HELSENORGE

Nytt og nyttig fra internasjonal porfyrikongress

Nytt innen forskning, nye behandlingsmuligheter og nettverksbygging var blant hovedfokusene på porfyrikongressen International Congress on Porphyrins and Porphyria (ICPP) i Sofia i september. Under får du et glimt av noen av sakene som ble presentert på konferansen.

ICPP-logo Sofia  2022.jpg

Kongressen samlet pasienter, forskere, leger og andre med interesse for porfyri for å dele forskningsresultater og samarbeide for å bedre diagnostikk, behandling og oppfølging av personer med porfyrisykdom.​

​Pasientdag

På dagtid før selve kongressen startet, samlet pasientorganisasjonene seg for å bli bedre kjent og dele erfaringer med det å leve med porfyrisykdom. Pasientdagen ble arrangert av den lokale pasientforeningen i samarbeid med den internasjonale pasientorganisasjonen Global Porphyria Advocacy Coalition (GPAC)​.

Her fikk vi en fin oppsummering av det nyeste innen forskning på en pasientvennlig måte. Vi fikk også se flere filmsnutter av pasienter som fortalte om sin erfaring med å leve med sin porfyrisykdom, og det var satt opp et ekspertpanel av pasienter som svarte på spørsmål fra fagpersonene som var tilstede.

Pasientdagen hadde fokus på det å leve med de forskjellige porfyrisykdommene. Når man har en sjelden diagnose er det viktig å kunne formidle til dem rundt seg, både familiemedlemmer, venner og helsepersonell, hvordan det egentlig er å leve med sykdommen. I tillegg er det viktig å ha en eller flere personer som kan hjelpe når man ikke klarer å ta vare på seg selv.

Nytt innen akutte porfyrisykdommer (AIP, PV og HCP) 

Givosiran for behandling av tilbakevendende akutte porfyrianfall

For behandling av alvorlige porfyrianfall benyttes vanligvis legemiddelet Normosang® (hem). En del pasienter er plaget av hyppige, alvorlige anfall som krever sykehusinnleggelse, og for disse finnes det svært få effektive behandlingsalternativ.   

Et nytt legemiddel, Givlaari® (givosiran), forebygger anfall hos dem som har hyppige, tilbakevendende alvorlige anfall. NAPOS har meldt dette legemiddelet inn til vurdering for at dette skal bli tilgjengelig for norske pasienter, men Beslutningsforum har dessverre avslått å ta dette i bruk i Norge på grunn av høyt prisnivå. Les mer om avslaget i nyhetssaken «Nei til innføring av Givlaari».

På kongressen ble erfaringene fra en del andre land knyttet til bruk av givosiran presentert. 

Hovedfunn:
  • Givosiran reduserer nivå av de sykdomsrelaterte stoffene ALA og PBG effektivt. De fleste som får givosiran har ingen eller få anfall, noe som forbedrer livskvaliteten til pasientene betraktelig.
  • Effekten av givosiran er vedvarende, og mye tyder på at de fleste kan trappe ned, eller ta lange behandlingspauser uten å få tilbakefall. 
  • Givosiran ser ut til å ha best effekt om man får det tidlig i sykdomsforløpet. De fleste har raskt effekt, men de som har hatt mange anfall gjennom flere år bruker lengre tid på å få normalisert de sykdomsrelaterte stoffene og bli anfallsfrie. 
  • Givosiran reduserer kroniske smerter, men hos personer som er mest alvorlig rammet, tar det lengre tid å få god effekt.
  • Vanlige bivirkninger av givosiran er fatigue (vedvarende utmattethet/slitenhet), kvalme, redusert nyrefunksjon og forhøyede nivå av homocystein​, en markør for økt risiko for hjerte- og karsykdom. Forhøyede homocysteinnivå kan behandles med tilskudd av vitamin B6. 
  • Enkelte pasienter får så sterke bivirkninger at de velger å slutte med behandlingen.

Fremtidige behandlingsmuligheter 

Det foregår forskjellige typer forskning knyttet til nye behandlingsmuligheter for akutte porfyrisykdommer. Det meste av det som foregår har fokus på AIP, som er den vanligste akutte porfyrisykdommen. Noen grupper har som mål å fjerne årsaken til AIP ved genterapi eller ved å øke mengden av det enzymet (katalysator) som man har redusert funksjon av ved AIP. Disse studiene foregår i hovedsak i celler og i dyreforsøk, og det gjenstår mye før de eventuelt kan testes ut som behandling hos mennesker. 

Langtidskomplikasjoner hos personer med akutt porfyrisykdom

Høyt blodtrykk (hypertensjon), redusert nyrefunksjon og primær leverkreft er langtidskomplikasjoner som er beskrevet hos personer med akutt porfyrisykdom, deriblant basert på data fra Norsk porfyriregister. 

I Sverige har de nylig kartlagt 1244 personer i det svenske porfyriregisteret som har eller er disponert for å få akutt porfyrisykdom. Av disse hadde 1 063 AIP, 125 PV og 56 HCP. 
I den svenske studien har de undersøkt hvor mange av disse som utviklet langtidskomplikasjoner over en periode på nesten 20 år (1987-2015). 

Høyt blodtrykk, redusert nyrefunksjon og cerebrovaskulær sykdom

Denne studien bekrefter tidligere funn som viser at personer med akutt porfyrisykom har økt risiko for høyt blodtrykk og redusert nyrefunksjon. De fant høyest forekomst av disse sykdommene hos personer som hadde høy utskillelse i urin av den sykdomsrelaterte markøren PBG, se tabell 1. 

Studien viste i tillegg at en undergruppe av AIP-pasienter som har hatt høy utskillelse av PBG i urin, hadde høyere forekomst av cerebrovaskulær sykdom (for eksempel hjerneslag). Dette er ikke beskrevet tidligere.

Tabell 1. Forekomst av sykdommer hos 12 362 svensker (kontrollgruppe) sammenlignet med 1 244 personer med en akutt porfyrisykdom og en undergruppe på 494 personer med AIP som har hatt høy utskillelse av PBG i urin (n=antall). * = signifikant høyere forekomst enn kontrollgruppen.
​​​​​
​Kontrollgruppe 
( n=12 362)
Alle med 
akutt porfyrisykdom
(n=1 244)
Personer med AIP som hadde  forhøyet PBG (n=494)​
​Høyt blodtrykk
14,8 %
20,3 % *
30,0 % *
​Kronisk nyresykdom
1,4 %​

​3,6 % *
​6,9 % *
​Cerebrovaskulær sykdom
​6,4 %
7,3 %  ​
​10,7 % *
Studien undersøkte også risiko for å utvikle psykose, humørsvingninger, rusavhengighet og selvmord i hele pasientpopulasjonen, men fant ingen økt risiko for disse tilstandene hos personer med akutte porfyrisykdommer.

Det er viktig at personer som har en akutt porfyrisykdom går til regelmessig kontroll slik at man kan fange opp, forebygge og behandle eventuelle langtidskomplikasjoner som kan oppstå.

Primær leverkreft ved akutt porfyrisykdom

Akutt porfyrisykdom gir økt risiko for å utvikle primær leverkreft​ etter fylte 50 år. Derfor anbefales alle med akutt porfyrisykdom, uavhengig om man har hatt symptomatisk sykdom, dvs. fått påvist ett eller flere akutte anfall eller om man aldri har hatt symptomer (latent porfyrisykdom), å gå til undersøkelse av lever to ganger årlig. Anbefalinger gjelder fra man har fylt 50 år. 

I denne studien bekreftet de svenske forskerne også i dette store svenske pasientmaterialet en signifikant høyere risiko for å utvikle primær leverkreft hos personer med AIP enn i kontrollgruppen. Alle med AIP som fikk påvist primær leverkreft, var over 50 år. 

Det bare et fåtall deltagere med PV og HCP inkludert i studien. De fant en person med hver disse diagnose primær leverkreft. For disse diagnosene var ikke risikoen for å utvikle primær leverkreft signifikant høyere enn i kontrollgruppen. Det er foreløpig vanskelig å konkludere sikkert når det gjelder PV og HCP og risiko for primær leverkreft. 

De fant høyest risiko for å utvikle primær leverkreft hos personer med AIP som en eller flere ganger i løpet av livet hadde fått påvist forhøyet utskillelse av sykdomsmarkøren PBG i urin. 

Ingen av de 345 personene med latent AIP, dvs. personer som ikke har hatt symptomer på sykdommen, og aldri hadde fått påvist økt utskillelse av PBG i urin, utviklet primær leverkreft i studieperioden. Disse var litt yngre enn deltagerne i gruppen som hadde eller hadde hatt symptomatisk sykdom, og det er derfor vanskelig å si noe om de vil kunne utvikle primær leverkreft senere i livet.

Ytterligere studier trengs for å avklare om det er person- og samfunnsnyttig å overvåke personer med PV og HCP og de med AIP som aldri har hatt verken klinisk eller biokjemisk aktiv porfyrisykdom med hensyn til primær leverkreft.

Dataene om primær leverkreft er publisert, du kan lese artikkelen her: Risk of primary liver cancer in acute hepatic porphyria patients: A matched cohort study of 1244 individuals

​Hvor mange med genetisk disposisjon for AIP blir syke?

Mange er genetisk disponert for akutte porfyrisykdommer uten å få symptomer på sykdommen. Med dette mener man at man har arvet en genfeil som disponerer for sykdommen, uten at man noensinne får et akutt anfall. Det er usikkert hvor stor risikoen er for å få symptomatisk sykdom når man er genetisk disponert. 

Det er gjort store befolkningsundersøkelser som har vist at forekomsten av sykdomsrelaterte genfeil knyttet til AIP i den generelle befolkningen er høyere enn forventet, sammenlignet med forekomsten av AIP. 

Studier indikerer at i den generelle befolkningen får under 1% av dem som er disponert for AIP symptomatisk sykdom, mens i familier med AIP får rundt 20% av de som har arvet genfeilen, symptomatisk sykdom.

Disse observasjonene gjør at man tror det må være andre fellesfaktorer i en familie, enten andre gener eller miljøfaktorer, og som påvirker utviklingen av symptomatisk akutt porfyrisykdom. 

Nytt innen EPP 

De fleste med erytropoietisk protoporfyri (EPP) opplever store begrensninger i livet på grunn av sykdommen. Det finnes noen legemidler som kan gjøre dem som har EPP mindre lysømfintlige, men disse er enten på utviklingsstadiet eller har ikke fått godkjent finansiering i Norge. Studier og erfaringer med disse legemidlene ble presentert på konferansen.

Legemidler som skal gi økt utetid og bedre livskvalitet

Scenesse (afamelanotide)​ er et legemiddel som øker tiden man kan tilbringe i lys. Legemiddelet fører til økt pigmentering av huden og har en antioksidant effekt, dvs. at det potensielt beskytter cellene mot skadelige frie oksygenradikaler som oppstår når huden til personer med EPP blir utsatt for sollys. 

Scenesse er et implantat som må injiseres under huden hver 2. måned. Scenesse er godkjent for bruk, men i Norge har Beslutningsforum avslått innføring av legemiddelet på grunn av lite dokumentert effekt og høye kostnader. Se nyhetssaken Nei til Scenesse.

På kongressen ble det presentert og referert til flere studier med Scenesse som viste god effekt og sikkerhet, basert på bruk hos EPP-pasienter over 16 år:
  

Et annet legemiddel er dersimelagon (MT-7117) som, på lignende måte som Scenesse, skal øke tiden man kan være i lys ved å gi økt pigmentering og ved å ha en beskyttende (antioksidant) effekt i huden. Dette legemiddelet tas i tablettform en gang daglig, og er derfor enklere å bruke. Legemiddelet testes nå for å fastslå effekt og sikkerhet på mennesker, og NAPOS har nylig deltatt i en studie knyttet til dette. Du kan lese mer om dersimelagon og studien her.

Andre legemidler under utvikling

Det finnes flere stoffer/potensielle legemidler som er under utprøving både på cellenivå, i dyreforsøk og på mennesker, med mål å fungere som behandling for EPP. 

Mekanismene varierer fra å prøve å påvirke gener, til å endre hemsyntesen slik at det blir produsert mindre av det lysømfintlige stoffet, protoporfyrin, som personer med EPP har for mye av.

Disse stoffene er under utprøving i tidlig stadium: 
Bitopertin (glycin transport hemmer)
Cimetidin (mulig ALAS2 hemming, men motstridende rapporter angående effekt)
Genterapi

Lysmåler og forskning på EPP

Det er vanskelig å finne gode mål på om et legemiddel har effekt hos personer med EPP. Grunnen til dette er at de som har EPP har individuell toleranse for sollys, og at styrken i sollyset varierer både med tid på dagen, vær, årstid og hvor de befinner seg.

I USA jobbes med å utvikle en lysmåler (Wearifi.net​) som bæres på håndleddet som en klokke for å få objektive mål på hvor mye lys man utsetter seg for, både inne og ute. 
Håpet er at man kan bruke denne videre i forskning for å måle effekt av nye legemidler som testes ut.

Dersom man klarer å utvikle en slik lysmåler til kommersielt bruk, kan den potensielt også brukes som hjelpemiddel for å måle lysintensitet og anslå hvor mye lys man har utsatt seg for, og hvor mye lenger man kan være ute. 

Nye muligheter for å redusere lyseksponering

En del pasienter benytter et filter, en gul film, som blokker den delen av lyset som gir symptomer ved EPP f.eks på vinduer i bil, i hjemmet eller arbeidssted, for å redusere risiko for hudsymptomer. Det filteret som vanligvis har blitt benyttet i Norge har en gul farge.

På kongressen ble det presentert en gjennomsiktig film, som er vist å blokkere 90% av blått lys​. Denne filmen kan brukes på vinduer hjemme og på bil. Denne beskytter ikke like godt som den gule spesialfilmen, men er mindre skjemmende. ​

Det ble også tipset om at mange smartlyspærer (for eksempel Philipps HUE) kan stilles slik at de avgir lite eller ingen blått lys.

Europeisk og internasjonalt samarbeid

​Det europeiske porfyrinettverket European Porphyria Network (Epnet) arbeider ​for å fremme forskning og å bedre diagnostikk, behandling og oppfølging av personer med porfyrisykdom.

​Epnet avholdt sitt årsmøte under kongressen, og der presenterte de arbeidet som pågår og planer for fremtiden. 


Her er en kort oppsummering:

  • Overlege Sverre Sandberg ved NAPOS ble gjenvalgt som president i Epnet.
    Epnetpresident Sverre Sandberg.jpg

    Sverre Sandberg ble gjenvalgt som president av Epnet og skal lede arbeidet med å lage et internasjonalt nettverk.


  • Det ble vedtatt at nettverket skal omgjøres fra et europeisk til et internasjonalt nettverk 
  • Epnet har jobbet med å lage nye definisjoner for akutte porfyrisykdommer og forskjellig sykdomspresentasjoner. Disse ble presentert og vil publisert i løpet av 2023.
  • Felles behandlings- og oppfølgingsretningslinjer for akutte porfyrisykdommer er under utarbeidelse.
  • Innen diagnostikk jobbes det med kvalitetssikring og standardisering av porfyrianalyser. Leder på NAPOS Aasne K. Aarsand har ansvaret for dette.
  • Epnet har nylig laget kriterier for å sertifisere «Kliniske ekspertsentre innen porfyrisykdom». NAPOS fikk godkjennelse som ekspertsenter tidligere i år.
  • Tekster om de ulike porfyrisykdommene oversatt til flere språk er under utarbeidelse.