INTROMAT

​INTROMAT (INtroducing personalized TReatment Of Mental health problems using Adaptive Technology) er av Norges forskningsråd utpekt som ett av tre IKTPLUSS Fyrtårn. Vår visjon er å bedre folkehelse ved å integrere interaktiv og adaptiv teknologi og evidensbaserte psykologiske intervensjoner. 

Om INTROMAT


INTROMAT (INtroducing personalized TReatment Of Mental health problems using Adaptive Technology) er av Norges forskningsråd utpekt som ett av tre IKTPLUSS Fyrtårn. Vår visjon er å bedre folkehelse ved å integrere interaktiv og adaptiv teknologi og evidensbaserte psykologiske intervensjoner.
Bakgrunnen er at i løpet av livet vil 20 - 25 % av voksne oppleve angst og 15 - 20 %  oppleve depresjon. Så mange som 8 prosent av barn og unge har angst og depresjon. Visjonen skal vi oppnå ved å bringe sammen IT forskere, IT industri, helseforskere, pasienter, behandler og pårørende. 

Barrierene for bruk av teknologi-støttet behandling i psykisk helsevern er en manglende

anerkjennelse av teknologi som en tilnærming til 
kartlegging og behandling
kunnskap om helseeffekten av teknologien
integrering av ny teknologi med eksisterende teknologi
brukervennlighet i eksisterende tekniske løsninger
bruk av innovative innkjøpsordninger 

For å overkomme disse barrierene vil INTROMAT involvere brukerne i utvikling og forskning. Vi skal utvikle interaktiv og adaptiv teknologi for å kartlegge pasienters psykiske helse på tvers av tid og sted. Videre vil vi utvikle fleksible behandlingsmoduler og en robust og skalerbar infrastruktur. Vi vil undersøke validitet og klinisk effekt av all teknologi som utvikles I prosjektet. 

INTROMAT springer ut fra eMeistring. Gå inn på  www.emeistring.no for å lese mer om internettbehandling slik den i dag tilbys ved Haukeland Universitetssykehus. 

Bakgrunn for INTROMAT


Psykiske lidelser er en av våre største helseutfordringer, nasjonalt og internasjonalt. Norske og internasjonale studier viser at 30-50 prosent av den voksne befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet (Kessler, 2005a, Mykletun, 2009).

  • 30 prosent får en angstlidelse. Hyppigst er spesifikk fobi og sosial angst.
  • 25 prosent får en stemningslidelse (hovedsakelig depresjon).
  • 10-20 prosent får en ruslidelse.
  • Rundt 1-2 prosent får schizofreni eller en annen psykoselidelse.


Mange som rammes av en psykisk lidelse kommer aldri i kontakt med helsetjenesten. I 2008 oppsøkte rundt 12 prosent av den voksne befolkningen primærlege for psykiske plager (Helsedirektoratet, 2010), og i perioden 2008-2012 mottok rundt 3 prosent behandling i psykisk helsevern. Depresjon er den hyggiste diagnosen for de som får behandling i spesialisthelsetjenesten, etterfulgt av angst, ADHD, personlighetsforstyrrelser og bipolar lidelse (kilde NPR/Helsedirektoratet).

De fleste psykiske lidelser debuterer i ung voksen alder

Livstidsforekomsten av psykiske lidelser er totalt sett mellom 30 og 50 prosent for begge kjønn, men det er betydelige kjønnsforskjeller i forekomst av enkeltlidelser (Kringlen, 2001).​

Forekomsten av depresjon og angstlidelser er dobbelt så høy hos kvinner sammenlignet med menn, mens ruslidelser og schizofreni er hyppigere hos menn. De fleste psykiske lidelser debuterer i ung voksen alder. Angstlidelser starter ofte i tenårene, ruslidelser mellom 20 og 30 år og stemningslidelser oppstår oftest mellom 30 og 40 års alder (Kessler, 2005a).

Psykiske lidelser øker risikoen for sykefravær og uførhet

Hos om lag tre av fire pasienter med psykiske lidelser starter sykdommen før 25 års alder (Kessler, 2005a), og de fleste har tilbakevendende plager gjennom livet. En betydelig andel av personer med psykiske lidelser står derfor i fare for å bli sykmeldt eller motta uførestønad. ​​

Én av hundre arbeidsdager tapes på grunn av sykmelding for psykiske lidelser, en økende andel tilskrives lettere psykiske lidelser (Brage, 2012). I 2011 var hver tredje uførepensjon tilskrevet en psykisk lidelse. Over halvparten av de som fikk uførepensjon før 40 års alder, fikk uførepensjon begrunnet i en psykisk lidelse (NAV, 2014).​

Sykdomsbyrde

I 2010 var psykiske lidelser og ruslidelser internasjonalt den største årsaken til tap av leveår med nedsatt helse (YLDs), hvorav depresjon (40 prosent) og angstlidelser (15 prosent) var de to største bidragsyterne (Whiteford, 2013). Den totale sykdomsbyrden av psykiske lidelser og ruslidelser har økt med 38 prosent fra 1990 til 2010, noe som for psykiske lidelser begrunnes i befolkningsmessige endringer, blant annet økende andel eldre.

Forebygging og tidlig hjelp

For å forebygge psykiske lidelser i befolkningen bør tiltakene søke å motvirke risikofaktorer og styrke beskyttelsesfaktorer (WHO, 2004). Forebygging av psykiske lidelser bør starte tidlig og krever en koordinert innsats på flere nivå i samfunnet. Folkehelseinstituttet ga i 2011 ut en rapport som oppgav de 50 viktigste tiltakene for å forebygge psykiske lidelser (Major, 2011). 

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-og-sykdom/psykisk-helse-hos-voksne---folkehel/#hovedpunkter​​



Visjoner og mål for INTROMAT


Visjonen til INTROMAT er å bedre psykisk helse ved å integrere interaktiv og adaptiv teknologi og evidensbaserte psykologiske intervensjoner.

​Dette vil vi gjøre gjennom å:​​

Involvere brukerne i utvikling og forskning: 

Med brukere mener vi her pasienter og andre hjelp-søkende, pårørende og behandlere. For å utvikle gode, brukervennlige og robuste løsninger vil vi bygge på erfaringer og tilbakemeldinger fra brukerne i utvikling og testing. For å oppnå dette samarbeider INTROMAT blant annet med Haukeland Universitetssykehus sitt brukerpanel (ww.xxx), bipolar foreningen, ADHD foreningen.

Utvikle interaktiv og adaptiv behandling: 

Vi vil bruke innovativ teknologi for utvikle neste generasjons ehelseløsninger for psykisk helse. Løsningene skal være brukervennlige, robuste og skalerbare for bruk i og utenfor helsetjenestene. Vi vil særlig fokusere på følgende:  

​​a. Kartlegging på tvers av tid og sted: Stadig flere smarttelefoner, smartklokker og lignende gjør kontinuerlige kartlegginger av aktivitet, skritt og puls for å nevne noe. Vi vil ta i bruk denne teknologien for å bedre forstå brukernes symptomer og behandlingsprosess på tvers av tid og sted. Dataene vil vi bruke til å gi tilbakemelding til brukerne i form av automatiserte meldinger eller kontakt fra behandler. 

​b. Fleksible behandlingsmoduler: For å fremme bruk av ehelse-løsninger for psykisk helse på tvers av helsetjenester og brukergrupper vil vi utvikle fleksible moduler som kan kombineres eller fristilles avhengig av behovet til den enkelte. 

​c. Robust og skalerbar infrastruktur: For å fremme sikker bruk av fremtidens ehelsetjenester vil vi utvikle en robust og skalerbar infrastruktur. Infrastrukturen skal sikre integrasjon til relevante system og mulighet for skalering til et nasjonalt og internasjonalt nivå.

Undersøke validitet og klinisk effekt: 

Vi vil undersøke effekten av de digitale løsningene vi vil utvikle i prosjektet. Følgende intervensjoner skal utvikles og testes i prosjektperioden: 
a. Tilbakefallsforebygging ved bipolar lidelse. Dette arbeidet bygger på klinisk og forskningsmessig ekspertise på bipolarlidelse ved professor Ketil Ødegaard sin gruppe www. 
b. Kognitiv trening ved ADHD: Dette arbeidet bygger på klinisk og forskningsmessig ekspertise på ADHD ved professor Astri Lundervold sin gruppe www. 
c. Jobbfokusert behandling ved depresjon: Dette arbeidet bygger på klinisk og forskningsmessig ekspertise på internettbasert behandling for depresjon ved førsteamanuensis Tine Nordgreen sin gruppe www. 
d. Tidlig intervensjon og behandlig ved sosial angst: Dette arbeidet bygger på klinisk og forskningsmessig ekspertise på sosial angst ved professor Asle Hoffart sin gruppe www. 
e. Psykososial støtte for kvinner etter gynekologisk kreft: Dette arbeidet bygger på klinisk og forskningsmessig ekspertise på psykosisale forhold ved gynekologisk kreft ved xx Erica sin gruppe www. ​

Demonstrere innovasjonspotensialet: 

For å kunne utvikle og distribuere de digitale løsningene som utvikles i prosjektet vil vi etablere en tett dialog med våre industripartnere i prosjektet. 

Våre partnere er: 
ATTENSI AS
IMATIS AS
CHECKWARE AS
IBM Norge
Sonat AS/ Psyktools
EXPLORABLE AS

Vi vil også invitere industrien til åpne dialogmøter med tanke på behov innen psykisk helse.  Se vår kalender på hovedsiden vår for å finne neste møteplass for industrien.​

Våre samarbeidspartnere



  • Attensi
  • Bergen teknologioverføring BTO
  • Bryggen Reseach
  • CheckWare
  • Explorable
  • Helse Vest IKT
  • Høgskolen i Bergen
  • IBM
  • Imatis
  • Modum Bad
  • Nasjonalt senter for e-helseforskning
  • Psyktools
  • Simula
  • Universitetet i Bergen
  • Universitetet i Oslo

Kontaktinformasjon

Ønsker du mer informasjon om INTROMAT, ta kontakt med 
prosjektleder Tine Nordgreen tine.nordgreen@helse-bergen.no


Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.