dagene etter operasjonen, opptil et par uker. Deretter vil du ha økt utflod, noen ganger blodtilblandet i inntil 6 uker.

Liggetid: Vanligvis kan du utskrives første eller andre dag etter operasjonen.

Sykemelding: Du får med deg sykemelding i 4-6 uker, avhengig av hva slags type arbeid du har i jobben din.

Komplikasjoner

Ved alle kirurgiske inngrep er det en risiko for komplikasjoner. De vanligste ved denne operasjonen er blodansamlinger i operasjonsområdet, infeksjon i operasjonsområdet, blærekatarr. Sjeldne komplikasjoner er blodpropp og alvorlig infeksjon.

Senere kan det være vanlig med smerter under samleie en tid, pga arrvev som kan være stivt, og evt. følelse av ”for trang skjede”.  Vanligvis går dette over. Noen kan også bli plaget med økt urinlekkasje.

Forholdsregler i sykemeldingsperioden:

  • Blodsamling/blødning
  • Infeksjons, urinvegsinnfeksjon
  • Reaksjon på bedøvelsen
  • Blodpropp

Etter operasjonen

Under operasjonen blir det brukt en tråd til å sy med som forsvinner av seg selv. Det er normalt med sparsom blodig utflod, eller blod som kan lukte i 2-3 uker. For å forebygge mot infeksjon anbefales å vente med karbad og å bade i offentlige basseng, samt unngå bruk av tampong så lenge du blør.

De første 6 ukene etter operasjon bør du unngå:

  • Tunge løft (mer enn 5 kg)
  • Tungt arbeid (gulvvask, støvsuging)
  • Hard trening som aerobic og lignende i inntil 8-12 uker.
  • Aktivitet som utløser smerte.
  • Forstoppelse og kraftig trykking kan ødelegge resultat av operasjonen.
  • Samleie

Det anbefales at du bruker hormonkrem/stikkpiller i skjeden to ganger i uken i tre måneder etter operasjonen. Du bør starte behandlingen 14 dager etter operasjonen. Er du i overgangsalderen, kan du fortsette med dette resten av livet. Hormonkrem med østradiol (Ovesterin) kan du kjøpe reseptfritt på apoteket, eventuelt kan du be legen din om resept på østradiol vaginaltabletter (Vagifem).

Gode råd

  • Drikk rikelig, spis fiberrik kost og passe mosjon.
  • Du kan bruke avføringsmiddel (Duphalac/Lactulose) dette kan kjøpes reseptfritt på apoteket.
  • Du kan ha samleie etter 4-6 uker etter operasjonen.

Vær oppmerksom

De første 14 dagene etter operasjonen bør du kontakte oss dersom:

  • Du får problemer med vannlating, delvis eller helt.
  • Du får feber over 38 grader celsius og nedsatt allmenntilstand  som ikke går over i løpet av to dager
  • Du opplever økende trykk og press i underlivet
  • Du opplever pågående kraftig blødning (som en menstruasjon)


 

Oppmøte

Oppmøte enten på Dagkirurgisk avdeling i 2. etasje eller på sengepost i 3. etasje på Kvinneklinikken. Det vil stå i innkallingsbrevet hvor du skal møte.

Ved spørsmål før innlegging:
Innleggelseskontoret på Kvinneklinikken - telefon 55 97 42 46

Ved spørsmål under eller etter innleggelse:
Dagkirurgisk avdeling - telefon 55 97 42 92 før kl. 15.00
Seksjon for generell gynekologi - telefon 55 97 42 21

Kvinneklinikken
Besøksadresse
Jonas Lies vei 72 (Google maps)
5053 Bergen
Telefon
Ekspedisjon 55 97 42 00 | Telefaks 55 97 49 68
Gynekologi generell
Telefon
55 97 42 25

 

 

3. Oppfølging

Etter operasjon er det anbefalt å gå til kontroll for å sjekke om behandlingen er vellykket. I noen tilfeller kan plagene med genitalt fremfall komme tilbake, og en ny operasjon kan da bli nødvendig. Det er graden av plagene dine som avgjør om det er aktuelt med ny behandling eller ikke.

Det anbefales å bruke lokal hormonbehandling i skjeden etter behandling, enten stikkpiller eller krem. Dette gjelder når du bruker pessarring og etter operasjon. Generelt anbefales det at alle kvinner i, under og etter overgangsalderen bør bruke lokal hormonbehandling i skjeden for at slimhuden i skjeden skal bli tykkere og mer tøyelig. 


 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

De første 14 dagene etter operasjonen bør du kontakte oss dersom:

  • Du får problemer med vannlating, delvis eller helt.
  • Du får feber over 38 grader celsius og nedsatt allmenntilstand  som ikke går over i løpet av to dager
  • Du opplever økende trykk og press i underlivet
  • Du opplever pågående kraftig blødning (som en menstruasjon)

Kontakt

Kontaktinformasjon

Ved spørsmål før innleggelse:
Innleggelseskontoret på Kvinneklinikken - telefon 55 97 42 46

Ved spørsmål under eller etter innleggelse:
Dagkirurgisk avdeling - telefon 55 97 42 92 før kl. 15.00
Seksjon for generell gynekologi - telefon 55 97 42 21

Gynekologi generell
Telefon
55 97 42 25
Kvinneklinikken
Besøksadresse
Jonas Lies vei 72(Google maps)
5053 Bergen
Telefon
Ekspedisjon 55 97 42 00 | Telefaks 55 97 49 68

Praktisk informasjon

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Visittid

Den vanlege visittida på sjukehuset er mellom kl. 17.00 og 20.00.
​​​​På dei aller fleste avdelingane kan pasientar ta i mot besøk også utanom visittida. Av omsyn til andre pasientar, er det fint om de går ut av rommet, for eksempel til ei av daglegstovene.
 
Om pasienten ikkje er frisk nok til å forlate rommet, vil vi gjerne at de avtalar besøk utanom vanleg visittid med personalet på avdelinga.​