Beinamputasjon - rehabiliteringved Fysikalsk medisin og rehabilitering

Målgruppa er barn, unge og vaksne som etter ein beinamputasjon treng kompleks rehabilitering og kan nyttiggjere seg tilbodet vårt gjennom aktiv deltaking. Målet med rehabiliteringa er at du tileignar deg kunnskap om skaden og følgene av skaden, meistrar den nye livssituasjonen din og oppnår størst mogleg grad av sjølvstende i daglege aktivitetar.

Rehabiliteringa kan vare opp til eitt år. Dette er avhengig av korleis såret heilast, smerter, allmenntilstand og korleis ein lykkast med tilpassing av protesen. Det går omtrent 4–8 veker frå amputasjonen til du kan begynne å bruke protesen i kvardagen, så lenge det ikkje oppstår komplikasjonar eller problem med heilinga av såret.

Tilvising og vurdering

Det tilstrebes at du blir direkte overflyttet når du er ferdigbehandlet på avdelingen der amputasjonen ble utført.

I noen tilfeller vil det være nødvendig med et opphold i kommunen før du er klar for aktiv rehabilitering og det vil da være sykehjemslege eller fastlege som sender søknad. Det kan være aktuelt med poliklinisk vurdering før innleggelse for å finne ut om du kan nyttiggjøre deg protese.

Fra akuttavdeling overføres pasienten direkte.
Dersom henvisningen kommer fra fastlege eller annen helsetjeneste bør henvisningen inneholde:

Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, navn og telefonnummer til nærmeste pårørende.
Legens navn, adresse og telefonnummer.
Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk, sosialt).
Oppdatert oversikt over legemidler i bruk.
Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL).
Konkretiser problemstillingen som er bakgrunn for henvisning. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabilitering. Bestilling om opptrening/rehabilitering er ikke tilstrekkelig.
Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
Hvilken effekt hadde tiltakene?
Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
Har pasienten en individuell plan?
Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig / privat) for samme tilstand/diagnose? Dersom ja:
Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
Hva har tilkommet av nytt funksjonstap?

Før

Det er viktig at rehabiliteringsprosessen starter fra første dag etter operasjonen med forbedring av allmenntilstand, god ernæring, generell trening, sårstell og forebygging av komplikasjoner.

Å miste et ben gir ofte en opplevelse av tap. Det er normalt å få en følelsesmessig reaksjon på dette. Personer reagerer på ulike måter og med ulike følelser. Sorg, sinne, skyldfølelse, lettelse og bitterhet er alle naturlige følelser i etterkant av en amputasjon. Det er viktig at du snakker om følelsene dine med dine nærmeste, personalet på sykehuset, rehabiliteringsavdelingen eller fastlege. De ansatte på avdelingen har erfaring med slike reaksjoner og hjelper deg gjerne med å sortere tankene og følelsene dine.

Noen har god erfaring med å snakke med en likemann. En likemann er en som selv har gått gjennom amputasjon, og som har tatt kurs for å kunne dele sine erfaringer med andre amputerte på en konstruktiv måte. De ansatte på avdelingen kan bistå med å formidle kontakt med en likemann.

Det kan hende du får en reaksjon når du kommer hjem til hverdagen. Det som var greit å få til på sykehuset og under opptrening kan være mer utfordrende å få til hjemme. Da bør du snakke med dine pårørende om hvordan du har det og/eller ta kontakt med din fastlege.

Smerte

Det er to typer smerter som er vanlige etter amputasjon, fantomsmerter og smerter i amputasjonsstumpen.

Fantomsmerter er smerter fra benet som er amputert. Hvordan disse smertene oppleves kan variere fra person til person. Det kan for eksempel føles som prikking, stikking eller verking. Smertene kan komme og gå, og varierer i opplevelse og intensitet.

Fantomsmertene vil bedres med aktivitet og som regel avta gradvis over tid. For å lindre smertene kan det hjelpe å bevege seg litt eller å skifte stilling på amputasjonsstumpen. Noen opplever at smertene forsvinner når de begynner å bruke protese. Dersom smertene er meget plagsomme kan du snakke med lege eller sykepleier om eventuelle smertestillende du kan ta.

En amputasjon er et kirurgisk inngrep som berører mange ulike strukturer i beinet. Det er mye som skal tilhele og gro, og dette gir ofte smerter. Disse smertene avtar etter hvert som såret på amputasjonsstumpen gror.
Ta kontakt med pleiepersonell eller fastlege dersom du har smerter i amputasjonsstumpen som du er usikker på eller bekymret for. Stingene fjernes etter omtrent tre uker.

Under

Liner (silikonstrømpe)

Liner er en silikonstrømpe som brukes til å redusere hevelse, forme amputasjonsstumpen og for å feste protesen. Den første tiden etter operasjon er amputasjonsstumpen hoven. Kompresjonsbehandling bidrar til å redusere hevelsen.

Den femte dagen etter operasjon kan du begynne behandling med liner. Først bruker du liner til å forme amputasjonsstumpen. Når stumpen er ferdig formet bruker du liner for å feste protesen.

Du begynner med å bruke liner en halv time tre ganger om dagen og øker gradvis til tre timer tre ganger om dagen. Du får et skjema der du og personalet kan registrere når og hvor lenge du bruker lineren. Du får ny og mindre liner etter hvert som hevelsen går ned og stumpen formes.

Hvis det er skrift på lineren, skal denne være opp (oversiden av låret). Ved leggamputasjon skal kneet være bøyd ca 30 grader.

Liner 1 — Lineren vrenges med innsiden ut.

Liner 2 — Ta tak i lineren og press ut bunnen så flat som mulig.

Liner 3 — Sett lineren på amputasjonsstumpen når bunnen er helt presset ut. Det er viktig at det ikke kommer luft mellom amputasjonsstumpen og lineren.

Liner 4 — Rull lineren oppover benet og pass på at lineren ikke blir krøllete.

Linder 5. — Slik skal lineren se ut når du har tatt den på.

Lineren rulles forsiktig nedover benet. Ikke riv eller dra i lineren.

Lineren skal vaskes med såpe hver kveld. Skyll den godt med lunkent vann. Rester av såpe kan gi utslett og sår. Sett lineren til tørk på et stativ eller legg et håndkle inni lineren. Lineren skal ikke legges med vrangen ut. Noen linere kan vaskes i vaskemaskin. Undersøk med din ortopediingeniør om din liner tåler dette.

Stell av amputasjonsstump

God hygiene og godt stell av amputasjonsstumpen er viktig for å minimere risikoen for sår og skader. Når du har fått liner eller protese er dette ekstra viktig. Hvis du fortsatt har sting eller sår skal du følge prosedyre fra sykehus eller sykepleier.

Inspiser huden på stumpen. Bruk et speil for å se alle sider. Se etter forandringer som rødhet, blemmer, trykkmerker, gnagsår, hevelse og tørrhet. Vask stumpen med mild såpe, helst parfymefri. Skyll godt. Tørk godt med håndkle. Frotter gjerne huden da dette øker blodsirkulasjonen. Smør med mild, helst parfymefri, fuktighetskrem. Ved tørr hud benytter du fet krem. Bruk aldri fuktighetskrem under lineren.

Trening og fysisk aktivitet

Å være selvhjulpen i forflytning er viktig, både med og uten protese. Etter at benet er amputert kommer du til å merke at balansen i kroppen er forandret. Hvor mye balansen er påvirket avhenger av hvor høyt benet er amputert.

Den første tiden etter en amputasjon kan det være lett å glemme at benet er borte, og det kan være lett å falle. Det kan derfor i starten være lurt å be om hjelp ved forflytning. Når du er på sykehuset eller på rehabilitering kan de vise deg hvordan du enklest og tryggest forflytter deg.

En sterk muskulatur, spesielt i armer, mage, lår og rygg er viktig. Det gir bedre balanse og bedre kontroll over egen kropp. God balanse er viktig for å være trygg i forflytning, både med og uten protese.

Du vil fremover merke at du har to ulike tyngdepunkt. Et tyngdepunkt uten protese, og et annet tyngdepunkt med protese. Du vil bli oppfordret til å trene, også i tiden før du får protese. Det er tungt å gå med protese, og det krever god styrke og utholdenhet. Høy egeninnsats i treningen er avgjørende for å oppnå god funksjon.

For å fungere godt med protese er det viktig med god bevegelighet og strekk i hofteleddet. Dette gjelder både legg- og låramputerte. For leggamputerte er det også viktig å ivareta funksjon og bevegelighet i kneleddet.

En enkel øvelse for å få god strekk i hoften er mageleie. Prøv å ligge på magen i 20-30 minutter to ganger om dagen. Hvis dette er vanskelig, bør du ligge på ryggen å strekke ut i hofteleddet. Det er viktig å komme ut av rullestolen, minst et par ganger om dagen.

Å bruke protese krever mye energi og mye bruk av ulike muskler. Sett derfor gjerne av noe tid hver dag til litt avspenning.

Under oppholdet på rehabiliteringsavdelingen har du mulighet til å prøve ut aktiviteter du kanskje tenker er utfordrende å få til med protese. Personalet kan veilede deg og komme med forslag.

Rehabilitering består også av å vurdere og planlegge deltagelse i aktiviteter som å gå på skole, delta i arbeidslivet og kunne utføre fritidsaktiviteter.

Det er viktig å fortsette med lystbetonte aktiviteter. Etter oppholdet kan du fortsette treningen på ulike måter. Du kan trene med fysioterapeut i kommunen, gå på treningssenter eller drive med variert fysisk aktivitet på egenhånd. Det er lurt å variere treningen, slik at du ikke går lei. Husk at både kondisjon og styrketrening er viktig.

Forebygging av trykksår

Når du har amputert et ben blir du kanskje noe mer stillesittende enn tidligere. Hud og vev som er utsatt for konstant trykk over lengre tid får dårligere gjennomstrømming av blod og kan utvikle trykksår. Setet er spesielt utsatt.

Reis deg jevnlig opp fra stolen i løpet av dagen Beveg foten på gjenværende ben opp og ned, kjenn etter at du bruker leggmuskulaturen Rulle fotbladet rundt Bøye og strekke i kneleddet Knipe i setemusklene, kjenn at du løftes litt fra underlaget Løfte deg fra stolsetet

Bruk og stell av protese

Det å få tilpasset og ta i bruk en protese tar tid. Før det kan tas mål til en protese må amputasjonsstumpen ha minst mulig hevelse og være godt formet. Det tar omtrent tre uker.

Protesetilpasningen gjøres av en ortopediingeniør tilknyttet et ortopedisk verksted. Du står fritt til å velge hvilket verksted du vil bruke.

Det er viktig at du bruker lineren rett før måltagningen, slik at målingen blir så reell som mulig. Målet tas enten ved skanning av stumpen eller gipsavstøpning. Ut ifra de mål som er tatt blir det laget en protese. Denne tilpasses og justeres underveis som du prøver den ut.

Så snart protesen er klar til bruk, starter gangtrening. Dette betyr balansetrening, gangtrening inne og ute, trening i trapp og trening med forskjellige hjelpemidler. Det er viktig å ta det forsiktig i starten. Amputasjonsstumpen må venne seg til å tåle belastningen. De første gangene holder det med få minutters gange, slik at du unngår sår og irritasjon på amputasjonsstumpen. Etter hvert skal du bruke protesen lengre stunder av gangen.

Gangmønsteret ditt vil endres etter hvert som du blir trygg med protesen, og det gjør at den får økt belastning og krever justering. Du vil ha jevnlig kontakt med ortopedisk verksted i denne perioden.

Det er også viktig at du blir vant til å bruke protesen når du sitter. Pass på at du alltid har støtte under foten/hælen på protesen. Hvis du bruker rullestol må du passe på at protesen hviler på fotstøtten. Start med å sitte med protesen på i 20-30 minutter og øke gradvis.

Protesehylsen tørkes daglig med en fuktig klut. Dette for å unngå skitt og bakterier.
Liner og strømper skal ikke oppbevares i protesehylsen. Det kan føre til vekst av bakterier.
Unngå at protesen blir våt. Ikke dusj eller bad med den på. Dersom protesen likevel skulle bli våt så tar du av sko og strømper, og tørker alle tingene hver for seg.

Protesen skal være passe i størrelse. Den skal ikke være for stor eller for trang, det kan gi sår og blemmer. Amputasjonsstumpen endrer seg i størrelse over tid. Det første året endrer stumpen seg mye, og det er derfor vanlig at du får laget flere proteser.

Størrelsen på stumpen kan også variere noe i løpet av dagen og generelle vektforandringer kan påvirke størrelsen på amputasjonsstumpen. Dersom protesen er for stor kan du prøve med å bruke en tykkere stumpsokk eller bruke flere sokker. Hvor mange sokker du har behov for kan variere gjennom dagen. Trenger du mange sokker og det er vanskelig å få protesen til å passe, tar du kontakt med ortopedisk verksted. Kanskje protesen må fornyes.

Dersom protesen er for trang, kan du prøve å ha på kun liner og sitte med benet hevet en stund. Så tar du på protesen igjen. Hvis protesen fortsatt ikke passer skal du ikke bruke den.

Det finnes ulike slags proteser og ulike slags festemetoder. Det finnes også proteser som passer til høyhælte sko. Hva som passer deg og hvilke muligheter som finnes kan du diskutere med en ortopediingeniør.

Vi anbefaler at du velger sko som er stødige og sitter godt på foten. Det er viktig både for bruken av protese og for den gjenværende foten. For myke sko kan føre til at du blir mer ustabil og for harde sko kan gi deg en hakkete gange.

For den gjenværende foten er det viktig at skoene ikke gir deg gnagsår. Dette er spesielt viktig for deg som har diabetes for å unngå fotsår.

Hælhøyden på skoene bør være omtrent den høyden du brukte da du fikk tilpasset protesen.

g_a8c5f075_8ab2_4de9_ac74_0a68ee9c02b7

Etter

Etter første rehabiliteringsopphold vurderes behov for videre oppfølging individuelt. Det kan blir aktuelt med nytt opphold, dagtilbud, poliklinisk oppfølging eller oppfølging i kommunen.

Dersom du skal bruke protese vil du trenge oppfølging av ortopedisk verksted resten av livet. De første årene er det vanlig med hyppig justering av protese på grunn av naturlige endringer i vevet i amputasjonsstumpen. Du kan selv ta kontakt med ortopedisk verksted ved behov for justering av protesen

Blatchford

Drevelin

Momentum, foreningen for arm- og benprotesebrukere
Tlf. 40 00 43 60
E-post: info@momentum.nu
www.momentum.nu

Landsforeningen for Amputerte (LFA)

Tlf. 24 10 24 00
E-post: erik@lfa.no
www.lfa.no

Norges Handikapforbund (NHF)

Tlf. 24 10 24 00
www.nhf.no

Kontakt

Nordåsgrenda 4 Fysikalsk medisin og rehabilitering

Kontakt Fysikalsk medisin og rehabilitering

Oppmøtestad

Nordåsgrenda 4

Nordåsgrenda 4, 5235 Rådal

Finn fram

Transport

Buss nummer 67 går frå Bergen sentrum til Nordås. Du går av på buss-stoppet «Nordåsgrenda». Du kan også ta buss 67 frå Lagunen.

Til Lagunen går det bybane fra Flesland og fra Bergen sentrum. Vil du spasere tar det ca. 20 minutt frå Lagunen bybanestopp.

Det er gratis parkering for pasientar og pårørande utanfor bygget.

There is free parking for patients and relatives outside the building.

Praktisk informasjon

Har du mobiltelefon er det fint om du har denne på lydlaus medan du oppheld seg i felles areal. Hugs at du ikkje må ta bilder av medpasientar eller tilsette utan deira samtykke.

Vi ønsker at sjukehusområde vårt skal være røykfritt. Om du skal røyke ber vi deg gjøre dette på oppmerka område. Treng du hjelp til å komme ut for å røyke må du avtale dette med personalet. Vi ber om forståelse for at vi ikkje alltid kan prioritere dette.

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?

Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.

Her finner du råd dersom du har trøbbel med trådlaust internett

Sjukehuset har ikkje forsikringsordninger som dekker tap av verdisaker. Du må derfor oppbevare desse på eige ansvar. Safe på rommet kan nyttast.

Beinamputasjon - rehabiliteringved Fysikalsk medisin og rehabilitering

Tilvising og vurdering

Tilvisingsrutinar for helsepersonell

Før

Før Vis meir

Følesesmessige reaksjoner

Smerte

Fantomsmerter

Smerter i amputasjonsstumpen

Under

Under Vis meir

Liner (silikonstrømpe)

Hvordan ta på liner

Hvordan ta av liner

Hvordan vaske liner

Stell av amputasjonsstump

Stell hver kveld (når såret er tilhelet)

Trening og fysisk aktivitet

Trening

Ulike aktiviteter

Forebygging av trykksår

Råd for å opprettholde en god blodsirkulasjon og motvirke utvikling av trykksår

Bruk og stell av protese

Tilpasning av protese

Stell av protese

Protese som ikke passer

Skotøy

Etter

Etter Vis meir

Brukerorganisasjoner

Landsforeningen for Amputerte (LFA)

Norges Handikapforbund (NHF)

Kontakt

Nordåsgrenda 4 Fysikalsk medisin og rehabilitering

Oppmøtestad

Nordåsgrenda 4

Transport

Buss og bane

Parkering Nordås

Parking Nordås

Praktisk informasjon

Mobiltelefon

Røyking Nordås

Trådlaust internett

Verdisaker