Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Helse Bergen

Behandling, En-anastomose-gastric bypass

Fedmeoperasjon - mini-gastric bypass

Personer med sykelig overvekt som ikke har lykkes med å gå ned i vekt etter gjentatte forsøk, kan ha nytte av fedmeoperasjon. Hovedgrunnen til at en fedmeoperasjon gir vektreduksjon er at man blir blir mindre sulten og raskere mett, ikke at man har koblet ut deler av tarmen. Gastric bypass er en type fedmekirurgi der magesekken blir redusert med om lag 95 prosent og tarmene kobles om.

Ved operasjonen mini-gastric bypass gjøres magesekken mindre ved at kirurgen lager en lomme (cirka 100 ml) av din opprinnelige magesekk og kobler den til en bøyle av tynntarmen.

Inngrepet gjør at du får en tidlig og vedvarende metthetsfølelse og fører til at de fleste går ned i vekt de første 12-18 månedene etter operasjonen.

Den lille magesekken gjør at du må spise små og hyppige måltider, og at du vil tåle fett og sukker dårligere enn før.

Det er viktig å være klar over at kirurgi alene sjelden eller aldri er nok for å oppnå et varig vekttap, men kan hjelpe deg med sykelig overvekt å gå ned i vekt og opprettholde vektreduksjonen over tid. Det viktigste er å endre levevaner, noe som blant annet innebærer endret kosthold og økt fysisk aktivitet.

Før

Det er viktig å være godt forberedt før en fedmeoperasjon. Sykehuset tilbyr både individuell og nettbasert veiledning.

Alle som skal fedmeopereres vil bli innkalt til en eller flere av behandlerne i vårt tverrfaglige team (lege, fysioterapeut, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, farmasøyt) både før og etter operasjonen.

Du får time hos en kirurg før operasjonen. 

De fleste pasienter må også gjennomgå ekstra undersøkelser som gastroskopi, samt for noen også røntgen eller hjerte- og lungeundersøkelse.  Gastroskopi gjøres vanligvis samme dag som kirurgsamtalen. Det er viktig at du tar med skriftlig liste over alle medisiner (med og uten resept), kosttilskudd og naturmidler du bruker, inkludert nøyaktige navn, styrke og doseringer. Liste over de reseptpliktige midlene finner du på www.helsenorge.no og kan også fås hos fastlegen. Ved forskjell mellom hva du i praksis bruker og hva som står på resepten: Si fra om dette til kirurgen. Du vil også få en time til samtale med farmasøyt. Dette er en telefonkonsultasjon for å få oversikt over hvilke medisiner (med og uten resept), kosttilskudd og naturmidler du bruker. 

 

Kvinner som er i fruktbar alder og er seksuelt aktive må ta en graviditetstest før planlagt operasjon. Hvis du er gravid, må operasjonen utsettes.

De fleste som skal opereres må gå på en lavkaloridiett (800-1200 kalorier per dag) de siste fire ukene før operasjonen. På Voss sjukehus anbefales knekkebrøddiett, men andre dietter kan også brukes. Dette vil redusere fettmengden i buken og størrelsen på leveren og gjøre det lettere å gjennomføre operasjonen med kikkhullskirurgi.

Det anbefales at du bruker tiden før operasjonen til å jobbe med ditt spisemønster og matvarevalg.

For å få et vellykket resultat etter fedmeoperasjon er det avgjørende at du forandrer spisemønster og livsstil. Spisemønster eller spiseatferd handler om hvordan man spiser i løpet av dagen. Vi skiller mellom: 

  1. følelsesregulert spising, der mat og drikke (eks. sjokolade, is, kaker, snacks) for å dempe ubehagelige følelser som indre uro, angst eller tristhet,
  2. ukontrollert spising, hvor man spiser mat i ukontrollerte mengder eller har en tendens til impulsstyrt spising
  3. spisebegrensning, hvor man i større eller mindre grad prøver å begrense sitt inntak av mat

En fedmeoperasjon kan gjøre det enklere å endre disse spisemønstrene, men det er viktig at du allerede før operasjonen er bevisst på hvilke spisemønstre som har preget deg og som har ført til vektøkningen.
I god tid før operasjonen kan du gradvis øve deg på bedring av spisemønsteret ditt slik at overgangen til tiden etter operasjonen ikke blir for vanskelig.

Enkelte som regulerer vanskelige følelser med mat før operasjonen, opplever nærmest en sorg over ikke å kunne trøste seg med sukker- og fettholdig mat  i etterkant. Noen trenger derfor tett oppfølging både før og etter operasjonen for å lære seg andre måter å regulere vanskelige følelser på.

  • Planlegg hvordan du skal gjennomføre forandringene
  • Spis regelmessig og langsomt, tygg maten godt og øv på små porsjonsstørrelser
  • Bruk «knekkebrødkuren» til å gå ned 5 kg eller mer før operasjonen, og planlegg å fortsette å leve etter denne resten av livet
  • Øk ditt aktivitetsnivå for å komme i bedre form
  • Røyking og alkohol
    Det er viktig at du ikkje røyker dei siste 4-6 vekene før- og 4 veker etter operasjonen. Såret på magesekken treng oksygenrik blodgjennomstrøyming for å gro. Vi tilrår at ein nyttar høvet til å slutte å røyke for godt. Dette gjelder også snus, e-sigaretter og lignende. Pasientar med alkohol-/rusproblem er ikkje aktuelle for operasjon.

Den gjennomsnittlige vektreduksjonen er 30 prosent etter gastric bypass, men det er store individuelle forskjeller. Noen går ned mer, andre mindre. Vekten vil i gjennomsnitt reduseres 1-2 kg per uke det første halvåret før vekten stabiliserer seg omtrent 1 år etter operasjonen.

Det er viktig med god forberedelse til pasienter som skal opereres i generell anestesi. 
Du skal ikke være ha vært febersyk eller hatt infeksjon i luftveiene siste uken før operasjon.
Du skal faste fra kl 24 dagen før operasjon, men du kan drikke vann / klar væske inntil 1 time før oppmøtetidspunkt.

Ved poliklinisk konsultasjon (video) med anestesilege før operasjonen må du informere om det har vært hendelser ved tidligere operasjon og om allergi.

 

På operasjonsdagen blir du kjørt til operasjonsavdelingen i seng. Du går fra denne og inn til operasjonssalen selv, legger deg på operasjonsbordet og blir tilkoblet til overvåkningsutstyr. Så legges det inn en intravenøs nål (stikk i armen) og du får avslappende medisin.

De aller fleste får puste i en maske (oksygen før innsoving) og får direkte narkose i kanylen. Når du er sovnet får du en tube i luftrøret og en slange ned i magesekk. Disse fjernes før / ved oppvåkning, men sårhet i halsen er ikke uvanlig etterpå. Kun ved enkelte tilfelle er intubering i våken tilstand nødvendig og dette avtales ved den polikliniske konsultasjonen.

Under operasjon få du smertestillende, kvalmestillende, angstdempende, muskelavslappende og sovemedisin.  Dette doseres tilpasset den enkelte pasient. Du våkner kort tid etter operasjon er ferdig. Da er det viktig at du holder deg i ro, og deretter vil du ake deg selv over i en seng som står på din venstre side.  

Du blir deretter kjørt i seng til overvåkning / intensivavdeling og du blir overvåket der  i noen timer. Noen ganger trenger en endel ekstra smertestillende, men de fleste får man raskt kontroll over og da er det viktig å komme i gang med bevegelse og komme ut av sengen.

Risiko ved anestesi til personer med overvekt henger sammen med mindre plass til lungene. Dette gjør at du legges på skråputer under operasjonen. En har også en annen fordeling av kroppsmassen, og vi tilpasser dosering av medikament individuelt etter behov og etter overvåkningsparameter. En har mindre plass i øvre luftveier (for eksempel soveapne).  Pasienter som bruker CPAP skal ta denne med til sykehuset.  Vi har lang erfaring med denne type problemstilling og det er viktig at du har dette hjelpemidlet tilgjengelig etter operasjonen. 

Aller viktigst er det alle pasientene som skal ha overvektskirurgi skal ha individuell samtale (video poliklinikk) med anestesilegen, da en da legger opp det behandlingsopplegget som er tilpasset den enkelte!

Kvelden før du møter til operasjonen skal du dusje. Ikke ta på deg krem, deodorant, sminke, parfyme, neglelakk eller lignende etter dusjen. Negler skal være kortklipte, og dersom du har shellac på negler (hender) må dette fjernes før innleggelsen. Ta med innesko, ledige klær som ikke strammer for mye over magen og pakk gjerne i en trillebag.

 

Operasjonsdagen møter du på kirurgisk sengepost i 4. etasje. Dersom du har pårørende med deg vil de bli bedt om å vente i hallen mens du er i gang med operasjonsforberedelser. Det er viktig at du gir beskjed dersom du har gjort endringer på medisinene dine etter den polikliniske samtalen du hadde om medisinbruk, før innleggelse. 

Du gjør et enkelt morgenstell her på sykehuset, og bytter til sykehustøy. På avdelinga vil en pleier hjelpe deg med å barbere bort hår i operasjonsområde, det er viktig at du ikke utfører hårfjerning selv hjemme. Det vil bli tatt ulike målinger av deg som blodtrykk, puls, temperatur, vekt samt blodprøver.

Under

 

Inngrepet gjøres som kikkhullskirurgi. Dette innebærer at du får noen få, små snitt i bukveggen, hvor vi fører inn operasjonsinstrumenter og kamera. Kirurgen lager en lang smal lomme i øvre del av magesekken ved å stifte sammen deler av magesekken. Den resterende magesekken lukkes og skilles fra lommen, men fjernes ikke.

Kirurgen kobler så første delen av tynntarmen sammen med den smale lommen. Dette gjøres som en bøyle med en enkelt skjøt (anastomose). Derfor kalles denne operasjonsmetoden en-anastomose gastric bypass, eller mini-gastric bypass. Den resterende magesekken, som går over i tolvfingertarmen og øvre del av tynntarmen er fortsatt forbundet slik at magesaftene fra magesekken kan blande seg med maten i tynntarmen.

Etter

Etter inngrepet blir du lagt på en oppvåkningsavdeling. Her overvåker vi dine kroppsfunksjoner en stund før du får komme tilbake til sengeposten.

Behovet for overvåkning, smertelindring og antall dager på sykehuset avhenger av om du er operert laparoskopisk (kikkhull) eller med åpen kirurgi. Normalt er du innlagt en til to dager etter en laparoskopisk operasjon og tre til fem dager etter åpen operasjon.

 
 
 

 

De første timene etter operasjonen

Du vil kunne drikke samme dag som du er operert. Likevel er det viktig at du i begynnelsen tar det forsiktig med kun små slurker væske av gangen og venter en stund til du drikker mer. Hvis du får smerte eller annet ubehag, skal du vente med å drikke mer. Hvis man får ubehag eller ikke klarer å drikke nok, får man intravenøs væske. Dagen etter operasjonen kan du drikke fritt.

Komme raskt i gang med aktivitet

Det er viktig å komme raskt i gang med å bevege seg etter operasjonen for å minske risikoen for blodpropp og lungekomplikasjoner. Allerede på operasjonsdagen kan og bør du komme ut av sengen. Du kan etter hvert sitte oppe og gå i korridorene.

Hjemreise fra sykehuset

Hjemreisen fra sykehuset bør du ha planlagt på forhånd. Du kan ikke kjøre bil selv og det er en fordel om du blir hentet. Sykehuset kan eventuelt hjelpe deg med å ordne transport. Du vil ikke få dekket utgifter til drosje. 


Se mer informasjon på helsenorge.no

Oppfølging etter overvektsoperasjon

De fleste blir sykemeldt en periode etter fedmeoperasjon.

Du må øve på ditt nye spisemønster før du går tilbake til arbeid, skole eller studier. Det er viktig for å gjøre deg godt forberedt på å håndtere ditt nye liv. I den første perioden, når vekttapet er størst, vil mange pasienter oppleve at de har lite overskudd og fort blir slitne. Vi oppfordrer deg til å være fysisk aktiv allerede kort tid etter operasjonen.

Oppfølging etter operasjonen skjer i samarbeid mellom sykehuset og fastlegen. De første årene blir du kalt inn til flere kontroller ved sykehuset. Du vil bli bedt om å ta blodprøver i forkant eller når du møter til timen. Avhengig av resultatene vil det kunne gjøres endringer på medisiner, tilskudd av vitaminer og mineraler. Fastlegen orienteres om resultatene fra disse.

Plastikk-kirurgi

Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager.

Plastikk-kirurgi vurderes først etter at vekten din har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen. Ditt behov for plastikk-kirurgi bør vurderes av lege med erfaring innen feltet, og etter en grundig medisinsk vurdering tas den endelige avgjørelsen av kirurgen.

I vårt lokalområde (Vestland) har Fana Medisinske Senter offentlig avtale for slik kirurgi og fastlegen din kan henvise deg dit for vurdering.

Graviditet og prevensjon

Vektreduksjon øker fruktbarheten, og mange overraskes over å bli gravid allerede etter å ha gått ned noen få kilo. Vi fraråder imidlertid kvinner å bli gravid de første 18 månedene etter operasjonen. Dette fordi næringstilførselen til fosteret kan bli utilstrekkelig. Anbefalingen er derfor sikker og trygg prevensjon i form av hormonspiral i denne perioden. Hormonspiralen bør være på plass allerede før oppstart av lavkaloridietten tre uker før operasjon, og beholdes i minst 18 måneder etter operasjon.

Graviditet som oppstår i denne tidlige perioden etter fedmeoperasjon vil i vårt lokalområde følges spesielt opp ved Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus.

De som blir gravide etter fedmeoperasjon må følges nøye opp for å kontrollere vektøkning, fosterets helse og forebygge komplikasjoner og mangler på viktige næringsstoffer. Det bør tas regelmessige blodprøver (hver tredje måned) av jern, folat, vitamin B12, kalsium og vitamin D.

Tidlige komplikasjoner etter operasjon (de første ukene)

Alvorlige komplikasjoner som blødning, infeksjon, skade på tarm, lekkasje fra tarm til bukhule, tarmslyng, blodpropp eller akutt hjerte- og karsykdom og lungesykdom forekommer hos inntil 5 prosent av de som opereres for overvekt. Magesår kan oppstå i restmagesekken. Du må derfor ta medisiner som forebygger magesår de første 4 ukene etter operasjonen.

For å forebygge kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré anbefaler vi hyppige og små protein- og fiberrike måltider. Det er også viktig å tygge maten godt, spise langsomt og å drikke rikelig mellom måltidene. Ofte tåler du gjærbakst, pasta, ris, hele kjøttbiter, samt skall og hinner i frukt og grønnsaker dårlig den første tiden etter operasjonen.

Vanlige plager etter operasjon

De vanligste plagene etter operasjonen er kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré. Noen av disse plagene oppstår først og fremst dersom du har spist for mye eller for fort og kan oppleves som at maten ”stopper opp”. Kalsiumtabletter og jerntabletter kan også gi bivirkninger og plager fra mage og tarm.

Gallerefluks

I tillegg til syrerefluks/sure oppstøt kan gallerefluks oppstå etter en-anastomose gastric bypass/mini-gastric bypass. Dette er en følge av at den påkoblete tynntarmsbøylen som bl.a. inneholder galle har kortere vei opp til spiserøret enn før.

Forstoppelse

Det er normalt å ikke ha avføring daglig etter en overvektsoperasjon fordi du spiser mindre og får i deg lite fiber. Avføring sjeldnere enn hver tredje dag regnes som forstoppelse.

Forstoppelse kan forebygges ved å drikke rikelig med vann og være i aktivitet. Det kan også behandles på forskjellige måter:

  • Drikk Biola eller sviskesaft
  • Spis svisker som har ligget i vann over natten
  • Legg 1 spiseskje knuste linfrø i ½ glass vann over natten. Spis alt sammen, gjerne med Biola til
  • Ta laktulose (15-30 ml daglig) i 2-4 dager inntil avføring er normal

Diaré

Det er mange mulige årsaker til at diaré kan forekomme. Det kan blant annet skyldes intoleranse for melkesukker (laktose), fettintoleranse, eller at du ikke tåler sukker, kunstige søtstoffer eller fiber like godt som før.

Får du diaré bør du ikke drikke søt melk eller spise mat som er laget av søt melk f.eks. grøt, brunost og prim. Vær også ekstra forsiktig med fett i kosten.

Senere komplikasjoner og plager etter inngrep

Andre typiske plager etter fedmeoperasjon er at du fryser mer og mister hår. Dette kommer på grunn av det raske vekttapet. Kroppen reagerer med å spare energi på ”mindre viktige” funksjoner i kroppen. Plagene kommer oftest i fasen med stor vektreduksjon og normaliserer seg som regel når vekten stabiliseres.

Vitamin- og mineralmangler

Pasienter med sykelig overvekt har ofte for lave vitaminnivåer i blodet allerede før fedmeoperasjonen. Det er fare for mangler på viktige vitaminer og mineraler etter operasjonen, spesielt vitamin B12, vitamin D, kalsium og jern og pasientene anbefales å ta vitamin- og mineraltilskudd. Se egen liste som du får av legen.

Gallestein

Stor vektreduksjon øker risikoen for gallestein.

Psykiske plager, spiseforstyrrelser og livskvalitet

Psykiske plager og livskvalitet kan endres etter fedmeoperasjon, i hvert fall de første årene. Det er likevel viktig å være klar over at enkelte kan utvikle eller få tilbakefall av tidligere plager eller sykdommer. Pasienter med alvorlig psykisk sykdom trenger tett oppfølging fra både sykehus og fastlege. Det også viktig å få hjelp og oppfølging dersom det oppstår rusproblem etter fedmeoperasjon.

Dumping

Også kalt ”tidlig dumping”, er vanlig etter gastric bypass og skyldes blant annet at sukkerholdige drikker og matvarer trekker væske inn i tynntarmen. Dette fører til magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, slapphet, hjertebank, kaldsvetting og svimmelhet. Disse symptomene oppstår som regel innen en halvtime etter måltidet.

Dumping kan forebygges ved at du unngår raske karbohydrater (sukkerholdig mat og drikke og mat laget av hvitt mel), og ved at du spiser hyppige små protein- og fiberrike måltider. Det kan også være lurt å skille mat og drikke, for eksempel ved å unngå drikke i perioden fra en halv time før til en halv time etter måltidet. Dumpingplager avtar med tiden.

Lavt blodsukker (hypoglykemi)

Også kalt ”sen dumping”, er relativt vanlig etter gastric bypass og skyldes trolig at bukspyttkjertelen skiller ut for mye insulin etter et måltid. Lavt blodsukker kan oppstå en til tre timer etter at du har spist og symptomene kan minne om dumping.

Lavt blodsukker kan oftest forebygges ved at du spiser relativt små, hyppige og fiberrike måltider og ved å unngå raskt absorberbare karbohydrater (sukker og hvitt mel). Enkelte kan få store plager med lavt blodsukker og annen type behandling kan bli nødvendig. Poliklinikk for overvekt i Bergen har erfaring med denne type problemer.

Indre brokk (tarmslyng)

Denne alvorlige komplikasjonen er heldigvis sjelden etter en-anastomose gastric bypass/mini-gastric bypass. Tilstanden kjennetegnes ved akutt innsettende, og i enkelte tilfeller varierende, kraftige magesmerter. Tilstanden krever rask vurdering av lege (øyeblikkelig hjelp).

Luftplager og luftsmerter

Oppblåst mage, rumling og økt luftavgang er vanlig etter fedmeoperasjon. En av forklaringene på dette er at det nye spisemønsteret gjør at mange svelger mer luft enn de gjorde før operasjonen. Andre forklaringer på luftplager kan være at noe av maten du spiser ikke blir ordentlig brutt ned i mage og tynntarm. Noen opplever også at man ikke tåler melkesukker (laktose) som før, og dette kan også føre til luftplager.

Luftplager kan forebygges ved å spise og drikke langsomt, tygge maten godt, unngå kullsyreholdige drikker, tyggegummi og harde drops.

Biola, Cultura og yoghurt tåles ofte bedre enn vanlig melk, men prøv deg frem. Luftplager kan også forebygges og lindres ved å spise mindre av det som gir deg plager, midlertidig reduksjon av fiberrik mat. Det hjelper også å spise langsomt og være fysisk aktiv.

Medisiner, vitaminer og mineraler etter operasjon

For å forebygge magesår skal alle ta en medisin som hemmer syreproduksjonen i restmagesekken i fire uker etter inngrepet.

Medisiner mot diabetes type 2

De fleste pasientene med diabetes type 2 kan redusere dosen eller slutte med blodsukkersenkende medisiner (tabletter eller insulin). Det er viktig med hyppige egenmålinger av blodsukkeret og tett oppfølging de første ukene etter operasjonen.

Medisiner mot høyt blodtrykk

Mange pasienter med høyt blodtrykk kan etter operasjonen redusere eller slutte med blodtrykksmedisin, men en god del må fortsatt ha behandling. Det er derfor viktig at du regelmessig får kontrollert ditt blodtrykk hos fastlegen etter operasjonen og justert medisindoser hvis du trenger det.

Vitaminer og mineraler

Alle som er fedmeoperert kan utvikle mangel på viktige vitaminer og mineraler. For å forebygge mangler etter vektreduserende kirurgi skal de som er operert ta følgende standard tilskudd: 

  • 1 tablett Nycoplus Multi per dag
  • Vitamin B12 Depot injeksjonsvæske 1 mg/ml, 1 ml settes intramuskulært 1 måned etter operasjon, deretter 1 ml annenhver måned eller 1 tablett Behepan 1 mg per dag
  • 1 tyggetablett Calcigran forte 1000mg/800IE per dag
  • 1 tablett Ferromax 65 mg per dag
  • 2 kapsler Møllers Dobbel per dag eller 5 ml tran per dag
Dersom du bruker tilskudd av vitaminer og mineraler før operasjonen, avtal med lege og klinisk ernæringsfysiolog hva du skal ta etter operasjonen. 

Ved påviste mangler av vitaminer og mineraler skal du ta ekstra tilskudd av disse vitaminene og mineralene til manglene er korrigert. 

Vitamin B12 i sprøyte- og tablettform, Calcigran Forte 1000 mg/800IE og Ferromax 65 mg dekkes på blå resept. Få nye resepter om du bruker noen av disse produktene fra før, men uten at du får dem på blå resept. Utgifter til Nycoplus Multi og Møllers Dobbel/trantilskudd dekkes ikke. 

Forsiktighetsregler 

De første 4 ukene etter operasjon skal du være forsiktig med tunge løft, du bør unngå å løfte mer enn 10 kg.

Kosthold etter operasjon

Etter operasjonen må du begynne med flytende kost, før du gradvis går over til mer normal mat.

 

Les mer i dokumentet Kosthold etter fedmekirurgi (pdf)

Kontroller

Du blir innkalt til telefonkonsultasjoner eller polikliniske kontroller etter 2-3 mnd, etter 1 år, 2 år, 5 år og 10 år. Resten av oppfølgingen er hos fastlege. Når du kommer til kontroll må du faste på grunn av blodprøvetaking.

 

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne.

Vi anbefaler minimum 150 minutter med fysisk aktivitet per uke med moderat intensitet. Det betyr at du skal bli lett andpusten. Ved høy intensitet kan man halvere tiden. 

Dersom du av ulike grunner trenger ytterligere veiledning og hjelp for å komme i gang med fysisk aktivitet, kan du ta kontakt med noen på hjemstedet ditt som har kompetanse på dette, for eksempel en fysioterapeut.

 
 
 

Se treningsprogram fra fysioterapeutene (pdf)

 




Kontakt

Voss sjukehus Voss sjukehus

Kontakt Voss sjukehus

Oppmøtestad

Kirurgisk avdeling er ansvarleg for fedmeoperasjoner ved Voss sjukehus.

Voss sjukehus

Sjukehusvegen 16

5704 Voss

Finn fram

Transport

Reisetid til Voss frå:

  • Bergen med bil, ca. 1 t 30 min.
  • Flesland med bil, ca. 1 t 45 min.
  • Stavanger med bil, ca 6 t 30 min.
  • Oslo med bil, ca 6t 30min

​​Kjem du frå Hardanger eller Sogn, er buss ein alternativ reisemåte:

Det går buss frå sentrum til sjukehuset. Rute 965 stoggar ved sjukehuset og Rute 964 stoggar i Ringheimsvegen, nokre minutt gåtid frå sjukehuset. For nærare informasjon om rutetider, sjå Skyss sin ruteplanleggar  for rutene 964 Ringebuss Skjerpe/Sivlevegen og 965 Sentrumsringen. 

​​Det er parkeringsavgift på sjukehusområdet måndag – fredag mellom kl 09.00-17.00.

Prisar 

Kr 15 ,- pr. time og kr 40,- pr. døgn. Langtidsparkering inntil 7 døgn er mogleg. 
Du kan betale med kort, kontant eller mobil.

Sjukehuset har ikkje tilbod om lading av el-bilar for pasientar. Ladestasjonar finn ein i sentrum og ved Tinghuset, i parkeringshuset Vossapark og i Strandavegen .  

​​Voss Taxi
Telefon ​56 51 13 40​

Bergensbanen ved Voss sentrum, og det går hyppig tog mellom Voss og Bergen. 

Reisetid til Voss frå: 

  • Bergen med tog, ca 1t og 20 min​
  • Oslo med tog, ca. 5 t 30 min.

Informasjon om togtider finn du på Vy sine nettsider​

Praktisk informasjon

Kontakt personalet dersom du kjem utanom visittid eller vedkommande pasient er isolert. Nokre viktige hugsereglar:

  • Ta ikkje med potteplantar til pasientar.
  • Unngå å sitje på sengekanten, bruk stol.
  • Vær nøye med hygiene, vi tilrår vask av hendene etter besøk hjå inneliggjande pasientar.

​​​Generell besøkstid
​15.00 - 16.00 og 18.00 - 19.00

Intensivavdeling
​Vend dykk i vaktrommet for avtale om besøk​

Føde-/barselavdelinga
​
Gje mor, partnar og dei nyfødde borna ro

Dei aller fyrste dagane med den nyfødde er det viktig at familien får mest mogleg ro og kvile. Dette for å bli godt kjend med kvarandre samt at mor skal får nok ro og tid til å kome godt i gang med amminga. Me anbefalar også at den fyrste tida heime vert avgrensa til dei aller nærmaste.
Partner/ ledsager / den eine nærmaste pårørande er velkomen til barselavdelinga på dagtid mellom 09 og 20. Dersom mor ligg på rom saman med ei anna barselkvinne er det fint at dei vert einige seg i mellom i forhold til besøk slik at det også vert rom for ro og kvile.

For andre besøkande tillet me kun besøk av den nyfødde sine sysken mellom 17.00-18.30.

Blodprøvetaking - Laboratoriet ved Voss sjukehus

Oppmøtestad: 3. etasje i bygg 2.

Opningstid: Måndag-fredag, kl. 08.00-14.30​

Telefon:  56 53 37 00


Det er ikkje så mykje du treng å ta med deg til sjukehuset, men enkelte ting bør du ha med. Her er ei hugseliste som kan vere til nytte. 

  • Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få tilsvarande medisin frå apoteket.
  • Ta også med ei liste over all medisinen du brukar, ikkje berre den faste. Sovetablettar, smertestillande, avføringsmiddel og P-piller er òg viktig å informere om, det same gjeld alle former for alternativ behandling og kosttilskot.
  • Morgonkåpe eller romsleg treningsbukse med strikk i livet som kan regulerast. 
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske årsaker er det ikkje lov å gå barbeint på sjukehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemiddel som du er avhengig av, for eksempel stokk, krykker, rullator eller rullestol.
  • Ikkje ta med pengar og verdisaker. Kort kan nyttast i kantina og i automat for litt snacks, småmat og toalettartiklar.
  • På sjukehus er strenge krav til hygiene ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane våre. Det er derfor eit generelt forbod mot å ta med dyr inn i bygningar på sjukehusområdet

Her finn du litt informasjon om kven du vil møte, og litt om kva reglar som gjeld for deg som pasient når du er innlagt på sjukehus.

​​Pasientar som blir innlagt for øyeblikkeleg hjelp har ikkje moglegheit til å planlegge sjukehusopphaldet. Men dersom du mottar innkalling på førehand, kan det vere greit å førebu seg litt.

Personalet har namneskilt med tittel, slik at du skal kunne sjå kva yrkesgruppe kvar enkelt tilhøyrer. Du kan sjølvsagt også spørje vedkomande direkte viss du er i tvil om kven du møter. Her er ei liste over dei yrkesgruppene du vanlegvis vil møte på sjukehuset:
​​​

  • Lege ​og sjukepleiar har hovudansvaret for deg når du er innlagt på sjukehus​
  • ​Bioingeniør kjem til avdelinga kvar morgon for å ta blodprøvar eller andre prøvar
  • Radiograf førebur og utfører CT-, MR- og røntgenundersøkingar av deg på Radiologisk avdeling.
  • Fysioterapeut hjelper deg med å førebygge funksjonsvanskar som følge av for eksempel operasjonar. Kan også hjelpe deg med å få tilbake tapt bevegelsesevne, eller til å lære deg å leve vidare med endra funksjonsnivå.
  • Ergoterapeut hjelper deg med å fungere best mogleg i dagleglivet etter skade og sjukdom, og legg til rette praktisk hjelp.
  • Sosionom gir deg informasjon om forskjellige hjelpetiltak og kan formidle kontakt med aktuelle instansar, for eksempel helse- og sosialetaten eller pasientombodet.
  • Klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å leggje om kosthaldet dersom nødvendig.
  • ​Studentar og spesialistkandidatar. Voss sjukehus er ein del av Haukeland universitetssjukehus, som årleg utdannar eit par tusen helsearbeidarar. Det betyr at studentar og spesialistkandidatar av og til er med i samband med undersøkingar, pleie og behandling under opphaldet. Dette ber vi deg vere merksam på og ha forståing for.

​​Kantina ligg i 1. etasje mot vest.

Her får du kjøpt nybakte rundstykker, eit rikeleg assortert utvalg av pålegg, små varmrettar og suppe. 

I vekedagane finn du også ein fristande salatbar og den alltid så populære Sjukehuskringla vår (same oppskrifta i over 50 år).

I resepsjonen ved hovedinngangen, 1. høgda, er det automatar med kald drikke, kaffi, eit lite utval snacks og toalettartiklar.

​Betaling med kort, vipps eller kontant.

  

​Voss sjukehus er lokalsjukehus med akuttfunksjon for kommunane Kvam, Ulvik, Eidfjord, Voss, Vaksdal. Vi skal primært sikre innbyggjarane i lokalsjukehusområdet rask tilgang til undersøking, behandling og pleie. Det skal ha høg standard og vere ein stad der pasientar kjenner omsorg, varme og tryggleik.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Vi skal syte for å fylgje med i den medisinske utviklinga og samarbeide med andre sjukehus og primærhelesetenesta til beste for innbyggjarane.

Dagpasient
Her møter du på 5-døgnsposten. i 4. et. hovedinngang. Du vil omgåande bli klargjort til operasjon. Etter operasjonen blir du overvåka på 5-døgnsposten.
Når du er vaken og klar, vil du bli tilbydt mat og drikke, og kan reise heim.


Heildøgnspasient
Skal du innleggjast på sjukehuset, møter du i mottaksavdelinga, inngang via Somatisk poliklinikk/Legevakt på oppsida av sjukehuset.
På innleggingsdagen blir det teke opp journal, teke blodprøvar, evt. diverse undersøkjingar.
Du vil få informasjon av både sjukepleiar og lege om kva som skal skje vidare med deg under opphaldet samt avdelinga sine rutinar.

Du kan ringe avdelinga om du vil snakke medpasienten. Om du har mobiltelefon, kan du bruke denne. Vis omsyn til medpasientar ved all telefonbruk.

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.