ADHD hos barn

Behandlingsprogram, Psykisk helsevern for barn og unge

De som har ADHD, vil ofte slite med å konsentrere seg, ha mye uro i kroppen og gjøre ting uten å tenke seg om. For å kunne gi god behandling er det viktig å få nok opplysninger om hvordan ADHDen viser seg hos det enkelte barnet. Målet med behandlingen er å fungere bedre i hverdagen. Det kan man oppnå ved å få hjelp til å forstå hva ADHD er og hvordan foreldre og lærere kan hjelpe til på en bedre måte. Medisiner kan også hjelpe.

Les meir om ADHD
Informasjon frå helsenorge.no

ADHD

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Kjennetegn på ADHD er store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

​​​​I Norge er det anslått at om lag 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Forekomsten varierer med alder og kjønn, og det er flest gutter som får diagnosen. For mange fortsetter funksjonsvanskene på grunn ADHD inn i voksen alder, selv om det er vanlig at symptomene avtar jo eldre du blir. I Norge kan du få diagnosen i voksen alder.

ADHD er en diagnose som kan være vanskelig å stille. Symptomene ved ADHD er sammensatte kan ligne på andre tilstander. Det er derfor viktig med grundig utredning for å sikre at riktig diagnose er stilt, før det lages en behandlingsplan og eventuelle medisiner tas i bruk.

I Norge er behandling med legemidler tilgjengelig for barn, ungdom og voksne med ADHD. Behandling med legemidler bør i de aller fleste tilfeller gjøres i kombinasjon med andre tiltak.

Symptomer på ADHD

Kjernesymptomene på ADHD er

  • konsentrasjonsproblemer og problemer ved vedvarende oppmerksomhet
  • hyperaktivitet
  • impulsivitet

Konsentrasjonsproblemer og problemer med vedvarende oppmerksomhet

ADHD kan føre til vansker med å fange opp muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene. Mange med ADHD sliter med å bearbeide informasjon, og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. For andre kan det virke som om de ikke hører etter. 

Det er også vanlig å unngå eller mislike oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. Mange lar seg lett distrahere, er glemsomme, mister ting lett og skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig.

Hyperaktivitet

Personer med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan for eksempel barn med ADHD forlate plassen sin i timen og løpe omkring. Andre kjennetegn hos barn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Ungdom og voksne har ikke det samme høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse.

Impulsivitet

Impulsivitet gjør at de som har ADHD ofte handler før de har tenkt seg om. Det fører gjerne til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, ikke klarer å vente på tur og avbryter andre.

Tilleggsvansker ved ADHD

ADHD fører ofte til andre vansker i tillegg til kjernesymptomene, for eksempel atferdsproblemer, angst, depresjon eller lærevansker. Noen har oppmerksomhetsforstyrrelser uten at impulsivitet og hyperaktivitet er så framtredende. Dette kalles ADHD uoppmerksom type, tidligere kalt ADD.

Les meir om ADHD (helsenorge.no)

Innleiing

Behandlingen for ADHD starter i BUP. Da prøver vi å finne ut hva som fungerer best for det enkelte barnet. Etter BUP er det viktig at hjelpen fortsetter i skole, hjemme, hos fastlegen og, hvis det er behov for det, kommunale hjelpeinstanser som for eksempel PPT.

Når det står «barn» i teksten nedenfor, betyr det barn og ungdom. Når det står «han» betyr det han og hun.

Tilvising og vurdering

De som kan henvise til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) er:

Lege, psykolog, helsesøster, Barne- og familietjeneste, PPT og barnevern.

Alle henvisninger skal være vurdert og underskrevet av lege, psykolog eller barnevernsleder, og det skal brukes et eget henvisningsskjema som sendes til lokal allmennpoliklinikk.

BUP vil så avgjøre om barnet har rett på behandling i BUP (på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for barn og unge") eller om det er annen behandling som er rett. Dersom barnet har rett på utredning/behandling i BUP, vil han senest få komme til i løpet av 3 måneder.

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Den som henviser barn og unge til spesialisthelsetjenesten med mistanke om ADHD, gjør disse vurderingene:

  • Kartlegging av barnet sin psykiske og fysiske status, identifisere utfordringer og sammenhenger, vurdere og iverksette aktuelle tiltak.
  • Grundig anamnese med vekt på utviklingshistorie inklusive tilleggsopplysninger om skolegang, eventuelt utdanning og arbeid, fritidsaktiviteter og interesser.
  • Vurdering av syn og hørsel og eventuell sykdom eller medisinsk behandling som kan forklare vanskene.
  • Vurdering av tidligere og aktuelle somatiske og psykiske symptom/plager/sykdommer.
  • Vurdering av eventuelle utviklingsforstyrrelser.
  • Vurdering av psykososiale belastinger.
  • Vurdering av ADHD-symptom – type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen.
  • Vurdering av andre relevante forhold, for eksempel om barnet har lærevansker, om det er gjennomført psykologiske og/eller pedagogiske tester eller andre observasjoner.

 

1. Utgreiing

Det er viktig for oss å få vite mer om hvem barnet er, hvordan familien er, hvordan han har det på skolen, hva han liker og hva han ikke liker å gjøre. Vi trenger også å få vite en god del om de vanskene han har og hvordan vanskene påvirker barnet hjemme, på skolen og på fritiden/sosialt. Slike ting er viktige å vite om når vi skal foreslå hva slags behandling som kan hjelpe. En ADHD-diagnose er ikke nok for å gi råd om hva som kan være god behandling. Vi trenger også å vite om barnet har andre vansker som det trenger hjelp for. Noen ganger kan det dessuten være at uroen og konsentrasjonsvanskene skyldes en annen diagnose enn ADHD, slik som for eksempel lærevansker, angst eller depresjon.

For å få vite alt dette, pleier vi å ha noen samtaler med barnet og foreldre og lærere. Vi bruker også spørreskjemaer hvor barnet, foreldre og lærere skal krysse av eller svare på spørsmål. En del ganger trenger vi å bruke ulike tester som for eksempel er ment å undersøke barnets mulige lærevansker. Dessuten gjør vi legeundersøkelse for å se at det ikke er noe annet i veien med kroppen.

Hele utredningen tar 6-8 uker i beste fall, men kan også ta en god del lengre tid. En grunn til at utredningen kan ta lang tid, er hvis det er vanskelig å avgjøre om problemene med uro og dårlig konsentrasjon skyldes ADHD eller om det kan være andre årsaker.

Mange barn er godt utredet hos for eksempel PPT før de kommer til BUP. Da går ofte utredningen i BUP raskere.

Når utredningen er ferdig, skal vi kunne si hvilken diagnose (for eksempel ADHD) barnet har og hvordan vi ellers forstår de utfordringene han strever med.

2. Behandling

Varighet behandling 1/2- 1 år

Behandlingsmetoder:

  • Samtaler/veiledning med foreldrene og andre voksne som har mye å gjøre med barnet. Målet med samtalene er at de skal få lære mer om ADHD slik at de bedre kan forstå han og hvordan han har det. Da vil de kunne snakke med barnet på en enda bedre måte enn før og hjelpe han til å løse forskjellige problemer som oppstår i hverdagen. Da vil de også kunne hjelpe han til å klare å gjøre det som er akkurat passe. Noen ganger får foreldrene tilbud om et kurs sammen med andre foreldre som har barn med ADHD. Et slikt kurs kan være «De Utrolige Årene». Målet for kurset er det samme som for samtalene/veiledningen (se over).
  • Samtaler/veiledning med lærerne. Det er for at de også skal forstå barnet bedre og kunne gi akkurat passe oppgaver slik at han får mest mulig ut av skolearbeidet.
  • Samtaler med fastlegen og andre som kan hjelpe: De trenger også hjelp til å forstå hvordan barnet har det og få vite hva slags behandling vi holder på med i BUP. Det er viktig at alle som skal hjelpe, er på lag.
  • Medikamentell behandling skal gjøre det lettere å konsentrere seg, tenke seg litt nøyere om / vente på tur og gjøre barnet roligere.

Behandlingen varer ofte ½ til 1 år i BUP, men kan i noen tilfeller fortsette i flere år etterpå.

3. Oppfølging

ADHD er en tilstand som varer i flere år. Derfor er det viktig med god og langvarig oppfølging også etter at en er ferdig i BUP. Da kan det være nyttig å få laget det vi kaller en individuell plan som sier hva de forskjellige som skal hjelpe, skal gjøre videre. Det er også nyttig at de som skal hjelpe, sammen med barnet og foreldrene lager det vi kaller en ansvarsgruppe. BUP kan hjelpe til at en slik plan lages og sørge for at en person (koordinator) i kommunen får et spesielt ansvar for å følge opp.

Mens barnet er i BUP, vil BUP starte et samarbeid med de andre hjelperne i kommunen, slik som skolen, helsesøster, fastlege, psykiatritjenesten, barne- og familietjenesten, pedagogisk psykologisk tjeneste og andre.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon
Så lenge barnet går i BUP, kan barnet /foreldrene ringe den/de som er inne i saken hos BUP.
Psykisk helsevern for barn og unge (PBU)
Telefon
55 97 50 00 | Vakttelefon (kveld / natt) 55 97 57 52

Praktisk informasjon

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​