Forskning på delirium hos eldre pasienter høster internasjonal anerkjennelse

Delirium er en alvorlig komplikasjon som i stor grad rammer eldre pasienter. Tilstanden er ofte sett i forbindelse med akutt sykdom og kirurgiske inngrep. PhD-stipendiat Irene Instenes har vunnet en pris for å promotere viktig forskning på denne tilstanden. 

En eldre kvinne som opplever tilstanden delirium. Foto: Colourbox.

I fjor ble PhD-stipendiat Irene Instenes intervjuet av tidsskriftet European Journal of Cardiovascular Nursing (EJCN), om forskningen hennes på eldre pasienter som har utviklet delirium etter aortaklaffekirurgi. Delirium, eller akutt forvirring, er en innsettende forvirringstilstand hvor hjernens funksjoner svikter, enten akutt eller i løpet av noen dager. Intervjuet retter søkelyset mot pasientenes opplevelse av helsepersonell og pårørende i den deliriske fasen.

EJCN inviterer forskere til å bli filmet mens de blir intervjuet om forskningen deres, i en såkalt “Journal Club Session”. Dette er forskerens mulighet til å muntlig få presentere sin forskningsartikkel, som har blitt publisert skriftlig i EJCN. Opptaket av intervjuet blir deretter publisert som en video på YouTube. 

Videoen av intervjuet med Irene Instenes fikk mye oppmerksomhet: Instenes sin Journal Club Session har nå vunnet prisen for EJCNs mest sette Journal Club Session i 2019!  

Intervjuet dreide seg hovedsakelig om innholdet i Irene Instenes sin artikkel ‘I hope you get normal again’: an explorative study on how delirious octogenarian patients experience their interactions with healthcare professionals and relatives after aortic valve therapy (2018). Artikkelen omhandler eldre pasienter i alderen 80+, som har gjennomgått aortaklaffekirurgi (AVR), eller transkateterimplantasjon av aortaklaff (TAVI), og har utviklet delirium i etterkant av operasjonen. 


Pasientenes opplevelser med delirium

Danske Dr. Britt Borregaard var moderator under Irene Instenes sin Journal Club Session. Borregaard og Instenes diskuterte hvordan det var å intervjue pasienter om et såpass personlig tema som delirium. Instenes var veldig spent på hvordan intervjuene ville forløpe seg, selve intervjusituasjonen, og hvor mye informasjon hun kunne regne med å få gjennom intervjuene. Dette viste seg å være ubegrunnet, da pasientene gjerne ville snakke om sine opplevelser og erfaringer med delirium.

Videre ble pasientenes ulike reaksjoner på delirium diskutert. Noen av pasientene fant deliriumssituasjonen fascinerende. Andre forsto at de hallusinerte, og at dette som de opplevde ikke stemte med virkeligheten. Andre igjen var skrekkslagne.

Et annet tema var hvorfor det bare var pasienter over 80 år som var invitert til å delta i studien. En av hovedgrunnene for å utføre akkurat denne studien, var å undersøke nærmere hvordan denne aldersgruppen opplevde delirium. Pasienter med høy alder kan ha tilleggssykdommer, og være sårbare på andre måter. Derfor ble det spesielt viktig å kartlegge deres opplevelser, og ikke minst samarbeidet med helsepersonell og pårørende. Tidsperspektivet for studien (6-12 måneder og 4 år) ble også diskutert.

Hvordan var det for pasientene å huske tilbake til sykehusinnleggelsen? Det viste seg at pasientene husket meget tydelig det de hadde opplevd, både i intervjuet som ble utført etter 6-12 måneder, og i intervjuet som fant sted etter 4 år. Pasientene gjengav sine opplevelser ordrett, noe som indikerer hvor godt pasientene husker, til tross for høy alder. 

Se EJCNs intervju med Irene Instenes på YouTube

Prisutdeling i koronaens tid

- Det var utrolig ærefullt å vinne denne prisen, forteller Instenes. Tanken på at 200 personer aktivt har lastet ned EJCN sin Journal Club Session om denne artikkelen, gjør meg både glad og ydmyk. Glad for muligheten dette har gitt meg til å promotere tilstanden delirium og viktigheten av å ivareta pasienter som opplever delirium på en tilfredsstillende måte. Ydmyk fordi at så mange har ønsket å bruke sin tid på å se akkurat dette innslaget på YouTube.

- I forskningssammenheng er også anerkjennelsen særdeles viktig, forklarer Instenes. Veileder professor Tone M. Norekvål, og mine medforfattere Bengt Fridlund, Hege A. Amofah, Leslie S.P. Eide og Anette H. Ranhoff, har investert mye tid og arbeid i studiet for å sikre en god kvalitet. Det å få en slik pris motiverer virkelig for videre arbeid innen deliriumsomsorgen.

Skjermbilde fra den digitale prisutdelingen til European Journal of Cardiovascular Nursing

Skjermbilde fra den digitale prisutdelingen til European Journal of Cardiovascular Nursing, fredag 28. august.

Vanligvis pleier EJCNs prisutdelinger å involvere en fysisk samling med en seremoni. Grunnet COVID-19, måtte prisutdelingen i år skje på en digital arena. Editor-in-Chief, professor Tiny Jaarsma, ledet prisutdelingen sammen med Co-editor, professor Anna Strømberg, fredag 28. august. Flere Associate Editors var også til stede under prisutdelingen.

- Det var litt spesielt at alle satt i egne omgivelser, og med egne medbrakte forfriskninger, forteller Instenes. Etter hvert som prisene ble delt ut, ble alle unisont gratulert og skålt for. Alle prisvinnerne fikk ta ordet. En spesiell og høytidelig seremoni, til tross for de særegne omstendighetene.