Overvektpoliklinikken

Fedme hos barn og unge

For å vurdere om ditt barn har fedme som er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av fedme er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil.

Innledning

Fedme er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet og tilleggsykdommer. Den mest vanlige problemstillingen knyttet opp mot fedme hos barn og unge er psykososiale utfordringer, erting/mobbing, ensomhet, angst, depresjon. Smerter i ankler og knærne er også vanlige samt grensehøyt blodtrykk. Heldigvis er sykdommer som diabetes type 2, pustestopp under søvn (søvnapné), behandlingstrengende høyt blodtrykk sjeldne hos barn og unge med alvorlig fedme i Norge. 

Fedmeoperasjon er i Norge utført som en del av 4XL studien, Senter for sykelig overvekt, Tønsberg. Slikt inngrep er heldigvis sjelden nødvendig, men er likevel unntaksvis utført hos eldre ungdommer i Norge.
Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utdypende forklaring på tilstand

Definisjon: Barn (0-18 år, enkelte helseforetak har andre aldersangivelser), iso-BMI større eller lik 35, iso-BMI større eller lik 25 med komplikasjoner og/eller risikofaktorer:

  • mistanke om medisinsk årsak til fedme (kortvokst, dyskrine trekk, forsinket psykomotorisk utvikling, synsforstyrrelse og hodepine
  • redusert glukosetoleranse
  • hyperinsulinisme
  • hypertensjon
  • dyslipidemi
  • søvnapné
  • svært rask vektøkning
  • alvorlig bekymring for vektoppgang
  • alvorlig overspising
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
  • Ja

Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
  • Utredning og behandling starter i tverrfaglig poliklinikk ved barneavdeling. Behandlingsforløpet ved sykelig overvekt starter når pasienten og foresatte tas inn i tverrfaglige utredning- og behandlingsforløpet i spesialisthelsetjenesten, og behandlingsfristen anses som innfridd ved første konsultasjon.

Veiledende frist for start behandling
  • 12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • tilgrunnliggende sykdom og høy isoKMI
  • tilleggssykdommer
  • mistanke om tilgrunnliggende sykdom som årsak til overvekt
  • spiseforstyrrelse
  • depresjon
  • behandlingsmotivasjon hos barn/ungdom og familie
  • vansker med dagligdagse gjøremål
  • isoleringstendens med skolefravær og manglende utdanning som konsekvens
Klinisk erfaring tilsier at behandling bør starte i så ung alder som mulig

BMI-kurver

Utredning

Utredningen skjer over fire oppmøter. Den første timen på poliklinikken er hos sykepleier. Denne timen er en kartleggingssamtale der vi blir kjent med hverandre. Før du kommer første gang får du en lenke til et skjema i CheckWare som du og dine foreldre/foresatte må logge dere på og fylle ut.

Her kartlegges din sykehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgesykdommer med tanke på mulige årsaker og komplikasjoner til overvekten.
 
Ved den andre konsultasjonen møter du/dere lege som går igjennom vektkurvene, og gir deg mer informasjon om tilbudet og behandlingsopplegget ved poliklinikken vår. Legen vil også gjøre en klinisk undersøkelse ved bl.a. å lytte på hjertet og lungene, samt kjenne på magen. Blodprøver blir tatt og analyse av kroppsammensetningen (DXA) blir bestilt. Livsstilen blir kartlagt ved hjelp av en såkalt «Vektbok».

Som en del av utredningen skal du/dere også snakke med en psykolog med spesiell kompetanse på barn og ungdom. De fleste vil få snakke med lege og psykolog samme dag, men noen ganger må disse samtalene være på forskjellige dager. 

Den siste delen av utredningen er hos klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Disse to samtalene skjer på samme dag. Sammen vil dere gå gjennom hverdagen din for å finne frem til endringer som kan bedre helsen din.

Vi ønsker også å inkludere helsesykepleier og/eller fastlege i videre oppfølging.

Behandling

Livsstilsendring

Overvekt og fedme hos barn og unge behandles med endring av livsstil. Ved vår poliklinikk har vi en «grunnbehandling» og en «intensiv behandling».

Grunnbehandlingen

Etter utredningen er ferdig har du, og dem du har snakket med, bestemt noen mål som du og familien skal arbeide med videre. Disse er nedfelt i den såkalte «Vektboka». En anbefaler at en følger med vektutviklingen med ukentlige veiinger i de periodene en ønsker eller har behov for å lære mer om sammenhengen mellom livsstil og vektutvikling. De fleste kommer til kontroll hos oss hver tredje måned hos sykepleier, og til legekontroll en gang hvert år.

For de fleste er det nødvendig med oppfølging i kommunen enten hos helsesykepleier eller fastlegen din en gang hver måned.

Målet med behandlingen er varig bedring av levevaner med vektreduksjon, vektstabilisering og bedring av følgesykdommer som følge.

I behandling av barn og unge med fedme er det nødvendig å engasjere familien og omgivelsene som barnet lever i. I praksis vil det ofte bety at også foreldre og søsken endrer litt på sine matvaner og beveger seg litt mer.

Intensiv behandling 

Familiær atferdsbehandling av barneovervekt (FABO, se www.fabo.no)

Denne behandlingen kan vurderes ved manglende effekt etter 6-12 mnd under grunnbehandling. Her tilbys det ukentlige sesjoner (totalt antall 17) som inkluderer barnet/ungdommen og foresatte. Behandlingen er «manualisert», som betyr at hver time er oppsatt med et eget program. En såkalt «vanebok» fylles ut daglig av barnet/ungdommen og av foresatte. Her registreres matinntak, passivitet og aktivitet, og under behandlingen har en klare målsetninger hva gjelder disse.

4XL-studien 

Vektreduserende operasjon tilbys kun i sjeldne tilfeller til ungdom med alvorlig fedme som fyller kriterier for deltagelse i forskningsprosjektet 4XL ved senter for sykelig overvekt i Tønsberg.  

Les mer om 4XL-studien her

Les mer om Livsstilsendring ved fedme hos barn og unge

Livsstilsendring ved fedme hos barn og unge

Livsstilsbehandling handler om å endre vaner. Vi har vaner for å slippe å bruke mye krefter på dagligdagse ting. Dette gjør at vi kan tenke på andre ting eller løse problemer mens vi kler på oss eller går til skolen. Vanene er altså til stor hjelp for oss i hverdagen. Det er først når vanene lager problemer for oss at vi trenger å forandre dem, f.eks når vanene fører til overvekt og fedme. 

Da må man bli bevisst hvilke livsstilsvaner man har, og jobbe for å lage nye vaner. Dette kan være strevsomt, og det er derfor viktig å gjøre det på en måte man kan klare å holde over tid.

Livsstilsbehandling skal hjelpe familien til å gjennomføre de endringene som trengs for å få til hensiktsmessig vekst (vektutvikling) hos barnet/ungdommen, og for å stabilisere denne. Livsstilsbehandling består i hovedtrekk å redusere inntak av kalorier, og å opprettholde eller øke nivået av fysisk aktivitet. Sammen med behandler finner dere ut hvordan du og din familie kan få dette til på en god måte.

Målet med behandlingen er bedre helse, normalisering av vekt og økt kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet. For barn og unge i vekst er målet å begrense vektøkning eller å holde vekten stabil. For ungdom/unge voksne er målet vektreduksjon.


  1. Før

    Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at familien er motivert og klar for endring av sine levevaner.

    I behandling av barn og unge med fedme er det nødvendig å engasjere familien og omgivelsene som barnet lever i. I praksis vil det ofte bety at også foreldre/foresatte og søsken endrer litt på sine matvaner, og beveger seg litt mer. Skole, barnehage, venner, besteforeldre og fritidsarenaer er eksempler på viktige arenaer der barn og unge tilbringer mye tid, og ofte er nødvendig å involvere i behandlingen. 

    Foreldre/foresatte har en sentral rolle for å legge til rette for at barnet skal kunne spise sunt. Mange foreldre/foresatte opplever grensesetting rundt måltid, porsjonsstørrelser og kosemat som en stor utfordring. Da er det viktig å huske på at det er god omsorg å sette grenser for barnet, også på dette området.


  2. Under

    Regelmessig oppfølging og samtale er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe familien til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen, og med konkrete mål.

    Selvmonitorering

    Før familien går i gang med å endre vaner kan det være lurt å få oversikt over hvilke vaner man har. Ved å kartlegge matinntak, aktivitetsnivå, søvn og vekt får man oversikt over hvilke vaner som bør endres, og hvilke som kan beholdes. Dette kan f.eks. gjøres ved å skrive ned alt man spiser og drikker i løpet av en periode på 4 dager (3 hverdager og 1 helgedag).

    Når familien har denne oversikten vil det være lettere å sette seg konkrete mål.

    Det er også viktig å veie seg regelmessig (1 gang pr uke). Vektutviklingen kan si noe om de endringen familien gjør har effekt.

    Konkrete mål

    Det er viktig å sette seg konkrete mål for endringer en skal gjøre. Et eksempel kan være at man skal begynne å spise frokost hver dag, og deretter planlegge hva man skal spise til dette måltidet.

    Ved å gjøre målet så konkret er det lettere å gjennomføre fordi man vet nøyaktig hva som skal gjøres, og det er enkelt å se om man har gjennomført. 

    Stimuluskontroll

    Det er viktig å forstå hvilke «clues» som kan utløse overspising eller utskeielser. Med «clues» menes ting man ser, hører eller lukter i løpet av dagen som virker fristende, og gjør at man får lyst på noe godt. Dette kan bety forskjellige ting for forskjellige mennesker. Det kan være reklame, duften av nybakte boller på bakeriet, snopehyllen på butikken, en chipsskål på bordet eller en boks nugatti som står lett synlig når man åpner skapet.

    Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Det kan derfor være lurt å fjerne disse fristelsene i størst mulig grad. Foreldre kan her vært til stor hjelp for barna f.eks. ved å sørge for at det ikke finnes kjeks, søtsaker eller annet snacks i kjøkkenskapene.

    Redusert kaloriinntak

    Fedme hos barn og unge reguleres også gjennom å redusere kaloriinntaket. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempel lavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, lav glykemisk indeks. Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (over 2 år).

    Strenge dietter kan også være vanskelig å følge over tid, noe som kan gi ny vektøkning. For de fleste vil det beste være å ta utgangspunkt i eget kosthold, og så gjøre endringer ut i fra det. Dette kan gjøres ved at man bytter ut matvarer med høyt innhold av fett og/eller sukker med matvarer som har lavere innhold. F.eks. dersom man til vanlig bruker seterrømme kan man bytte til drømmelett. Dersom man har gjort en kartlegging av kostholdet sitt som nevnt tidligere, vil det være lettere å se hvilke matvarer som trenger å byttes ut. Vår spiseatferd er i aller høyeste grad også en vaneatferd. Hvis matmengden overskrider litt den mengden som vil holde vekten stabil, vil vekten på sikt økes. Kunnskap over riktige mengder og gode spisevaner er viktig for å kunne justere sine egne matvaner. Slik kunnskap er samlet på nettsiden https://www.kostverktoyet.no.  

    Fysisk aktivitet i fedmebehandling

    For barn og unge er økt fysisk aktivitet ikke en vei for å redusere fedme, men mer for å sikre en varig reduksjon av fedme. Det anbefales minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert, og intensiteten både moderat og høy, noe som betyr at man skal kjenne at man får raskere pust enn vanlig.

    Barn i forskolealder er som regel aktive og her er det generelt viktigst å unngå for mye passivitet, f. eks stillesitting med skjermbrett. Eldre barn har glede av organisert idrett i større grad. De sosiale ringvirkningene av slik aktivitet er også viktige.

    Fysisk aktivitet trenger ikke alltid å bety trening. Det kan også være å gå/sykle til skolen, fritidsaktiviteter eller venner, gå rundt skolen i friminuttene, ta trappen istedenfor heisen, leker som tikken o.s.v. Denne formen for aktivitet kalles hverdagsaktivitet, og har mye å si for helsen.

    Les mer om hverdagsaktivitet på helsenorge.no

    Redusere sittestilling

    Det er også viktig å forsøke å redusere tiden man sitter helt stille. Helsemyndighetene har kommet med anbefalinger til barn og unge om å redusere tiden i ro i løpet av dagen. All bevegelse er positiv.

    Mange bruker en stor del av dagen i ro, for eksempel med å se på tv, videospill, nettbrett, pc-bruk, annen «skjermtid», lesing eller motorisert transport. Tiden som benyttes i ro foran ulike skjermer øker med stigende alder. Faste rammer er enkelt å forholde seg til for både foreldre, barn og ungdom. Å tidsbegrense daglig skjermaktivitet kan være en riktig løsning.

    På helsenorge.no finner du mer informasjon hvordan barn og unge kan unngå sittestilling

    Hvordan komme i gang med fysisk aktivitet?

    Det viktigste når man skal komme i gang med fysisk aktivitet er å velge en aktivitet man liker. Da øker sjansen for at man trives og fortsetter å være fysisk aktiv.

    Mange har begrensninger med tanke på hva kroppen tåler av aktivitet. Det anbefales at man gjør det en får til. Etter hvert som kroppen tåler mer aktivitet, og man blir i bedre form er det viktig å øke aktivitetsnivået. Kanskje kan man etterhvert drive med det en har hatt lyst til lenge? Foreldre/foresatte har viktige roller for å legge til rette for at barnet kan være aktiv. Både barn og unge trenger som oftest støtte fra foreldre/foresatte for å lykkes med å komme i gang med aktivitet.

    Mange kommuner har opprettet frisklivssentraler, der man kan få råd og veiledning. Frisklivssentralen kan for eksempel tilby samtaler, trening og matkurs. Snakk med fastlegen om det finnes et slikt tilbud i kommunen eller gå inn på kommunens hjemmeside. Sjekk også ut hva som finnes i nærmiljøet av idrettslag, pasientorganisasjoner og treningsgrupper.

  3. Etter

    For barn som fremdeles er i vekst er målet å vokse seg inn i normal vekt. Det vil derfor være viktig å beholde de gode endringene som er gjort med mat og aktivitet.

    For ungdom som har gått ned i vekt er det også viktig å ha dette fokuset. Vi vet at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

    Det kan derfor være lurt å legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon. Dette innebærer å planlegge måltider, treninger og hvilke utskeielser man skal velge. Det vil fortsatt være viktig med støtte fra familie og venner. Det er også anbefalt at man fortsetter med kontroller hos helsesykepleier eller fastlege.

    Det som kjennetegner de som klarer å få til varig vektreduksjon er at de spiser regelmessig, får 1 time fysisk aktivitet hver dag, regelmessig oppfølging og sosial støtte samt at de har egenkontroll ved at de veier seg regelmessig. (Forskning med utgangspunkt i voksne)

    Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og man bør forberede seg på at det kan bli vanskelig i perioder. Husk at det er vanlig å oppleve tilbakefall. Målet bør derfor ikke være å aldri ha tilbakefall, men heller å komme seg tilbake i de gode rutinene så fort som mulig. 

    Dersom man får tilbakefall en ikke klarer å snu, eller nye problemer kan man henvises til sykehuset på nytt.


Gå til Livsstilsendring ved fedme hos barn og unge

Avdeling
Overvektpoliklinikken
Sted
Ulriksdal helsepark

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det anbefales minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og høy.

Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet.

Allsidig og variert aktivitet

Aktivitetene bør være så allsidige som mulig for å sikre optimal utvikling. De bør påvirke fysiologiske trekk og kvaliteter som kondisjon, muskelstyrke, fart, bevegelighet, reaksjonstid og koordinasjon. Variert fysisk aktivitet gir mulighet til å utvikle både fin- og grovmotoriske ferdigheter. Inne og utelek, kroppsøving, idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet ved transport som å gå, sykle eller å bruke sparkesykkel er noen eksempler hvor barn og unge er aktive. Sørg for å legge til rette for glede, sosialt felleskap og mestring gjennom alle fire årstider.

På helsenorge.no finner du forslag til aktiviteter for barn og unge

Redusere sittestilling

Det er også viktig å redusere tiden man sitter helt stille. Helsemyndighetene har kommet med anbefalinger til barn, unge, voksne og eldre om å redusere tiden i ro i løpet av dagen. All bevegelse er positiv.

Mange bruker en stor del av dagen i ro, for eksempel med å se på tv, videospill, nettbrett, pc-bruk, annen «skjermtid», lesing eller motorisert transport. Tiden som benyttes i ro foran ulike skjermer øker med stigende alder. Faste rammer er enkelt å forholde seg til for både voksne og ungdom. Å tidsbegrense daglig skjermaktivitet kan være en riktig løsning.

På helsenorge.no finner du mer informasjon hvordan barn og unge kan unngå sittestilling

Hvordan skal du komme i gang med fysisk aktivitet?

Det viktigste når du skal komme i gang med fysisk aktivitet er at du velger en aktivitet du liker. Da øker sjansen for at du trives og fortsetter å være fysisk aktiv.

Mange har begrensninger med tanke på hva kroppen tåler av aktivitet. Vi anbefaler at du gjør det du får til. Når vekten går ned er det viktig at du øker aktivitetsnivå i takt med hva kroppen tåler. Kanskje kan du nå drive med det du har hatt lyst til lenge? Trenger du hjelp til å komme i gang har mange kommuner opprettet frisklivssentraler.

Frisklivssentralen kan for eksempel tilby samtaler, trening og matkurs.

Snakk med fastlegen din om det finnes et slikt tilbud i din kommune eller gå inn på kommunens hjemmeside. Sjekk også ut hva som finnes i ditt nærmiljø av idrettslag, pasientorganisasjoner og treningsgrupper.

Oppfølging

Ved Poliklinikk for overvekt er oppfølgingstiden 2-5 år. Etter dette anbefaler vi som regel å fortsette oppfølgingen hos fastlegen din eller hos helsesøster. Hvor ofte dette skal skje er noe som vurderes individuelt.
Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derforblant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Forberedelse første time

Barn

Voksne

  • Ta blodprøver hos fastlege eller på Haukeland
  • Tenke gjennom kosthald/aktivitetsnivå
  • Tenke gjennom faktorar i livet ditt som kan hjelpe deg å nå ditt mål
  • Tenke gjennom kva for faktorar i livet ditt som er til hinder for å nå målet ditt.

Resepsjon

Vi deler resepsjon med kiropraktorklinikken, og vi ber om at alle besøkande tar kontakt i resepsjonen for registrering når dei kjem.

Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
Fann du det du leita etter?