Om RAM-MS studien

Dette prosjektet har som formål å undersøke om det er forskjell i behandlingseffekt, sikkerhet og kostnad mellom autolog stamcelletransplantasjon og alemtuzumab.

​​I Norge har rundt 6000 personer attakkpreget MS. Frem til nå har vel 30 MS-pasienter blitt behandlet med autolog stamcelletransplantasjon i Norge, og hvert år behandles et større antall norske MS-pasienter med legemiddelet alemtuzumab (Lemtrada®). Autolog stamcelletransplantasjon er ikke godkjent som standard MS-behandling i Norge eller i Europa, og det er tidligere ikke gjort noen studie for å sammenligne effekten av disse to MS-behandlingene. Det er planlagt at ca. 100 pasienter skal delta i studien. Studien er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk og Statens legemiddelverk.

Faser ved HSCT for MS

Henvisning -> utredning -> behandling –> oppfølging

 

  • Henvisning skjer via Regionale studiesentre
  • Medisinsk avdeling HUS (hematologisk seksjon) i samarbeid med lokale sykehus
    • Pretransplantasjonsutredning (organundersøkelser lokalt + Med.pol., HUS)
    • Stamcellehøsting (høstekur lokalt, perifer stamcellehøsting ved HUS)
    • Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (innleggelse HUS ca.3 uker)
    • Kondisjoneringskur og autolog stamcelletransplantasjon (reinfusjon)
    • Cytopenifase/isolatperiode


  • Oppfølgingfase inntil dag +100 ved regionale studiesentre (hematolog /nevrolog/fastlege)

 

Hva innebærer studien?


Studien sammenligner to behandlinger som begge forebygger ny betennelse ved attakkpreget MS. Hver pasient som fyller kriteriene for å delta vil bli tilfeldig valgt («randomisert») til å få behandling med enten stamcelletransplantasjon eller med alemtuzumab. Utredning, behandling og kontrollopplegg er ulik for de to behandlingstypene, men i begge pasientgrupper skal det i studien regelmessig tas blodprøver (i mengde tilsvarende fra ca ½ til 8 spiseskjeer), MR-undersøkelser, og gjøres vanlige legeundersøkelser, samt at det skal fylles ut spørreskjemaer som kartlegger nevrologisk funksjonsnivå, livskvalitet, kognitive funksjoner og eventuell tretthet/utmattelse, samt all kontakt du i studieperioden har med helsetjenesten. Registrerte data skal benyttes til å vurdere behandlingseffekt, bivirkninger og behandlingskostnader.

Et annet viktig formål med studien er å samle inn biologiske prøver fra alle pasienter til en forskningsbiobank for å gjøre undersøkelser som gir oss mer kunnskap om MS og hvordan studiebehandlingene virker. Noen prøver og undersøkelser er frivillige. Samtykke til disse må undertegnes separat, og din deltagelse i studien vil ikke avhenge av dette. De frivillige tilleggsprøvene/undersøkelsene du vil bli spurt om er:

  • Å avgi spinalvæske (dette innebærer stikk inn i ryggen, mellom lendevirveltakkene) ved studiestart, etter 6 mnd, 1 år og 2 år.
  • Ultralydundersøkelse i skjeden for kvinner som mottar fruktbarhetsbevarende tiltak, før stamcelletransplantasjonen og etter 1 og 2 år for å undersøke effekt av behandlingen på fertilitet.
  • Sædprøve fra menn som deponerer sæd i sædbank, før stamcelletransplantasjonen og etter 1 og 2 år for å undersøke effekt av behandlingen på fertilitet.
  • En ekstra blodprøve for innsamling av DNA til biobanken.
  • Avføringsprøve ved hvert studiebesøk for undersøkelse av tarmflora.

Dersom du er kvinne i fruktbar alder må du bruke sikker prevensjon. Med dette menes at du må ta et hormonelt kombinasjonspreparat (p-pille/hormonspiral/p-plaster med østrogen og gestagen), spiral, være ufruktbar, ha sterilisert partner eller avstå fra samleie. Dersom du er mann i seksuelt forhold med kvinne i fruktbar alder og velges ut til behandling med stamcelletransplantasjon, må du bruke prevensjon til 12 måneder etter avsluttet behandling.


Dersom du vil delta i studien må du undertegne samtykkeskjemaet på slutten av dette informasjonsskrivet før det gjøres tester for studien. Du samtykker da til å møte til alle studiebesøk, prosedyrer og tester som er vist i tabellen etter samtykkeerklæringen.

Dersom du velger å ikke delta i studien, eller ikke fyller kriteriene for deltakelse, vil du få råd om annen MS-behandling og oppfølging hos din faste nevrolog.
En forlengelse av studien med ytterligere 3 års oppfølging er under planlegging. Du vil bli informert ved en slik forlenget oppfølging, og bedt om å signere et nytt informasjonsskriv.

Studiedeltagerens ansvar

Du må komme til avtalte studiebesøk. Det er viktig at du ikke tar andre medisiner uten først å ha snakket med lege. På hvert besøk må du informere studielegen om bivirkninger, skader, symptomer, sykdommer og ubehag du har hatt, selv om du ikke tror de skyldes studiedeltagelsen. Du må fortelle om medisiner du har tatt, også reseptfrie medisiner, kosttilskudd, vitaminer o.l. Du kan ikke delta i mer enn en klinisk studie om gangen; informer derfor studielegen dersom du allerede er med i en annen klinisk studie.

Mulige fordeler, ulemper og alvorlige bivirkninger

I denne studien vil klinisk effekt og sikkerhet ved stamcelletransplantasjon og alemtuzumab-behandling bli sammenlignet. Alemtuzumab anses per i dag som den mest effektive av registrerte, forebyggende MS-medisiner. Internasjonale studier indikerer at autolog stamcelletransplantasjon kan stagge sykdomsutviklingen hos pasienter med atakkpreget MS, men det er fortsatt ikke sikkert avklart hvor stor andel av pasienter som får effekt, hvor lenge en sykdomsbremsende effekt varer, og om nytten av denne behandlingsformen er bedre enn ved bruk av allerede registrert MS-behandling. Denne studien gjennomføres nå for å få bedre kunnskap om behandlingsnytten av stamcelletransplantasjon sammenlignet med dagens beste tilgjengelige medikamentalternativ (alemtuzumab).

Som studiedeltager vil du enten få alemtuzumab, som er en registrert MS-behandling med dokumentert effekt, eller stamcelletransplantasjon, som ansees som «utprøvende» behandling ved MS. En behandling med bedre og langvarig eller permanent effekt på sykdomsforløpet ved MS vil kunne gi bedre funksjonsevne og livskvalitet for MS-pasienter. Studien vil gi et godt grunnlag for en fremtidig vurdering av om stamcelletransplantasjon skal godkjennes som behandling ved attakkpreget MS.

Bivirkninger ved stamcelletransplantasjon: Stamcelletransplantasjon er fremdeles en relativt ny behandlingsform, og det er derfor viktig å kartlegge komplikasjoner som kan være knyttet til behandlingen. Vi vet at stamcelletransplantasjon gir nedsatt befruktningsevne hos endel pasienter. Menn kan derfor deponere sæd i sædbank, og kvinner <35 år kan henvises til spesialisthelsetjenesten med tanke på hormonbehandling og nedfrysing av egg- eller ovarie. Alle vil forbigående miste hodehåret på grunn av cellegift som inngår i behandlingsopplegget. Du vil få tilbud om rekvisisjon til parykk eller hodeplagg. Håret kommer vanligvis godt tilbake i løpet av 3-6 måneder. Det gis moderne kvalmeforebyggende medikamenter, men noen føler seg likevel uvel eller kvalm under/etter cellegiftbehandling. Du får nedsatt immunforsvar med behov for «beskyttende» isolat (enerom), og støtteterapi blant annet for å forebygge allergiske reaksjoner. Mange trenger intravenøs antibiotika i tillegg til eller istedenfor antibiotikatabletter, og tilførsel av blodplater og/eller røde blodlegemer i påvente av at benmargsfunksjonen skal ta seg opp igjen. Noen får bivirkninger på grunn av steroidbruk: De kan kjenne seg sliten eller oppspilt, eventuelt få påvirket søvnen. Magesmerter og løs avføring/diaré forekommer, men mindre hyppig enn ved mer «høyintense» cellegiftkurer. Alvorlige komplikasjoner med behov for opphold på intensivavdeling eller dødelig utgang kan ikke utelukkes; Internasjonal forskning indikerer en dødelighet på mindre enn 0,5 % ved tilsvarende behandlingsopplegg. I etterkant av stamcelletransplantasjonen vil en i uker eller måneder kunne ha nedsatt matlyst, tretthet/ utmattelse, nedsatt sexlyst, eller endret stemningsleie. En del kvinner trenger hormonbehandling for å få i gang menstruasjon, og noen kommer i overgangsalderen.

Bivirkninger av alemtuzumab : Vi forventer ikke andre eller flere bivirkninger ved alemtuzumab enn det man vanligvis observerer, idet behandlingen ikke avviker fra alemtuzumab standardbehandling ved MS. Den hyppigste bivirkningen er allergiske reaksjoner under eller like etter hver infusjon, infeksjoner, økt risiko for blødninger (immunologisk trombocytopeni (ITP) med lavt blodplatetall ), stoffskiftesykdom eller redusert nyrefunksjon. Blodplatetall, stoffskifteprøver og nyrefunksjon skal overvåkes med månedlige blodprøver og urinprøver, slik at dette kan følges opp i helsetjenesten. Noen pasienter kan oppleve økt tretthet, utmattelse eller kvalme i uker/måneder etter en gjennomført infusjonsperiode.

Hva skjer med prøvene og informasjonen om deg?

Prøvene som tas av deg og informasjonen som registreres om deg skal kun brukes slik som beskrevet i avsnittet om hensikten med studien. Om du samtykker til å delta vil vi gjøre prøver og innsamlede opplysninger tilgjengelig i avidentifisert form for analyser ved Haukeland universitetssykehus. Du har rett til innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg og rett til å få korrigert eventuelle feil i de opplysningene som er registrert. Alle opplysninger og prøver vil bli behandlet uten navn og fødselsnummer eller andre direkte kjennetegn. En kode knytter deg til dine opplysninger og prøver gjennom en navneliste. Listen som kobler ditt navn til koden vil bli oppbevart på sykehuset og bare personell med ansvar for studien har tilgang til denne.
Studiesenteret sørger for at opplysninger om deg blir behandlet på en sikker måte. Informasjon om deg vil bli slettet senest 30 år etter prosjektslutt (desember, år 2051). Det vil ikke være mulig å identifisere deg i resultatene av studien når disse publiseres. Informasjon om din behandling og studien blir også registrert i din sykehusjournal. Denne vil ikke bli slettet, men innholdet i journalen behandles konfidensielt.
Prøver fra biobanken kan bli sendt til andre behandlingssentre eller studiesentre som samarbeider i denne studien. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, sentre i Norge, Sverige, Danmark og Nederland.

Frivillig deltakelse

Det er frivillig å delta i studien. For å hjelpe deg med å avgjøre om du skal delta ber vi deg om å lese denne informasjonen grundig. Du kan også ta dette skrivet med deg hjem, og diskutere med familie og venner før du tar en avgjørelse om studiedeltakelse. Du kan stille alle spørsmål du har om studien til studielegen. Du kan når som helst, og uten å oppgi noen grunn, trekke deg fra studien uten at det får konsekvenser for din videre behandling for MS eller andre sykdommer, og du vil da få råd og tilbud om annen behandling utenfor studien etter legens beste anbefaling. Dersom du ønsker å delta undertegner du samtykkeerklæringen på siste side.

Informasjon om studien

Dersom det i løpet av studien fremkommer ny informasjon som kan være av betydning for ditt ønske om å fortsette i studien, vil du få denneinformasjonen fra studielegen så raskt som mulig. Du kan da bli bedt om å signere et nytt samtykke for videre deltagelse i studien.

Har du spørsmål til studien, ta kontakt med

Nevroklinikken ved Haukeland Universitetssjukehus (HUS) i Bergen har formelt ansvar for studien, men det er planlagt å inkludere pasienter fra hele Norge, samt Sverige, Danmark og Nederland. Oppfølgingen i Norge vil skje både lokalt og ved HUS.

Ytterligere informasjon om studien finnes i kapittel A – utdypende forklaring av hva studien innebærer.
Ytterligere informasjon om biobank, personvern, økonomi og forsikring finnes i kapittel B – Personvern, biobank, økonomi og forsikring.
Samtykkeerklæring følger etter kapittel B – Signeres av den som samtykker til å delta i studien. Personen, som har informert om studien, kan bekrefte at informasjonen er gitt.

Kapittel A- utdypende forklaring om hva studien innebærer


Stamcelletransplantasjon kalles også autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT). Ordet «autolog» refererer til at du får dine egne stamceller tilbake etter behandling med relativt høye doser cellegift og lymfocyttantistoffer, som slår ut det «feilprogrammerte» immunforsvaret som forårsaker ny betennelse og forverringsepisoder ved MS. Stamcellene du får tilbake vil danne nye blodceller.
Stamcelletransplantasjonsutredning og behandling foregår i 4 faser:

  1. Pretransplantasjonsutredning; Medisinsk vurdering av om du vil tåle stamcelletransplantasjon.
    Kvinner <35 år som ønsker fruktbarhetsbevarende tiltak (nedfrysning av egg og/eller eggstokk) gis hormonbehandling og får nedfryst egg før start av cellegift. Menn tilbys å deponere sæd i sædbank.
  2. Frigjøring (mobilisering) og høsting av stamceller; Mobiliseringskur gis i form av cellegift (cyklofosfamid, 2-3 dagers innleggelse) og kveldsdoser med vekstfaktorsprøyter i underhudsvevet på magen påfølgende uke, og følges av stamcellehøsting 10 dager senere (også 2-3 dagers innleggelse). Stamceller frigjøres med dette fra benmargen, «høstes» ut av blodet (stamcellehøsting) via venekateter, og fryses ned til senere bruk. Noen erfarer allerede noe hårtap, og velger derfor å fjerne hodehåret før neste cellegiftbehandling.
  3. Stamcelletransplantasjon(innleggelse cirka 21 dager); Kur med større doser cellegift (cyklofosfamid) og lymfocyttantistoff (ATG) i 5 dager før stamcelletilbakeføring og isolatperiode. Benmargen «slås ut» av denne behandlingen, og inntil produksjonen av immunforsvarsceller og andre blodceller tar seg opp igjen (10-12 dager) er du på et «beskyttende» isolatrom med tett oppfølging av helsepersonell. Det gis ulike infeksjonsforebyggende medisiner, men mange trenger også intravenøs tilførsel av antibiotika, blodprodukter (særlig blodplater) og annen støttebehandling i denne perioden.
    Pårørende eller nære venner kan komme på besøk mens du er på sykehus hvis de er infeksjonsfrie og utfører god håndvask før kontakt med deg.
  4. Oppfølgingsfase med særskilt tette kontroller inntil dag 100; Ukentlige blodprøver og legevurdering de første 100 dager etter stamcelletransplantasjonen. Pasienter må mellom legekontrollene ha lav terskel for rask kontakt med lokalt sykehus eller legevakt ved den minste infeksjonsmistanke eller andre nytilkomne symptomer avhengig av tid på døgnet. Forebyggende antibiotkatabletter tas første halvår. Anbefalt vaksinasjonsprogram gjennomføres lokalt med start 3 måneder etter stamcelletransplantasjon.



Alemtuzumab (behandlingsarm B) er et antistoff som angriper og dreper lymfocytter, en type hvite blodceller som er involvert i det feilprogrammerte immunforsvaret som forårsaker MS. Alemtuzumabgis intravenøst i to behandlingsrunder som krever henholdsvis 5 og 3 dagers innleggelse på sykehus med ett års mellomrom. Du får støttemedisiner som skal motvirke allergisk reaksjon på medikamentet. Hver alemtuzumab-infusjon gis i løpet av noen formiddagstimer, fulgt av et par timers observasjonstid. Behandlingsopplegget i studien avviker ikke fra annen alemtuzumab-behandling ved MS.

Oppfølging; Månedlige blodprøver og legevurdering.Studievisitter hver 6. måned. Alle pasienter må mellom kontrollene ha lav terskel for rask kontakt med lokalt sykehus eller legevakt ved den minste infeksjonsmistanke eller andre nytilkomne symptomer avhengig av tid på døgnet.

I prosjektet vil vi innhente og registrere opplysninger om deg fra blodprøver, spinalvæske, billedundersøkelser, pasientjournal og spørreskjema. MR-undersøkelser tas før start av mobiliseringskur/alemtuzumab-behandling, etter 6 og 12 måneder, og deretter årlig. Du vil få utlevert spørreskjemaer til utfylling ved kontroller. Disse dokumenterer nevrologiske symptomer, ulike mål på livskvalitet, utmattelse og kognitiv funksjon, og alle kontakter du har med helsetjenesten i studieperioden.

Kapittel B - Personvern, biobank, økonomi og forsikring


Personvern

Opplysninger som registreres om deg er opplysninger fra din journal ved sykehusinnleggelser og kontroller, samt resultater fra undersøkelser av din sykdom. Opplysningene fra journalen omfatter opplysninger om din MS-sykdom, behandling, behandlingseffekter og om eventuelle andre sykdommer. Representanter fra sponsor, Statens legemiddelverk og kontrollmyndigheter i inn- og utland kan få utlevert studieopplysninger og gis innsyn i relevante deler av din journal. Formålet er å kontrollere at studieopplysningene stemmer overens med tilsvarende opplysninger i din journal. Alle som får innsyn i informasjon om deg har taushetsplikt. Haukeland universitetssykehus (Helse Bergen HF) er databehandlingsansvarlig.

Forskere ved andre studiesentre i Norge, Sverige, Danmark og Nederland som vil gjøre analyser på prøver i biobanken kan etter særskilt avtale med sentralt studiesenter få utlevert relevante avidentifiserte studieopplysninger, men vil ikke gis innsyn i din journal.

Forskningsbiobank

Prøvene som tas for fremtidig forskning på MS og stamcellebehandling ved MS lagres i en biobank som Dr. Lars Bø ved Haukeland universitetssykehus er ansvarlig for. Det biologiske materialet kan bare brukes etter godkjenning fra studiens sentrale prosjektgruppe og Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Prøvene vil bli fysisk lagret på Haukeland universitetssykehus. Forskningsbiobanken destrueres 15 år etter avsluttet studie, dvs. desember 2036.

Utlevering av materiale og opplysninger til andre

Hvis du sier ja til å delta i studien, gir du også ditt samtykke til at prøver og avidentifiserte opplysninger utleveres til forskningsbiobanken ved Haukeland universitetssykehus. Utsendelse av prøver for analyser i forskningslaboratorier i utlandet må godkjennes av studiens prosjektrgruppe og REK.

Innsynsrett og oppbevaring av materiale

Prøvematerialet og de øvrige opplysningene kan bli brukt til senere forskning knyttet til prosjektet. Hvis du sier ja til å delta i studien, har du rett til å få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg. Du har videre rett til å få korrigert eventuelle feil i de opplysningene vi har registrert. Dersom du trekker deg fra studien, vil det ikke samles inn nye opplysninger eller mer materiale. Opplysninger som allerede er innsamlet fra deg vil ikke bli slettet.   

Finansiering

Studien og biobanken er finansiert av Haukeland universitetssykehus (Helse Bergen HF) som betaler ditt studiesenter for din deltakelse i studien.   

Forsikring

Som pasient er du dekket av Pasientskadeerstatningsordningen og det er tegnet særskilt forsikring i
Legemiddelansvarsforsikringen for denne utprøvingen.

Informasjon om utfallet av studien

Som deltaker i denne studien har du rett til å få informasjon om utfallet/resultatet av studien. Studielegen vil kunne fortelle deg dette når studieresultatene er klare. En beskrivelse av studien er tilgjengelig på nettsiden www.clinicaltrials.gov. Denne siden inneholder ikke informasjon som kan identifisere deg. Når studien er over, vil du også kunne finne informasjon om resultatene på denne siden. Lignende opplysninger om studien kan også bli offentliggjort på andre hjemmesider, som www.kliniskestuder.helsenorge.no. Resultatene i studien vil bli publisert i internasjonale fagtidsskrift. Vi vil også tilstrebe at studieresultater blir gjort kjent gjennom norske media, i tillegg til at resultater vil bli formidlet til pasientorganisasjonen MS-forbundet. Du vil ikke kunne identifiseres ved publisering av resultatene.

Studieidentifikasjonskort

Du vil få utlevert et studie-ID-kort med studieinformasjon og studielegens kontaktinformasjon. Ha alltid kortet med deg, og vis det til alt helsepersonell som følger deg opp eller behandler deg. Ha kortet med på alle studiebesøk.