Vestibularisschwannom
Informasjon om sykdommen
Vestibularisschwannom (VS), også kalt acusticusnevrinom eller «svulst på balansenerven», er en godartet og vanligvis langsomtvoksende svulst som vokser ut fra balansenerven i indre øregang. Derfra kan den vokse inn mot lillehjernen og hjernestammen.
Illustrasjon: ©Mayo Clinic 2016
En godartet svulst er en klump eller vekst av vev som består av unormale celler. Den sprer seg ikke til andre deler av kroppen og innvandrere ikke vevet omkring seg. Det er ikke en hjernesvulst og ikke kreft.
Årsaken til at VS oppstår er ukjent og omtrent halvparten av svulstene vokser ikke etter diagnostisering.
De vanligste symptomene er hørselstap på ett øre, øresus (tinnitus), svimmelhet og balanseplager. Det er generelt liten sammenheng mellom symptomer og størrelse på VS. Selv små svulster kan gi sterke symptomer mens større VS kan gi milde symptomer. VS forårsaker sjeldent smerte, men en dottfølelse eller ubehag i øreregionen forekommer. Noen pasienter angir hodepine.
Symptomene ved VS kan være plagsomme og vil ofte vedvare etter behandling med gammakniv eller kirurgi. Pasienter med hørselstap eller øresus kan ha utbytte av høreapparat eller hørselstekniske hjelpemidler. Svimmelhet og dårlig balanse kan bli bedre av trening og noen kan trenge veiledning og tilpassede øvelser via for eksempel en fysioterapeut.
Les mer om svulst på balansenerven - Helsenorge
Observasjon med MR er den behandlingsstrategien som er mest vanlig. I dette tilfellet gjentas MR-undersøkelser med jevne mellomrom. De første årene er det vanlig med årlige undersøkelser. Etter hvert vil intervallene mellom hver MR økes. Dersom svulsten vokser vil man vanligvis behandles med gammakniv.
Gammakniv (strålekniv) en metode som kan behandle en rekke sykelige tilstander i hjernen, blant annet vestibularisschwannom. Gammakniv er en høyspesialisert strålemaskin der svulsten blir strålet av mange stråler fra flere vinkler. Strålene rettes rett mot behandlingsområdet med høy presisjon. Strålingskilden er radioaktivt kobolt og kan formes slik at den er nøyaktig tilpasset svulstens form, uten å skade omliggende friskt vev. Metoden gjør det mulig å behandle små områder dypt inne i hjernen.
Før behandlingen starter får man montert en stereotaktisk ramme på hodet. Rammen blir festet til hodet ved hjelp av fire skruer, og dette gjøres i lokalbedøvelse. Rammen skal hindre hodet fra å endre posisjon under behandlingen. Etter at rammen er festet gjennomføres MR-undersøkelse og lege/ fysiker kan ved hjelp av datamaskin lage en nøyaktig behandlingsplan. Med rammen på hodet blir pasienten plassert i strålemaskinen og behandlingen kan starte. Under behandlingen ligger pasienten på en behandlingsbenk der hoderammen er festet i riktig posisjon. Behandlingen er lydløs og smertefri og kan vare fra noen minutter til noen timer avhengig av målets posisjon og form.
Når behandlingen er fullført fjernes hoderammen. Noen pasienter kan oppleve hodepine eller lett hevelse der rammen har vært festet, men de fleste har ingen plager. Pasienten skal ta det med ro i et par timer etter behandlingen, de fleste reiser hjem dagen etter stråling og kan gjenoppta sine vanlige aktiviteter nokså umiddelbart
Gammaknivsbehandling er en engangsbehandling og det er svært sjeldent med komplikasjoner etter denne behandlingen. Hensikten med behandlingen er å få svulsten til enten å stoppe å vokse eller bli mindre. Da er behandlingen vellykket. Effekten undersøkes jevnlig med MR (som regel lokalt) i mange år etter behandlingen
Dersom du vil lese mer om gammakniv kan du gå inn på denne siden: Nasjonal behandlingstjeneste i strålekniv
Kirurgi for vestibularisschwannom gjennomføres av et team bestående av kirurger fra den nasjonale behandlingstjenesten (Nevrokirurgisk- og Øre-Nese-Halsavdelingen). Operasjonen skjer i narkose og gjøres via ulike tilganger. Valg av operasjonsmetode avhenger av flere faktorer som vurderes av kirurgene i forkant av operasjonen. Den vanligste operasjonen er såkalt retrosigmoid kraniotomi hvor man går inn bak øret på den aktuelle siden. Ved slike operasjoner benyttes omfattende overvåkning av nervesystemet slik at kirurgene kan følge med på nervefunksjonen mens de opererer. Operasjonene tar ofte mange timer fordi man må gå forsiktig fram. Alvorlige komplikasjoner er i våre dager meget sjeldne etter denne type kirurgi.
Etter operasjonen må man ofte være på sykehuset en ukes tid. Rekonvalesenstiden kan variere, men de fleste må beregne sykemelding i noen måneder.