Hvor påvirker MS?

​​​​​De mest vanlige er uskarpt syn eller tap av balanse (særlig når det er mørkt), kribling eller følelsesforstyrrelser i hender og føtter (følelse som om bedøvelse er i ferd med å gå ut, som om det er sand i strømpene, eller som om maur kryper under huden), svakhet i musklene, problemer med å gå eller bevege seg (det kan være vanskelig å gå og snakke samtidig), problemer med å finne d​e riktige ordene, måtte ofte på toalettet. I tillegg kan mange ha symptomer som er mer utydelige, som fatigue (uforklarlig trøtthet), depresjon, angst, smerter og tankemessige problemer som for eksempel dårligere hukommelse, manglende konsentrasjon og redusert evne til å planlegge og til å løse flere ting samtidig. 

Betennelsen som oppstår i sentralnervesystemet, skader myelinet og nervefibrene. Hvordan den som har MS merker sykdommen, er avhengig av hvor i sentralnervesystemet betennelsen oppstår. Skadene gir ofte, men ikke alltid, tydelige symptomer som kommer i attakker. 

Hva skjer i kroppen?

Bena – nervesignalene må gå helt fra hjernen til bena. Hvis myelinet er skadet, vil signalene bli forsinket eller kanskje ikke nå frem i det hele tatt. Dette gjør at noen blir veldig fort trøtte i bena eller kanskje går ustøtt.

Øynene – når vi ser på noe, går det signaler fra øynene gjennom synsnerven og inn til hjernen. Der blir signalene gjort om til bilder. En som har MS kan få betennelse på synsnerven, noe som gir tåkete syn og vondt å bevege øyet. Det skjer som regel bare på det ene øyet. Noen ganger kan signalene som styrer bevegelsen av øynene bli forstyrret. Da vil en se to av alt – det som kalles dobbeltsyn. 

Følesansen – personer som har MS kan ha forandringer i følesansene sine. Noen opplever at normalt nøytrale eller behagelige sansestimuli blir ubehagelige eller smertefulle. For eksempel kan det å stryke armen mot pelsen til en hund da brått bli ubehagelig. En kan også merke at en i mindre grad kjenner berøring i et område på kroppen, eller i mindre grad kjenner underlaget en går på. Nedsatt følelse for underlaget kan gi ustøhet hvis man går i dårlig lys. Personer med MS kan også oppleve ubehagelig prikking og stikking, for eksempel i en arm eller en fot. Føleopplevelsen kan endres, for eksempel kan man da kjenne det som om man har trange strømper på, eller en stein i skoen, uten at man har det. Opplevelsen av kulde og varme kan endres ved MS. Da kan man for eksempel oppleve å fryse, selv omdet ikke oppleves kaldt for de andre i rommet.

Årsaken til MS-smerter sitter oftest i et annet sted enn der de kjennes. Hvis du for eksempel har vondt i beinet, kan årsaken være en MS-flekk i ryggmargen. 

For mer informajson om MS og smerter, les kapittelet om smerter i MS-veilederen: Norsk MS-veileder (msveileder.no)​

Urinblæren – nervesignaler som går mellom hjernen og blæren kan bli forsinkede hvis myelinet er skadet. Hjernen kontrollerer blæremuskelen, som er en muskel akkurat som muskler i ben og armer. Hvis nervesignalene fra blæren ikke når hjernen, kan man enten oppleve å være redd for ikke å nå toalettet, eller ikke få til å gå i det hele tatt. Hvis signalene er forsinket, kan det få deg til å gå for ofte eller ikke ofte nok.

Fatigue beskrives ofte som en lammende trøtthet og gir utmattelsesfølelse.  Det kan være vanskelig fordi det er «usynlig» og kan gjøre at andre ser på dem som uinteresserte eller sløve.

Det er en sterk sammenheng mellom fatigue, tankemessige problemer og depresjon. Både fatigue og depresjon kan føre til problemer med hukommelse og konsentrasjon, samtidig som tankemessige problemer krever energi og kan føre til fatigue. Depresjon krever også energi og fører til fatigue. Fatigue er også et symptom ved depresjon.

Ordforklaring

​Hva er symptomer?

Den som har MS opplever symptomer (tegn) på sykdom som for eksempel synsforstyrrelse eller fatigue.

Hva er synsnerven?

Synsnerven er en del av sentralnervesystemet og overfører synsinformasjon fra netthinnen i øyet til hjernen.