Sovesyke

Afrikansk trypanosomiasis

Årsak

Afrikansk sovesyke, human afrikansk trypanosomiasis (HAT), forårsakes av to ulike encellede parasitter (protozoer); Trypanosoma brucei gambiense i Vest- og Sentralafrika, og Trypanosoma brucei rhodesiense i Østafrika.

Livssyklus

Parasitten overføres av Tsetsefluer (slekt Glossina). Ved vestafrikansk sovesyke, overfører fluen parasitten hovedsakelig fra menneske til menneske. Østafrikansk sovesyke er en zoonose der parasitten overføres av fluen mellom antiloper og andre ville dyr, men mennesker kan også få sykdommen når de blir bitt.

Utbredelse

Siden 1960 tallet var det en stor økning i antall tilfeller av afrikansk sovesyke, som sammenfalt med en periode med svakt helsevesen i mange afrikanske land. Rundt årtusenskiftet nådde epidemien en topp med anslagsvis 400 000 tilfeller årlig. Siden den tid har økt kontrollaktivitet ført til reduksjon, og WHO regner nå med at det er cirka 20 000 tilfeller årlig. Den vestafrikanske typen (T.b. gambiense) forårsaker 98% av tilfellene og forekommer hovedsakelig i den demokratiske republikken Kongo (70%), samt Sør-Sudan, Nord-Uganda og den Sentralafrikanske republikken.  De fleste tilfellene av østafrikansk sovesyke (T.b.rhodesiense) forekommer i Tanzania og Sørøst-Uganda. Det er 65 millioner mennesker i 36 afrikanske land som lever med risiko for å bli smittet, slik at det er risiko for oppblomstring av epidemier om kontrolltiltak svekkes. Det har vært to kjente tilfeller importert til Norge siste 20 årene, begge østafrikansk sovesyke med smitte under besøk i naturreservater.

Symptomer og tegn

Tsetsefluens bitt er oftest smertefullt som et kleggbitt. Etter noen dager kan man på bittstedet få en smertefull, kløende hevelse, en «sjanker», som varer i 1-2 uker. Etter uker til måneder, når parasittene formerer seg i blodet, får man en febertilstand med uregelmessige febertopper, sykdomsfølelse, muskelvondt og dårlig matlyst.  Etter en tid går parasittene over til sentralnervesystemet og man kan få en rekke ulike nevrologiske og psykiatriske plager, inkludert søvnforstyrrelser, som har gitt navn til sykdommen. Det er stor forskjell på de to variantene av sovesyke. Vestafrikansk sovesyke er en lavgradig infeksjon som går over mange måneder, opptil flere år, der feber og generelle sykdomstegn er mindre dramatiske, mens nevropsykiatriske plager er mer fremtredende, og kan føre til feildiagnostisering som psykiatrisk sykdom. Forstørrede lymfekjertler på halsen er vanlig. Østafrikansk sovesyke er en mer akutt febersykdom, som kan ligne på malaria eller blodforgiftning, med høy feber, kraftig allmenpåvirkning, svikt i funksjonen av vitale organer og grove nevrologiske forstyrrelser. Begge sykdommene er dødelige uten behandling.

Utredning

Ved østafrikansk sovesyke er det som regel mange parasitter i blodet, og disse kan lett sees i mikroskopet. Ved direkte mikroskopi av en dråpe ufarget blod med objektglass over kan man se livlig svømmende parasitter. I Giemsa-farget blodutstryk ser man parasittene tydelig (se figur). Ved Vestafrikansk sovesyke er det mindre parasitter i blodet, og blodutstryk er mindre nyttig. Man kan stille diagnosen ved å trekke ut væske fra lymfeknuter med en sprøyte og mikroskopere denne.  For Vestafrikansk sovesyke finnes også en indirekte blodprøve, CATT (card agglutination test for trypanosomiasis). PCR kan bekrefte diagnosen og skille mellom T.b. gambiense og T.b. rhodesiense. Det er svært viktig å finne ut hvilket stadium pasienten er i, stadium 1 med parasitter i blod og lymfesystem, eller stadium 2 med parasitter i sentralnervesystemet, ettersom behandlingen er avhengig av både stadium og trypanosoma-art. Man gjør lumbalpunksjon, etter et par behandlingsdoser for å hindre at man drar med parasitter over til sentralnervesystemet. Dersom man påviser parasitter i spinalvæsken har pasienten sikkert stadium 2, dersom man har økt antall hvite blodceller i spinalvæsken (over 5 hvite celler pr nL) er det sannsynlighet for stadium 2, og pasienten bør behandles deretter.

Mikroskopi kan gjøres av erfaren mikroskopør. CATT test og PCR gjøres ved tropemedisinsk institutt i Antwerpen, men det er ingen formell henvisningsrutine. Prøver kan sendes via Folkhälsomyndigheten i Stockholm (www.folkhalsomyndigheten.se).

Behandling og forebygging

Behandling er avhengig av sykdommens stadium og art av trypanosoma. For vestafrikansk sovesyke i stadium 1 brukes pentamidin intravenøs infusjon (4mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig i 7 dager), mens stadium 2 behandles med NECT – nifurtimox eflornithine combination therapy (eflornitin intravenøst 200mg/kg 2x daglig i 7 dager + nifurtimox tabletter 5mg/kg 3 ganger daglig i 10 dager). For østafrikansk sovesyke brukes suramin intravenøst mot stadium 1 sykdom (6 doser spredt over 1 måneds tid), mens man for stadium 2 må bruke melarsoprol intravenøst (2,2mg/kg x1 i 10 dager), et arsenikk-basert medikament som kan gi svært alvorlige bivirkninger.

Vestafrikansk sovesyke spres hovedsakelig fra menneske til menneske via tsetsefluen, derfor vil diagnostisering og behandling av syke mennesker på sikt kunne utrydde sykdommen. Østafrikansk sovesyke opprettholdes hovedsakelig som en zoonose i en syklus mellom ville dyr og er derfor vanskelig å utrydde. For å hindre smitte til mennesker bruker man insektmiddelimpregnerte feller i tøystoff med hvit og mørkeblå farge som tiltrekker seg fluene. Når man beveger seg i område med mye tsetsefluer bør man unngå sterke farger på klærne, særlig kontrast mellom blå og hvit, og heller bruke nøytrale farger (for eksempel kaki). Myggspray hjelper ikke mot tsetsefluer og fluene kan også bite gjennom tynt stoff.

Forfattet av Bjørn Blomberg

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.