Prosjekt

Forskningsprosjekt ved PROCARD

Prosjekta i PROCARD er tverrfagleg bygd opp med prosjektdeltakarar og samarbeidspartnarar frå ulike profesjonar og spesialiseringar. Prosjekta er i hovedsak relatert til pasientrapporterte data, knytt saman med kliniske data og objektive endepunkt.

 

Vi har prosjektsamarbeid lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 

Prosjekt der PROCARD-gruppa har prosjektleiaransvar:

CONCARDPCI

“Rethinking rehabilitation - a multicenter multimethod study on continuity of care, health literacy, adherence, and cost effectiveness at all care levels”.

Studien omhandlar pasientforløp, samhandling, og integrering av akuttbehandling og rehabilitering.  Den er organisert i 4 arbeidspakkar (WPs). Korleis pasientar med gjennomført utblokking av kransårene (PCI) erfarer kontinuitet mellom profesjonar, nivå og sektorar etter utskriving frå sjukehus vert undersøkt, og om desse pasientrapporterte data kan predikere helseutkomme, reinnleggingar og død. To RCT-studiar vil teste ut innovative e-helse intervensjonar som metode for å levere helsetenester til store pasientpopulasjonar for å betre helserelatert kompetanse og medikamentetterleving.  Prosjektet  undersøker også bruk av helsetenester, kostnadar og prediktorar for kostnadar på tvers  av sektorar etter PCI. Hovudstudien inkluderer 3000 pasientar frå 6 senter (tre norske og 3 danske). Pasientane blir fylgd opp etter 4-8 veker, samt 6 og 12 månader etter gjennom-gått behandling, og vidare i 10 år eller til død. Prosjektet har breidt samarbeid mot primærhelsetenesta, pasientorganisasjon, Senter for helseforskning i Førde, og 6 store PCI senter i Norge og Danmark. 

Finansiering: Helse Vest, Helse Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane (no HVL).

Prosjektet har 4 PhD kandidatar, 1 post doc og fleire mastergradar er planlagt inn
 

Delirium in octogenarians undergoing cardiac surgery or intervention (CARDELIR)

Hjerteoperasjonar blir oftare enn før utført hjå eldre pasientar. Dette gjeld både tradisjonell hjerteklaffkirurgi (AVR) og nye teknikkar som transcatheter aortic valve implantation (TAVI). Forsking på dei eldste pasientane er spesielt viktig sidan pasientar over 80 år kjem til å prege sjukehusbilete i framtida.

Delirium (akutt forvirring) er vanleg hjå eldre innlagt på sjukehus. Tilstanden kan forvekslast med demens, depresjon og/eller psykisk sjukdom. Dette blanda bilete gjer at nokon pasienter kan bli feilaktig diagnostisert som demente eller psykotiske, medan andre blir liggande i sengene sine utan å tilkalle nødvendig merksemd. Behov for ytterlegare forsking innan temaet har blitt etterlyst både nasjonalt og internasjonalt. Delirium påvirkar alle ledd i helsesystemet, og dei sosioøkonomiske konsekvensane vil også vere kunne betydelege ettersom delirium synest å vere assosiert med forverring av funksjonsevne, mental funksjon, auka bruk av sjukehusinnleggingar, og tidleg død. Auka kunnskap om risikofaktorar for utvikling av delirium vil dermed vere viktig for å kunne forebygge tilstanden.

CARDELIR er ei prospektiv kohortstudie av pasientar over 80 år med kritisk aortastenose som blir behandla med tradisjonell kirurgi (AVR) eller ny intervensjonsteknikk (TAVI). Pasientane blir vurdert preoperativt og i 5 dagar postoperativt, samt 1 og 6 månadar etter utskriving. Delirium er hovedutfall i studien. ADL- og i IADL-funksjon, sjølvrapportert helsestatus og kognitiv funksjon blir vurdert ved hjelp av standardiserte og validerte instrument 1 og 6 månader etter utskriving. Delirium sin prediktive verdi for nye hjertehendingar, innlegging i sjukehus/sjukeheim og død blir undersøkt. CARDELIR har også fleire substudiar inkludert i hovedmålsettinga for studien. Desse omhandlar mellom anna skrøpelegheit (frailty), søvn og livskvalitet hjå denne pasientgruppa. 

Finansiering: Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Helse Bergen, Kavli Forskingssenter for Aldring og Demens, og Norsk Sykepleierforbund.

Prosjektet har generert 1 PhD, 4 mastergrader i klinisk sjukepleie, 1 særoppgave i medisin og 2 nye PhD kandidatar er undervegs.

Publikasjoner

Amofah HA, Broström A, Fridlund B, Bjorvatn B, Haaverstad R, Hufthammer KO, Kuiper KK, Ranhoff AH, Norekvål TM; CARDELIR Investigators.
Sleep in octogenarians during the postoperative phase after transcatheter or surgical aortic valve replacement.
Eur J Cardiovasc Nurs. 2016 Apr;15(2):168-77. doi: 10.1177/1474515115620992. Epub 2015 Dec 3.

Olsen SJ, Fridlund B, Eide LS, Hufthammer KO, Kuiper KK, Nordrehaug JE, Skaar E, Norekvål TM; CARDELIR Investigators.
Changes in self-reported health and quality of life in octogenarian patients one month after transcatheter aortic valve implantation.
Eur J Cardiovasc Nurs. 2016 Apr 1. pii: 1474515116641297.

Eide LSP, Ranhoff AH, Fridlund B, Haaverstad R, Hufthammer KO, Kuiper KK, Nordrehaug JE, Norekvål TM. CARDELIR Investigators.
Delirium as a Predictor of Physical and Cognitive Function in Individuals Aged 80 and Older After Transcatheter Aortic Valve Implantation or Surgical Aortic Valve Replacement. J Am Geriatr Soc. 2016 Jun;64(6):1178-86. doi: 10.1111/jgs.14165. Epub 2016 Apr 23

Eide LSP, Ranhoff AH, Fridlund B, Haaverstad R, Hufthammer KO, Kuiper KJ, Nordrehaug JE, Norekvål TM. CARDELIR Investigators. Comparison of Frequency, Risk Factors and time course of postoperative delirium in octogenarians after transcatheter aortic valve implantation versus surgical aortic valve replacement. Am J of Cardiol. 2015 Mar 15;115(6):802-9.

Eide LS, Ranhoff AH, Fridlund B, Haaverstad R, Hufthammer KO, Kuiper KK, Nordrehaug JE, Norekvål TM; Delirium in Octogenarians Undergoing Cardiac Surgery or Intervention-CARDELIR Investigators. Delirium as a Predictor of Physical and Cognitive Function in Individuals Aged 80 and Older After Transcatheter Aortic Valve Implantation or Surgical Aortic Valve Replacement. J Am Geriatr Soc. 2016 Apr 23. doi: 10.1111/jgs.14165. [Epub ahead of print] 


En kartlegging av sjukepleiarars praksis og haldningar til å skrive dagbok til pasientar som behandlas med respirator

Sjukepleiarar ved Medisinsk intensiv og overvaking (MIO) har skrevet dagbok til intensivpasientar med behov for respiratorbehandling sidan 2003.

Kunnskap om dagbokas betyding for pasientens helse og livskvalitet etter intensivopphaldet tilseier at alle pasientar som behandlas med respirator bør få tilbod om dagbok og oppfølgingssamtale. 

Målsettinga med studien er å kartlegge kva som motiverer og kva som eventuelt hindrar sjukepleiarar i å skrive dagbok til pasientane med forventa respiratorbehandling >3 dagar. 

Et spørjeskjema er utviklet spesielt for denne studien for å kartlegge aktuelle variablar som tidsbruk, tilgjengelegheit, aktivitetsnivå og haldingar i forhold til skriving av dagbok. Studien gjennomførast som ein tverrsnittsundersøking. Alle sjukepleiarar og intensivsjukepleiarar med hovudstilling på MIO vart invitert til å delta. Resultata vil bli samanlikna med en tilsvarande spørjeundersøking gjennomført i 2007. Datasamlinga vart gjennomført i perioden juni-august 2015.

  

Evaluation of appropriateness and outcome of in-hospital telemetry Monitoring

Ved å overvåke utsatte pasientgrupper kan vi intervenere ved plutselig innsettende livstruende rytmeforstyrrelser og dermed forhindre uventet død. En feilprioritering av telemetrifordelingen, samt manglende arytmikunnskap og akuttberedskap, kan gi konsekvenser for pasientenes liv og helse.

Overvåkning av hjerterytmer er fortsatt en kjernevirksomhet ved MIO og tilsvarende norske enheter. Telemetrisendere har i dag stor rekkevidde. Dette bidrar til at aktiv behandling kan opprettholdes på moderpost samtidig som pasienten blir overvåket for sin erkjente eller truende hjerterytmeforstyrrelse ved intensivavdelingen. 

   

Prosjektets hovedmål er å sikre målrettet overvåkning av pasienter i risikosonen for arytmiutvikling ved å tilegne oss tilstrekkelig kunnskap om nødvendig varighet av hjerterytmeovervåkning, alvorlighetsgrad av arytmihendelser i overvåkningsforløpet, aktuelle intervensjoner og effekt av tiltak. Verktøyet som blir benyttet er American Heart Associations (AHA) retningslinjer for telemetriovervåkning. AHA klassifiserer pasienter i tre klasser ut fra grad av risiko for arytmi. Delmålene i prosjektet er å kartlegge: (i) hvordan pasienter i prosjektet fordeler seg i henhold til klassifisering i AHA’s retningslinjer (ii) fordeling av antall og type alvorlige arytmihendelser innenfor de tre klassene og påfølgende intervensjoner, (iii) overvåkningsvarighet og om denne var i samsvar med AHS’s retningslinjer.


 Prosjektet er gjennomført som en prospektiv observasjonsstudie. Alle pasienter forordnet til telemetri i løpet av nov. 2009 – jan. 2010 ble inkludert, 1194 pasienter tilsammen. Pasientene ble fulgt fra innleggelse til utskrivelse. Data ble samlet døgnkontinuerlig. Elektronisk pasientjournal ble gjennomgått på alle pasientene.

       

To sub-prosjekter er utført i etterkant av hovedstudien (1) med en pilotstudie der korrekt elektrodeplassering, hygiene og pasientinformasjon ble vurdert (2) samt en intervensjonsstudie med etablering av et E-læringsprogram og undervisning knyttet til samme tematikk (3). Høsten 2014 ble det utarbeidet lokale retningslinjer for telemetriovervåkning ved Haukeland Universitetssjukehus (4). 

       

1. Fålun N, Nordrehaug JE, Hoff PI, Langørgen J, Moons P, Norekvål TM. 2012. Evaluation of appropriateness and outcomes of in-hospital telemetry monitoring.  Am J Cardiol. 2013 Oct 15;112(8):1219-23.

2. Sæthre I, Ludvigsen T, Fålun N, Norekvål TM. Kartlegging av elektrodeplassering, hygiene og pasientinformasjon ved telemetriovervåking av hjertepasienter - en pilotstudie. Vård i Norden. 4/2012. Vol 332, nr. 1, p 47-52. 

3. Pettersen TR, Fålun N, Norekvål TM. Improvement of in-hospital telemetry monitoring in coronary care units: An intervention study for achieving optimal electrode placement and attachment, hygiene and delivery of critical information to patients. Eur J Cardiovasc Nurs. 2014 Dec;13(6):515-23 

4. Fålun N, Hoff PI, Norekvål TM, Langørgen J.  Retningslinjer for bruk av telemetri ved Haukeland Universitetssjukehus. Hjerteforum 2014;4:33-36.

Patient-reported outcomes in patients with aortic stenosis with and without aortic valve replacement

Hensikta med studien er å undersøke faktorar som påverkar fysisk og mental helse hjå personar med aortastenose; både dei som blir operert med klaffekirurgi, og de som ikkje er eigna for kirurgisk behandling. Data er samla inn frå 1068 pasienter både ved hjelp av spørreskjema og intervju i tillegg til data fra pasientjournalen. Dei som ikkje var operert då de svara på spørjeundersøkinga er fulgt i 18 måneder med tanke på vidare behandling og overleving. I tillegg har vi ved hjelp av intervju fått ei djupare forståing for korleis dei som har fått implantert mekaniske klaffar tilpassar seg å leve med denne. Studien gjev oss viktig informasjon om kva oppfølging pasientar med aortastenose har behov for både før og etter kirurgisk behandling.

Finansering: Helse Vest, Helse Bergen og Norsk Sykepleierforbund.

Prosjektet har generert 1 Phd, samt 1 mastergrad og fleire fordjupingsoppgåver i klinisk sjukepleie.

Oterhals K, Hanssen TA, Haaverstad R, Nordrehaug JE, Eide GE, Norekvål TM. Factors associated with poor self-reported health status after aortic valve replacement with or without concomitant bypass surgery. European journal of Cardio-Thoracic Surgery 2014 nov;

Oterhals K, Fridlund B, Nordrehaug JE, Haaverstad R, Norekvål TM, "Adapting to living with a mechanical aortic heart valve: a phenomenographic study". Journal of Advanced Nursing 2013 Sep;69(9):2088-98). 

BECARESPRO

Patient-reported outcomes in Bergen Early Cardiac Rehabilitation Study er ei kontrollert intervensjonsstudie der ein undersøkjer pasienterfaringar og pasientrapporterte utkomme hjå pasientar med koronar hjartesjukdom som deltek i tidleg hjerterehabilitering, og om desse pasientrapporterte data kan predikera helseutkomme, reinnleggingar og død. Ein vil også undersøke etterleving av behandlings- og livsstilsråd, og om dette har tydning for pasientens utkomme. Pasientane blir fulgt opp 1, 6, 12 og 24 månadar etter avslutta rehabiliteringsprogram, og vidare i 10 år eller til død. 

Finansiering: Helse Vest

Prosjektet har generert 1 mastergrad i klinisk sjukepleie og fleire publikasjoner er undervegs.

TELMON-NOR

Tre universitetssjukehus (Haukeland, Stavanger og Oslo/Rikshospitalet) deltar i TELMON-NOR studien. Hensikten med studien var å undersøke omfanget av alvorlig arytmi under telemetriovervåkning, påfølgende behandling samt varighet av overvåkningen. Både pasienter som forordnes til telemetriovervåkning etter gjeldende retningslinjer samt pasienter som blir overvåket til tross for at det ikke foreligger indikasjon for dette, er inkludert i studien. Også omfanget av pasienter med innleggelsesdiagnoser som samsvarer med retningslinjer for telemetriovervåkning, men som likevel ikke blir forordnet til arytmiovervåkning, vil bli kartlagt. Studien ble gjennomført som en prospektiv multisenterstudie. Alle pasienter forordnet til telemetriovervåkning ved de tre universitetssykehusene ble fortløpende inkludert i løpet av en fire-ukers periode høsten 2015. Data ble samlet døgnkontinuerlig. Et registreringsskjema utarbeidet spesielt for studien ble administrert av sykepleiere i overvåkningssentralene og kontrollert av prosjektmedarbeidere. Elektronisk pasientjournal ble gjennomgått på alle pasientene. Til sammen 960 pasienter ble inkludert og samtykkeerklæring ble innhentet hos 96 % av pasientene.

 
 

In English