Nyhetsbrev nr. 6, 2020

NYHETSBREV 6, 2020

NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR MULTIPPEL SKLEROSE (NKMS)

NORSK MS-REGISTER OG BIOBANK



OPPDATERING OM RISIKO VED COVID-19 HOS DE SOM HAR MS, OG OM ANBEFALTE TILTAK

Ved siste ECTRIMS/ACTRIMS kom det nye data på risiko for MS-pasienter ved COVID-19, og om hvilke faktorer som påvirker forløpet. Flere av studiene viser at MS-pasientene har en lavere risiko for et alvorlig forløp enn tidligere fryktet. Jan Hillert fra Karolinska/Stockholm fortalte i det senere møtet arrangert av Dagens Medisin at de hadde registrert 47-covid-relaterte sykehusopphold for MS-pasienter i Sverige, og at 13 pasienter hadde mottatt intensiv-behandling/overvåkning. Dette i en MS-populasjon som er ca. dobbelt så stor som den norske. Data på mortalitet (dødelighet) i flere europeiske studier var ikke tydelig høyere enn i den generelle befolkningen. Data fra flere europeiske land fant de samme risiko-faktorene for et mere alvorlig COVID-forløp, antagelig med en påvirkningsgrad i denne rekkefølgen på størrelse: Invaliditetsgrad (EDSS), alder, immunbehandling med større infeksjonsfare, hjertesykdom og overvekt.

 
I flere pasientmaterialer fant en øket risiko for et mere alvorlig forløp ved behandling med anti CD20-antistoffer enn med andre MS-immunmodulerende medisiner, kanskje var denne effekten høyere med rituksimab enn med okrelizumab. Imidlertid var det ingen øket mortalitetsrisiko forbundet med anti-CD20 behandling, sammenlignet med annen MS-immunbehandling. I et større britisk materiale fant enn heller ingen forbindelse mellom type MS-behandling og risiko for å få COVID-19. I en studie av et større pasientmateriale behandlet med okrelizumab fant en ingen sammenheng mellom forekomsten av COVID-19 og behandlingsvarighet. En større fransk studie fant at behandling med interferon beta eller glatirameracetat var signifikant forbundet med lavere risiko for et alvorlig COVID-19 forløp (hospitalisering). Siden det ikke er funnet noen tydelig forskjell mellom de ulike behandlingsformene i mortalitetsrate, kan forskjeller mellom behandlingene med hensyn til sykehusinnleggelse delvis kan være forbundet med hvor hyppig de ulike pasientgruppene er i kontakt med helsevesenet.


Referansegruppen har diskutert denne nye informasjonen, og gir følgende råd om COVID-19 tiltak nå:


MS-rehabilitering

Folkehelseinstituttet ga 18. mai ut råd til rehabiliteringsinstitusjoner ved covid-19 (oppdatert 24. juli). Rådene åpner for å gjennomføre MS-rehabilitering nå, hvis rehabiliteringsinstitusjonen følger anbefalte smittevernstiltak. Disse tiltakene inkluderer blant annet at de som har mistenkt eller påvist covid-19 må avvente behandling ved rehabiliteringsinstitusjonene, og at de som får symptomer på luftveisinfeksjon under oppholdet om mulig bør skrives ut til hjemmet, inntil diagnosen er avklart. Dersom hjemreise ikke er mulig, bør pasienten isoleres inntil diagnose er avklart.

For de som har øket risiko for et alvorlig forløp av covid-19 heter det fra FHI at «Tilbudet til disse pasientene må vurderes opp mot mulighetene for annet tilpasset opplegg i pasientens nærmiljø». Referansegruppen mener derfor at en i slike tilfeller fortsatt bør vurdere å utsette oppholdet ved en rehabiliteringsinstitusjon. Som for befolkningen ellers, gjelder dette personer over 70 år og de som har andre årsaker til moderat/høy øket risiko. Generelt ser det ut til at de fleste MS-medikamenter ikke øker risikoen for alvorlig covid-19 betydelig. Nylig gjennomgått behandling med stamcelletransplantasjon (HSCT) og Lemtrada er imidlertid forbundet med betydelig immunsuppresjon, og rehabiliteringsopphold bør unngås første halvår etter behandling. Behandling med rituksimab/okrelizumab de siste 6-12 måneder gir også sannsynlig øket risiko, og hvis pasienten også har tilleggsfaktorer som medfører ytterligere øket risiko, bør en vurdere å utsette opphold ved rehabiliteringsinstitusjon. Rehabiliteringsopphold kan gjennomføres hos pasienter som ikke har andre risikofaktorer. Pasienter som har et lavt tall av hvite blodlegemer på grunn av sin MS-behandling (under 0.5 for behandling med Tecfidera og Mavenclad og 0.2 for Gilenya), bør inntil videre unngå rehabiliteringsopphold.


Behandlingsintervaller 

Smittespredningen i Norge er fortsatt så lav at vi mener man kan velge om man vil fortsette med 6-ukers intervaller av behandling med Tysabri eller gå tilbake til 4-ukers intervaller.  Vi mener det samme gjelder for behandling med rituksimab, hvor en kan gå tilbake til 6-måneders intervaller hos yngre pasienter med RRMS. Det er ikke gode nok data på hva som er optimalt behandlingsintervall etter 2 års behandling, med hensyn til effekt vs. bivirkninger, og det pågår studier på det.


Behandlingsvalg

Nyere data som viser sannsynlig øket risiko for sykehusinnleggelse ved COVID-19 hos de som behandles med CD20-antistoff, gjør at for pasienter som har annen risikofaktor, som hjerte/lungesykdom, høyere alder, høy invaliditetsgrad, overvekt bør en vurdere annen høyeffektiv behandling enn rituksimab. Etter tidligere vedtak i Beslutningsforum vil de mest aktuelle behandlingsalternativer hos disse pasientene være kladribin (Mavenclad), eller fra nå (15. oktober) ozanimod (Zeposia) eller natalizumab (Tysabri) dersom det er åpnet for dette lokalt.  Som hovedregel anbefales at igangsatt behandling med CD20-antistoffer fortsettes. Ved RRMS  gjelder dette uavhengig av andre COVID-19 risikofaktorer, siden behandlingsskifte ville medføre øket risiko for MS-sykdomsaktivitet. Hos eldre pasienter med progressiv MS og høy invaliditetsgrad bør en vurdere å utsette behandlingen til pandemien er under kontroll.

Vi opprettholder rådene vi ga i mars vedrørende smitteforebygging, oppstart av behandling, pågående immunbehandling, polikliniske kontroller og undersøkelser, MS-attakker, arbeidssituasjon og arbeidsplass.
                   

Referansegruppen ved NKMS:


Per Arne Jota                                                     Elisabeth Farbu                                                   Margitta Kampman                                         Øivind Torkildsen
Kathrine Krokenes Lian                                   Mona Enstad                                                         Trygve Holmøy, Leder for referansegruppen, NKMS   

Lars Bø, Leder for NKMS



STATUS FOR RAM-MS OG COVID-19

RAM-MS studien har nå startet opp igjen for inklusjon. Dette gjøres under forutsetning av at covid-19 situasjonen ikke forverres og at det ikke innføres nye restriksjoner som gjør at inklusjon og behandling må settes på hold. Vi har de siste uker randomisert to nye pasienter og det er nå randomisert totalt 45 pasienter i studien.

OVERLORD-MS

Helse Bergen har nå gitt tillatelse til at vi får gi okrelizumab i studiesammenheng. Det vil si at vi kan starte OVERLORD-MS studien lokalt hos oss, sannsynligvis i løpet av denne måneden.


Vi arbeider også for å få ISF-refusjon for okrelizumab (som for rituksimab) gjennom RHF-fagdirektør, slik at flere sentre etter hvert kan delta.

NOR-MS

Informasjon fra Gro Owren Nygaard, prosjektleder NOR-MS (05.10.20): NOR-MS er åpen for inklusjon og har hatt oppstartsmøter på 10 nevrologiske avdelinger i Norge. Vi har startet inklusjon i Oslo, Kristiansand, Lillehammer og Stavanger. Det er inkludert 66 pasienter så langt. Studien ble presentert som e-poster på ECTRIMS. Vi har som mål å inkludere 264 pasienter innen oktober 2021. Vi hadde en pause grunnet Covid19, men er nå i gang igjen. Som med all MS-behandling for tiden, er vi spesielt oppmerksomme for eventuell risiko ved Covid19-infeksjon og følger spesielt risiko med tanke på bruk av rituximab nøye. Ta gjerne kontakt med prosjektleder Gro Nygaard (uxgryg@ous-hf.no) eller stipendiat Lars Skattebøl (studietelefon 90680267) om noen ønsker mer informasjon.

NASJONALT MS-SYKEPLEIERMØTE 2020

Det nasjonale MS-sykepleiermøtet som var planlagt på Gardermoen den 22.10.20 er dessverre avlyst på grunn av Covid-19-pandemien. MS-forbundet vil orientere om MS Nurse pro digitalt.
 

NYTT FRA MS-REGISTERET

Norsk MS-register og biobank sin årsrapport for 2019 er nå offentliggjort og viser at registreringsarbeidet stadig intensiveres ved de lokale avdelingene. Vi anslår at det nå er registrert data om 65% av alle som lever med MS i Norge. Hele 78% av alle nydiagnostiserte i 2019 er registrert. Dette er en gledelig utvikling som bidrar til at data fra MS-registeret i økende grad kan benyttes til kvalitetsforbedringsarbeid og forskningsprosjekter. Noen viktige funn er:


• Bruk av høyaktiv behandling som første behandling til nydiagnostiserte ser ut til å være økende. Av de registrerte med diagnose i 2019 er det 56.9% som får slik behandling, noe som er en økning på nesten 14% fra 2018. Det er fortsatt store forskjeller mellom helseforetakene.


• Bruk av rituksimab er økende. Alle helseforetak har nå pasienter som har brukt eller bruker rituksimab, men det er stor variasjon i frekvens mellom helseforetakene. Totalt fikk 1043 pasienter behandling med rituksimab i 2019.


• 64.8% av nydiagnostiserte pasienter med attakkpreget sykdom får oppstart av MS-behandling innen 30 dager etter diagnose. Dette er en nedgang på nesten 10% fra 2018.


• Pasientrapporterte data om livskvalitet viser at MS-pasientene rapporterer om redusert fysisk og psykisk livskvalitet. Størst reduksjon ser det ut å være for fysisk livskvalitet, og reduksjonen er, ikke uventet, knyttet til alder og tid siden MS-diagnose. Reduksjon i psykisk livskvaliteten virker å være uavhengig av alder og tid siden MS-diagnose.

resultatportalen kan dere se og sammenligne registerets 5 utvalgte kvalitetsindikatorer fra alle Helseforetakene.

I september ble en ny versjon av registerets innregistreringssystem satt i drift. Her ble to nye medikamenter lagt til medikamentlisten (Mayzent og Zeposia). Det finnes nå 4 arbeidslister som er ment å hjelpe med å holde orden i pasientpopulasjonen. I hovedarbeidslisten vil bruker kunne finne alle pasienter som følges opp ved aktuelt HF og enkelt lage seg lister over pasienter som trenger oppdatering med nye data. Denne arbeidslisten gir også mulighet til å identifisere mange undergrupper av pasienter etter kriterier satt av bruker. Det finnes også to andre lister som viser henholdsvis døde pasienter og pasienter som har vært fulgt opp tidligere, men ikke følges opp ved aktuelt HF lenger (flyttet). I den siste arbeidslisten finnes pasienter som er markert som «Trenger ekstra registreringsarbeid». Det er altså mulig å markere pasienter som man ønsker å ta frem igjen og registrere mer data om på et senere tidspunkt. Bruker har fått bedre mulighet til å grafisk fremstille data fra eget Helseforetak. Har man oppdaterte data i registeret, kan bruker f.eks. enkelt finne ut hvilken behandling pasientene mottar på et bestemt tidspunkt (se figur under).


Behandlinger 13.10.2020

SOLSTRANDMØTET 2021

I samarbeid med MS-forbundet planlegger vi å arrangere nytt Solstrandmøte i april neste år. Mer informasjon og invitasjon følger, sett av datoen: onsdag 28.04 – torsdag 29.04.21.  Når vi kommer nærmere planlagt møtedato vil vi måtte vurdere ut fra COVID-19 smittesituasjonen og gjeldende anbefalinger om og hvordan møtet kan avholdes. 
 
For de som deltar i ett av de to kvalitetsforbedringsprosjektene, vil det ble seminar samme sted i forkant av Solstrandmøtet, fra tirsdag 27.04 – onsdag 28.04.
 
 
 
 

Informer oss gjerne om nye MS-doktorgrader, slik at vi kan fortelle om de i nyhetsbrevet!

Vi ønsker alle en riktig god senhøst og vinter! Beste hilsen fra oss ved Nasjonal kompetansetjeneste for MS og Norks MS- register og biobank