Helsetjenesten utvikler kontinuerlig ny kunnskap som bidrar til forbedret pasientbehandling og samtidig styrket pasientsikkerhet. Dessverre viser forskning at det ofte tar lang tid fra ny kunnskap er tilgjengelig til den er tatt systematisk i bruk slik at effektive tiltak blir brukt i enhver situasjon der de er tiltenkt og nyttige. Ofte er det mangler ved selve innføringen av tiltakene som fører til at en ikke oppnår forventede effekter.
I dette prosjektet bruker vi en modell for å forstå hvordan en kan innrette seg for å lykkes med innføring av nye tiltak. Mange pasientsikkerhetstiltak har godt dokumenterte effekter i forskningsstudier, men hvis de ikke innføres og brukes med høy grad av etterlevelse kan en heller ikke forvente effekt i det daglige. Litteraturstudier viser at det kan være en felles kunnskap om hvordan god innføring (mplementering) bør gjennomføres, ved at en i planlegging og gjennomføring tar betydelig hensyn til lokale forhold (kontekstuelle faktorer) i det kliniske miljøet og på stedet der ny praksis skal innarbeides.
Prosjektet administreres fra Kirurgisk serviceklinikk med overlege/professor Eirik Søfteland som prosjektleder.
- Litteratur- og observasjonsstudier for å utvikle en teoretisk modell for beskrivelse av god implementering
- Bearbeiding av den teoretiske modellen med utvikling av en tiltakspakke til felles bruk for å sikre optimal implementering av ny behandling.
- Direkte utprøving av slike implementeringstiltak ved innføring av nye metoder, hvor en sikter å ta spesielt hensyn til de faktorene som har størst betydning for å oppnå gode resultater med høy etterlevelse i en klinisk hverdag.
