Psykisk helsevern for barn og unge

ADHD hos barn

De som har ADHD, vil ofte slite med å konsentrere seg, ha mye uro i kroppen og gjøre ting uten å tenke seg om. For å kunne gi god behandling er det viktig å få nok opplysninger om hvordan ADHDen viser seg hos det enkelte barnet. Målet med behandlingen er å fungere bedre i hverdagen. Det kan man oppnå ved å få hjelp til å forstå hva ADHD er og hvordan foreldre og lærere kan hjelpe til på en bedre måte. Medisiner kan også hjelpe.

Ventetider

Innleiing

Behandlingen for ADHD starter i BUP. Da prøver vi å finne ut hva som fungerer best for det enkelte barnet. Etter BUP er det viktig at hjelpen fortsetter i skole, hjemme, hos fastlegen og, hvis det er behov for det, kommunale hjelpeinstanser som for eksempel PPT.

Når det står «barn» i teksten nedenfor, betyr det barn og ungdom. Når det står «han» betyr det han og hun.

Tilvising og vurdering

De som kan henvise til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) er:

Lege, psykolog, helsesøster, Barne- og familietjeneste, PPT og barnevern.

Alle henvisninger skal være vurdert og underskrevet av lege, psykolog eller barnevernsleder, og det skal brukes et eget henvisningsskjema som sendes til lokal allmennpoliklinikk.

BUP vil så avgjøre om barnet har rett på behandling i BUP (på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for barn og unge") eller om det er annen behandling som er rett. Dersom barnet har rett på utredning/behandling i BUP, vil han senest få komme til i løpet av 3 måneder.

Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Den som henviser barn og unge til spesialisthelsetjenesten med mistanke om ADHD, gjør disse vurderingene:

  • Kartlegging av barnet sin psykiske og fysiske status, identifisere utfordringer og sammenhenger, vurdere og iverksette aktuelle tiltak.
  • Grundig anamnese med vekt på utviklingshistorie inklusive tilleggsopplysninger om skolegang, eventuelt utdanning og arbeid, fritidsaktiviteter og interesser.
  • Vurdering av syn og hørsel og eventuell sykdom eller medisinsk behandling som kan forklare vanskene.
  • Vurdering av tidligere og aktuelle somatiske og psykiske symptom/plager/sykdommer.
  • Vurdering av eventuelle utviklingsforstyrrelser.
  • Vurdering av psykososiale belastinger.
  • Vurdering av ADHD-symptom – type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen.
  • Vurdering av andre relevante forhold, for eksempel om barnet har lærevansker, om det er gjennomført psykologiske og/eller pedagogiske tester eller andre observasjoner.

 

Utgreiing

Det er viktig for oss å få vite mer om hvem barnet er, hvordan familien er, hvordan han har det på skolen, hva han liker og hva han ikke liker å gjøre. Vi trenger også å få vite en god del om de vanskene han har og hvordan vanskene påvirker barnet hjemme, på skolen og på fritiden/sosialt. Slike ting er viktige å vite om når vi skal foreslå hva slags behandling som kan hjelpe. En ADHD-diagnose er ikke nok for å gi råd om hva som kan være god behandling. Vi trenger også å vite om barnet har andre vansker som det trenger hjelp for. Noen ganger kan det dessuten være at uroen og konsentrasjonsvanskene skyldes en annen diagnose enn ADHD, slik som for eksempel lærevansker, angst eller depresjon.

For å få vite alt dette, pleier vi å ha noen samtaler med barnet og foreldre og lærere. Vi bruker også spørreskjemaer hvor barnet, foreldre og lærere skal krysse av eller svare på spørsmål. En del ganger trenger vi å bruke ulike tester som for eksempel er ment å undersøke barnets mulige lærevansker. Dessuten gjør vi legeundersøkelse for å se at det ikke er noe annet i veien med kroppen.

Hele utredningen tar 6-8 uker i beste fall, men kan også ta en god del lengre tid. En grunn til at utredningen kan ta lang tid, er hvis det er vanskelig å avgjøre om problemene med uro og dårlig konsentrasjon skyldes ADHD eller om det kan være andre årsaker.

Mange barn er godt utredet hos for eksempel PPT før de kommer til BUP. Da går ofte utredningen i BUP raskere.

Når utredningen er ferdig, skal vi kunne si hvilken diagnose (for eksempel ADHD) barnet har og hvordan vi ellers forstår de utfordringene han strever med.

Behandling

Varighet behandling: 1/2- 1 år

Behandlingsmetoder:

  • Samtaler/veiledning med foreldrene og andre voksne som har mye å gjøre med barnet. Målet med samtalene er at de skal få lære mer om ADHD slik at de bedre kan forstå han og hvordan han har det. Da vil de kunne snakke med barnet på en enda bedre måte enn før og hjelpe han til å løse forskjellige problemer som oppstår i hverdagen. Da vil de også kunne hjelpe han til å klare å gjøre det som er akkurat passe. Noen ganger får foreldrene tilbud om et kurs sammen med andre foreldre som har barn med ADHD. Et slikt kurs kan være «De Utrolige Årene». Målet for kurset er det samme som for samtalene/veiledningen (se over).
  • Samtaler/veiledning med lærerne. Det er for at de også skal forstå barnet bedre og kunne gi akkurat passe oppgaver slik at han får mest mulig ut av skolearbeidet.
  • Samtaler med fastlegen og andre som kan hjelpe: De trenger også hjelp til å forstå hvordan barnet har det og få vite hva slags behandling vi holder på med i BUP. Det er viktig at alle som skal hjelpe, er på lag.
  • Medikamentell behandling skal gjøre det lettere å konsentrere seg, tenke seg litt nøyere om / vente på tur og gjøre barnet roligere.

Behandlingen varer ofte ½ til 1 år i BUP, men kan i noen tilfeller fortsette i flere år etterpå.

Oppfølging

ADHD er en tilstand som varer i flere år. Derfor er det viktig med god og langvarig oppfølging også etter at en er ferdig i BUP. Da kan det være nyttig å få laget det vi kaller en individuell plan som sier hva de forskjellige som skal hjelpe, skal gjøre videre. Det er også nyttig at de som skal hjelpe, sammen med barnet og foreldrene lager det vi kaller en ansvarsgruppe. BUP kan hjelpe til at en slik plan lages og sørge for at en person (koordinator) i kommunen får et spesielt ansvar for å følge opp.

Mens barnet er i BUP, vil BUP starte et samarbeid med de andre hjelperne i kommunen, slik som skolen, helsesøster, fastlege, psykiatritjenesten, barne- og familietjenesten, pedagogisk psykologisk tjeneste og andre.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøk på sjukehuset i koronaperioden

Under smittesituasjonen med koronaviruset har vi avgrensa talet på besøkande til sjukehuset. 

 

Fann du det du leita etter?