Haukeland tester skjermtolking

Vil bedre pasientbehandlingen

Helsedirektoratet anbefaler å bruke tolk via skjerm framfor telefontolk. Derfor er Haukeland, ved hjelp av såkornmidler, i full gang med å teste ut skjermtolking ved ulike avdelinger

Panita Laksuktom, Rut Hanstveit og Robert Bjørsvik i samtale med Duah Hussein fra TolkeNett. De tror skjermtolking vil bedre kommunikasjonen betraktelig både for tolker og pasient.

Vi er inne på et legekontor ved Tuberkulose Poliklinikken. Robert Bjørsvik fra e-helse romsterer litt rundt med ledninger og kamera slik at alt er på plass før tolken ringes opp. 

 — Vi velger å bruke Lync. Det er rimeligere og et enkelt sømløst system som funker bra, sier Robert om hvorfor de satser på Lync. Han forteller videre at en del tekniske elementer må være på plass for at skjermtolking skal fungere optimalt. En bør være i et lukket rom eller kontor uten noe støy og du bør ha gode skjermer og en lydboks som fungerer. Dette må alltid sjekkes før en bestiller tolk.
 

Bruker mye tolk

Det er kulturrådgiver Panita Laksuktom som leder skjermtolkingsprosjektet, på vegne av prosjektleder Liv Ingrid Svela ved seksjon for prestetjeneste og etikk, som nå skal testes ut.

— I løpet av høsten 2016 skal vi teste og evaluere skjermtolking i pasientsamtaler der det benyttes tolk. Vi begrenser det til pasienter som snakker polsk, arabisk, somali, tigrinja og persisk - siden dette er de mest etterspurte språkene ved HUS.
 

Ressursgruppen for flerkulturelle pasienter og stråleterapiseksjon ved Kreftavdelingen og Tuberkulose Poliklinikken ved lungeavdelingen deltar i prosjektet fordi de benytter mye tolk, og avdelingene ser skjermtolking som et godt supplement til fremmøtetolking, forteller Panita. Det er TolkeNett (en av fire tolkeleverandører som sykehuset benytter) som skal levere skjermtolker under utprøvingsperioden.

 
— Nytteverdien av dette prosjektet er å styrke kvaliteten på tolketjenesten ved Haukeland universitetssjukehus. Skjermtolking gir en mer effektiv utnyttelse av profesjonelle tolker uavhengig av hvor de bor i landet, og reduserer ventetid og reisekostnader.
 
Velfungerende kommunikasjon via tolk vil skape tillit, gi bedre og sikrere behandling og større pasienttilfredshet. Betydelig økt bruk av skjermtolking vil også gi Haukeland økonomiske besparelser i forhold til fremmøtetolking, tror Panita.
 
Rut Elisabeth Hanstveit og Haldis Kolbotn fra Tuberkulose poliklinikken har tro på skjermtolking . Robert Bjørsvik minner om at lydboks og annet utstyr må være på plass og i orden før tolken kontaktes.

Trenger god opplæring

Ved skjermtolking er ikke tolken fysisk til stede i rommet, men har lyd- og bildekommunikasjon med partene som skal snakke sammen. For å benytte seg av skjermtolking trenger man skjermutstyr som kamera, internett, høyttalere og mikrofon, datamaskin/nettbrett/mobiltelefon.
Lyd, bilde og hastighet på linje må være optimalt for at skjermtolkingen skal fungere tilfredsstillende. God opplæring og kompetanse både hos tolk og tolkebrukere er en viktig forutsetning for vellykket kommunikasjon via skjermtolk.
— Det er mye bedre for både pasient og tolk, å se ansiktet når vi kommuniserer. Skjermtolking gjør det mulig for tolken å lese ansiktsuttrykk og kroppsspråk, noe som er viktig for kvaliteten på tolkingen. Derfor gleder vi oss over å få være med å teste ut skjermtolking. Mer enn halvparten av våre pasienter her på Tuberkulose poliklinikken trenger tolk, så vi bruker dette jevnlig, forteller Haldis Kolbotn, som synes det virker enkelt å bruke Lync etter å ha testet det ut med TolkeNett.
 
Skjermtolking innebærer også raskere og bedre tilgang til kvalifiserte tolker i hele landet og reduserte utgifter til tolking.

 

Informasjonssikkerhet

— Noe av det beste med skjermtolking, er at det vil øke informasjonssikkerheten for tolkebrukere (pasienter og helsepersonell) fordi de kan se tolken og rommet der denne befinner seg under samtalen, sier Panita Laksuktom.
 
Panita Laksuktom legger til at prosjektet med folk fra e-helse har gjort en grundig risikovurdering/risikoanalyse ved å bruke Lync-løsningen. 
 
— Vi har utarbeidet en rekke sikkerhetstiltak for å hindre og redusere risikonivå.   For eksempel har vi definerte krav til tolker som tar i mot skjermtolkeoppdrag for å sikre informasjonssikkerhet. Tolker må signere på dette før de gjennomfører oppdrag, forteller hun.
 
— Den største sikkerhetsrisikoen er deltageren selv, derfor er det her laget en god kommunikasjonsplan ut fra belyste temaer etter sikkerhetsgjennomgang både med Microsoft og delvis i samarbeid med OUS.

For spørsmål om tolking, kontakt kulturrådgiver Panita Laksuktom.
 
Se også veileder om kommunikasjon via tolk (pdf)
 
 

FAKTA Prosjekt Skjermtolking

  • Det planlegges totalt 15 tolkesamtaler via skjerm. Antallet kan justeres underveis etter behov for å vurdere erfaringer og effekt av skjermtolking.
  • Utprøving av skjermtolking med aktuelle pasienter vil bli gjennomført i perioden oktober til november 2016.
  • I løpet av våren 2017 vil det bli utarbeidet en sluttrapport med resultater, erfaringer fra prosjektet og anbefalinger.
  • Forskning viser at tolketjenester levert av profesjonelle tolker øker kvalitet på tolketjenestene og styrker pasientens rett til tolk, pasientsikkerhet, samt bidrar til likeverd i helsetjenesten.
  • Statistikk over bruk av tolketjenester ved Haukeland universitetssjukehus for 2015 viser at over 5 080 tolkeoppdrag ble utført; 3 537 oppdrag med fremmøtetolk og 1543 oppdrag med telefontolk (fjerntolking).
  • Telefontolk vil ikke dekke behovet i mange behandlingssituasjoner der ansiktsuttrykk, kroppsspråk og situasjonsbetingede referanser er avgjørende for tolkesamtalen. Helsedirektoratet er tydelig på at det ved bruk av fjerntolking bør legges til rette for skjermtolking, fremfor telefontolking. Skjermtolking er tidligere utredet med positivt resultat i flere undersøkelser både nasjonalt og internasjonalt.
  • Formålet med prosjektet er å øke kvalitet på tolketjenester ved Haukeland universitetssjukehus ved å innføre skjermtolking som en alternativ tolkeform.
  • God kvalitet i tolketjenesten skal forbedre:
    *Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter som har behov for tolk *Pasientsikkerhet og pasientens rett til tolk
    *Likeverdig tolketilbud 
    *Ressursutnyttelse