Blodtrykksmåling på barn

Barne- og ungdomsklinikken

Når du kjenner på din egen puls med en finger, for eksempel på håndleddet, kjenner du at det dunker lett mot fingeren. Det du kjenner er blodtrykket når blodet trykker mot blodåreveggen.

Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodårene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket som måles på sykehuset.

Innledning

Blodtrykket angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i pulsårene når hjertet trekker seg sammen, og kalles også det systoliske blodtrykket. Undertrykket er trykket i pulsårene mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler. Dette trykket kaller vi det diastoliske blodtrykket. Et blodtrykk på 100/50 betyr altså at trykket er 100 når hjertet trekker seg sammen, og 60 når hjertet hviler. Blodtrykket blir målt i millimeter kvikksølv (mmHg).

Det kan være flere årsaker til at barn skal måle blodtrykk. Skal barnet starte med en ny medisin som kan påvirke blodtrykket, vil det være viktig å ha et utgangspunkt før medisineringen starter. Er barnet innlagt i en intensiv- eller operasjonsavdeling, måles ofte blodtrykket for å passe på at det ikke blir for lavt. Men den viktigste årsaken for å måle blodtrykk hos barn er for å avdekke om barnet har høyt blodtrykk (hypertensjon). Barn og ungdom med forhøyet blodtrykk kan utvikle hypertensjon som voksne, og dermed ha økt risiko for hjerte- og karsykdommer og nyresvikt.

Når vi måler blodtrykk på barn i sykehus er det stort sett to målemetoder vi benytter oss av; manuell- og automatisk måling. Manuell målemetode er anbefalt på barn da den både gir mest nøyaktig resultat (dersom den blir utført riktig) og fordi referanseverdiene på barn er basert på manuelle målinger. Automatisk målemetode har en fordel i at den er svært enkel i bruk. Samtidig har flere studier vist at automatiske målinger ofte måler høyere blodtrykk hos barn.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

For at blodtrykksmålingen skal gi riktig resultat er det viktig at barnet er godt forberedt. Noe kan foreldre gjøre hjemme ved å forklare for barnet hva som skal skje.

Barnet bør instrueres om ikke å prate under målingen. Også foreldrene og den som måler bør være stille. Barnet bør få se på utstyret som skal brukes og det bør forklares for barnet hva som skal skje ved måling.

Blodtrykksmåleutstyr demonstreres på kosebamse. Foto

Foto: Haukeland universitetssjukehus

2. Under

Blodtrykksmålingen foregår ved at barnet får en mansjett festet på overarmen, fortrinnsvis den høyre. Videre forløp avhenger av hvilken målemetode som brukes.

Jente med mansjett på armen for blodtrykksmåling. Foto

Foto: Haukeland universitetssjukehus

Ved automatisk metode trykkes det på en knapp og mansjetten strammer på overarmen før luften slippes ut. Ved manuell måling pumper den som måler luft inn i mansjetten ved hjelp av en håndpumpe.

Så slippes luften sakte ut av mansjetten mens det lyttes på armen med et stetoskop.

Måling av blodtrykk på barn, lytter med stetoskop på arm. Foto

Foto: Haukeland universitetssjukehus

Konseptet med blodtrykksmåling er å blåse så mye luft inn i mansjetten at den klemmer pulsåren i overarmen sammen slik at ikke noe blod slipper gjennom. Så, når luften sakte slippes ut kan den som måler høre når blodet strømmer gjennom pulsåren igjen. Det første «dunket» som høres er overtrykket, mens undertrykket registreres når lyden forsvinner.

Gjør det vondt?

De fleste barn opplever ikke målingen som smertefull, men det kan være ubehagelig, spesielt når luften slippes sakte ut av mansjetten. Det er viktig at barnet er rolig under målingen og sitter stille. Dersom barnet er urolig hjelper det ofte å avlede med for eksempel en bok eller en filmsnutt på mobilen til foresatte.

Blodtrykket måles ofte flere ganger etter hverandre med noen minutter mellom hver måling, for å få et så riktig resultat som mulig. En måling tar stort sett under ett minutt.

3. Etter

Resultatet av blodtrykksmålingen er klart med en gang. Normalt blodtrykk hos barn bestemmes ut fra tre variabler: alder, høyde og kjønn. Det er utviklet persentilskjema som viser øvre normalverdier ut i fra de tre variablene.

Kontakt

Barne- og ungdomsklinikken
Telefon
Sentralbord - 55975000 (døgnope)
Endre time på poliklinikk - 55975199
Faks 55975147
E-post
Postadresse

Helse Bergen HF
Haukeland universitetssjukehus
Barne- og ungdomsklinikken
Postboks 1400
5021 Bergen

Marie Joys' hus
Besøksadresse
Jonas Lies vei 81(Google maps)
Telefon
Sentralbord - 55975000 (døgnope)

Buss

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.
​​​​​​Skyss har eit eige linjekart for Haukeland (PDF) der du kan finne ut kva for bussar som går forbi sjukehuset. På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider.

​Busstoppa rundt Haukeland:

Nord for sjukehuset, sør for Haukeland​, Ibsensgate og Haukelandsveien.

Bybane

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er Kronstad bybanestopp. Det tar om lag ti minutt å gå frå stoppen til sjukehuset. 

Flybuss

Det går flybuss frå Bergen Lufthavn Flesland til Haukeland Hotel/Pasienthotellet kvar time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 alle kvardagar, med avgang fem over kvar heile time. 

Du nyttar vanleg flybuss frå Flesland til Bystasjonen. På Bystasjonen byttar du over til ein minibuss godt merka med flybuss-logo. Denne bussen køyrer deg til Haukeland hotell. 

Frå Haukeland hotell/Pasienthotellet går det minibuss fem over kvar heile time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 for å ta med reisande som skal til flyplassen. Bussen kjører til Bystasjonen, der er det overgang til den ordinære flybussen. Turen frå Haukeland til Flesland tar totalt 45 minutt.

Siste avgang frå Haukeland hotell er klokka 15.05.

Klokka 09.50 og klokka 13.50 startar flybussen ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka. Bussen står då ei kort stund på dei reserverte plassane til helsebussane (rett ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka) for av- og påstiging før han køyrer vidare til Haukeland hotell for avgang fem over. 

Flybussen har både barnesete, rullestolplass og heis. Om du treng ekstra hjelp til å bytte frå minibussen til flybussen, får du det av sjåføren. 

Parkering Haukeland

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.

Praktisk informasjon

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.