Schistosomiasis

Schisto Snails Cred-CL Wood.jpg

Årsak og livssyklus

Parasittsykdom som skyldes flate ormer (trematoder). Sykdom i tarm og lever skyldes hovedsakelig artene Schistosoma mansoni eller S. japonicum, mer sjelden S. mekongi, S. intercalatum, S guineensis eller S. malayensis. Sykdom i urinveier og/eller genitalia skyldes vanligvis S. hematobium.

Alle trematoder er avhengig av at parasittene også modnes i spesifikke ferskvanns-snegler, og sykdommen smitter ved at man har badet eller vasset i ferskvann der disse sneglene finnes. Umodne ormer (cercariae) frigjort fra snegler penetrerer hud hos mennesker, og ender etter ca 8-12 uker som voksne ormer i blodkar rundt tarm og urogenitalsystemet der de produserer egg.  Eggene forårsaker sykdom ved dannelse av arrvev i ulike organer, eller ved å følge blodbanen og gi sykdom i lunger, hjerte, hjerne eller ryggmarg.

Utbredelse

S. mansoni finnes hovedsakelig i Afrika sør for Sahara og i Sør Amerika (spesielt Brasil), S. hemabotium i Afrika sør for Sahara og i Midt Østen, S. intercalatum i Afrika og S. japonicum og S. mekongi i Sør Øst Asia.

Symptomer og tegn

Smittede reisende har vanligvis lite symptomer pga liten mengde ormer og egg. De fleste turister med kortvarig eksponering har ingen symptomer, mens andre kan ha blod i urin eller avføring, blod i sæd, magesmerter og diare' eller tretthet. Noen vil kunne ha forhøyede eosinofile hvite blodceller, forhøyet IgE eller blod i urinen, men rutineblodprøver er ofte normale. I sjeldne tilfeller opptrer kramper eller lammelser pga egg i sentralnervesystemet.

Ved langvarig og gjentatte infeksjoner slik som ved oppvekst i endemiske områder kan man få arrdannelser i urinveier, indre genitalia, lever eller tarm som kan føre til organsvikt.

Utredning

Påvisning av egg i urin eller avføring, påvisning av typiske forandringer i cervix, og serologi, der serologi er mest sensitiv.

Avføringsprøve og urin (urin samles i løpet av ca 4 formiddagstimer) sendes til mikrobiologisk avdeling for mikroskopering. 

Serologisk undersøkelse gjøres ved referanselaboratoriet for parasittologi ved UNN i Tromsø.

Prøver bør taes mer enn 12 uker etter at man har vært utsatt for mulig smitte.

Behandling

Praziquantel 40 – 60 mg/kg per dag fordelt på to doser i 1-2 dager. Hvis behandling er gitt mindre enn tre måneder etter eksponering, anbefales å gjenta kuren, da praziquantel bare har effekt på voksne ormer.

Forebygging

Unngå enhver ferksvannseksponering som vassing, bading, rafing osv i områder der sykdommen finnes.  Praziquantel tatt like etter eksponering har ingen effekt, se over.


Forfattet av Kristine Mørch, oppdatert November 2020

Fann du det du leita etter?