Depresjon hos barn og unge

Behandlingsprogram, Psykisk helsevern

Depresjon hos barn og unge kjennetegnes av tristhet og/eller at barnet eller ungdommen er irritable det meste av dagen, nesten hver dag i minst 14 dager sammenhengende. Det er også vanlig at de mister interessen for aktiviteter de likte før.

Les mer om Depresjon hos barn og unge
Informasjon fra helsenorge.no

Depresjon hos barn og unge

Depresjon kan ramme mennesker i alle aldre, også barn og tenåringer. Vanlige symptomer er nedstemthet, irritabilitet, økt søvnbehov og manglende interesse for aktiviteter som barnet eller tenåringen vanligvis liker. Det finnes ulike behandlinger som kan hjelpe.

Barn og tenåringer kan bli deprimerte akkurat som voksne kan det. I oppveksten er det naturlig med konflikter, kjærlighetssorg og surmuling. I perioder vil ungdommer trekke seg tilbake fra foreldrene. Derfor kan det være vanskelig å vite om barnet ditt er deprimert eller om det bare går gjennom en vanskelig periode.

En depresjon som vedvarer kan bli verre hvis den ikke behandles. Varer tungsinnet i flere uker, bør man vurdere å kontakte helsesykepleier eller fastlege.

Ingen vet helt sikkert hva som forårsaker at noen barn og unge blir deprimerte, men depresjon hos barn blir ofte utløst av bestemte hendelser. Det kan for eksempel være:

  • dødsfall hos nære pårørende
  • brudd med venner
  • kronisk sykdom
  • mobbing
  • bekymring knyttet til skolearbeid

En depresjon kan også skyldes arvelige faktorer (genetisk disposisjon).

Tegn på depresjon hos barn og unge

Følgende symptomer kan tyde på at barn eller ungdom er deprimert:

  • Trist eller irritabel det meste av dagen, eller nesten hver dag
  • Mistet interessen for aktiviteter barnet likte før
  • Vekttap og mindre matlyst
  • Sover for mye eller for lite
  • Er energiløs
  • Føler seg rastløs eller svak
  • Klandrer seg selv for ting som går galt
  • Føler seg verdiløs eller har skyldfølelse uten grunn
  • Mangler konsentrasjon eller har vanskeligheter med å ta avgjørelser
  • Dårligere karakterer på skolen
  • Tenker på eller snakker mye om døden

Barn og unge trenger ikke å ha alle disse symptomene for å være deprimerte. Men dersom barnet ditt har de to første symptomene og minst to av de andre symptomene i minst to uker, kan hun eller han ha en depresjon.

Yngre barn

Yngre barn kan ha fysiske symptomer som for eksempel:

  • hodepine
  • magesmerter
  • vondt i bein eller armer

Tenåringer

Tenåringer kan begynne å drikke alkohol eller bruke narkotika for å lindre psykiske smerter. De har også høyere risiko for å skade seg selv. Noen kutter seg eller tenker på selvmord. Da er det viktig å søke raskt profesjonell hjelp.

Les mer om Depresjon hos barn og unge (helsenorge.no)

Innledning

Depresjon kan være mild, moderat eller alvorlig, og alvorlighetsgraden vurderes ut fra hvor mange av tegnene på depresjon som barnet eller ungdommen opplever, samt hvor mye tegnene på depresjon virker inn på deltakelse i hverdagslivet. 

Det kan være tegn på depresjon dersom barn eller ungdom trekker seg tilbake fra kontakt med andre på skolen eller på fritiden, deltar mindre i aktiviteter eller gjøremål, og har lite energi.  

For å avgjøre hvor alvorlig dette er og planlegge behandlingen, er det viktig å kartlegge hvilke trekk som følger depresjonen. Hva som vektlegges mest avhenger av alderen. Søvnvansker, redusert eller økt matlyst, kroppslige plager (magesmerter, hodepine), og konsentrasjonsvansker er vanlige ledsagende trekk i alle aldersgrupper.

Henvisning og vurdering

Henvisningen vurderes av psykologspesialist eller barnepsykiater innen 10 virkedager fra den er mottatt på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Helsedirektoratet har laget en prioriteringsveileder i psykisk helsevern for barn og unge som gir BUP retningslinjer for ventetid. 

Milde depressive tilstander gir som regel ikke mulighet for hjelp i BUP, da det er tenkt at barn og ungdom med mild depresjon skal kunne få god hjelp i av helsetjenesten i sin kommune, for eksempel av fastlege, helsesøster, eller kommunepsykolog. 

Mistanke om moderat til alvorlig depresjon gir rett til hjelp i BUP, og det er opptil åtte uker ventetid fra henvisning mottas til et tilbud starter. 

De som kan henvise til BUP er lege, psykolog, og barnevernsleder. Helsesøster, PPT, eller barne- og familietjeneste er ofte med og henviser.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

I de fleste tilfeller vil familien allerede ha et samarbeid med barnehage, skole, helsestasjon, PPT eller andre i førstelinjetjenesten, for eksempel kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre, før henvisning til BUP.             

Kartlegginger, rapport eller andre beskrivelser av tiltak, og effekten av disse, bør legges ved henvisningen. Beskrivelse av psykososiale forhold, inkludert familieforhold og tilknytning til nære omsorgspersoner, samt fungering i barnehage og skole skal også beskrives.             

Tilbud i BUP gis der tilstanden vurderes å være moderat til alvorlig, og det vurderes sannsynlig at helsehjelpen vil være nyttig.             

Det er viktig at den som henviser har kartlagt og beskrevet om barnet eller ungdommen har hatt en brå endring i hvordan han eller hun fungerer til fungering, om søvnen deres eller vekten har endret seg, og hvilken støtte familie eller øvrig nettverk gir.           

Ved symptomer på rusmisbruk, selvskading eller psykoselignende fenomener må dette komme frem i henvisningen.           

Graden av selvmordsrisiko må også beskrives slik at henvisningen kan vurderes riktig i forhold til hastegrad.           

Henvisningsskjema (NBUP, pdf)         

1. Utredning

Når du kommer til BUP for første gang starter vi alltid med en utredning, som vanligvis gjøres ferdig innen tre måneder fra oppstart. Utredningen består av ulike kartlegginger med barnet eller ungdommen og foreldre/foresatte. Informasjon samles som regel ved bruk av klinisk- og diagnostisk intervju, observasjon og spørreskjema. Det er viktig at opplysninger om tidlig utvikling, oppvekst og familieliv, samt hvordan barnet eller ungdommen fungerer i barnehage eller skole kommer frem.  

For å avklare alvorlighetsgraden i en eventuell depressiv tilstand vil man på BUP være opptatt av å kartlegge endringer i matlyst, søvnmønster og energinivå hos barnet eller ungdommen. Typiske spørsmål som vil bli stilt handler om regulering av følelser, overdreven skyldfølelse og opplevelse av verdiløshet, konsentrasjonsvansker, og vansker med å ta avgjørelser.  

Det vil også bli kartlagt om barnet eller ungdommen har vært utsatt for skremmende opplevelser som fortsatt plager dem. Hvilke styrker barnet eller ungdommen har eller som finnes i familien og nettverket rundt kartlegges også.   

Det er vanlig å kartlegge selvmordsrisiko hos eldre barn og ungdommer. BUP følger da anbefalinger fra Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (pdf).

Det vil bli vurdert om testing skal gjennomføres. Det vanligste er å gjøre evnetesting. Noen ganger foretas andre tester for å undersøke vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet, språk, hukommelse, psykomotorisk utvikling, finmotorikk og andre ting. Behandling settes i gang så snart tilstanden er avklart. For depressive tilstander vil dette som regel ta langt kortere tid enn tre måneder.

2. Behandling

Behandlingen vil planlegges i samråd med barnet eller ungdommen og familien. Etter utredning er det vanligste å igangsette samtalebehandling individuelt, i gruppe eller sammen med familien. Foreldre- eller nettverksarbeid, samarbeid med barnehage eller skole, og i noen tilfeller medisinering, kan bli vurdert.  

Hvor ofte og hvor lenge man møtes til behandling vurderes i hvert tilfelle.  Målsetningen med behandlingen er å øke mestring og legge til rette for at barnet eller ungdommen igjen fungerer i barnehage eller skole, på fritid og hjemme. 

3. Oppfølging

Etter avslutning av behandlingen hos BUP vil familien ofte holde kontakten med samarbeidende instanser på kommunalt nivå som barnehage eller skole, helsestasjon, fastlege, PPT, kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre. 

For barn eller ungdom med sammensatte vansker vil det ofte være etablert en ansvarsgruppe som følger opp og koordinerer tilbudet, også etter at BUP er ferdig med sin del av behandlingen. Et slikt tilbud kan gis for eksempel dersom barnet har betydelige lærevansker eller har en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, i tillegg til depresjonen. 

  

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Etter behandlingen bør foreldre eller foresatte være ekstra oppmerksomme dersom de opplever at barnet eller ungdommen brått endrer seg. I slike tilfeller bør man drøfte situasjonen med for eksempel lærer, helsesøster, eller andre i førstelinjetjenesten som kjenner familien.  

Fastlege, psykolog eller barnevernleder vil kunne vurdere om det bør sendes ny henvisning til BUP. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma​ er alltid ope, og er opne for alle. ​

Les meir om stilleromma

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.