Søvnproblemer hos overlevende etter Utøya terrorangrepet

I denne studien ble det undersøkt forekomst av søvnproblemer blant 42 ungdom som overlevde terrorangrepet på Utøya i 2011. Studien ble gjennomført to år etter Utøya angrepet og det ble benyttet både spørreskjema og aktigrafi. Signifikant flere Utøya overlevende rapporterte at de hadde søvnproblemer sammenlignet med kontrollgruppen. Det ble funnet en økt forekomst av både insomni, økt søvnighet på dagtid, hyppige mareritt og symptomer på obstruktiv søvnapne. Aktigrafidata viste at Utøya overlevende hadde senere leggetidspunkt, lengre innsovningstid og stod opp på et senere tidspunkt sammenlignet med kontrollgruppen. Det ble også undersøkt sammenheng mellom søvnproblemer og psykiske lidelser i en subgruppe Utøya overlevende. Forekomst av søvnproblemer var høyere hos de som ble diagnostisert med en psykisk lidelse sammenlignet med de som var diagnosefri. Resultatene fra denne studien understreker viktigheten av å kartlegge og behandle søvnproblemer hos ungdom som har blitt utsatt for traumer.

 

Studien er publisert i Journal of traumatic stress


Life Threat and Sleep Disturbances in Adolescents: A Two-Year Follow-Up of Survivors From the 2011 Utøya, Norway, Terror Attack


Janne Grønli, Annika Melinder, Olga Therese Ousdal, Ståle Pallesen, Tor Endestad, Anne Marita Milde


A significant number of adolescents have been exposed to traumatic life events. However, knowledge about the specific sleep disturbance that occurs in individuals after trauma exposure is predominantly based on studies of adults. This study reports specific sleep disturbance in 42 survivors of the 2011 mass shooting at a youth summer camp on the Norwegian island Utøya, mean age = 20.91 years, SD = 2.32, 62.5% females. When compared with matched controls, significantly more survivors reported having sleep disturbances, 52.4% versus 13.6%, d = 0.93, of which onset began at the time of the shooting, χ2 = 14.9, p < .001. The prevalence of insomnia, 56.3% versus 11.0%, d = 0.73; excessive daytime sleepiness, 34.4% versus 13.6%, d = 0.61; symptoms of obstructive sleep apnea, 18.8% versus 0%, d = 0.70; and frequent nightmares, 37.5% versus 2.3%, d = 0.90, were all higher in the survivors than in the controls. In a subgroup of survivors (n = 20) with psychiatric diagnoses, sleep disturbances were more prevalent than in survivors without psychiatric diagnosis. Actigraphy data revealed delayed bedtime, sleep onset, and rise time in survivors compared with controls, ts > 1.7, ps = .044 to .028. These results corroborate the effects of a life threat on the range and extent of sleep disturbances, and emphasize the need to better assess and treat sleep disorders in adolescents exposed to trauma.