HELSENORGE
Gynekologi og gynekologisk kreft

Celleforandringar i livmorhalsen

Har du har fått påvist celleforandringar i livmorhalsen, er det viktig å vite at celleforandringar ikkje er kreft, men kan hos nokon (10-15 %) utvikle seg til kreft dersom det ikkje blir behandla. 

Ein kan ikkje forutseie kva slags celleforandringar som utviklar seg til kreft. Dette er ein prosess som normalt tar lang tid. Alle med uttalte celleforandringar vil få tilbod om behandling.

Ventetider

Innleiing

HPV og celleforandringar

Infeksjon med Humant Papillomavirus (HPV) har vist seg å vere ein viktig faktor for utvikling av livmorhalskreft. Ein vedvarande infeksjon med HPV kan gi alvorlege celleforandringar i livmorhalsen, som ubehandla kan utvikle seg til kreft.

Det finst over 100 typar av HPV. Berre nokre få av desse gir auka risiko for kreft i livmorhalsen. Viruset smittar ved seksuell kontakt, og rundt 70 prosent av alle kvinner blir smitta i løpet av livet. I 90 prosent av tilfella klarer kroppen å kvitte seg med viruset av seg sjølv. Rundt 10 prosent av alle kvinner får celleforandringar som må behandlast, men berre ein prosent utviklar livmorhalskreft.

Det kan vere nok med ein seksualpartnar for å bli smitta med HPV. Ved mange partnarar, aukar risikoen. HPV kan også forårsake kjønnsvorter. Kvinner som har kjønnsvorter kan ha større risiko for å utvikle livmorhalskreft enn andre.

HPV-vaksine

HPV-vaksinen kan førebyggje celleforandringar på livmorhalsen. Den inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, og er eit tilbod til alle jenter frå 12 års alder. Det finst mange ulike virus innan gruppa Humant Papilloma. HPV 16 og 18 veit vi per i dag kan utvikle seg til livmorhalskreft. Vaksinen gir vern mot desse virusa, og er derfor nyttig også for vaksne kvinner sjølv om dei kanskje allereie har vore smitta med andre typar HPV.

Les meir om HPV-vaksinen på helsenorge.no

Screeningprogrammet

Alle kvinner mellom 25 og 69 år i Noreg får tilbod om å delta i eit screeningprogram mot livmorhalskreft. Du får ei påminning frå Kreftforeningen kvart tredje år, om å gå til fastlegen eller privat gynekolog og ta ein celleprøve frå livmorhalsen. Om celleprøva viser celleforandringar, vil du bli kontakta av behandlar for vidare oppfølging og eventuelt tilvising til sjukehus.

Les meir om Gynekologisk undersøking

Gynekologisk undersøking

 

Gynekologisk undersøking (GU) er ei undersøking av underlivet hos kvinner. Det blir brukt ved utgreiing av gynekologiske lidingar. Legen vurderer både ytre og indre kjønnsorgan.

  1. Før

    Du må vere avkledd nedantil like før undersøkinga. Du kan ikkje ta livmorhalsprøve/ celleprøve dersom du har menstruasjon.

  2. Under

    Vanlegvis ligg du på ein benk med beina opp, hvilande i ein beinhaldar. For å få oversikt vil legen føre eit instrument inn i skjeden. Instrumentet blir påført glidemiddel for å gjere undersøkinga meir skånsam.

    Avhengig av årsak til undersøkinga kan det samtidig vere nødvendig å ta celle-, vevs-, bakterie- eller virusprøvar. Som eit ledd i undersøkinga vil legen legge eit press over magen samtidig som han/ho undersøker skjeden med 1-2 fingrar. Det kan også vere aktuelt å undersøke endetarmen. Den gynekologiske undersøkinga blir vanlegvis avslutta med vaginal ultralyd.

    I nokre tilfeller må gynekologen gjere ein generell undersøking, og vil ta både røntgen og blodprøvar.

    Undersøkinga gjer i utgangspunktet ikkje vondt. Ved mykje luft i tarmen kan ein likevel oppleve luftsmerter i samband med undersøkinga. Full urinblære kan også gi ubehag ved undersøkinga.

  3. Etter

    Når undersøkinga er ferdig kan du reise heim. Gynekologen dokumenter skriftleg kva undersøkinga viser.

    Resultat av undersøkinga

    I samband med undersøkinga vil du få informasjon frå legen om eventuelle funn. Konklusjon og prøvesvar vert så snart det er klart sendt til legen som tilviste til undersøkinga, for eksempel fastlegen din.

    Ved akutte tilstandar vil det bli gitt eit foreløpig svar like etter undersøkinga.

Gå til Gynekologisk undersøking

 

Tilvising og vurdering

Det er fastlegen eller din private gynekolog som tilviser deg til sjukehuset.

Utgreiing

Sjølv om du får påvist celleforandringar, er det ikkje sikkert du vil ha behov for behandling. Det som blir rekna som lette celleforandringar skal observerast jamnleg med nye celleprøvar, og forsvinn ofte av seg sjølv etter ei tid. Om celleforandringane utviklar seg til å bli det reknast for «uttalte celleforandringer», kan det bli aktuelt å ta ein biopsi (vevsprøve) av livmorhalsen for å vurdere om det er behov for behandling.

Kor lang tid tar normalt utgreiingsfasen?

Å få svar på ein rutine-celleprøve tar vanlegvis nokre veker. Utgreiingsfasen hos ein pasient som treng behandling varierer. Mange kan gå i fleire år med lette celleforandringar utan at det utviklar seg vidare og dei treng behandling. Om fastlegen eller din private gynekolog sender ein tilvising til sjukehuset, er dei plikta til å vurdere tilvisinga di innan 10 verkedagar. Ved mistanke om alvorleg sjukdom skal konklusjonen komme raskare.

Behandling

Dersom det er bestemt at du skal behandlast for celleforandringar, vil du bli innkalt til sjukehuset for behandling.

Kirurgisk behandling - Konisering  

Behandlinga består av eit mindre inngrep kalt konisering av livmorhalsen, det vil seie av ein fjernar kirurgisk det området på livmorhalsen der celleforandringane sit. Inngrepet vil skje poliklinisk, og du reiser heim kort tid etter.

Konisering er ein effektiv behandling, og dei fleste vil ikkje trenge ytterlegare behandling.

Førebuingar før inngrepet 

  • Du kan ete og drikke som normalt før du kjem til sjukehuset
  • Du vil få informasjon av sjukepleiar før du blir følgd til behandlingsrommet

Under inngrepet

Under inngrepet skal du liggje på ein gynekologisk undersøkingsbenk. Du vil få lokalbedøving i livmorhalsen, og legen fjernar ein bit på ytre del av livmorhalsen. Du vil ikkje kjenne smerte under inngrepet. Ein sjukepleiar vil vere til stades under heile behandlinga som tar om lag 20 minutt.

Etter inngrepet

Etter inngrepet blir du verande på sjukehuset i cirka ein halv time før du kan reise heim.

Oppfølging

Inngrepet vil vanlegvis medføre noke bløding, og nokon kan oppleve menstruasjonsliknande smerter i etterkant. Paracet / Ibux hjelper ofte godt mot dette. Blødinga vil etter kvart gå over til brunleg utflod eller gulaktig sårvæske som kan vere litt illeluktande. Dette er heilt normalt.

  • Etter 7 til 10 dagar kan blødinga frå sårflatane auke då ei sårskorpe fell av. Blødings - / sivingsperioden kan strekkje seg over 4 til 6 veker, dette er veldig individuelt.
  • Vevsbiten som blir fjerna vil bli sendt til undersøking. Svaret vil vere klart etter cirka 4 vekers tid, og du vil få eit brev i posten med svar uansett kva resultatet er. Svaret vil også bli sendt til din fastlege / gynekolog.
  • Unngå karbad, offentlege bad, samleie og bruk av tampong så lenge blødinga varer. Dette for å unngå infeksjon etter inngrepet.
  • Hald deg i ro dei første 3 dagane etter inngrepet. Etter dette kan du gjenoppta aktivitet som normalt.
  • Kontroll etter inngrepet er viktig. Når og kor kontrollen skal skje blir avtalt med den legen som behandlar deg på sjukehuset.

Til deg som ikkje har vore gjennom behandling

Det er ikkje alle pasientar som treng behandling, og celleforandringane kan forsvinne av seg sjølv. Om du har celleforandringar som ikkje treng behandling, vil du få jamnlege og hyppige innkallingar for å ta celleprøva anten på sjukehus, hos fastlege eller din private gynekolog.

På denne måten kan du kjenne deg trygg på at celleforandringane er under kontroll og observasjon. Om dei skulle utvikle seg, vil det bli oppdaga på ein av dine kontroll-celleprøvar, og du vil raskt få behandling.

Faresignal

Ta direkte kontakt med sjukehuset dersom du etter inngrepet får:

  • Feber
  • Aukande bløding eller kraftig bløding (meir enn ved vanleg menstruasjon)
  • Aukande smerter

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Daglige rutiner på sengeposten

​Legevisitt skjer vanlegvis mellom kl. 09.00-12.00, og vi har vaktskifte mellom kl. 14.30 og 15.00.

Mattilbod

​På sengepost har vi bufféservering i spisesalen som vi deler med Seksjon for generell gynekologi:

Kl. 08.00-10.00 Frukost
Kl. 12.00-13.00 Lunsj
Kl. 16.00-17.00 Middag
Kl. 20.00-21.00 Kvelds 

Behandling hos oss kan og vere ikkje-operativ behandling. Døme på det er hormonbehandling, cellegift og strålebehandling. Strålebehandling blir gitt på Seksjon for stråleterapi ved Kreftavdelinga, etter du har vore gjennom ein utgreiing og har blitt undersøkt hos oss.  

Overnatting

​Seksjonen har eit godt samarbeid med Haukeland Hotell og fleire av pasientane som blir behandla hos oss bur der. Pårørande har også moglegheit til å overnatte på hotellet.

Sjå nettsida til Haukeland hotell

Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Fann du det du leita etter?