Fjerning av livmortapp (konisering) ved Voss/HUS

Medisinsk, kirurgisk og gynekologisk polikllinikk Voss

 

Konisering vil seie at vi fjernar den ytre delen av livmorhalsen (livmortappen). Dette blir gjort når det er registrert middels eller store celleforandringar. Disse celleforandringane sit oftast ytterst på livmortappen. Når du har fjerna denne ytre delen av livmorhalsen regnar vi med at du er ferdigbehandla for celleforandringer. Du skal likevel ha jevnlege kontrollar i etterkant.

Les meir om Livmorhalskreft
Informasjon frå helsenorge.no

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas celleprøve fra livmorhalsen.

​Livmorhalskreft, eller cancer cervix, er den tredje mest vanlige kreftform blant kvinner. Den eneste kjente årsaken til livmorhalskreft er infeksjon med humant papillomavirus (HPV).

Symptomer på livmorhalskreft

Symptomene på livmorhalskreft kan variere fra kvinne til kvinne, og avhenger av hvor langt sykdommen har kommet.

Symptomer kan være:

  • blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
  • blodig, illeluktende utflod
  • uregelmessig menstruasjon
  • blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
  • smerter i underlivet og/eller i korsryggen

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Les meir om Livmorhalskreft (helsenorge.no)

Innleiing

Dersom vevsprøvar fra livmorhalsen din bekreftar mistanke om celleforandringar, anbefalar vi ein mindre operasjon, det vil seie fjerning av livmortappen.

Tilvising og vurdering

Fastlege eller anna helsetjeneste henviser til utredning

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Før

Koniseringen blir gjort med straumførande instrument (diatermi). Det er difor viktig at du fjernar alt metall som smykker, ringar, klokker, piercing etc. før inngrepet.

Inngrepet blir som regel gjort i lokalbedøving. Dersom inngrepet blir utført i narkose må du faste før behandlingen. Dersom dette er aktuelt for deg vil du få beskjed i forkant.

Generelle reglar for faste er at du ikkje skal ete eller drikke mjølk i 6 timar før operasjonen. Du kan drikke litt vatn, saft, juice utan fruktkjøtt, brus, te eller svart kaffe inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timar før operasjonen.

Under

Konisering er ein skånsom behandling. Ein kjegleforma bit ytterst på livmortappen blir fjerna med ei lita elektrisk varmeslynge. Siden det vanlegvis ikkje er nødvendig å sy vil det være ein viss blødningsrisiko.

Etter

Etter inngrepet blir det av og til lagt inn ein spesiell tampong i skjeden. Denne fjernar du sjølv samme kveld etter avtale med lege.

Nokon får menstruasjonslignande smerter etter konisering. Det går ca. 3 veker før såret på livmorhalsen gror, og i denne perioden må du regne med delvis blodtilblanda utflod. Før såret er grodd eller så lenge du blør fraråder vi samleie, tampongbruk og store fysiske utfordringar. Sjukmelding kan være aktuelt i ein dag.

Som regel har dette inngrepet liten betydning for seinere svangerskap.
Biten som er skåren bort blir sendt til undersøking. Både du og henvisande lege får informasjon om prøvesvar.

Etter konisering skal du ta celleprøve, inklusive virusprøve hos fastlegen din etter 6 måneder og etter 12 måneder. Dersom celleprøvane er normale skal du ta ny celleprøve kvart 3. år hos fastlegen din i minimum 10 år.

Hvis det er tvil om at celleforandringane er fullstendig fjerna blir du kalla inn til kontroll seks månader etter koniseringen.

Ver merksam

Hvis du skulle begynne å blø tek du kontakt med avdelingen som behandla deg. Blødningsfaren er størst dei fyrste dagene etter koniseringen. Du må også ta kontakt med avdelinga ved aukande smerter og/eller feber.

Kontaktinformasjon

Medisinsk, kirurgisk og gynekologisk poliklinikk Voss
Telefon
56 53 35 00
Generell kirurgi: 56 53 36 71
Beinkirurgi: 56 53 36 72
Fedmebeh.: 56 53 39 20
Medisinsk: 56 53 39 21
Gynekologisk: 56 53 35 90
måndag - fredag 08.00-15.30
For avbestilling av time same dag: 56 53 35 00
Voss sjukehus
Besøksadresse
Sjukehusvegen 16(Kart)
5704 Voss
Telefon
56 53 35 00

Bil

Reisetid til Voss frå:

  • Bergen med bil, ca. 1 t 30 min.
  • Flesland med bil, ca. 1 t 45 min.
  • Stavanger med bil, ca 6 t 30 min.
  • Oslo med bil, ca 6t 30min

Buss

​​Kjem du frå Hardanger eller Sogn, er buss ein alternativ reisemåte:

Det går buss frå sentrum til sjukehuset. Rute 965 stoggar ved sjukehuset og Rute 964 stoggar i Ringheimsvegen, nokre minutt gåtid frå sjukehuset. For nærare informasjon om rutetider, sjå Skyss sin ruteplanleggar  for rutene 964 Ringebuss Skjerpe/Sivlevegen og 965 Sentrumsringen. 

Parkering på sjukehusområdet

​​Det er parkeringsavgift på sjukehusområdet måndag – fredag mellom kl 09.00-17.00.

Prisar 

Kr 15 ,- pr. time og kr 40,- pr. døgn. Langtidsparkering inntil 7 døgn er mogleg. 
Du kan betale med kort, kontant eller mobil.

Sjukehuset har ikkje tilbod om lading av el-bilar for pasientar. Ladestasjonar finn ein i sentrum og ved Tinghuset, i parkeringshuset Vossapark og i Strandavegen .  

Taxi

​​Voss Taxi
Telefon ​56 51 13 40​

Tog

​Voss ligg ved Bergensbanen og det går hyppig tog mellom Voss og Bergen. 

Reisetid til Voss frå: 

  • Oslo med tog, ca. 5 t 30 min.
  • Bergen med tog, ca 1t og 20min

Informasjon om togtider finn du på NSB sine nettsider.

Praktisk informasjon

Besøkande ved Voss sjukehus

Kontakt personalet dersom du kjem utanom visittid eller vedkommande pasient er isolert. Nokre viktige hugsereglar:

  • Ta ikkje med potteplantar til pasientar.
  • Unngå å sitje på sengekanten, bruk stol.
  • Vær nøye med hygiene, vi tilrår vask av hendene etter besøk hjå inneliggjande pasientar.

Besøkstider ved Voss sjukehus

​​​Generell besøkstid
​15:00 - 16:00 og 18:00 - 19:00

Intensivavdeling
​Vend dykk i vaktrommet for avtale om besøk​

Føde-/barselavdelinga
Fast kviletid mellom kl. 12.00 - 15.00 - ingen visitt i dette tidsrommet.
Pappa og ev. syskjen kan koma på visitt heile dagen fram til kl. 20.00​, utanom i kviletida

Andre besøkande:
kl. 15.00 - 16.00
kl. 18.00 - 19.30

Kven møter du på sjukehuset

Her finn du litt informasjon om kven du vil møte, og litt om kva reglar som gjeld for deg som pasient når du er innlagt på sjukehus.

​​Pasientar som blir innlagt for øyeblikkeleg hjelp har ikkje moglegheit til å planlegge sjukehusopphaldet. Men dersom du mottar innkalling på førehand, kan det vere greit å førebu seg litt.

Personalet har namneskilt med tittel, slik at du skal kunne sjå kva yrkesgruppe kvar enkelt tilhøyrer. Du kan sjølvsagt også spørje vedkomande direkte viss du er i tvil om kven du møter. Her er ei liste over dei yrkesgruppene du vanlegvis vil møte på sjukehuset:
​​​

  • Lege ​og sjukepleiar har hovudansvaret for deg når du er innlagt på sjukehus​
  • ​Bioingeniør kjem til avdelinga kvar morgon for å ta blodprøvar eller andre prøvar
  • Radiograf førebur og utfører CT-, MR- og røntgenundersøkingar av deg på Radiologisk avdeling.
  • Fysioterapeut hjelper deg med å førebygge funksjonsvanskar som følge av for eksempel operasjonar. Kan også hjelpe deg med å få tilbake tapt bevegelsesevne, eller til å lære deg å leve vidare med endra funksjonsnivå.
  • Ergoterapeut hjelper deg med å fungere best mogleg i dagleglivet etter skade og sjukdom, og legg til rette praktisk hjelp.
  • Sosionom gir deg informasjon om forskjellige hjelpetiltak og kan formidle kontakt med aktuelle instansar, for eksempel helse- og sosialetaten eller pasientombodet.
  • Klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å leggje om kosthaldet dersom nødvendig.
  • ​Studentar og spesialistkandidatar. Voss sjukehus er ein del av Haukeland universitetssjukehus, som årleg utdannar eit par tusen helsearbeidarar. Det betyr at studentar og spesialistkandidatar av og til er med i samband med undersøkingar, pleie og behandling under opphaldet. Dette ber vi deg vere merksam på og ha forståing for.
Fann du det du leita etter?
Sist oppdatert 04.03.2020