Fjerning av cyste på eggstokk

Gynekologi og gynekologisk kreft

En cyste er en væskefylt blære som kan ses på overflaten av eggstokken. Det er ofte snakk om flere cyster. I forbindelse med den normale eggløsningen dannes en rekke mindre cyster (follikelcyster). Det er også andre årsaker til cystedannelse i eggstokkene.

Innledning

Du kan kjenne smerter, trykkfornemmelser, hyppig vannlating og økt magestørrelse. Symptomene kan noen ganger gi mistanke om diagnosen. Ved gynekologisk undersøkelse (GU) kan dette bekreftes.

Follikelcyster observeres gjennom en eller to menstruasjonssykluser. De fleste vil forsvinne av seg selv. Operasjon er sjelden nødvendig.

I de fleste tilfeller observeres tilstanden, spesielt hos yngre kvinner. Det innebærer at du må komme tilbake til ultralydundersøkelse for å se om cysten vokser eller endrer seg. Det kan da bli aktuelt å operere. Ved akutte smerter må du kontakte lege, da det kan være indikasjon for operasjon.

Cyster hos eldre kvinner kan ha noe større risiko for kreftutvikling.

Henvisning og vurdering

Legen henviser deg til utredning ved Gynekologisk avdeling. Årsaken til dette er at du enten har symptomer eller det er utført undersøkelser som gir mistanke om cyste på eggstokk.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det skal tydelig fremgå i henvisningen hva som utløser begrunnet mistanke om cyste på eggstokk. Henvisningen sendes elektronisk (klart å foretrekke) eller formidles telefonisk (unntaksvis) etterfulgt av henvisning på papir (faks eller post). Henvisningen sendes til gynekologisk avdeling.  

Sjekkliste for henvisning

  • Symptomdebut
  • Hormonbehandling (prevensjon/HRT)
  • Tidligere operasjoner buken/bekken
  • Infertilitetsbehandling
  • Overvekt
  • PCOS
  • Familieanamnese ift kreft

Simpel cyste (en-/to-kamret, glattvegget)

Folikkelcyste, corpus luteum, endometriom, teratom/dermoid. Benigne kriterier på ultralyd

Premenopausalt

< 4 cm – ingen oppfølging uten symptomer
4 – 8 cm uten symptomer: UL-kontroll etter 3 mnd, hvis uforandret, kontroll 6mnd, 1 år
4 – 8 cm med symptomer: Vurder kirurgi
> 8 cm. Kirurgi (ved tvil kan CT være aktuelt)
 
CA-125 måles  > 4 cm
 
Dermoid/teratom:
Kan observeres, spesielt ved barneønske hvis:
Ingen symptomer
Normal CA125
Cyste < 6 cm
Årlig vekstrate < 2 cm

Postmenopausalt

Ofte indikasjon for kirurgi ved forhøyet CA125 eller/og > 5 cm (CT aktuelt).
 
<5 cm ktr 3 mnd, hvis uforandret kontroll 6 mnd, 1 år og 2 år. Gjerne hos privatpraktiserende gynekolog. Avslutt hvis ingen vekst og CA125 normal
Ved vekst/symptomer: kirurgi



 

1. Før

Utredning kan forventes innen 3 mnd. Dersom vi mistenker ondartet sykdom, skjer start av utredning innen 14 dager. Ved gynekologisk undersøkelse kan legen noen ganger kjenne cysten. For å bekrefte tilstanden, gjøres ultralyd av underlivet. Ved mistanke om unormal cyste, kan det være aktuelt å ta en prøve av cysten i forbindelse med ultralydundersøkelsen samt blodprøve.

Les meir om Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking

 

Gynekologisk undersøking er brukt ved utgreiing av gynekologiske tilstandar og sjukdommar.

Gynekologisk undersøking (GU)er gjort som eit ledd i diagnostisering av gynekologisk tilstandeller sjukdom. Legen vurdererbåde ytre ogindre kjønnsorgan for å sjå etter teikn til sjukdom. Nokre gongar må legen gjere ei utvida undersøking av deg, og det kan vere aktuelt medultralyd, røntgenog blodprøver for å utgreiemogeleg gynekologisk sjukdom og gi ei sikker diagnose.

  1. Før

    Det er inga førebuing til gynekologisk undersøking.

  2. Under

    Korleis undersøkinga blir utført vil variere ut fra årsaka til undersøkinga.

    Undersøkinga gjer i utgangspunktet ikkje vondt.Ved mykje luft i tarmenkanein likevel oppleveluftsmerteri samband med undersøkinga. Full urinblære kan også gi ubehag ved undersøkinga.

    Vanlegvis ligg du på ein benk med beinhaldar under undersøkinga,og dumå vereavkledd nedantil. For å få oversikt vil legenføre eit instrument inn i skjeden. Instrumentet blirpåførtglidemiddelfor ågjere undersøkinga meir skånsam. Avhengig av årsak tilundersøkingakan det samtidig vere nødvendigå ta celle-, vevs-, bakterie- eller virusprøvar.Som eit ledd i undersøkinga vil legenlegge eit pressover magen samtidig som han/houndersøkerskjeden med1-2 fingrar. Hensikta erå finne utom det er uvanlegoppfylling eller uvanlege smerter i magen og underlivet. Det kan ogsåvere aktuelt å undersøkeendetarmen. Dengynekologiske undersøkingablir vanlegvis avsluttamed vaginal ultralyd.

  3. Etter

    Dei aller fleste pasientar kan reise heim eller gå vidare til eventuelt andre avtalar ved sjukehuset etter undersøkinga. Inneliggande pasientar kan gå eller bli køyrt tilbaketil avdelinga rett etter undersøkinga.

    Gynekologendokumenterskriftleg kva undersøkingaviser.

    Resultat av undersøkinga

    I samband med undersøkinga vil du få informasjon frå legen om eventuelle funn. Konklusjon og prøvesvarvert så snart det er klart sendt til legen som tilvistetilundersøkinga, for eksempel fastlegen din.

    Ved akutte tilstandar vil det bli gitt eit foreløpig svar like etter undersøkinga.

Gå til Gynekologisk undersøking

Ved forundersøkelsen «journalopptaket» er du blitt informert om operasjonen. Dersom du bruker medisiner er det viktig at medisinlisten er oppdatert.

Forberedelser hjemme før operasjon

  • For å unngå å lage små sår i huden, skal du ikke utføre intimbarbering 2 uker før operasjon. Små sår i huden kan øke faren for infeksjon etter operasjonen. 
  • Du må dusje før du drar hjemmefra (samme morgen eller kvelden før) med vanlig såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men det er viktig at du er tørr i håret når du møter på operasjonsdagen for å ikke fryse. 
  • Ikke ta på deg bodylotion/hudkrem eller sminke etter du har dusjet.
  • Fjern eventuell neglelakk, smykker, ringer og piercinger.
  • Du skal faste dagen før operasjon. Det vil si ingen mat, drikke, røyk, snus drops eller tyggegummi etter kl. 24.00 dagen før operasjon. Du kan drikke vann fram til kl. 06.00, samt pusse tennene.
  • Ta med deg eventuelle faste medisiner. Anestesilege vurderer om det er noen av de faste medisinene som du skal ta på operasjonsdagen. Dette får du beskjed om dagen du er inne for operasjonsforberedelser. 
  • Kvelden før operasjon skal du tømme tarmen med et klyster.

2. Under

Kikkhullsoperasjon (laparaskopi) er den vanligste metoden som benyttes for å operere cyste.

Operasjonsmetode/ bedøvelse

Operasjonen foregår i narkose. Gjennom et lite snitt i navlen føres det inn et rør som overfører bilder til en TV-skjerm.  Vi bruker i tillegg flere små innstikk i bukveggen til operasjons-instrumenter.

Ved godartet cyste tar vi sikte på å bevare mest mulig av eggstokken, og bare fjerne selve cysten slik at eggstokkfunksjonen beholdes. 

Etter operasjonen skal du vanligvis opp av senga etter få timer for å redusere faren for blodpropp. Ved laparaskopi  er det vanligvis 1-2 dagers sykehusopphold.

3. Etter

Dersom det er tatt prøve under operasjonen vil du bli kontaktet når svar foreligger og om det er aktuelt med oppfølging.

Du bør fortsette med smertestillende tabletter regelmessig de første 3 dagene, selv om du ikke har mye smerter. Etter noen dager, når smertene blir mindre, kan du redusere dosen og ta etter behov. Grad av smerter/ubehag etterpå er avhengig av hva som er gjort. Mange opplever ”luftsmerter" med vondt i skuldre/nakke, som kan vare i 1-2 dager.
Det er vanlig med en liten blødning fra skjeden i 1-4 uker. Samleie, bading og bruk av tampong bør utsettes til blødningen fra skjeden har stoppet.

Du kan være i vanlig aktivitet hjemme. Du må regne med å være fraværende fra arbeid i 3-7 dager avhengig av hva som er gjort og hvilket arbeid du har.

Vær oppmerksom

Hvis du får feber, kraftig blødning eller økende smerter bør du ta kontakt med sykehuset. Det samme gjelder hvis du får hevelse i bena eller økende tungpust.

Ved enhver operasjon er det risiko for komplikasjoner, både under og etter operasjonen. Narkose/bedøvelse medfører også en liten risiko.

  • Blødning og infeksjon kan forekomme. Skader på tarm, urinblære, urinledere eller nerver kan inntreffe, men svært sjelden.
  • Blodpropp kan oppstå til tross for at en gir blodfortynnende medisin

Kontakt

Gynekologi og gynekologisk kreft
Oppmøte

Oppmøte enten på Dagkirurgisk avdeling i 2. etasje eller på sengepost i 3. etasje på Kvinneklinikken. Det vil stå i innkallingsbrevet hvor du skal møte.

Ved spørsmål før innlegging:
Innleggelseskontoret på Kvinneklinikken - telefon 55 97 42 46

Ved spørsmål under eller etter innleggelse:
Dagkirurgisk avdeling - telefon 55 97 42 92 før kl. 15.00
Seksjon for generell gynekologi - telefon 55 97 42 21

Telefon
55974200
Haukeland
Telefon
55975000
E-post

Buss

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
​​​​​​Skyss har eit eige linjekart for Haukeland (PDF) der du kan finne ut kva for bussar som går forbi sjukehuset. På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider.

​Busstoppa rundt Haukeland:

Nord for sjukehuset, sør for Haukeland​, Ibsensgate og Haukelandsveien.

Bybane

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er Kronstad bybanestopp. Det tar om lag ti minutt å gå frå stoppen til sjukehuset. 

Flybuss

Det går flybuss frå Bergen Lufthavn Flesland til Haukeland Hotel/Pasienthotellet kvar time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 alle kvardagar, med avgang fem over kvar heile time. 

Du nyttar vanleg flybuss frå Flesland til Bystasjonen. På Bystasjonen byttar du over til ein minibuss godt merka med flybuss-logo. Denne bussen køyrer deg til Haukeland hotell. 

Frå Haukeland hotell/Pasienthotellet går det minibuss fem over kvar heile time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 for å ta med reisande som skal til flyplassen. Bussen kjører til Bystasjonen, der er det overgang til den ordinære flybussen. Turen frå Haukeland til Flesland tar totalt 45 minutt.

Siste avgang frå Haukeland hotell er klokka 15.05.

Klokka 09.50 og klokka 13.50 startar flybussen ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka. Bussen står då ei kort stund på dei reserverte plassane til helsebussane (rett ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka) for av- og påstiging før han køyrer vidare til Haukeland hotell for avgang fem over. 

Flybussen har både barnesete, rullestolplass og heis. Om du treng ekstra hjelp til å bytte frå minibussen til flybussen, får du det av sjåføren. 

Flybussen mellom Flesland og Haukeland Universitetssjukehus er innstilt i jul og romjul (kjører til og med 21.des).
Oppstart etter nyttår blir 2.januar 2019.

Parkering Haukeland

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.

Taxi

​I Sentralblokka på Haukeland finn du ein taxihaldeplass der det som regel står ledige bilar. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Praktisk informasjon

Daglige rutiner på sengeposten

​Legevisitt skjer vanlegvis mellom kl. 09.00-12.00, og vi har vaktskifte mellom kl. 14.30 og 15.00.

Mattilbod

​På sengepost har vi bufféservering i spisesalen som vi deler med Seksjon for generell gynekologi:

Kl. 08.00-10.00 Frukost
Kl. 12.00-13.00 Lunsj
Kl. 16.00-17.00 Middag
Kl. 20.00-21.00 Kvelds 

Behandling hos oss kan og vere ikkje-operativ behandling. Døme på det er hormonbehandling, cellegift og strålebehandling. Strålebehandling blir gitt på Seksjon for stråleterapi ved Kreftavdelinga, etter du har vore gjennom ein utgreiing og har blitt undersøkt hos oss.  

Overnatting

​Seksjonen har eit godt samarbeid med Haukeland Hotell og fleire av pasientane som blir behandla hos oss bur der. Pårørande har også moglegheit til å overnatte på hotellet.

Sjå nettsida til Haukeland hotell

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.