Studien er publisert i Journal of Physical Activity and Health.
48 unge idrettsutøvere, som gikk på toppidrettslinje på
videregående skole og 26 kontroller (14 som drev med organisert idrett, og 12
som drev ikke organisert idrett) deltok i undersøkelsen. Deltagerne svarte på
et spørreskjema om kjønn, alder, høyde, vekt, type idrett, gjennomsnittlig
betalt arbeidstid og treningstimer pr. uke og til hvilket klokkeslett siste
trening vanligvis sluttet. Døgnrytmepreferanse ble målt med Horne-Östberg
Morningness Eveningness Questionnaire og humør ble målt med Positive and
Negative Affect Scale. Deltagerne førte også søvndagbok i 7 dager.
På skoledagene gikk toppidrettsutøverne tidligere til sengs,
og sovnet fortere sammenlignet med kontrollene. Total søvntid på skoledagene
var hhv: 7:52 timer for toppidrettsutøverne, 8:00 og 6:50 timer for
kontrollene. Studien viste også forskjeller mellom gruppene på leggetid,
innsovingstid og tid for å stå opp i helgene. Søvneffektiviteten var 95,0 % for
toppidrettsutøvere, 94,2 % for de som drev med organisert idrett, og 90,0 % for
de som ikke drev med organisert idrett. Videre rapporterte toppidrettsutøvere
mindre sosialt jetlag (0:53) og høyere score for PA (34,3) sammenlignet med
kontrollene som deltok i ikke-organisert sport (jetlag: 1:25, PA: 29.8).
En nesten dose-respons-sammenheng ble funnet mellom
ukentlige treningstimer, søvn, sosialt jetlag og humør hos ungdom.
A Comparative Study of Sleep and Mood Between Young Elite Athletes and Age-Matched Controls.
Anette Harris, Hilde Gundersen, Pia Mørk Andreassen, Eirunn Thun, Bjørn Bjorvatn, Ståle Pallesen
Sleep and mood have seldom been compared between elite athletes and nonelite athletes, although potential differences suggest that physical activity may affect these parameters. This study aims to explore whether adolescent elite athletes differ from controls in terms of sleep, positive affect (PA) and negative affect (NA).
Forty-eight elite athletes and 26 controls participating in organized and nonorganized sport completed a questionnaire, and a 7-day sleep diary.
On school days, the athletes and the controls who participated in organized and nonorganized sport differed in bedtime (22:46, 23:14, 23:42, P < .01), sleep onset (23:03, 23:27, 00:12, P < .01), and total sleep time (7:52, 8:00, 6:50, P < 01). During weekend, the athletes, the controls who participated in organized and nonorganized sport differed in bedtime (23:30, 00:04, 00:49, P < .01), sleep onset (23.42, 00:18, 01:13, P < .01), rise time (9:15, 9:47, 10:55, P < .01), sleep efficiency (95.0%, 94.2%, 90.0%, P < 05), and sleep onset latency (11.8, 18.0, 28.0 minutes, P < .01). Furthermore, the athletes reported less social jetlag (0:53) and higher score for PA (34.3) compared with the controls who participated in nonorganized sport (jetlag: 1:25, PA: 29.8).
An almost dose-response association was found between weekly training hours, sleep, social jetlag and mood in adolescents.