Legg grunnlaget for framtidas kreftbehandling med ny maskin

Som dei første i Noreg har Mohn kreftforskingslaboratorium fått på plass og i drift ein NovaSeq,  ei analysemaskin som kan gjere ei total kartlegging av heile arvematerialet i ein kreftsvulst, og i tillegg karakterisere forskjellar mellom ulike kreftceller.

- Dette er av unik betyding når vi skal prøve å kartlegge kva for genendringar som gjer at nokon kreftsvulstar ikkje svarer på behandling, og på sikt prøve å finne nye medikament som kan helbrede desse, seier laboratorieleiar Knappskog og professor Per Eystein Lønning, som leiar den totale forskingsgruppa.

-  Kreftsvulstar utviklar seg kontinuerleg, og ein viktig del av arbeidet er å kartleggje kva for endringar som skjer gjennom sjukdomsforløpet når kreften spreier seg i kroppen. Vi er overtydde om at dagens forsking på dette feltet skal leggje grunnlaget for behandling av kreftpasientar i framtida.

BT har skrive om den nye maskina (abo.) Trykk på bildet for å lese saka:

Faksimile frå BT med bilde av Lønning og Knappskog

Maskina er det nyaste og ypperste innan genanalysar, og laboratoriet er i gang med å sekvensere materiale frå kliniske studiar dei sjølve har gjennomført.

- Tidlegare har vi analysert på enkeltgen eller mindre «panel» av gen, fortel Knappskog.

- Men mennesket har meir enn 20.000 gen i arvematerialet, og i tillegg veit vi i at desse gena berre utgjer to prosent av arvematerialet totalt, og at dei store områda mellom gena òg er viktige.

Omfattande forskingsprogram

Saman med professorane Per Eystein Lønning og Hans Petter Eikesdal ved kreftavdelinga driv Knappskog eit omfattande forskingsprogram for å finne ut kva som gjer at nokon svulstar responderer godt medan andre er resistente til behandling.

Grunnen til at maskina og heile programmet no er på plass, er at forskarane i lengre tid har sett behovet for å gå vidare frå mindre gen-analysar til avanserte studiar der heile arvematerialet til pasientane vert kartlagt. Men slike forskingsprogram er svært kostbare.

- Inngangsporten har vore materiale frå våre mangeårige biobankar som vart starta opp for meir enn 20 år sidan, saman med prøvane vi tar inn via dagens kliniske studiar, opplyser Knappskog og Lønning.

- Desse studiane er på mange måtar unike med tanke på både forskingsdesign og måten materialet har vore handtert  på i  biobankane våre heilt sidan starten i 1991.

I full gang

NovaSeq-maskina kom på plass etter at forskargruppa kontakta firmaet Illumina, som er verdsleiande på denne teknologien, og bad om å få presentere forskingsprogrammet sitt. Knappskog og Lønning fekk høve til å møte firma-leiinga i Cambridge.

- Basert på dei unike studiane og  biobankane i Bergen, fann Illumina programmet vårt så interessant at dei tilbaud oss finansiell støtte. Dette innebar at vi kunne lease den nye maskina for 3 år. Gjennom tildelingar frå Kreftforeningen, Forskingsrådet, Helse-Vest og stiftelsen K.G.Jebsen, har vi tilsette i gruppa som no er i full gang med å køyre denne teknologien, fortel Knappskog.


- Vi er overbeviste om at det er denne typen forsking, utført av oss og andre, som på sikt vil leie til dei endelige gjennombrota i forståinga av behandlingssvikt og dermed opne for effektiv behandling til mange pasientar vi i dag ikkje kan hjelpe, sier Lønning.