HELSENORGE

Søvn blant kvinnelige elite fotballspillere

Forskere fra NTNU og Norges Fotballforbund har i denne studien undersøkt sammenhenger mellom opplevd tretthet (fatigue) og søvn blant 29 kvinnelige elite fotballspillere med en gjennomsnittsalder på 26 år, samt sammenheng mellom søvn og fotballkamper. Søvn ble målt med søvnradar (Somnify) og daglig tretthet ble selvrapportert via mobiltelefon. Resultatene viste at selvrapportert tretthet var assosiert med økt tid i sengen og økt mengde dyp søvn. Økt REM søvn var assosiert med redusert selvrapportert tretthet påfølgende dag. Økt respirasjonsrate i NREM søvn var assosiert med økt selvrapportert tretthet påfølgende dag. I tillegg fant forskerne at kampdager var assosiert med redusert tid i sengen, total søvnlengde og tid i ulike søvnstadier, samt lengre søvnlatens og økt respirasjonsrate i NREM søvn sammenlignet med natten før kamp. 


Frode Moen​, Maja Olsen, Gunvor Halmøy, Maria Hrozanova​​

Studien er publisert i Frontiers in Sports and Active Living 

The current study investigated the associations between female perceived fatigue of elite soccer players and their sleep, and the associations between the sleep of players and soccer games. The sample included 29 female elite soccer players from the Norwegian national soccer team with a mean age of ~26 years. Perceived fatigue and sleep were monitored over a period of 124 consecutive days. In this period, 12.8 ± 3.9 soccer games per player took place. Sleep was monitored with an unobtrusive impulse radio ultra-wideband Doppler radar (Somnofy). Perceived fatigue was based on a self-report mobile phone application that detected daily experienced fatigue. Multilevel analyses of day-to-day associations showed that, first, increased perceived fatigue was associated with increased time in bed (3.6 ± 1.8 min, p = 0.037) and deep sleep (1.2 ± 0.6 min, p = 0.007). Increased rapid eye movement (REM) sleep was associated with subsequently decreased perceived fatigue (-0.21 ± 0.08 arbitrary units [AU], p = 0.008), and increased respiration rate in non-REM sleep was associated with subsequently increased fatigue (0.27 ± 0.09 AU, p = 0.002). Second, game night was associated with reduced time in bed (-1.0 h ± 8.4 min, p = <0.001), total sleep time (-55.2 ± 6.6 min, p = <0.001), time in sleep stages (light: -27.0 ± 5.4 min, p = <0.001; deep: -3.6 ± 1.2 min, p = 0.001; REM: -21.0 ± 3.0 min, p = <0.001), longer sleep-onset latency (3.0 ± 1.2 min, p = 0.013), and increased respiration rate in non-REM sleep (0.32 ± 0.08 respirations per min, p = <0.001), compared to the night before the game. The present findings show that deep and REM sleep and respiration rate in non-REM sleep are the key indicators of perceived fatigue in female elite soccer players. Moreover, sleep is disrupted during game night, likely due to the high physical and mental loads experienced during soccer games. Sleep normalizes during the first and second night after soccer games, likely preventing further negative performance-related consequences.