Søvn og rusmidler

Søvnen er ofte forstyrret ved rusmiddelmisbruk, og overlappingen mellom rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser er betydelig. Søvnproblemer i barndommen
(i alderen tre–fem år) ser ut til å være en risikofaktor for å utvikle alkohol- og hasjmisbruk senere i livet.


Fred Holsten
Professor dr. med., Bergen søvnsenter

Alkohol

Inntak av alkohol vil hos de fleste lette innsovningen. Alkohol er også vist å øke mengden av den dype søvnen i første halvdel av natten, men deretter blir søvnen mer urolig og oppstykket. I siste halvdel av natten ses økende grad av søvnfragmentering, våkenhet, urolig søvn, reduksjon av dyp søvn og økning av REM-søvn med levende og angstladede drømmer. Ved kronisk alkoholbruk reduseres gradvis den sedative effekten av alkohol. Søvnvansker rapporteres hos rundt halvparten av alkoholavhengige, og søvnproblemer kan vedvare i uker og måneder etter at personen er tørrlagt. Alkoholavhengige med uttalte søvnforstyrrelser har betydelig økt sjanse for tilbakefall av sitt alkoholmisbruk. Særlig perioden under og etter seponering av alkohol er preget av ganske uttalte søvnvansker med søvnfragmentering og livlige og ubehagelige drømmer. Selv om disse plagene er avtakende, kan de vedvare i opptil et år etter tørrlegging – hvilket bekreftes av søvnregistrering, som viser vedvarende reduksjon av mengden med dyp søvn og økt søvnfragmentering.

Sentralstimulerende midler

Amfetamin er i likhet med kokain og ecstasy et sentralstimulerende stoff som blant annet innebærer at søvnbehovet undertrykkes. Sentralstimulerende stoffer kan føre til at brukeren har lange perioder med våkenhet, fulgt av perioder med uttalt tretthet, som igjen kan motivere til nytt inntak av slike stoffer. Abstinenssymptomer etter seponering av sentralstimulerende stoffer dukker gjerne opp i løpet av noen timer og kan vare noen dager. Symptomene kjennetegnes av dysfori, asteni, ubehagelige drømmer, insomni eller hypersomni, økt appetitt, paranoiditet og redusert kognisjon.
Ssøvnregistrering ved akutte overdoser av sentralstimulerende stoffer viser økt søvnlatens, redusert total søvnlengde, økt antall oppvåkninger med motorisk uro, forlenget REM-søvnlatens og redusert REM-søvn. Seponering etter langvarig bruk av slike stoffer er assosiert med redusert innsovningstid og økt søvnlengde.

Cannabis

Den akutte effekten av cannabis viser kun liten forstyrrelse av søvnen, mens langvarig bruk tydelig bidrar til mindre dyp søvn.

Angstdempende midler og sovemidler

Misbruk av angstdempende midler og sovemidler kan føre til søvnproblemer og søvnighet. Søvnregistrering av pasienter med kronisk bruk av slike legemidler viser ofte forstyrret søvnmønster med økning av lett søvn og redusert mengde dyp søvn. Ved brå seponering av slike preparater ses ofte akutt insomni og angst. Kronisk bruk av angstdempende midler og sovemidler fører vanligvis til toleranseutvikling og behov for doseøkning, som igjen kan gi tretthet (hangover) og nedsatt funksjon på dagtid. Disse legemidlene kan også forverre søvnapné, fordi de virker avslappende på muskulaturen i hals- og svelgområdet.

Versjon april-18.

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.