Om rehabilitering

Rehabilitering kjem frå dei latinske orda re-som betyr igjen, om, tilbake, på ny og habil- som betyr dugeleg, dyktig, kvalifisert og kompetent. Av dette kan ein forstå at ein person igjen skal bli i stand til å duge eller bli kompetent.

Definisjon av rehabilitering

Den norske offisielle definisjonen står i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator:

"Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet".

Den breie definisjonen inneber at brukarar, mange aktørar og profesjonar i og utanfor helsetenesta må samarbeide. 

Målet med rehabiliteringa

Den nasjonale strategiplanen for habilitering og rehabilitering 2008-2011, seier at målet med rehabiliteringsarbeidet "skal bidra til å bedre og bevare funksjonsnivå, hjelpe til å endre helseskadelig livsstil, bidra til at eldre kan klare seg lengst mulig selv og bidra til at flest mulig kan være aktive deltakere i dagligliv, arbeidsliv og samfunnsliv". 

For hjelpeapparatet handlar det om å bidra til endring og betring. Rehabilitering dreier seg om å hjelpe personen til å gjere ein innsats sjølv for økt funksjonsevne, redusert risiko og eit betre liv. Hjelpeapparatet si oppgåve er i tillegg til behandling, å veilede, motivere og strukturere.

Rehabiliteringsprosessen

I rehabiliteringsprosessen er det nødvendig å sette brukaren i sentrum og tenke heilheitleg. Tilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal utformes basert på tverrfaglig vurdering av den enkeltes behov og ressurser. Dette er fastslått internasjonalt gjennom «FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne» (Regjeringen i Helsedirektoratet 2015). Individuell plan og koordinator er viktige verktøy i rehabiliteringsprosessen.


Rehabiliteringstilbodet i spesialisthelsetenesta blir gitt både i helseføretaka, på avdelingar øyremerka rehabilitering og på ordinære sengeavdelingar, i private sjukehus og i private rehabiliteringsinstitusjonar. Rehabiliteringstilbodet blir gitt som døgn- eller dagopphald, poliklinisk eller ambulant. 

Forskriften blir forstått slik at hovudtyngda av habilitering og rehabilitering må skje der livet blir levd, og det vil sei i kommunane. Spesialisthelsetenesta skal sørgje for habilitering og rehabilitering som krev spesialisert kompetanse, og i tillegg gi råd og rettleiing og samarbeide med kommunane og andre aktørar.

Måleverktøy innen rehab

Rehabilitation Measures Database

Kilder

Helse Vest RHF: Regional plan for habilitering og rehabilitering 2016 -2020

Helsedirektoratet 2015. Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Helsedirektoratet (2011/2012): Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet. IS-1947 

Helse- og omsorgsdepartementet 2011: Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Helse- og omsorgsdepartementet 2007-2008. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011