HELSENORGE

Prevalens og varighet av for lite søvn hos barn målt med aktigrafi.

For lite søvn har negativ effekt på skolebarns fungering, men prevalens og varighet av redusert søvn målt objektivt gjennom barndommen er ukjent. Forskere fra NTNU, St. Olavs hospital og Universitetet i Bergen har i denne studien fulgt 799 barn i alderen 6 til 12 år med aktigrafi målt i en uke hvert annet år. For lite søvn ble definert som å sove mindre enn 7 timer i gjennomsnitt per natt. Fra seks til ti års alder var det mest vanlig å sove for lite i helgene. Denne trenden snudde mellom ti og tolv års alder, hvor det var mer vanlig å sove for lite i ukedagene og mer i helgene. Resultatene fra studien viste at prevalensen av for lite søvn var lav blant førskolebarn og de yngste skolebarna, men økte når barna kom i ti til tolv års alderen. Flere av barna hadde enkeltnetter med lite søvn sammenlignet med hvor mange som sov for lite i løpet av ei uke. De som hadde enkeltnetter med lite søvn fortsatte å ha det når de ble eldre.

Prevalence and stability of insufficient sleep measured by actigraphy: a prospective community study.

Bror M. Ranum, Lars Wichstrøm, Ståle Pallesen, Silje Steinsbekk

Studien er publisert i Pediatric Research

BACKGROUND: It is well established that reduced sleep has detrimental effects on school-aged children's functioning, but the prevalence and stability of objectively measured insufficient sleep throughout childhood is unknown.
METHODS: A sample of 799 children was followed biennially with 24-h 7-day accelerometer (hip-placed) measurements from ages 6 to 12 years. Insufficient sleep was conceptualized as sleeping <7 h on average (AIS) and as the number of nights with <7 h of sleep (NNIS).
RESULTS: The prevalence of AIS ranged from 1.1% to 13.6%. Of those without AIS, 15.1-64.5% had >1 NNIS. At ages 6-10 years, NNIS was higher on weekend nights, but at age 12 years NNIS was lower on weekends (18.1%) compared to weekdays (23.4%). The stability of AIS was low from ages 6 to 8 years and from 8 to 10 years, but increased from age 10 to 12 years, whereas NNIS evidenced higher stability, increasing sharply through late middle childhood.
CONCLUSIONS: The prevalence of AIS was low during the preschool and early school years but increased toward preadolescence. The 2-year stability of insufficient sleep was very low when conceptualized as AIS and moderate when defined as NNIS, hence NNIS might be more sensitive than AIS. Insufficient sleep appears transient in middle childhood and thus might not warrant intervention unless it fosters impairment and endures.