Hva er MS

MS heter egentlig multippel sklerose, men siden det er vanskelige ord, bruker vi bare MS. På denne siden skal vi fortelle hva MS er.

​​Mange tror at MS er en muskelsykdom. Det er ikke riktig; MS er en kronisk sykdom som gir betennelse i sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet er hjernen og ryggmargen. Kronisk betyr at sykdommen ikke går over når den først er der. Den som har MS kan ha gode og dårlige dager og perioder. I de gode periodene kan personen være ganske frisk. I de dårlige kan han eller hun merke sykdommen flere steder i kroppen. 

​​​

Hva skjer i kroppen når noen har MS?​


Sentralnervesystemet

Sentralnervesystemet er kroppens kommandosentral – selve harddisken vår – som sender signaler ut til hele kroppen. Når vi for eksempel vil vinke med hånden, går det lynraske signaler fra​ hjernen og ut til musklene i hånden. De går gjennom tynne nervetråder* som er dekket av isolasjonsstoffet myelin**. Isolasjonen er omtrent som plastrøret utenpå en strømledning. Myelinet gjør at signalene går kjemperaskt. Men når noen har MS blir myelinet skadet. Det gror sammen og lager arr. Arrene gjør at signalene går tregere. Da blir det vanskeligere å bevege seg. Selve nervetrådene kan også bli skadet. Da kommer noen av signalene ikke frem i det hele tatt.
Det er arrene som gjør at sykdommen heter multippel sklerose, som betyr «mange arr». 

 
*Nervetråder: Tråder som sender signaler fra hodet til musklene.
**​Myelin: Isolasjon rundt nervetrådene som øker farten på signalene.

 
 



Bena

Nervesignalene må gå helt fra hjernen til bena. Hvis myelinet er skadet, vil signalene bli forsinket eller kanskje ikke nå frem i det hele tatt. Det gjør at noen blir veldig fort trøtte i bena eller kanskje går ustøtt.

Øynene

Når vi ser går det signaler fra øynene gjennom synsnerven og inn til hjernen. Der blir signalene gjort om til bilder. En som har MS kan få betennelse på synsnerven. Det kan gjøre at synet blir tåkete og at det blir vondt å bevege øyet. Det skjer som regel bare på det ene øyet. 
Noen ganger kan signalene som styrer bevegelsen av øyene bli forstyrret. Da vil personen se to av alt. Det kalles dobbeltsyn. 

Urinblæren 

Urinblæren er en muskelballong som samler opp tisset før det kommer ut. Det går signaler fra hjernen og ned til urinblæren som sier fra når det er på tide å tisse. Men hvis myelinet er skadet kan signalene bli forsinket, og da kan personen føle trang til å gå på do veldig ofte eller veldig sjelden. 

 

MS er en autoimmun sykdom. Hva betyr det?

​Alle mennesker har noen spesielle celler i kroppen som forsvarer oss når fremmede stoffer eller celler kommer inn og vil gjøre oss syke. Dette kalles for immunforsvaret eller immunsystemet vårt. Cellene i immunforsvaret er veldig viktige, for de gjør at vi holder vi oss friske. Men noen ganger oppstår det en feil, og de begynner å sloss mot helt friske celler i kroppen. Da kalles det en autoimmun sykdom. MS er en slik sykdom. 

 

Det finnes to typer MS

​Attakk-preget MS

Husker du at nervetrådene våre er dekket av et isolasjonsstoff som heter myelin? Attakk-preget MS er når immunforsvaret angriper myelinet, men det gror fint sammen igjen eller det blir bare et lite arr etterpå. De som har denne typen kan bli verre når myelinet skades og blir bedre når myelinet gror sammen igjen. De aller fleste som har MS – 9​ av 10 personer – har denne typen.

Progressiv MS

Progressiv MS er når noen gradvis blir verre uten å bli bedre etterpå. Det er mer alvorlig, men heldigvis har de perioder innimellom hvor sykdommen stopper opp. 

 

Hvordan merker den som har MS sykdommen?

​Symptomer på MS er det personen som er syk selv kjenner og opplever. Symptomene kan være forskjellige, avhengig av hvilke nerver som er forstyrret. Det er vanlig å se litt uklart eller å ha en fot som blir fortere trøtt. Det kan også være rare følelser i huden. For eksempel kribling eller kløe i hender og føtter. Noen sier det føles som å ha sand i strømpene, maur under huden eller som om en bedøvelse er i ferd med å ta slutt. 
Når en fot blir fortere trøtt er det fordi musklene er svakere enn vanlig. Det kan gjøre at personen får problemer med å gå eller bevege seg. Noen må også gå ofte på do.

 
Vanlige symptomer å:
  • se uklart
  • ha forstyrrelse av følesansen i huden 
  • ha en svakere fot
  • måtte gå ofte på do

 
Noen som har MS kan være trøtte, triste, redde eller ha vanskelig for å huske. De kan ha problemer med å konsentrere seg, og greier ikke å planlegge ting sånn som før eller å gjøre mange ting samtidig. Men noen kan også ha MS uten å merke så mye til det; kanskje blir de bare litt fortere sliten enn før.

 

Hvordan finner vi ut om noen har MS?

​Å finne ut om noen har en sykdom heter å stille en diagnose. Det kan av og til være vanskelig å finne ut om noen har MS, derfor kan det ta litt tid. Det er nesten som å legge et puslespill. Mange brikker må på plass før vi kan være sikker.

Lytte til den som er syk

Først må legen – og kanskje noen flere også – høre hva den som er syk selv sier. Det er viktig, for bare den som merker symptomene selv, kan fortelle hvordan det føles. Når legen har lyttet, kan flere undersøkelser begynne.

 

Sjekke nervesignalene

Noen undersøkelser gjøres for å finne ut om nervene sender signaler til musklene. De er enkle, og gjør ikke vondt. Legen kan for eksempel dunke lett under kneet med en spesiell gummi-hammer for å undersøke kne-refleksen ved å se om benet beveger seg. Balansen kan sjekkes når personen går eller står med lukkede øyne. Følesansen i huden undersøkes ved å stryke en bomullsdott – eller prikke med en tannpirker – på føtter og armer. 

MR-skanning

En MR-skanning av hjernen og ryggmargen kan vise om nervebaner er skadet. Det er litt mer komplisert, men gjør ikke vondt. Skanning er å ta bilder av det som er inni hjernen og ryggmargen. MS ses som lyse flekker på bildene. Noen ganger må det gjøres flere skanninger senere for å se etter forandringer i flekkene.

 

Ryggmargsvæske-prøve

For å finne ut om immunforsvaret har gått til angrep på isolasjonsstoffet myelin, må det tas en prøve av ryggmargsvæsken som er rundt ryggmargen. Det kan gjøre litt vondt, men personen får bedøvelse i huden. En nål stikkes inn for å tappe ut noen dråper av ryggmargsvæsken. Den ser ut som vann. Så sjekker legen om det er tegn til betennelse. Betennelse kan bety MS.

Nerveimpuls-test

Noen ganger kan legen måle hvor fort signalene går gjennom nervetrådene. Det vanlige er å måle signalene som går fra øynene til hjernen. Klisterputer med ledninger festes på hodet og så får den som undersøkes se forskjellige mønstre på en skjerm. Slik kan vi finne ut om signalene kommer frem, og hvor raskt de går.

 
 

​Hvorfor får noen MS?

​Det er ingen som helt vet hvorfor noen får MS. Kanskje har immunforsvaret – som vanligvis beskytter oss mot sykdommer – blitt forstyrret. Legene tror at noen lettere kan få sykdommen enn andre. Hvorfor dette skjer, er det mange som lurer på. Leger over hele verden jobber for å finne ut av det.

 

Kan barn få MS?

​De fleste som får MS er mellom 20 og 40 år. Noen ganger kan også yngre mennesker bli syke, men det er sjelden. 

 

Er MS arvelig – kan du få det?

​Det er svært liten sjanse for at du får MS. Det er noen få med MS som også har en mor eller far med MS. Vi vet ikke hvorfor, men legene prøver å finne ut av det. 

 

Kan man dø av MS?

​Det er veldig sjelden at noen dør av MS, for i dag har vi gode medisiner som kan bremse sykdommen. Du kan lese om medisiner på den siden som heter Hjelp til den som har MS.

 

Medisiner

Du kan lese om medisiner mot MS på den siden som heter Hjelp til den som har MS​.